4.10.2 Grunnavgift på mineralolje og biodiesel mv.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje og biodiesel mv på samme
nivå som var foreslått av regjeringen i 2023, gjeldende fra 1. juli
2025.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag.
«Grunnavgift på mineralolje
og biodiesel mv.
§ 1 Fra 1. juli 2025 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter per
liter:
-
a. mineralolje: kr
0,36
-
b. biodiesel: kr 0,36.
For produkter til treforedlingsindustrien og
produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift
med følgende beløp per liter:
-
a. mineralolje: kr
0,23
-
b. biodiesel: kr 0,23.
Avgiftsplikten omfatter ikke flyparafin (jetparafin) som
leveres til bruk om bord i fly og drivstoff som pålegges avgift
etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje
og biodiesel som
-
a. utføres til utlandet
-
b. legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel
-
c. innføres
-
d. leveres til eller innføres av
-
e. kommer i retur til registrert virksomhets
lager
-
f. brukes til skip i utenriksfart
-
g. brukes i fartøy i næring i innenriks
sjøfart
-
h. brukes til fiske og fangst i nære farvann
-
i. brukes til fiske og fangst i fjerne
farvann
-
j. brukes i anlegg eller innretninger
som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik
virksomhet
-
k. brukes som råstoff i industriell virksomhet
dersom mineraloljen eller biodieselen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt
-
l. brukes i sildemel- og fiskemelindustrien
-
m. brukes til fremdrift av tog eller annet
skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning
i transportmiddelet.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»