Endringer i universitets- og høyskoleloven

Regler om ansettelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslaget om at ansettelser i ekstraerverv i særskilte tilfeller kan foretas uten utlysing, også av andre enn institusjonens styre. Disse medlemmer understreker samtidig viktigheten av at hovedregelen om utlysing ligger fast, og at unntak kun skal brukes når det foreligger klare og dokumenterte grunner.

Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å oppheve kravet om innstillingsutvalg ved ansettelser i visse lederstillinger. Dette vil kunne effektivisere ansettelsesprosessene og bringe regelverket mer i tråd med ansettelsespraksis ellers i statsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at det klare flertallet av høringsinstansene støtter et forslag om at styret kan delegere ansettelser i ekstraverv uten utlysning til ansettelsesorganer ved institusjonen, og at vilkåret for å ansette uten utlysning fremdeles skal være at særlige grunner tilsier det. Disse medlemmer støtter forslaget på bakgrunn av at dette letter den administrative byrden for styrene.

Disse medlemmer støtter en harmonisering med statsansatteloven og rammeverket for ansettelser i Norge generelt, som ikke har tilsvarende krav. Det vil også forenkle og gjøre ansettelsesprosessen mindre byråkratisk og ressurskrevende. Disse medlemmer viser til at et flertall av høringsinstansene støtter forslaget, mens de som er imot forslaget, begrunner dette med at ordningen sikrer de ansatte medvirkning. Disse medlemmer mener det veier tyngre med et harmonisert lovverk og mindre byråkrati, og støtter derfor forslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ser av høringsinnspillene at forslaget om å oppheve krav om innstillingsutvalg møter noe motbør. NSO er tydelig på at de ikke støtter forslaget, med begrunnelsen at innstillingsutvalgene er verdifulle for ansatt- og studentmedvirkning. Også Skolelederforbundet advarer mot å fjerne kravet om innstillingsutvalg med tilsvarende begrunnelse. Disse medlemmer støtter innspillene, da det synes som begrunnelsen fra departementet om harmonisering og effektivisering vektes tyngre enn, og på bekostning av, medvirkning som er helt sentral på universitet og høyskoler.

Lovregulering av hovedelementer i institusjonskategoriene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er positive til forslaget om å lovfeste hovedelementene ved institusjonskategoriene. Dette vil bidra til større klarhet rundt hvilke krav og forventninger som gjelder for de ulike institusjonstypene, og skape større forutsigbarhet for både institusjonene selv og samfunnet for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at departementet mener det er hensiktsmessig å fastsette i universitets- og høyskoleloven hva det overordnet innebærer å være universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole, mens de mer detaljerte kriteriene fastsettes i forskrift, og viser til at formålet er å synliggjøre forskjellene mellom institusjonskategoriene og gi mer forutsigbarhet til institusjonene, i tillegg vil dette medføre at hovedelementene er under politisk styring. Disse medlemmer merker seg at nesten alle høringsinstanser også støtter forslaget.

Disse medlemmer er tydelige på at det skal være strenge regler for å bli universitet. Disse medlemmer er tydelige på at studentene skal møte et studietilbud preget av høy kvalitet, høye ambisjoner og tydelige forventninger til studentene. God prioritering av ressursbruken er nødvendig. Et lite land som Norge må satse på å utvikle noen fagmiljøer til å bli verdensledende, samtidig som vi satser tungt på forskning og utvikling innen områder hvor vi har særlige fortrinn og behov, og som er viktig for næringslivets konkurransekraft. Koblingen mellom akademia og næringslivet må styrkes. Disse partiene vil jobbe for at flere studenter fullfører påbegynte studier og gjennomfører på normert tid.

Bruk av studentarbeider ved plagiatkontroll

Komiteen merker seg departementets vurdering om at universitets- og høyskoleloven § 11-6 gir tilstrekkelig rettslig grunnlag for bruk av studentarbeider i plagiatkontroll, og at dette har bred støtte i sektoren. Komiteen er opptatt av at eksamener kontrolleres nøye, slik at fusk og plagiat unngås, og er tilfreds med at det rettslige grunnlaget for plagiatkontroll er klart. Samtidig vil komiteen understreke studentenes krav på rettssikkerhet og rettferdig behandling. Det må være forutsigbarhet og klare regler, og reaksjonene mot fusk må være forholdsmessige.

