Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn
Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg
og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken,
og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 237
L (2024–2025) fra representanter fra Senterpartiet om å gi mulighet
for å kunne kreve fysisk oppmøte hos Nav-lege ved mistanke om at
sykemeldingen ikke er reell. Forslagsstillerne er bekymret for at
Norges gode sykelønnsordning har ført til trygdesvindel, særlig
blant utenlandske ansatte. Dette mener forslagsstillerne at underminerer
tilliten til systemet og påfører arbeidsgivere og staten betydelige
økonomiske tap, og derfor at det er nødvendig å innføre en hjemmel
til å kreve fysisk frammøte hos Nav-lege ved mistanke om falske
sykemeldinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til statsrådens vurdering av forslaget. Statsråden deler forslagsstillernes
bekymring for at arbeidstakere urettmessig får utbetalt sykepenger,
men mener at et krav om fysisk oppmøte hos Nav-lege ikke er en god
løsning, fordi Arbeids- og velferdsetaten ikke har ansatte leger
som kan undersøke pasienter, det vil være veldig ressurskrevende
og til sist at dersom alle leger i Norge registrerer og melder fra
til Arbeids- og velferdsetaten hver gang de avviser en sykemelding
fra utenfor Norge, vil det innebære et system som ikke er i samsvar
med pasientenes rett til personvern. Statsråden viser også til at
sykepenger er omfattet av EØS-avtalen, som gir den sykmeldte rett
til å oppholde seg hvor som helst i EØS-området, så lenge dette
ikke er til hinder for at vedkommende oppfyller sine plikter som
sykmeldt, og at leger i alle EØS-land har rett til å sykmelde sine
pasienter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes intensjon om
at det er viktig å forhindre misbruk av folketrygdens ordninger. Misbruk
av ordningen innebærer tap av fellesskapets penger og kan undergrave
folks tillit til ordningen. Ved misbruk av sykemeldingen er det
rett og rimelig at sykemeldingen kan bestrides og etterprøves på
en fornuftig måte.
Disse medlemmer understreker
samtidig at i tilfeller der det viser seg å ikke være grunnlag for
å mistenke at sykemeldingen ikke burde vært innvilget, så vil bestridelse
av sykemelding legge en ekstra byrde på den sykemeldte arbeidstakeren. Disse medlemmer frykter at forslaget
som her fremmes, kan skape for rigide regler som skaper utfordringer
for arbeidstakere som ofte oppholder seg i et annet EØS-/EU-land. Disse medlemmer støtter friheten til
å kunne bevege seg fritt i Europa for å arbeide eller bosette seg
der man ønsker, og det er uheldig om for rigide trygderegler svekker tryggheten
og velferden for arbeidstakere i slike situasjoner. Disse medlemmer viser videre til statsrådens
svarbrev, der det påpekes at den foreslåtte regelen vil utfordre
viktige elementer i EØS-avtalen, potensielt kreve utviklingen av
systemer som utfordrer personvernet til pasienter, og innebære unødvendig
administrativt merarbeid for norsk helsevesen. Statsråden peker også
på at det hverken er rart eller urimelig at personer som arbeider
i et annet land enn der de kommer fra, beholder legen sin i hjemlandet,
hvor de er trygge på språk og kultur.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til statsrådens svarbrev til komiteen og stiller
seg i all hovedsak bak de begrunnelser som der er gitt. Disse medlemmer forstår intensjonen bak
forslaget, men mener det ikke er ønskelig å lage et nytt og ressurskrevende
system i Nav, all den tid arbeidsgiver allerede har mulighet til
å bestride sykemeldinger. Disse medlemmer viser
til at dette allerede er et svært ressurskrevende arbeid, og viser
til at det har vært utfordringer med å gi en rask saksbehandling
av bestridte sykemeldinger.
Disse medlemmer mener
det er avgjørende å få ned et historisk høyt sykefravær i Norge,
og ønsker å nedsette en sykefraværskommisjon som skal kartlegge årsaker
til høyt sykefravær, øke bruken av dialogmøter mellom sykemeldt,
arbeidsgiver og lege, sikre at fastlege begrunner sykemeldingsgrad
og vurderer restarbeidsevne, ha gradering som hovedregel, ikke kompensere fastleger
for å skrive sykemelding og se på fordelingen mellom staten og arbeidsgiver
i tråd med sysselsettingsutvalgets anbefalinger.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke
forslaget om å kunne kreve fysisk oppmøte hos en Nav-lege ved mistanke
om at sykemeldingen ikke er reell. Disse medlemmer mener
at det er fastlegen som skal og er best egnet til å vurdere behovet
for sykemelding. Disse medlemmer er
enige med statsrådens vurdering av hvor ressurskrevende det ville
vært om Arbeids- og velferdsetaten skulle ansette egne leger som
kan ta imot og undersøke pasienter for å kontrollere diagnoser og
vurdere arbeidsuførhet.
Disse medlemmer er
også kritiske til at utenlandske sykemeldinger ikke skal godkjennes
dersom en sykemelder i Norge tidligere har avvist å gi sykemelding. Disse medlemmer viser til høringssvar
fra Jussbuss, som skriver følgende:
«Jussbuss erfarer at flere utenlandske
klienter opplever store språkbarrierer i møte med det norske helsevesenet
og føler at de ikke klarer å formidle sine helseproblemer på tilstrekkelig
vis. Noen ser seg da nødt til å reise tilbake til hjemlandet for
å få forklart problemene sine på eget språk, og deretter få den
helsehjelpen de har behov for. Videre er Jussbuss bekymret for at
representantforslaget vil øke saksbehandlingstiden i sykepengesaker.
Nav har allerede en svært lang forventet saksbehandlingstid på syv
måneder for saker om bestridelse av sykemelding og dette er svært
belastende for den enkelte.»
Disse medlemmer er
enige med Jussbuss sine vurderinger av forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det er avgjørende for
legitimiteten til sykelønnsordningen at det finnes effektive kontrollmekanismer.
Ordningen er sjenerøs sammenlignet med mange andre land, og det
er derfor særlig viktig at den forvaltes strengt og målrettet for
å sikre at fellesskapets ressurser ikke misbrukes.
Disse medlemmer viser
til at utenlandske leger som utsender sykemelding, ikke nødvendigvis
ville ha mottatt autorisasjon til å praktisere medisin i Norge,
og at det dermed oppfattes som paradoksalt at man likefullt kan
sykemelde på skattebetalernes regning. Disse medlemmer mener
dette påpeker en tydelig svakhet i regelverket som må ses nærmere
på.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til representantforslaget. Dette medlem mener det er behov for at
Nav skal kunne kreve fysisk oppmøte hos Nav-lege ved mistanke om
at sykemeldingen ikke er reell. Dette medlem vil
understreke at slik ny hjemmel skal brukes nennsomt, men at hjemmelen
i seg selv vil kunne virke allmennpreventivt, slik at den vil øke
terskelen for sykemeldinger som ikke er reelle.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
gjøres følgende endringer:
§ 8-7 tredje ledd skal lyde:
Ved mistanke om at medlemmets arbeidsevne er vesentlig
høyere enn det som fremgår av utstedt legeerklæring, kan utbetalingen
av sykepenger stanses med mindre medlemmet møter fysisk hos Nav-lege
i Norge innen en rimelig frist. Sykmeldinger fra sykmelder utenfor
Norge skal ikke godtas i tilfeller hvor sykmelder i Norge tidligere
har avvist å gi slik sykmelding.
Nåværende tredje til tiende ledd blir fjerde
til nytt ellevte ledd.
II
Loven trer i kraft 1. juli 2025.»