Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse,
fra Senterpartiet, Toralf Heimdal og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus
Thorsvik, viser til forslagene fremmet i Dokument 8:227 S
(2024–2025).
Komiteen merker
seg at representantene i forslaget viser til at den digitale infrastrukturen
i Norge er tett sammenvevd med globale selskaper og tjenester som
i økende grad er utsatt for geopolitisk usikkerhet. Komiteen merker seg videre at representantforslaget
legger til grunn at med Trump-administrasjonens inntreden i USA,
svekkelsen av personvernråd og rettsstatlige institusjoner, samt
tidligere avhengighet til leverandører fra Kina, er det avgjørende
at Norge gjennomgår sin digitale sårbarhet og forbereder seg på
økt grad av digital suverenitet. For øvrig vises det til representantforslaget
for forslagene og begrunnelsen for disse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at digitaliseringsstrategien
peker på at regjeringen frem mot 2030 vil styrke nasjonal digital
sikkerhet og beredskap slik at kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende
nasjonale funksjoner blir ivaretatt, og at strategien har en rekke
tiltak som skal bidra til å nå dette målet.
Disse medlemmer viser
videre til totalberedskapsmeldingen som nylig ble behandlet i Stortinget,
og at meldingen har flere strategiske prioriteringer, blant annet
å styrke digital motstandskraft og nasjonal kontroll over kritisk
infrastruktur og strategisk viktige virksomheter, naturressurser,
eiendom og verdier, hvor økt kompetanse innenfor digital sikkerhet
er et foreslått tiltak.
Disse medlemmer understreker
at regjeringen i totalberedskapsmeldingen også har varslet at den
vil klargjøre muligheten for å stille krav til sikkerhet og beredskap
i offentlige anskaffelser for å ivareta beredskapshensyn og nasjonale
sikkerhetsinteresser, i tillegg til at regjeringen vil bidra til
god veiledning om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser,
som blant annet identifiserer kategorier av anskaffelser der det
er særlig viktig å stille krav til sikkerhet og beredskap.
Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har lagt ned
et betydelig arbeid for å styrke digital sikkerhet og beredskap
de siste årene, slik det også fremgår av statsrådens svarbrev til komiteen.
Digital sikkerhet er en avgjørende forutsetning for en vellykket
digitalisering av samfunnet. Det å redusere digitale sårbarheter
i samfunnet og i den enkelte virksomhet er en viktig del av beredskapsarbeidet.
Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har satt dette
på dagsordenen, gjennom ulike initiativ og tiltak denne stortingsperioden.
Ikke minst er behovet for en helhetlig og langsiktig tilnærming
til nasjonal sikkerhet i hele samfunnet, herunder behovet for en
strategisk retning for særskilt å styrke nasjonal og digital sikkerhet,
prioritert og drøftet i en egen stortingsmelding, Meld. St. 9 (2022–2023)
Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal
sikkerhet. Sentrale tiltak i meldingen omfattet regulering, nasjonalt
eierskap og kontroll, bedre oversikt over verdier og økt kompetanse
og kunnskap.
Disse medlemmer viser
til at også Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt
på kriser og krig omhandler disse temaene. Begge meldingene har
fått bred tilslutning i Stortinget, og flere tiltak er allerede
under oppfølging. Blant annet fremmet Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i regjering forslag til landets første lov om digital sikkerhet
i Prop. 109 LS (2022–2023), hvis formål er å styrke den digitale
sikkerheten i virksomheter som har særlig betydning for samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er enige med Miljøpartiet
De Grønne i at digital beredskap er viktig, og viser til at justiskomiteen
nettopp har behandlet Totalberedskapsmeldingen, der digital motstandskraft,
cyberberedskap, cybersikkerhet, telefonnett og internett var sentrale
temaer, jf. Innst. 242 S (2024–2025). Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen delta
aktivt i EU-initiativer for digital suverenitet, inkludert finansiering
av europeisk skytjenestekapasitet og regnekraft, og sikre norsk
deltakelse i et felleseuropeisk rammeverk for digital grunninfrastruktur.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for
å styrke den digitale sikkerheten og beredskapen. Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev i saken, der det fremgår at regjeringen
jobber aktivt med dette. Disse medlemmer viser
til at regjeringen la frem en ny nasjonal digitaliseringsstrategi
i september 2024.
Disse medlemmer viser
for øvrig til statsrådens svarbrev med vurderinger av de konkrete
forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i tråd med de
initiativ og forslag som er fremmet i denne perioden, samt partiets program,
vil følge opp arbeidet med digital sikkerhet i det videre arbeidet
i kommende periode.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstrefremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til endringer av politiregisterloven og etteretningstjenesteloven
som styrker personvernet og landets sikkerhet gjennom redusert datainnhenting
og klarere krav til kontroll og åpenhet rundt verktøyene som brukes
til å overvåke norske borgere.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartifremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en digital beredskapsplan som kan redusere Norges teknologiske avhengighet
til USA og Kina, i samarbeid med sivilsamfunn, næringsliv og arbeidsliv.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en helhetlig sårbarhetsgjennomgang av Norges digitale infrastruktur, inkludert
telekommunikasjon, programvarebruk og datalagring, med særlig vekt
på avhengighet til aktører i USA, Kina og andre land med lav grad
av rettssikkerhet og demokratisk kontroll.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en strategi for gradvis løsrivelse fra digitale løsninger som overfører norske
persondata til USA, med mål om å stanse all overføring av norske
persondata til USA innen 1. januar 2026, med mindre USA igjen kan
garantere rettssikker personvernbehandling.»
«Stortinget ber regjeringen legge
en plan for å gjøre sivil infrastruktur i offentlig sektor uavhengig
av programvare fra USA og Kina, med mål om at denne erstattes av
norske eller europeiske alternativer.»
«Stortinget ber regjeringen stanse
offentlig sektors bruk av programvare fra selskaper med nære bånd
til myndigheter eller etterretningstjenester i land hvor det finnes
dokumenterte inngrep mot borgerrettigheter, rettssikkerhet eller
personvern. Det skal særlig prioriteres å stanse bruken av slike
løsninger der de brukes til behandling og analyse av personopplysninger.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at bevilgningene til overgang til fri og åpen programvare i
offentlig sektor økes, og etablere et nasjonalt program for å utvikle
og ta i bruk europeiske og åpne alternativer til programvare fra
Microsoft og lignende amerikanske selskaper.»
«Stortinget ber regjeringen styrke
Datatilsynets mandat og finansiering, samt utrede etablering av
et uavhengig nasjonalt digitalt kriseråd med ansvar for å gi strategiske
råd knyttet til digital sikkerhet, suverenitet og personvern.»
«Stortinget ber regjeringen styrke
innsatsen mot digital desinformasjon gjennom å utvikle og iverksette
et nasjonalt folkeopplysningsprogram om digitale trusler, kildekritikk,
algoritmisk manipulasjon og fremmede aktørers påvirkningsoperasjoner.»