Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen,
Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjersti Bjørnstad og Kjerstin Wøyen
Funderud, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk
Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og
fra Venstre, Abid Raja, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til
at barnehageloven er det sentrale rettslige rammeverket for styring
og finansiering av private barnehager. Komiteen viser
til at det har vært et omfattende utredningsarbeid gjennom flere
regjeringsperioder om styring og finansiering av private barnehager. Komiteen viser til at loven baserer seg
på en rekke høringer og utredninger, herunder Velferdstjenesteutvalgets
NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten og Storberget-utvalgets
rapport fra 2021, Du er henta! – Rapport om finansiering av private
barnehager.
Komiteen merker
seg at regjeringen sendte ut nytt høringsnotat høsten 2024 med forslag
til endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren),
på bakgrunn av avtale inngått i Stortinget 14. november 2024 mellom
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus. Komiteen mener at dagens
regelverk har klare svakheter, og at det er viktig å få på plass
et nytt regelverk for styring og finansiering av private barnehager.
Komiteen mener at
gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en trygg
og god oppvekst og like muligheter. Komiteen vil
fremheve viktigheten av at samfunnet bidrar til at alle barn får
en god start i livet. Barn som skal utforske og veiledes i lek og
læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger
å ha trygge, stabile ansatte rundt seg, som har kompetanse om barn
og forståelse for barns behov. At alle barn blir sett hver dag,
og at de får omsorg og oppmuntring, er viktige kriterier for kvalitet
i en barnehage. Komiteen anerkjenner
derfor behovet for at barnehager har gode og forutsigbare rammevilkår.
Komiteen viser til
at halvparten av norske barnehagebarn i dag går i en privat barnehage,
og komiteen understreker at det er et
felles mål å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn.
94 pst. av barn mellom ett og fem år går i en barnehage, og dette
hadde ikke vært mulig uten private barnehager. Private barnehager bidrar
sammen med kommunale barnehager til at barn får et godt pedagogisk
tilbud før skolestart.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, mener at like økonomiske rammer er viktig for
å gi alle barn likeverdig tilgang til barnehager og likeverdig kvalitet
i barnehagen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
før sommeren 2025 tok initiativ til samtaler i Stortinget, med samtlige
partier, om et nytt system for finansiering og styring av private
barnehager. Disse medlemmer understreker
at et godt system for finansiering av styring av private barnehager
er viktig for å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet for alle
barn.
Disse medlemmer understreker
at for Arbeiderpartiet har det vært helt avgjørende å få på plass
likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager og å
kunne stille krav til bruk av tilskuddene, slik at pengene går til
barna.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre ønsker en barnehagesektor med likebehandling,
forutsigbarhet og valgfrihet. Disse medlemmer mener
regjeringens opprinnelige forslag til nytt system for styring og
finansiering av private og ideelle barnehager skapte uforutsigbarhet
for barnehagene, foreldrene og barna. Forslaget åpnet for forskjellsbehandling
og at foreldrenes valg av barnehage skulle ha mindre betydning.
Noen grep var fornuftige, men de mest inngripende endringene i finansieringsordning
og begrensning av godkjenningstid var svært alvorlige.
Disse medlemmer setter
pris på Arbeiderpartiets invitasjon til samarbeid og dialog og mener
avtaleteksten Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus kom fram til i desember 2024, var et
godt utgangspunkt for regjeringens arbeid Prop. 138 L (2024–2025)
Endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren).
Disse medlemmer viser
til at barnehagesektoren har utviklet seg mye de siste årene. Disse medlemmer peker på at den norske
barnehagesektoren er en vellykket historie om samarbeid mellom privat,
ideell og offentlig sektor. Private barnehager har vært avgjørende
for å oppnå full barnehagedekning, oppfylle den lovfestede retten
til barnehageplass og sikre et barnehagetilbud av god kvalitet for
alle. I dag er ca. halvparten av barnehagene private og halvparten
kommunale, med tilsvarende fordeling av barna.
