Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til regjeringens proposisjon om å endre to punkter i forsvarsloven med mål om å opprettholde en personalstruktur i aldersmessig balanse. Komiteen merker seg at regjeringen ønsker å gjøre dette ved å fjerne plikten til å fratre ved særaldersgrense på 60 år samt innføre tilsetting ved bruk av åremål for Forsvarets militære toppledere og omlegging av ordningen med avskjed med redusert lønn til Forsvarets sluttvederlag. Komiteen registrerer videre at forslagene ikke berører sivilt ansatte i Forsvaret. Komiteen merker seg at forslagene er en oppfølging av regjeringens avtale med partene i offentlig sektor.

Komiteen deler regjeringens ambisjon om å skape gode intensjoner for å beholde personell i Forsvaret samt styrke rekrutteringen av nytt personell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker viktigheten av og forutsetningene for den norske modellen – et organisert arbeidsliv med representative parter som etter grundige diskusjoner har forhandlet og kommet til enighet. I dette tilfellet parter som har kommet til enighet om tiltak med mål om å opprettholde en personalstruktur i aldersmessig balanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter proposisjonen. Disse medlemmer har lenge understreket viktigheten av at Forsvaret må forbedre sin personalpolitikk, blant annet ved å fjerne plikten til å fratre for militært tilsatte med særaldersgrense på 60 år (jf. Innst. 363 L (2021–2022) og Innst. 7 S (2024–2025)).

Komiteen understreker at det blir stadig viktigere å beholde og videreutvikle kompetansen til eldre arbeidstagere i sektoren, gitt personellveksten som det legges opp til i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren (jf. Innst. 426 S (2023–2024)).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker at bortfallet av særaldersgrensen og innføring av åremål for militære toppledere øker behovet for omstillingsevne i forsvarssektoren ytterligere. Det er avgjørende at personellets kompetanse brukes på en effektiv måte gjennom hele karriereløpet, både av hensyn til den enkelte og til Norges forsvarsevne. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Svendsen-utvalgets anbefalinger for effektiv forvaltning av personell og kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at Forsvarsdepartementet benytter en fire år gammel høringsrunde som grunnlag for sine vurderinger, selv om en rekke forutsetninger er endret siden høringsrunden.

Disse medlemmer mener innføring av åremål for toppledere i Forsvaret må gjennomgås sett i lys av de store omleggingene av pensjonssystemet. De omleggingene som er gjort, vil kunne gi store negative pensjonskonsekvenser for den enkelte dersom åremålet ikke blir videreført eller det gis ny stilling. Dette er etter disse medlemmers oppfatning ikke tilstrekkelig vurdert i det forslaget som er lagt fram. Dersom åremål innføres for toppledere i Forsvaret, må kravet om retrettstilling eller et høyere sluttvederlag i større grad sikres. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til høringsinnspill til komiteen fra YS Stat.

Disse medlemmer oppfatter at avskjed med redusert lønn (ARL) har vært et viktig virkemiddel for å balansere personellstrukturen i Forsvaret. Regjeringens forslag tar ikke innover seg endringen som kommer som følge av at plikten til å fratre nå fjernes. Dette innebærer at ARL vil være viktig også i tiden som kommer, for å balansere aldersstrukturen i Forsvaret. Disse medlemmer mener ARL som virkemiddel bør beholdes, det er ikke til hinder for at ordningen med Forsvarets sluttvederlag innføres som et virkemiddel i tillegg. En slik tilnærming gir større fleksibilitet for å møte en større omlegging av pensjonssystemet som en ikke vet konkekvensene av.