Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Willfred Nordlund, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til utfordringer i barnevernet og hvilke tiltak som er iverksatt på området. Bakgrunnen for undersøkelsen er at det over år er dokumentert kvalitetsutfordringer i både statlig og kommunalt barnevern, og at kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennom behandlingene av flere forvaltningsrevisjoner om barnevernet, har stilt spørsmål ved hvorfor mangler i barnevernet vedvarer over tid til tross for flere iverksatte tiltak på området. Komiteen mener utfordringene får konsekvenser for sårbare barn som trenger hjelp fra barnevernet og derfor er viktig å følge opp.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har latt følgende problemstillinger inngå i undersøkelsen:

  • I hvilken utstrekning har det blitt vedtatt og iverksatt tiltak for å løse dokumenterte utfordringer på barnevernsfeltet?

  • I hvilken grad foreligger det informasjon om resultatene av de iverksatte tiltakene?

  • Hva er sentrale årsaker til at det er utfordringer i barnevernet?

  • I hvilken grad har Barne- og familiedepartementet fulgt opp anbefalinger i to tidligere undersøkelser:

    • Ivaretakelse av barnets beste ved plassering og oppfølging av barn i barnevernsinstitusjoner.

    • Forvaltningspraksis i det kommunale barnevernet.

Undersøkelsen omfatter perioden 2017–2024.

Komiteen viser til at det over flere år har pågått et arbeid for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre, øke kvaliteten i barneverntjenestene og forbedre samarbeidet mellom barnevernet og andre aktører. I statsrådens svar til Riksrevisjonen kommer det fram at flere av tiltakene som er iverksatt som følge av blant annet barnevernsreformen, har virket i kort tid og at evalueringer av tiltak som er iverksatt ikke er ferdigstilte. Statsråden viser også til at Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet) ble lagt fram for Stortinget 4. april 2025, og at også vedtak som blir fattet av Stortinget i denne saken vil ha betydning for framtidens barnevern.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

  • Ressursknapphet er en utfordring for mange kommunale barnevernstjenester.

  • Det statlige barnevernets tiltaksapparat er ikke tilstrekkelig dimensjonert for å ivareta bistandsplikten.

  • Samarbeidet mellom det statlige og kommunale barnevernet er krevende når det statlige barnevernet ikke oppfyller bistandsplikten.

  • Manglende tilbud i ulike velferdstjenester gjør samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenester krevende og fører til at barn ikke får det tilbudet de har behov for.

  • Mange kommunale barnevernstjenester har ikke tilstrekkelige forutsetninger for å gjennomføre endringer.

Riksrevisjonen vil følge opp bruddene på bistandsplikten i en egen undersøkelse.

Komiteen merker seg at det statlige barnevernets manglende ivaretakelse av bistandsplikten synes å ha stor betydning for utøvelsen i det kommunale barnevernet, og at det dermed haster med å øke kapasiteten. Komiteen er opptatt av å gjøre konkrete tiltak for å bedre kvaliteten og treffsikkerheten i tilbudet, og ber derfor departementet være ekstra oppmerksomme på dette punktet i fremtidige bevilgninger. Det er bra at Riksrevisjonen vil følge opp bruddene på bistandsplikten i en egen melding.

Komiteen viser til at Barne- og familiedepartementet har iverksatt flere tiltak for å følge opp anbefalingene i Dokument 3:7 (2019–2020) og Dokument 3:5 (2022–2023). Det er for tidlig å vurdere effekten av flere av tiltakene som er iverksatt eller som er i ferd med å bli iverksatt. Riksrevisjonen vil derfor følge sakene videre gjennom oppfølging av denne revisjonen.

Komiteen er enig i Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen viser til Riksrevisjonens vurdering og anbefalinger.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at det fortsatt gjenstår mye før anbefalingen fra Riksrevisjonen i 2022 er fulgt opp, men har merket seg at Barne- og familiedepartementet har iverksatt en rekke tiltak og at dette er positivt.

Mange av kompetansetiltakene for barnevernet er gjennomført, i prosess eller i sluttfasen. Riksrevisjonen understreker at det er behov for at Barne- og familiedepartementet følger opp virkningene av tiltakene som er iverksatt.

Riksrevisjonen følger saken videre.

Komiteen er enig i Riksrevisjonens vurderinger.

Riksrevisjonen anbefaler Barne- og familiedepartementet å:

  • sørge for at Bufetat har et tilgjengelig og tilstrekkelig dimensjonert tiltaksapparat for å tilby forsvarlige plasseringstiltak

  • styrke samarbeidet med andre departementer for å bidra til at endringene i regelverk som har virkninger for utsatte barn gjennomføres slik at barn får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud

  • følge opp at kommunene:

    • ivaretar ansvaret for det forebyggende arbeidet

    • tydeliggjør hva forebyggende arbeid og tidlig innsats innebærer for barnevernstjenesten og de andre velferdstjenestene

    • tydeliggjør hvordan det forebyggende arbeidet og tidlig innsats skal ledes

  • følge opp at kommunene ivaretar sitt ansvar for å tilby individuell plan til barn med behov for langvarige og sammensatte tjenester

  • sørge for at virkemiddelbruken ved endringer og nye krav i barnevernet tilpasses de varierende forutsetningene til ulike kommuner og barnevernstjenester

  • følge opp kommuner som så langt ikke har lykkes med å gjennomføre barnevernsreformen, og bistå med sikte på at de skal lykkes

  • legge til rette for at barnevernstjenestene i hele landet kan delta på kompetansetiltak

  • sørge for at små barnevernstjenester får tilknytning og tilstrekkelig faglig støtte fra større fagmiljø, herunder at små barnevernstjenester har faglig støtte i saker de håndterer sjelden, og kapasitet til behandling av større svingninger i saksmengden

  • sørge for at endringer i barnevernet blir tilstrekkelig utredet før iverksetting

  • følge opp at endringer i barnevernet bidrar til å løse utfordringene.»

Komiteen er enig i Riksrevisjonens anbefalinger.

Forrige kapittel
Neste kapittel