Justis- og beredskapsdepartementet
fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 20. april 2018 nr.
8 om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseloven) og
lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres
opphold her (utlendingsloven) for å gjennomføre forordning (EU)
2024/1717 om endringer i grenseforordningen ((EU) 2016/399). Grenseforordningen
er gjennomført ved inkorporasjon i norsk rett i grenseloven § 8,
men til dels også transformert i enkelte andre bestemmelser i loven
og i forskrift 29. april 2022 nr. 665 om grensetilsyn og grensekontroll av
personer (grenseforskriften).
Forordning (EU) 2024/1717, som er en videreutvikling
av Schengen-regelverket, gjør flere større og mindre endringer og
tilføyelser i grenseforordningen. Særlig gjøres det endringer i
reglene for gjeninnføring og forlengelse av grensekontroll ved de
indre Schengen-grensene. Maksimal tillatt varighet av tiltaket forlenges, samtidig
som kravene til tiltakets begrunnelse skjerpes. Jo lengre den indre
grensekontrollen varer, jo flere prosessuelle krav pålegges medlemsstatene.
Det innføres videre som noe nytt at medlemsstater med felles indre grense
i samarbeid skal fastsette hvilke områder på deres territorier som
anses som grenseregioner. Disse områdene, som kjennetegnes av sterke
sosiale og økonomiske bånd på tvers av landegrenser, skal særlig
hensyntas ved gjeninnføring av indre grensekontroll og ved innføring
av innreisetiltak ved en storskala helsekrise.
Det etableres også en ny overføringsprosedyre
for tredjelandsborgere uten lovlig innreise eller opphold som, under
felles kontroller mellom myndighetene i begge medlemsstatene innenfor
rammen av bilaterale samarbeid, pågripes i områdene ved de indre
Schengen-grensene. Den nye overføringsprosedyren, som legger opp
til rask overføring mellom medlemsstater, skal redusere behovet
for indre grensekontroll.
Videre justeres grenseforordningens eksisterende bestemmelser
om grenseovervåking og kontroller innenfor territoriet. Blant annet
gis Europakommisjonen (heretter Kommisjonen) myndighet til å fastsette felles
minimumsstandarder for grenseovervåking. Det er også gjort enkelte
tilføyelser i grenseforordningens bestemmelse om passering av yttergrensen,
blant annet i form av et tydelig rettslig grunnlag for stenging
av grenseovergangssteder i situasjoner med såkalt instrumentalisering
av migranter. Det innføres også en hjemmel for Kommisjonen til å
fastsette felles innreisetiltak over Schengen-områdets yttergrense
ved en storskala folkehelsekrise.
Gjennomføring av den reviderte grenseforordningen
forventes kun å medføre mindre økonomiske og administrative konsekvenser
for politiet og øvrige utlendingsmyndigheter, og da hovedsakelig
av midlertidig karakter og primært knyttet til overføringsprosedyren. De
anslåtte merutgiftene vil bli håndtert innenfor virksomhetenes gjeldende
budsjettrammer.