Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til finansministerens uttalelse av 8. mai 2025, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til komiteens merknader i Innst. 513 S (2024–2025), jf. Meld. St. 26 (2024–2025) Finansmarkedsmeldingen 2025, for den videre behandlingen av representantforslaget om en handlingsplan for å styrke finansnæringen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å styrke finansnæringen i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til den omstillingen Norge må gjennom, og nødvendigheten av flere arbeidsplasser med høy verdiskaping som kan bidra med inntekter til fellesskapet. Finansnæringen i Norge kan med konkurransedyktige rammevilkår bli en viktig driver for denne typen vekst og verdiskaping.

Disse medlemmer viser til den siste tids utflagging av verdipapirfond fra Norge, og er kritiske til denne utviklingen og faren det utgjør for den norske finansnæringen. Videre vil disse medlemmer understreke betydningen av å ha en sterk finansnæring både på selvstendig grunnlag og for øvrig næringsliv. Spesielt for små og mellomstore bedrifter som ofte er prisgitt tilgang på kapital lokalt i Norge.

Disse medlemmer viser til utviklingstrender innen teknologi som vil få stor betydning for finansnæringen både i Norge og i utlandet. Det er nødvendig at Norge er forberedt og kan agere på den utviklingen av hensyn til den norske finansnæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det derfor trengs en politisk handlingsplan for finansnæringen. Disse medlemmer viser til at elementer i handlingsplanen kan være å:

• sammen med Norges Bank vurdere hvilke forutsetninger som må på plass for at NBIM kan trekke flere av fondets funksjoner og ansatte «hjem» for å bidra til et sterkere finansmiljø i Norge

• gjennomgå og modernisere det norske regulatoriske rammeverket for finansnæringen for å sikre konkurransedyktige vilkår sammenlignet med nordiske og europeiske konkurrenter, samtidig som hensynet til finansiell stabilitet ivaretas. Spesielt må særnorske regler for fond gjennomgås, som reglene for delfond, alternative investeringsfond, akkumulerende andelsklasser med mer

• opprette et hurtigspor for arbeidsvisum for spesialister innen kunnskapsnæringer for å sikre tilgang på internasjonal kompetanse

• utvikle en nasjonal handlingsplan for finansteknologi (FinTech) som inkluderer konkrete tiltak for å tiltrekke seg internasjonale aktører og støtte oppstart av nye selskaper

• sikre langsiktig stabilitet i skatt og regulatoriske rammer for å gi finansnæringen gode og forutsigbare vekstvilkår, herunder gjøre endringer i utflyttingsskatten

• legge til rette for god konkurranse og mangfold i sektoren, slik at finansaktører kan være virksomme i hele landet

• sikre at norske finansinstitusjoner har konkurransedyktige rammevilkår for å kunne delta i internasjonale finansmarkeder, særlig med tanke på EU/EØS-regelverket. Det vil være viktig at Norge har et regelverk som er mest mulig tilpasset EU på dette området, og at Norge bruker handlingsrommet i EØS-regelverket aktivt for å gjøre det mest mulig attraktivt å etablere seg i Norge

• gjennomgå kapitalkrav og andre regulatoriske krav for å sikre at disse ikke unødig hindrer konkurranse og innovasjon i finanssektoren

• sikre et fremragende utdanningstilbud innen finans, finansteknologi og bærekraftig finans ved de fremste utdanningsinstitusjonene på fagfeltet

• gjennomgå mandatene i virkemiddelapparet for å bidra til å utløse mer privat risikokapital og et sterkere venturemiljø i Norge, herunder rendyrke Investinor som et fond i fond-instrument

• styrke Finanstilsynets kompetanse og kapasitet for å håndtere nye finansielle produkter og tjenester, særlig innen digitale aktiva, kryptovaluta og bærekraftig finans.

Komiteens medlem fra Venstre støtter helhjertet opp om forslaget om å lage en handlingsplan for å styrke finansnæringen i Norge, jf. forslaget i Dokument 8:240 S (2024–2025). Dette medlem viser videre til merknader i denne innstilling hvor dette medlem etterlyser regjeringens politikk når det gjelder fintech og ny teknologi knyttet til finansnæringen generelt og ny lov om folkefinansiering spesielt. Dette medlem vil særlig peke på behovet for å gjennomgå og modernisere det norske regulatoriske rammeverket for finansnæringen for å sikre konkurransedyktige vilkår sammenlignet med nordiske og europeiske konkurrenter og konkrete tiltak for å tiltrekke seg internasjonale aktører og støtte oppstart av nye selskaper innen finansteknologi.

Dette medlem viser videre til at Arbeiderpartiet i sitt nylig vedtatte stortingsvalgprogram har følgende formulering:

«Arbeiderpartiet vil sørge for raskere behandlingstid og enkel tilgang på rådgivning hos Finanstilsynet for oppstartsbedrifter.»

Dette medlem støtter denne intensjonen fullt og helt, men basert på erfaring med Arbeiderpartiets valgløfter og manglende gjennomføringskraft fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for raskere behandlingstid og enkel tilgang på rådgivning hos Finanstilsynet for oppstartsbedrifter og om nødvendig fremme forslag til bevilgningsendringer og endringer i finanstilsynsloven i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»