Disse medlemmer viser
til «barnehageforliket» i Stortinget i 2003, som kom til gjennom
et bredt flertall. Stortinget slo her fast at samtidig som at alle
skulle få barnehageplass, skulle private og offentlige barnehager likebehandles
økonomisk. I oppfølgingen av barnehageforliket ble det innført maksimalpris
for foreldrebetaling. Disse medlemmer er
tydelige på at full barnehagedekning, lik og lav pris for alle og
valgfrihet for foreldrene er av stor verdi for familiene og for
samfunnet.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg igangsatte flere kartlegginger av status
i barnehagesektoren for å se på behovet for å endre reguleringer
og finansieringssystem i lys av en sterkt endret barnehagesektor
siden barnehageforliket i 2003. Dette resulterte blant annet i et
nasjonalt økonomisk tilsyn som skulle sikre at offentlige midler
kommer barna til gode, korreksjon av tilskuddssatser og forslag
om endring i krav til organisering for å sikre transparens og åpenhet om
finansielle forhold i barnehagesektoren.
Disse medlemmer viser
til at Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
i perioden 2013–2021 tok flere grep for å forbedre barnehagetilbudet
og redusere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt. Regjeringen
Solberg innførte nye rammeplaner for barnehagen, skjerpede krav
til bemanning og pedagogiske ansatte, og et nasjonalt barnehagetilsyn
som sikrer åpenhet og transparens.
Disse medlemmer peker
på at debatten om private barnehager i økende grad preges av forsøk
på å stemple private barnehageeiere som «velferdsprofitører» som
utnytter offentlig finansiering til å tjene penger. Flere barnehageeiere
opplever dette som belastende og et tydelig uttrykk for at de ikke
lenger er ønsket. Samtidig er ikke diskusjonen om profitt i sektoren
presis eller treffende. Velferdstjenesteutvalget har tilbakevist
påstandene om at det er urimelig profitt, og peker på at det i stor
grad er et velfungerende, velregulert og godt barnehagetilbud i
Norge.
Disse medlemmer viser
til at det de siste årene har det skjedd store endringer i finansieringen
av, og rammevilkår for, private barnehager. Bemanningsnormen medførte
behov for flere ansatte, som private barnehager først fikk dekket
to år på etterskudd, i tråd med systemet. Dette har styrket kvaliteten
i barnehagene. Pensjonstilskuddet er endret og justert ned fra 13
pst. til 10 pst. over få år. Det er etablert krav om selvstendig rettssubjekt
for hver barnehage med noen få unntak. Disse
medlemmer peker på at summen av dette har resultert i at barnehagene
de siste årene har måttet tåle mye omstilling, og at driftsmarginen
har blitt betydelig lavere, og økonomien i private barnehager er
under press, særlig etter 2021.
Disse medlemmer viser
til at i velferdstjenesteutvalget fastslo et flertall (ni av elleve)
at en rimelig driftsmargin for forventet normalfortjeneste for produsenter
av offentlig finansierte velferdstjenester er i størrelsesorden
3–5 pst.
Disse medlemmer er
tydelige på at private barnehager kun har én kunde, nemlig det offentlige.
Private barnehager har også bare en lommebok. Det er summen av inntekter,
offentlige tilskudd og foreldrebetaling som skal dekke summen av
utgifter.
Disse medlemmer viser
til regjeringen Støres opprinnelige forslag til endringer i barnehageloven,
der det ble argumentert med at det er behov for sterkere kommunal
styring av barnehagene.
Disse medlemmer mener
samarbeidet mellom kommuner og private/ideelle barnehager i det
store og hele har fungert godt. Høringsforslaget fra regjeringen satte
på spissen en problemstilling som vil være definerende for velferdstilbudet
vårt de neste årene: Skal det være en mangfoldig sektor av velferdsleverandører
som ikke er eid av kommunen Disse medlemmer svarer et
tydelig ja til det. Private og ideelle barnehageaktører har vært
en driver for kvalitet og systematikk som har kommet hele sektoren
til gode. Da må disse aktørene sikres forutsigbare rammevilkår som
gjør både sunn drift og utvikling mulig. Disse
medlemmer er tydelige på at det forutsetter en finansieringsløsning
som gir rom for egne prioriteringer og langsiktig arbeid, ikke detaljstyring
og variasjon ut fra årlige endringer i barne- eller personalgruppen.
