Bakgrunn

I dokumentet vert følgjande forslag fremja:

• «1. Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en egen lov som regulerer sosiale medier, etter samme prinsipper som medieansvarsloven gjør for tradisjonelle medier. Lovforslaget må blant annet innebære at sosiale medier skal ha en ansvarlig redaktør i Norge som er juridisk ansvarlig for redaksjonelle beslutninger gjort ved utforming av algoritmer, visning av innhold og markedsføring på det sosiale mediet.

• 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sosiale medier som opererer i Norge med over 100 000 brukere, skal tilby sine brukere muligheten til å kunne verifisere seg selv, slik at brukere ser hvem som er verifisert og ikke. Verifikasjonsprosesser skal innhente så lite informasjon som mulig ut over å stadfeste folks identitet.

• 3. Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sosiale medier som opererer i Norge med over 100 000 brukere, skal ha reelle representanter og kundeservice i Norge som myndigheter og brukere av sosiale medier kan komme i kontakt med ved behov.

• 4. Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle sosiale medier som opererer i Norge med over 100 000 brukere, skal ha et organ for uavhengig faktasjekk av falsk og villedende informasjon. Et slikt organ kan enten være drevet av brukere eller plattformene selv, eller begge deler.

• 5. Stortinget ber regjeringen sørge for at markedsføring på sosiale medier overfor brukere under 18 år strammes inn på, og at det kun kan markedsføres produkter og tjenester som er til bruk for mindreårige.

• 6. Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring på sosiale medier.

• 7. Stortinget ber regjeringen sikre at sosiale medier-plattformene har plikt til å gi innsyn i algoritmer til relevante myndighetsorganer, slik som Datatilsynet, og at myndighetene kan pålegge endring av algoritmer med stort skadepotensial knyttet til radikalisering, polarisering og spredning av desinformasjon.

• 8. Stortinget ber regjeringen sørge for at Datatilsynet får større handlingsrom til å bøtelegge og stille krav overfor sosiale medier som bryter loven direkte selv eller tilrettelegger for lovbrudd, f.eks. gjennom at de godkjenner svindelannonser.

• 9. Stortinget ber regjeringen sørge for at sosiale medie-selskaper som opererer i Norge, sørger for at alle brukere får mulighet til å si endelig nei til notifikasjoner de ikke ønsker, og at plattformene avslutter bruk av gjentagende notifikasjoner som brukere får opp etter å allerede ha trykket på disse.

• 10. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å pålegge sosiale medier-plattformene å gi brukere større tilgang til å påvirke hva som kommer opp i egen feed, slik at de lettere kan unngå innhold som ikke er relevant for dem.

• 11. Stortinget ber regjeringen vurdere å stille strengere krav til synlighet rundt hvem som står bak annonser på sosiale medier, slik at det blir enklere for brukere å forstå hva som er annonser og hva som er formålet med disse.

• 12. Stortinget ber regjeringen stille krav til sosiale medie-selskaper som opererer i Norge med mer enn 100 000 brukere, om at persondata ikke skal selges til statlige aktører, eller til bedrifter som videreselger informasjon til statlige aktører.

• 13. Stortinget ber regjeringen sørge for at sosiale medier-plattformenes bruk av KI er i tråd med norsk lovverk, og at plattformene pålegges å merke alt innhold som er KI-generert, tydelig overfor brukere.

• 14. Stortinget ber regjeringen sikre at sosiale medier-plattformene gjør det valgfritt for brukere å la deres aktivitet og informasjon brukes til opplæring av KI-verktøyene til plattformene.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaga.

Dokumenta i saka er tilgjengelege på sakssida på stortinget.no.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, frå Høgre, Turid Kristensen og fung. leiar Tage Pettersen, frå Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, frå Framstegspartiet, Silje Hjemdal, frå Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og frå Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til representforslaget om betre regulering av sosiale medium og større ansvarleggjering av SoMe-gigantane. Forslagsstillarane skildrar korleis sosiale medium har utvikla seg frå digitale møteplassar til samfunnsaktørar med stor innverknad i folk sine liv, kor mykje tid folk bruker på sosiale medium og den teknologiske utviklinga som har skjedd. Vidare argumenterer forslagsstillarane for at det trengst sterkare regulering av sosiale medium, ikkje for å sensurere eller bremse teknologisk utvikling, men for å sikre at dei kjem både folket og samfunnet til gode.

Komiteen viser til at det har kome inn fem skriftlege høyringsinnspel i saka.

Komiteen viser vidare til statsråd Karianne Oldernes Tung si vurdering av forslaga i brev datert 9. mai 2025. Brevet ligg ved innstillinga. Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har òg bidratt med vurderingar til einskilde forslag.

