Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn
Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg
og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken,
og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 210
LS (2024–2025) fra representanter fra Rødt om å forsvare normalarbeidsdagen,
styrke fagbevegelsens innflytelse og reversere tidligere svekkelser
av arbeidsmiljøloven.
Komiteen viser til
Innst. 467 S (2024–2025), hvor flere av forslagene i Representantforslag
210 LS (2024–2025) er omtalt.
Komiteen viser
til at i denne innstillingen er representantforslagets bokstav A
behandlet, det vil si lovforslaget. Det vises til Innst. 467 S (2024–2025),
der representantforslagets bokstav B er behandlet, det vil si anmodningsforslagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til arbeidsmiljølovens
formål og at den skal bidra til å sikre både et arbeidsmiljø som
gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,
og et arbeidsmiljø og en arbeidssituasjon som gir full trygghet
mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Disse
medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev til komiteen, der
statsråden blant annet skriver:
«Reglene om arbeidstid skal verne arbeidstakere mot
uforsvarlige ordninger som kan gå ut over helse og sikkerhet, og
ivareta en nødvendig balanse mellom arbeid, hvile og fritid. Lange
arbeidsdager og lite hviletid er forbundet med økt risiko, både
for arbeidstakerens helse og for skader og ulykker på arbeidsplassen.
Det samme gjelder arbeid om natten. Derfor er det viktig at loven
setter rammer.»
Disse medlemmer mener
likevel det er behov for en viss fleksibilitet og viser, som statsråden
i sitt svarbrev, til at det i arbeidsmiljøloven åpnes for å avtale
flere unntak. Unntakene er nivådelt, der man kan avtale mindre unntak
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og videre opp til de mest omfattende
unntakene der det må avtales med fagforening med innstillingsrett. Disse medlemmer mener denne modellen
for unntak ivaretar begge parters behov for en viss fleksibilitet
på en god måte og samtidig ivaretar arbeidsmiljølovens formål som
vernelov. Disse medlemmer vil også vise til
at tariffavtaler i Norge ofte har egne bestemmelser om arbeidstid.
Disse medlemmer er
også gjort kjent med at enkelte fagforeninger og arbeidstakere opplever
et press på å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid,
som statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen. Disse medlemmer mener endringer i arbeidsmiljøloven
som har innvirkning på partenes egne avtaler, bør gjøres etter dialog
med partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener
vektingen av hvilke avtaler som kan inngås mellom henholdsvis arbeidstakere
og arbeidsgiver, fagforening og arbeidsgiver og fagforening med
innstillingsrett og arbeidsgiver, bør gjennomgås med sikte på å
balansere slike avtalers omfang opp mot arbeidsmiljølovens formål
samt å sikre et jevnere styrkeforhold og sikre at arbeidstakers
interesser ivaretas. Slike avtaler om gjennomsnittsberegning må ikke
føre til at arbeidstakeres rett til forutsigbar fritid forringes,
og de må medføre at arbeidstakeres rett på overtidsbetaling sikres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i tett
dialog med partene i arbeidslivet, vurdere om det er behov for å
gjøre endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 første og andre ledd
for å sikre at arbeidstakeres styrkeforhold og interesser i forbindelse
med avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid ivaretas på en
god måte. Dette må vurderes opp mot øvrige bestemmelser i arbeidsmiljøloven
§ 10-5 samt § 10-12 fjerde ledd.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til rapporten
«Natt- og alenearbeid i varehandelen» og at statsråden i sitt svarbrev
til komiteen informerer om at denne nå er til gjennomgang og vurdering
i departementet. Disse medlemmer merker
seg at utvalget i rapporten ikke foreslår endringer i arbeidsmiljøloven knyttet
til bruken av nattarbeid.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter ikke lovforslaget
og viser for øvrig til sine merknader i Innst. 467 S (2024–2025),
jf. Representantforslag 210 LS (2024–2025) S-delen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til merknader i Innst. 467 S (2024–2025),
jf. Representantforslag 210 LS (2024–2025) S-delen forslag 1.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt mener muligheten for å inngå avtale
om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid bør løftes
opp, slik at det bare er fagforening med innstillingsrett etter
arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven som skriftlig kan avtale
gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 slik at det
bare er fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller
tjenestetvistloven som skriftlig kan avtale gjennomsnittsberegning
av arbeidstid.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet går på denne bakgrunn imot forslagene om
endringer i § 10-5.
Dette medlem støtter
forslagene om endring av § 10-3 og § 10-4 tredje ledd.
Dette medlem går
imot forslagene om endring av § 10-6 femte og sjette ledd og oppheving
av § 10-11 tredje ledd.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt viser til statsrådens vurdering
av forslagene. Statsråden skriver om forslagene som går på gjennomsnittsberegning
av arbeidstid, at reglene om arbeidstid skal verne arbeidstakere
mot uforsvarlige ordninger, og at det derfor er viktig at loven
setter rammer, men at det samtidig er viktig med fleksibilitet.
Derfor åpner loven på flere områder for at det kan avtales unntak. Videre
skriver statsråden at siden arbeidstid er sammenvevet med tariffavtaler
og lønn, bør videre diskusjon omkring disse spørsmål i all hovedsak
skje i regi av partene, men at hun vil ta initiativ til en dialog
med partene for å diskutere problemstillingen nærmere. Det er disse medlemmer glad for. Disse medlemmer viser til at både LO
og Fellesforbundet støtter forslagene om gjennomsnittsberegning
av arbeidstid, fordi deres erfaring er at det lave kravet til hva
som er tariffbundet bedrift i arbeidsmiljølovens forstand, og den
vide adgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden benyttes
til å sette normalarbeidsdagen under press samt til å undergrave
de aktuelle allmenngjøringsforskriftene og det organiserte arbeidslivet.
Jussbuss støtter også forslagene om gjennomsnittsberegning av arbeidstid
og mener at loven om dette både er vanskelig å forstå og misbrukes, særlig
overfor utsatte og sårbare arbeidsgrupper.
Komiteens medlem
fra Rødt mener det er helt nødvendig å forsvare normalarbeidsdagen
og reversere regjeringen Solbergs svekkelser av arbeidsmiljøloven.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
§ 10-5 første ledd oppheves. Nåværende annet
og tredje ledd blir første og annet ledd.
§ 10-5 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte
i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått
med fagforening med innstillingsrett, kan skriftlig avtale
at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet
av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt
ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden
ikke overstiger 10 timer i løpet av 24
timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet
av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker,
likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54
timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at
den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal
det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og
velferd.
§ 10-3 skal lyde:
Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider
på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes,
skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager
og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal
utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom
ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med
arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker
før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for
arbeidstakerne.
§ 10-4 tredje ledd skal lyde:
For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal
som hovedregel minst 1/5 av vakten regnes
med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver og arbeidstakernes
tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved
skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet
kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte
fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden
etter første punktum vil virke åpenbart urimelig.
§ 10-6 femte ledd skal lyde:
Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte
i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid
inntil 15 timer i løpet av sju dager,
men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer
i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300
timer innenfor en periode på 52 uker.
§ 10-6 sjette ledd skal lyde:
Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate
samlet overtidsarbeid inntil 20 timer
i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker.
Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden.
Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd,
skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte
alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig
vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.
§ 10-11 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde
til niende ledd blir tredje til åttende ledd.
II
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.»