Disse medlemmer peker
på at det å ønske seg et mangfold av løsninger, som skal passe ulike
familier med ulike ønsker, betyr at det må være aksept for at ikke alle
tilbud er helt like. For å beholde mangfoldet er man avhengig av
å gi forutsigbarhet, langsiktighet og frihet til å forme innholdet.
Forsvinner det, forsvinner også motivasjonen for å drive utenfor
det offentlige, og man vil stå igjen med et fattigere velferdstilbud.
Det beste samspillet mellom private/ideelle
og det offentlige skjer i samarbeid, ikke ved at kommunen skal styre
alt med loven i hånd. Disse medlemmer mener
dette også er i kommunens interesse. Det er i dag et relativt lettfattelig
tilskuddssystem, som krever lite administrasjon. Regjeringen Støre
la opp til at hver enkelt kommune skulle legge mer arbeid i å utforme
tilskuddsregler og sikre likebehandling eller begrunne unntak vesentlig
mer enn man gjør i dag.
Disse medlemmer mener
kommunenes innsats bør settes inn på å gi barn og foreldre et bedre
tilbud, heller enn å øke det kommunale barnehagebyråkratiet. Disse medlemmer mener det er behov for et
regelverk som sikrer forutsigbarhet, likebehandling og valgfrihet. Disse medlemmer mener regjeringen med
sitt opprinnelige forslag gikk i feil retning, og at forslaget gikk
langt i å skape betydelig usikkerhet for foreldre, ansatte og drivere. Disse medlemmer peker særlig på tre grep
i det opprinnelige høringsnotatet som ville fått stor negativ effekt
for mangfoldet i sektoren:
-
Gi kommunene mulighet
til å redusere antall plasser en privat barnehage er godkjent for,
hvert tiende år, inkludert allerede om to år.
-
Å gi alle kommuner mulighet til å detaljstyre
tilskuddet private barnehager får, flere ganger i året og etter
et omfattende og intrikat regelverk, som ga lite forutsigbarhet
og gikk bort fra prinsippet om likebehandling. Det er overveidende
sannsynlig at dette ville ført til færre private/ideelle barnehager over
tid.
-
Forslag om å kunne begrense kostpenger,
som ville gjort mangfoldet av barnehagene mindre, fordi mange har
mat som en del av sitt konsept.
Disse medlemmer er
tydelige på at det opprinnelig foreslåtte regelverket brøt med prinsippet
om likebehandling, var byråkratiserende, og skapte uforutsigbarhet og
utrygghet for foreldre og barn, i tillegg til at foreldre ville miste
valgfriheten.
Disse medlemmer er
svært fornøyde med, sammen med Kristelig Folkeparti i forhandlingene,
å ha fått gjennomslag for at man ikke går videre med noen av disse
forslagene i proposisjonen.
Disse medlemmer viser
til at likebehandling har vært et bærende element i barnehagepolitikken
siden barnehageforliket i 2003. Disse medlemmer mener
at alle barn fortjener tilgang til barnehage av høy kvalitet, uavhengig
av hvilken barnehage de går i. Likebehandling er et viktig prinsipp
for å sikre dette.
Disse medlemmer har
behov for å understreke at ny ordlyd om likebehandling må bygge
på gjeldende regler om likeverdig behandling. Det betyr at den nye bestemmelsen
i § 19 ikke skal gi utvidet rett til bruk av fritt skjønn når departementet
skal utforme detaljerte regler i forskrift. Disse
medlemmer vil derfor poengtere at selv om ordlyden i lovteksten
er endret, så skal reglene fremdeles kunne prøves av domstolene.
Det er en rettssikkerhetsgaranti som er viktig for tilbudet til barn
i alle typer private barnehager.
Disse medlemmer understreker
at private barnehager skal sikres tilskudd i henhold til nasjonale
normer, også i tilfeller der kommunale barnehager ikke innfrir disse.
Disse medlemmer viser
til at barnehager er forskjellige, og mener på denne bakgrunn at
«tilsvarende driftsutfordringer» om ekstra grunntilskudd ikke må tolkes
som «identisk». Disse medlemmer mener det må tolkes som samme typetilfeller.
