Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Toralf Heimdal og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at seksualforbrytelser mot barn er blant den mest alvorlige formen for kriminalitet som kan begås. Kampen mot overgrep mot barn må tas på alle arenaer i samfunnet og må blant annet innebære forebygging, avverging, etterforskning, straffeforfølgning og iretteføring samt at utsatte må få tilstrekkelig oppfølging, hjelp og beskyttelse i hjelpeapparatet.

Komiteen viser i den forbindelse til forpliktelsene Norge har etter Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) og Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarotekonvensjonen).

Komiteen viser til at Stortinget en rekke ganger har behandlet og vedtatt tiltak for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Det vises blant annet til opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028. Komiteen understreker samtidig at mye fortsatt kan gjøres fra myndighetenes side.

Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker at det skal etableres et offentlig tilgjengelig register over de som er domfelt for de mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser mot barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til statsrådens svarbrev og understreker at politiet i dag har relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregisteret til både offentlige og private aktører, blant annet dersom dette er nødvendig for å forebygge eller forhindre lovbrudd.

Flertallet oppfatter forslagsstillerne dithen at man med forslaget ønsker å gå lenger, at det skal etableres et offentlig register som enhver kan gå inn i. Dette vil etter flertallets syn kunne medføre brudd på både Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 samt en rekke implementerte rettsakter fra EU på personvernområdet.

Flertallet viser til statsrådens svar til komiteen hvor det påpekes at det er politiet som fører register med opplysninger om fysiske og juridiske personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner. Opplysninger om at noen er ilagt strafferettslige reaksjoner, er personlige forhold som i utgangspunktet er taushetsbelagte.

Flertallet merker seg at politiet likevel har en relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregisteret, blant annet dersom det er nødvendig for å forebygge eller avverge lovbrudd. Etter politiregisterloven § 27 kan politiet utlevere slike opplysninger til både private og offentlige aktører for å forebygge lovbrudd. Politiet kan også utlevere opplysninger etter politiregisterloven §§ 30 og 31 til offentlige organer og private dersom det er nødvendig for å fremme mottakernes oppgaver etter loven. Utlevering med hjemmel i nevnte bestemmelser vil imidlertid regelmessig være knyttet til en eller flere bestemte personer, og utleveringen vil innebære spredning av opplysninger til et begrenset antall mottakere.

Flertallet støtter ikke forslagene fra Fremskrittspartiet i dette representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en seksualforbrytelse er noe av det mest integritetskrenkende et menneske kan oppleve. Dette er forbrytelser som ofte medfører langvarige ettervirkninger for den som blir offer for en slik type forbrytelse, og for en stor andel av ofrene vedvarer ettervirkningene livet ut. Disse medlemmer vil understreke at man særlig i de tilfellene hvor barn blir utsatt for alvorlige seksualforbrytelser, ofte ser sterke ettervirkninger av forbrytelsene i voksenlivet til offeret.

Disse medlemmer mener et offentlig tilgjengelig register over de som er domfelt for de mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser mot barn, vil være et velegnet virkemiddel for å bedre ruste norske foreldre og foresatte til å beskytte sine barn mot seksuelle overgrep. Disse medlemmer viser herunder til at et slikt register vil sikre norske foreldre og foresatte tilgang til informasjon om hvorvidt det er bosatt individer som utgjør en særlig sikkerhetsrisiko for deres barn, i områder hvor deres barn ferdes og oppholder seg. Dette kan eksempelvis være i nærheten av bopel, skole, friluftsområde, idrettsanlegg mv.

Disse medlemmer mener det er viktig at avgrensningen av registerets anvendelsesområde er fundert på en nøye avveining av de kryssende hensynene som berøres ved offentliggjøring av borgeres straffehistorikk av hensyn til allmennhetens sikkerhet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at den nærmere angivelsen av hvilke straffebud som skal kvalifisere for registrering, og eventuelle nærmere vilkår for registrering, bør være en sentral del av utredningen av lovforslaget.

Disse medlemmer har merket seg statsrådens vurdering om at etablering av et offentlig tilgjengelig register over ilagte strafferettslige reaksjoner er vanskelig forenlig med de internasjonale og nasjonale rammene som ligger til grunn for den norske lovgivningen, jf. statsrådens svarbrev av 29. april 2025. Statsråden viser her særlig til EMK artikkel 8, Grunnloven § 102 og EUs rettsakter om personvern. Disse medlemmer mener at dette er et spørsmål som vil være en naturlig og sentral del av utredningen som skal ligge til grunn for lovforslaget, og kan ikke se at dette er et vektig argument mot å foreta en utredning.

Disse medlemmer viser i forlengelsen av dette til at det å utrede problemstillingen ikke vil være i strid med de rettsgrunnlagene statsråden viser til.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede avgrensningsspørsmål for innføring av et offentlig tilgjengelig register over de som er domfelt for de mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser mot barn.»

Disse medlemmer mener videre at det på bakgrunn av den foreslåtte utredningen bør fremmes nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av et offentlig tilgjengelig register over de som er domfelt for de mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser mot barn. Disse medlemmer mener videre at vurderingen av i hvilken utstrekning og på hvilken måte det offentlige skal gis innsyn i registerets opplysninger, må skje på bakgrunn av den foretatte utredningen. Disse medlemmer mener derfor at lovendringsforslagene bør fremmes med utgangspunkt i konklusjonene i den utredningen som skal foretas, jf. forslaget over.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for innføring av et offentlig tilgjengelig register over de som er domfelt for de mest alvorlige kategoriene av seksualforbrytelser mot barn.»