Komiteen vil vise til Innst. 169 L (2023–2024) fra utdannings- og forskningskomiteen om Lov om universiteter og høyskoler, der en samlet komité slo fast at

«det er viktig å skille mellom plagiering og selvplagieringer, og at dette skillet bør få betydning for reaksjonsfastsettelsen. Selv om plagieringen i begge tilfeller kan gi studenten en urettmessig fordel, bør likevel alvorlighetsgraden tillegges vekt når reaksjonen fastsettes. Komiteen har merket seg at departementet foreslår at institusjonene framover normalt ikke skal kunne ha regler om at gjenbruk av eget arbeid som ikke tidligere har gitt uttelling, skal anses som fusk. Flertallet fremhever viktigheten av klare og tydelige retningslinjer på dette området.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, vil understreke viktigheten av enhetlig og rettferdig praksis på tvers av institusjonene, og av god informasjon til studentene. Retningslinjene bør publiseres på alle institusjonenes nettsider, slik at samtlige studenter til enhver tid vet hva reglene er, og slik at reglene er like på alle institusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om klare, enhetlige og objektive regler for fusk, for å sikre at alle utdanningsinstitusjoner har like standarder for plagiat, selvplagiat og refererings- og siteringsmetode med mer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, vil også vise til Stortingets enstemmige vedtak i forbindelse med behandling av Innst. 169 L (2023–2024), jf. Prop. 126 L (2022–2023) Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2024 med en vurdering av forslag om hvordan studenter som selv ønsker det, kan få utsatt iverksettelse av vedtak om utestenging fram til eventuelle klager på vedtak er avgjort.»

Flertallet registrerer at departementet i RNB for 2024 informerte om at de ikke ville følge opp en slik regelendring.

Flertallet mener at regjeringens beslutning er med på å forringe studentenes rettssikkerhet, og vil vise til omtale av flere saker i media de siste årene hvor studenter er blitt feilaktig utestengt fra studier med dramatiske følger for den enkelte. Flertallet mener at det er prinsipielt problematisk at uskyldige studenter utestenges for noe de ikke har gjort, når klagebehandling kan tydeliggjøre at de ikke har gjort noe galt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer derfor følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 12-4 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Dersom en student ber om det, skal institusjonen utsette iverksettingen av et vedtak om utestenging til klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort.»

Egenbetaling for gjentak av tidligere beståtte eksamener

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er positivt at regjeringen ikke går videre med forslaget om egenbetaling for gjentak av tidligere beståtte eksamener. Disse medlemmer viser til at disse partiene har programfestet en videreføring av gratisprinsippet i norsk utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at regjeringen ikke går videre med forslaget om å åpne for egenbetaling ved gjentak av tidligere beståtte eksamener. Disse medlemmer støtter dette og mener prinsippet om gratis høyere utdanning må ligge fast.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre registrerer at det er stor støtte til de fleste av endringene som foreslås i proposisjonen. Det som understrekes som spesielt fornuftig, og med bred støtte fra 37 høringsinstanser, er at man ikke går videre med forslaget om å åpne for at også statlige universiteter og høyskoler skal kunne ta betalt for gjentak av tidligere beståtte eksamener. Dette tas også godt imot av Norsk studentorganisasjon (NSO), som understreker at en slik endring ville vært et brudd på gratisprinsippet, noe disse medlemmer støtter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at regjeringen ikke går videre med forslaget om egenbetaling for gjentak av beståtte eksamener. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen velger å videreføre reduksjonen i bevilgninger til universiteter og høgskoler i revidert nasjonalbudsjett for 2025, selv om utdanningsinstitusjonene ikke lenger skal få anledning til å ta egenbetaling for gjentak av beståtte eksamener.

Disse medlemmer mener det bør være opp til utdanningsinstitusjonene å kreve egenbetaling for gjentak av beståtte eksamener, særlig når regjeringen opprettholder kuttet som skulle vært finansiert med egenbetaling for gjentak av beståtte eksamener.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 2-5 andre ledd andre punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette at institusjonene kan kreve dekket utgifter til læremidler, utstyr og gjentak av tidligere beståtte eksamener.»

Nasjonalt studentombud for fagskoler

Komiteen vil understreke betydningen av å få fagskolestudentenes tilgang til et nasjonalt studentombud inn i lovverket, da dette vil bidra til å ivareta studentenes rettssikkerhet.