Disse medlemmer viser
til at det er viktig at fremtidens eiendomstilskudd ivaretar både
rehabilitering og nybygg. Disse medlemmer viser
til at en sats for alle, uavhengig av byggeår, gir store utslag
for de få i dag som har en eller flere satser ut over minimum, samtidig
som det gir små utslag for alle som får en ny og fullstendig utjevnet
sats.
Disse medlemmer viser
til barnehageavtalen, der det bes om en ordning for at private barnehager
skal få støtte til rehabilitering av barnehagebygg, i form av låneordning
i Husbanken eller andre innretninger som vil oppfylle det samme
formålet. Det understrekes at ordningen skal legge vekt på behovet
til små og ideelle barnehager. Utredningen må gjøre rede for eventuell statsstøtteproblematikk
og behov for krav knyttet til salg av barnehagebygg det er mottatt
støtte til.
Disse medlemmer mener
det er et mål at et nytt eiendomstilskudd må innrettes slik at det
blir mulig for private barnehager å bygge ut, og å bygge nye bygg.
Det gjelder også låneordninger. Justerte regler er avgjørende for
å kunne etablere nye plasser både gjennom utvidelser og nyetableringer.
Det er viktig at private barnehager på nytt gis evne til å bli et
verktøy kommunene kan benytte i sin utvikling av den lokale barnehagesektoren.
Det gir også rom for økt mangfold, og det gir rom for effektiv ressursbruk
lokalt.
Disse medlemmer mener
hjemlene til å stille vilkår ved godkjenning må begrenses til nødvendige krav
som følge av barnehagebyggenes utforming. Nødvendig fleksibilitet
i barnehagens hverdag er en bidragsyter til god organisering og
ressursutnyttelse. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at vilkår som påvirker balansen mellom godkjente
arealer, arealnorm, antallet barn og alder på disse, og bemanning
i tråd med de til enhver tid gjeldende regler, så langt som mulig
bør unngås.
Disse medlemmer mener
de justerte reglene om transaksjoner mellom nærstående ikke omfatter
alminnelige arbeidsavtaler inngått i tråd med ordinære tariffavtaler
som gjelder i sektoren. Slike avtaler bør beskyttes mot offentlighet
av hensyn til de ansatte det gjelder.
Disse medlemmer mener
det er viktig at barnehagene får dekket sine dokumenterte pensjonsutgifter. Det
gjennomsnittlige tilskuddet som utmåles via sjablongene, bør i størst
mulig grad dekke kostnadene barnehagene har, slik at søknadsordningene
blir en unntaksregel som er viktig for de få og unødvendig å benytte for
de mange. Disse medlemmer peker på viktigheten
av at KS og PBL bidrar i utforming av regler, veiledere og løsninger
for å sørge for smidig praktisering i kommunene. Disse
medlemmer mener det er naturlig at det stilles utviklingsmidler
til rådighet for dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener det er viktig med gode nærbarnehager
i hele landet og en struktur som både er desentralisert og mangfoldig.
Barnehagene skal fremme lek og sosialisering, men også være en arena
for tidlig innsats for å bidra til at barn opplever en positiv utvikling
og oppvekst. Disse medlemmer mener det
er en viktig verdi at barn går i barnehagen for å bygge fellesskap
og fremme sosialisering. Barndommens egenverdi skal få best mulig
vilkår for barnefamiliene med gode barnehager.
Disse medlemmer vil
fremheve verdien av en mangfoldig barnehagesektor med rom for både
private og offentlige barnehager, og særlig viktig er vilkårene
for å sikre enkeltstående og små barnehager videre.
For eksempel har natur- og gårdsbarnehagene
med sin særegenhet en stor verdi for barna, som får lære mer om
fellesskap basert på kultur og tradisjoner med nærhet til dyr, natur
og landskap. Disse medlemmer er kjent
med særskilte utfordringer knyttet til drift av slike barnehager
både ved eierskifte, investeringer og vedlikehold. Samtidig er natur-
og gårdsbarnehager populær blant barnefamiliene og barna, og nyere
forskning viser merverdien et barnehagetilbud med mye utetid og friluftsliv
har for barna over tid.
