Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Kristin Ørmen Johnsen og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, Nancy P. Anti, lederen Sigbjørn Gjelsvik og Geir Inge
Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve,
fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André
N. Skjelstad, viser til Representantforslag 219 S (2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Else Marie Rødby,
Sandra Borch, Trine Fagervik, Åslaug Sem-Jacobsen, Kathrine Kleveland
og Kjerstin Wøyen Funderud om ansvar for statlig bygde bruer.
Komiteen merker
seg at intensjonen med forslaget er å sikre at staten skal ha vedlikeholdsansvar
for bruer som er statlig finansiert og bygd, selv om det i dag er
fylkesveier eller kommunale veier på hver side. Forslagsstillerne
viser til at mange av disse bruene er relativt enkle konstruksjoner,
men at kostnadene ved vedlikehold kan være store.
Komiteen viser til
statsrådens vurdering i brev av 6. mai 2025, der det fremheves at
gjeldende veglov har en klar oppgavefordeling som innebærer at kommuner og
fylkeskommuner selv er ansvarlige for drift og vedlikehold av eget
veinett, inkludert bruer. Statsråden peker på at forslaget bryter
med dette prinsippet, og at det ikke er i tråd med gjeldende veglov.
Statsråden opplyser at Statens vegvesen og fylkeskommunene i enkelte
tilfeller dekker kommunenes utgifter til vedlikehold av bruer som
krysser riksvei, for å ivareta sikkerhet og fremkommelighet, og
at denne praksisen vil videreføres midlertidig i 2025.
Komiteen merker
seg også at statsråden i sin vurdering understreker at brua som
vises til i representantforslaget, Brum bru i Råde kommune, er en
veibru på kommunal vei som krysser jernbanen, og ikke en jernbanebru.
Komiteen merker
seg at det har kommet to skriftlige høringsinnspill i saken.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre merker seg
at det har vært ulik praksis når det gjelder ansvar og kostnadsfordeling
for vedlikehold av kommunale- og fylkeskommunale bruer bygd av staten
i forbindelse med blant annet riksvei- og jernbaneprosjekt. Disse medlemmer oppfatter at staten i
forslag til ny forskrift som har vært på høring, ønsker å få på
plass klarere retningslinjer for hvem som har ansvar for disse bruene.
Det innbefatter hvem som skal bære kostnaden for vedlikehold, men
også hvem som har ansvar dersom ikke vedlikehold blir utført på
en tilfredsstillende måte og forårsaker ødeleggelse for tredjepart. Disse medlemmer har forståelse for ønsket
om at staten skal ta ansvar for disse bruene. Det har likevel, til
tross for ulik praksis, vært en forutsetning at bruer som er knyttet
til fylkesvei, overføres som et fylkeskommunalt ansvar, og bruer
knyttet til kommunal vei overføres til kommunen. Skal ansvarsforholdet
endres, bør en først få oversikt over grensesnitt, kostnader og
øvrige ressurser.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en sak som belyser konsekvensen av å
overføre vedlikeholdsansvaret for statlig bygde bruer tilbake til
Statens vegvesen. Kostnader, grensesnitt, praktiskhåndtering samt
oversikt over antall broer må fremkomme. Stortinget må få oversendt
saken i god tid før en eventuell forskrift foreligger.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til det betydelige vedlikeholdsetterslepet
som gjelder store deler av det norske veisystemet. Disse
medlemmer mener at staten må ta et større ansvar for vedlikeholdssituasjonen
på det norske veinettet slik at forfallet kan stoppe og det blir
mulig å redusere det store vedlikeholdsetterslepet, i særlig grad
på fylkesveinettet.
Disse medlemmer viser
til at staten helt siden 1800-tallet og til i dag har bygd bruer
over veier og jernbaner som staten har ansvar for. Selv om mange
av bruene er enkle konstruksjoner, er det også eksempler på at kommunale
veier går over statlig infrastruktur der vedlikeholdet etter hvert
kan bli svært dyrt. Disse medlemmer viser
til at det flere steder nå er uenighet om hvem som har det økonomiske
ansvaret for dette vedlikeholdet, og at for flere kommuner vil disse
kostnadene være så store at de er vanskelige å bære i en ellers trang
kommuneøkonomi.
Disse medlemmer viser
til at tidligere praksis har vært at staten har stått for vedlikeholdet
av en rekke slike bruer, men at Samferdselsdepartementet nå mener
at dette er feil praksis, og at det fremover vil være kommunene
sitt ansvar å gjøre vedlikeholdet. Disse medlemmer er
kjent med lovverket som statsråden viser til i sitt svarbrev, men
mener man må følge tidligere praksis der staten står ansvarlig for
vedlikeholdet, slik at kommuner og fylkeskommuner ikke blir påført
store ekstrakostnader og ansvar.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen i Kommuneproposisjonen 2026 (Prop. 142 S (2024–2025))
skriver det følgende:
«Samferdselsdepartementet har bedt Statens
vegvesen utarbeide forslag til forskrift som regulerer det nærmere
ansvarsforholdet for overgangsbruer på det offentlige veinettet.
I tillegg har departementet bedt Statens vegvesen vurdere om forskriften
også bør regulere teknisk godkjenning av planer for bygging og utbedring
av overgangsbruer over offentlig vei, inspeksjon og innsyn i dokumentasjon
vei samt pålegg om gjennomføring av tiltak på overgangsbruer over
offentlig vei når dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet og
framkommelighet på underliggende vei.»
Videre skriver regjeringen dette:
«Departementet vil vurdere særskilt om
forslaget til forskrift fører til at kommunal og fylkeskommunal
sektor skal kompenseres økonomisk som følge av forskriftsendringer.»
Disse medlemmer mener
dette arbeidet ikke bør lede til at kommunene og fylkeskommunene
blir pålagt flere oppgaver, men at ansvaret plasseres hos staten
som rette instans.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringa sørge
for ein praksis der staten fortsatt skal ha vedlikeholdsansvar for
bruer som staten har bygd, sjølv om det er kommunale vegar eller fylkesvegar
på kvar side av brua.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til det høye antallet bruer på vegnettet som
er 50 år eller eldre. Disse medlemmer mener det
er nødvendig å oppgradere kapasiteten og bæreevnen for mange av
disse bruene gjennom et eget fylkeskommunalt bruprogram. Disse medlemmer mener at et slikt bruprogram
kan bidra til avklaring om finansieringsløsninger, standardisering,
økt trafikksikkerhet og reduserte kostnader.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes intensjon
om at staten fortsatt bør ha vedlikeholdsansvaret for bruer staten selv
har bygget. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng vise til Fremskrittspartiets forslag Dokument 8:98 S
(2024–2025), jf. Innst. 270 S (2024–2025), om et program for vedlikehold
og utbedringer av fylkesvei.