Komiteen merkar seg at statsråden jobbar med å innføre forordninga om digitale tenester (DSA) for å sikre eit tryggare internett, og for å trygge grunnleggande rettar med vekt på forbrukarvern, personvern og ytringsfridom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, mener at barn og unge har rett på en trygg digital oppvekst, og at vi må sørge for at barn og unge beskyttes mot skadelig innhold på nett og i sosiale medier. Det er også behov for å vurdere et forbud mot overvåkingsbasert reklame generelt. Flertallet deler forslagsstillernes ønsker om en bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av sosiale medie-plattformene. Flertallet viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen peker på at det aller meste som foreslås i dette representantforslaget allerede er regulert i eksisterende lovverk, vil omfattes av flere av EUs forordninger på området som det jobbes med å gjennomføre i norsk lov, eller omfattes av lovproposisjoner som er til behandling i Stortinget. Flertallet støtter derfor at det vil være hensiktsmessig å først få gjennomført det arbeidet som er påbegynt og se effektene av dette, før det vurderes om det er behov for ytterligere reguleringer på feltet.

Flertallet vil også vise til at EUs forordning om digitale tjenester (DSA) inneholder et forbud mot adferdsbasert markedsføring mot barn, i tillegg til et forbud mot adferdsbasert markedsføring basert på noens sensitive personopplysninger. Når det gjelder et generelt forbud mot overvåkingsbasert markedsføring mot voksne, er det langt på vei sammenfallende med et forslag som ble enstemmig vedtatt i vedtak nr. 196 (2022–2023). Dette forslaget ble fremmet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:167 S (2021–2022) jf. Innst. 100 S (2022–2023). Forslaget ble fremmet av Høyre sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre og lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilket handlingsrom Norge har til å regulere digitale tjenester ut over reguleringen i Digital Services Act og Digital Markets Act, med tanke på å vurdere konsekvenser ved et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer. Vurderingen skal omfatte både innhentingen, bruken og eventuelt salg/utlevering av personopplysningene.»

Flertallet mener det er naturlig å se dette anmodningsvedtaket i sammenheng med gjennomføringen av DSA, og ser derfor ikke at det er behov for at Stortinget fatter ytterligere vedtak om dette temaet.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at Høyre i sitt program for stortingsperioden 2025–2029 har vedtatt at det er behov for en sterkere regulering av sosiale medier og at Norge bør gå foran der vi kan, og arbeide for internasjonale regler der vi må. Som nevnt mener disse medlemmer at Stortinget bør avvente resultatet av pågående prosesser før det tas stilling til hva Norge bør vurdere av egne og strengere reguleringer på dette området. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslagene som er fremsatt i dette representantforslaget.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre deler forslagsstillarane sitt ønske om ei betre og sterkare regulering av sosiale medium, og dei bekymringane som det blir gitt uttrykk for i forslaget. Desse medlemene viser vidare til at forordninga om digitale tenester (DSA) no ligg hos Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som jobbar for å få den inkorporert i norsk lov.

Desse medlemene meiner det er på høg tid at det kjem ei sterkare regulering, ikkje berre av sosiale medium spesielt, men av digitale tenesteytarar generelt. Som fleire av høyringsinstansane peiker på, finst det inga felles semje om ein definisjon av sosiale medium i dag, og at mange av dei utfordringane som er knytte til sosiale medium i like stor grad finst på ei rekke andre digitale tenester.

Desse medlemene meiner DSA er eit godt utgangspunkt for ny lovgiving, men at det ikkje kan avgrense Noreg frå å innføre sterkare regulering enn den linja EU har lagt seg på. Mellom anna bør forbodet mot overvakingsbasert marknadsføring mot barn vere eit generelt forbod. Alle har rett på eit privatliv, rett til å ikkje bli diskriminert og rett til å ytre seg fritt. Det vil òg vere vanskeleg å skilje mellom barn og vaksne på ein effektiv og ikkje-inngripande måte.

Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa, i arbeidet med innføringa av DSA, syte for eit generelt forbod mot overvakingsbasert marknadsføring.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet meiner at det òg må bli lovfesta krav om at sosiale medium skal ha ein ansvarleg redaktør i Noreg som er juridisk ansvarleg for redaksjonelle avgjerder gjort ved utforming av algoritmar, visning av innhald og marknadsføring.

Desse medlemene fremjer difor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide forslag til lovendringar slik at digitale tenesteytarar blir omfatta av dei same krava til redaksjonelt og juridisk ansvar som tradisjonelle medium.»