Disse medlemmer vil
løfte frem viktigheten av valgfrihet for foreldrene og muligheten
til å gjøre tilpasninger som passer best for familien. Mulighet
til å prioritere ernæring og gode matopplevelser, gjerne med kortreist
mat, er også en styrke for beredskapen og for barna.
Disse medlemmer vil
forvente at vilkår for å utvikle gode barnehagetilbud, uavhengig
av eierform, bedres med nytt lovverk, og at kommuner som ønsker
å styrke sine private barnehager, får mulighet til det.
Disse medlemmer vil
videre understreke behovet for en solid kommuneøkonomi for å forvalte
og følge opp både de private og de kommunale barnehagene. Samtidig
må det være trygghet for at midlene ikke tas ut av barnehagene i
urimelig stor grad.
Disse medlemmer mener
det er viktig at offentlig finansiering går til barnets beste. Det
innebærer at fellesskapets ressurser skal sikre en bred barnehagedekning,
god bemanning og kvalitet i innholdet. Det er en styrke at foreldre
og folkevalgte har kjennskap til barnehagen, og at offentlig finansiering
og foreldrebetaling går til å sikre et godt barnehagetilbud.
Disse medlemmer vil
styrke muligheten for å få barn også kombinert med studier og ulike
yrker. Skattelettelser for unge foreldre, videreføring av kontantstøtten
og tilpassinger i arbeidstid er viktige grep for å realisere dette.
Tilgang på gode barnehager i hele landet, med åpningstider og tilbud
tilpasset ulike familiesituasjoner, er et annet viktig grep.
Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet i regjering halverte maksimalprisen for barnehage
til 1 500 kroner i spredtbygde kommuner, og reduserte prisen med
1 000 kroner til 2 000 kroner i resten av landet. For barnehageforeldre
innebærer dette betydelige besparelser. I samme periode har barnetrygden
økt betydelig, gratis kjernetid i SFO i 1.–4. trinn har blitt innført,
og betydelig mer penger har blitt bevilget til bemanning i barnehagene.
I sum mener disse medlemmer at Senterpartiet
i denne perioden har prioritert barnefamiliene og bosetting i hele
landet, som er den norske modellen.
Disse medlemmer er
opptatte av den videre utviklingen i barnehagesektoren og mener
at det er ytterst viktig med dialog om hvordan endringene slår ut.
Forlikspartiene kan være villige til å justere kursen dersom utviklingen
blant barnehager går for mye enten mot kommunalt eller privat eierskap,
eller hvis eierskap samles på færre kommersielle aktører. Å opprettholde et
mangfold og foreldres rom for å velge mellom ulike tilbud i kommunene
er en styrke for barnehagetilbudet.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet er stolt over at Fremskrittspartiet
var en av hovedarkitektene bak barnehagereformen fra 2003. Denne må
anses som Norges viktigste og mest vellykkede velferdsreform siden
innføringen av folketrygden.
Dette medlem ser
flere positive faktorer i proposisjonen, men merker seg at den også
har en rekke inngrep som er byråkratiserende og fordyrende. Reglene
er i sum en svært streng styring av sektoren. Dette
medlem mener det er særlig alvorlig at det ikke legges opp
til den økningen som må til på pensjonsområdet om Norge fortsatt
skal ha en privat barnehagesektor. Dette medlem vil
understreke at en fortsatt søknadsordning og en oppjustering av
pensjonsdekningen må på plass for at dette
medlem skal kunne støtte proposisjonen.
Dette medlem vil
påpeke at full barnehagedekning ble nådd raskt med barnehagereformen.
Da barnehagereformen ble vedtatt i 2003, var det fremdeles lange ventelister
og dyre barnehageplasser. Kommunene hadde ikke vært i stand til
å imøtekomme befolkningens behov og politikernes egne ønsker. Det
var først da private aktører ble invitert til å bygge ut og drive
barnehagetilbud, at det ble tempo i utbyggingen. I løpet av få år
oppnådde Norge full barnehagedekning. Måten en fikk i stand utbygging
av tilbudet på, har resultert i at rundt halvparten av alle barnehagebarn
i Norge går i en privat barnehage, mens resten går i en barnehage
drevet i kommunal egenregi. Andelen private barnehager i Norge er
høyest i Norden, og foreldreundersøkelsen viser at tilfredsheten
med de private barnehagene er høy.
Dette medlem mener
det er åpenbart at uten private barnehager ville Norge ikke oppnådd
full barnehagedekning. Derfor er det et politisk ansvar å legge rammevilkår
som gir økonomisk bærekraftige vilkår for private velferdsentreprenører,
og som sikrer en forsvarlig bruk av skattebetalernes penger.
Dette medlem vil
påpeke at sektoren nå er i en alvorlig situasjon, der rammevilkårene
for private barnehager har blitt radikalt forverret de siste årene.
Kostnadsdrivende regelendringer, normer og pålegg som ikke er finansiert,
og en sterk underfinansiering av kapitalkostnader har store negative
konsekvenser. Mest alvorlig er den mangelfulle dekningen av pensjoner,
der det siden 2022 har vært et nedtrekk på 600 mill. kroner i pensjonstilskuddet.
Dette har selvsagt svekket bærekraften i barnehageøkonomien, og
i dag ser vi at halvparten av private barnehager går med underskudd.
Dette er ikke bærekraftig og må rettes opp.
Dette medlem vil
vise til at de private barnehagene årlig sparer skattebetalerne
for milliarder av kroner i driftsutgifter, og vil fremheve den gode
innsatsen som legges inn av private barnehager når de i tillegg oppnår
bedre brukertilfredshet og lavere sykefravær enn de kommunale barnehagene.
Dette medlem viser
til at flere av de mest radikale forslagene fra regjeringens høring
høsten 2023 er lagt bort i proposisjonen som nå er lagt frem. Dette medlem vil også vise til at det
i proposisjonen ikke er foreslått en søknadsordning på linje med
det som Fremskrittspartiet gjennom flere år har ment har vært nødvendig
for å gi private barnehager mulighet til å få dekket sine faktiske
pensjonskostnader ut over det som sjablongen dekker. Dette medlem vil også vise til at Fremskrittspartiet
flere ganger, deriblant i spørsmål til kunnskapsministeren, har
adressert det problematiske ved at PBLs pensjonsavtale ikke har
kvalifisert til bruk av den tidligere søknadsordningen.
Dette medlem vil
vise til Fremskrittspartiets gjentatte anmodninger til statsråden
i forbindelse med forhandlingene i 2024, og gjennom ordinære skriftlige spørsmål
i Stortinget, om at departementene bør bli enige med sektoren om
et omforent faktagrunnlag om pensjonsutgiftene til de private barnehagene. Dette medlem registrerer at dette fortsatt
ikke har skjedd.
Dette
medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Prop. 138 L (2024–2025) Endringer
i barnehageloven sendes tilbake til regjeringen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at penger til barna skal
gå til barna. I både det eksisterende lovverket og i det foreslåtte
lovverket er det for store hull i regelverket knyttet til driftstilskudd
og finansering av eiendom for de private barnehagene. Som konsekvens
har barnehagedrift og barnehagebygg blitt et svært lukrativt investeringsobjekt.
Vinnerne er finansspekulanter og taperne er barna. Alle penger som
går til å drive barnehager, kommer fra foreldrene til barna eller
fra staten for å finansiere gode og trygge barnehager for barna.
For hver krone som tas ut i profitt, kommer det en krone mindre
til bemanning, pedagogisk innhold og leker til barna. Dette er et
stort strukturelt problem, som dette medlem mener
er svært uheldig at denne loven ikke tar mer tak i. I Utdanningsnytt
14. mai 2025 kan man i saken «Røkke blir storeier av barnehagebygg»
lese at Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker Property Group blir storaksjonær
i eiendomsselskapene SBB og Public Property Invest (PPI) saken står
det følgende:
«SBB har tidligere vist til at barnehagebyggene
gir en forutsigbar pengestrøm, og at leietakerne har trygge inntekter
fra staten. Det bidrar til ‘attraktiv utbytteavkastning over tid’,
ifølge en presentasjon SBB holdt i 2024.»
Barnehagesektoren har med andre ord utviklet
seg til å bli en sektor for såkalt attraktiv utbytteavkastning. Dette medlem mener dette er både prinsipielt
problematisk og en svært uheldig utvikling av en av de viktigste
velferdstjenestene vi har i Norge. At noen av landets rikeste gjør
seg enda rikere på bekostning av barnehagebarna, er en utvikling
som må stoppes. Dette medlem mener at
denne lovproposisjonen burde tatt denne utfordringen mer på alvor,
noe den dessverre ikke gjør. Konsekvensene er at penger som blir
bevilget til private barnehager, i altfor stor grad går til kunstig høy
husleie fremfor bemanning, kompetanse og pedagogisk opplegg for
barna.
Dette medlem mener
at til tross for noen positive grep med finansieringen og kontroll
av private barnehage, tar ikke lovforslaget i sin helhet tak i de
største strukturelle problemene med finansering av private barnehager,
som sale-leaseback-avtaler og triple-net-avtaler, som beviselig
har ført til at stadig større andel av driftstilskuddet går til
leie- og eiendomskostnader til barnehagebygg hos store kommersielle
drivere i stedet for til barna. Dette medlem vil
med dette stemme imot lovforslaget og sende loven tilbake med en
anmodning om en lovtekst som i større grad tar kontroll over lekkasjen
av fellesskapets og foreldrenes penger til profitt.
Komiteens medlem
fra Rødt mener at et bærende prinsipp i forvaltningen av alle
norske barnehager er at penger bevilget til barnehage skal gå til
nettopp det. Utallige nyhetsoppslag, tilsyn og offentlige utredninger
har vist at det er et vedvarende problem at folkets penger – som
skal gå til å drifte barnehagen til det beste for barna – forsvinner
ut av sektoren som privat profitt. Telemarksforskning har anslått
at 11,2 mrd. kroner har blitt tatt ut som profitt fra kommersielle
barnehager i perioden 2016–2021. Dette medlem hadde
derfor store forventninger til regjeringens forslag til barnehageloven,
basert på formuleringene fra både Hurdalsplattformen og regjeringens
barnehagestrategi. Resultatet som er omtalt i denne proposisjonen,
er dessverre svært skuffende hva gjelder tydelige innstramminger
for bruk av offentlige tilskudd til private barnehager. Slik Klassekampen
omtalte det i en lederartikkel (26. april 2025), er dette en forspilt
mulighet.
Dette medlem vil
vise til at Rødt i forhandlingene i forkant av proposisjonen kom
med flere innspill til innstramminger som ville hatt en tydelig
effekt på de kommersielle barnehagenes mulighet til å ta ut profitt. Mange
av disse forslagene er forankret i anbefalinger fra blant annet
Velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget. Det er dette medlems klare oppfatning at de foreslåtte
endringer til barnehageloven ikke evner å følge opp formuleringene
fra Hurdalsplattformen om å «stramme inn regelverket for private
barnehagar for å sikre at offentlege tilskot og foreldrebetaling
går til barnehagedrift».
Dette medlem vil
videre peke på at det i opptakten til forliket vokste fram et stort
foreldreopprør for bedre bemanning i barnehagene. Kravene fra Foreldreopprøret
ble av Rødt løftet inn i forhandlingene. For å sikre gode barnehager
trengs det både god bemanning og tydelige regelverk. Dette medlem har registrert regjeringens
nye veileder for tilstrekkelig bemanning, men mener at denne ikke
løser de utfordringer mange barnehager står i. Eksempelvis har Utdanningsforbundet
i Akershus nylig publisert en undersøkelse som viser at dagens bemanningsnorm
gjennomsnittlig kun oppfylles i 20 pst. av barnehagenes åpningstider
i Akershus. Dette er urovekkende tall som det påligger både lokalpolitikere
og rikspolitikere å ta på det største alvor.
Dette medlem vil
trekke fram at forslaget til endringer i barnehageloven nå vil gi
en tydelig definisjon av hva en ideell aktør er, og at kommunene
får muligheten til å vektlegge barnehagens ideelle karakter ved søknader
om etableringsgodkjenning. Dette er viktig for å sikre det reelle
mangfoldet i sektoren. De senere årene har det vært en tydelig kommersiell
ensretting i sektoren, noe som svekker mangfoldet og rammer særlig
ideelle barnehager.