Søk

Innhold

4. Statsbudsjettet 2025 – hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

4.1 Endringer i skatte- og avgiftsreglene

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2024–2025)

Det vises til meldingens kapittel 1 og til Prop. 145 LS (2024–2025) for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til respektive merknader nedenfor og i Innst. 516 L (2024–2025).

4.2 Reduksjon i elavgiften

Sammendrag fra Prop. 145 LS (2024–2025)

Det vises til omtale i proposisjonen kapittel 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, der det foreslås å utsette reduksjon av elavgiften til 1. oktober i år, jf. forslag til stortingsvedtak B om endring i Stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter regjeringens forslag om reduksjon i elavgiften. Disse medlemmer mener derimot at regjeringen burde lagt opp til flere avgiftskutt slik som disse medlemmer foreslår, og viser sine prioriteringer i hovedmerknaden under pkt. 3.2.4.

4.3 Ny delingsordning for fornybar kraft tilpasset næringsområder

Sammendrag fra Prop. 145 LS (2024–2025)

Det vises til omtale i proposisjonen kapittel 3.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4 Refusjon av CO2-avgift på drivstoff kjøpt fra Forsvarets tankanlegg

Sammendrag fra Prop. 145 LS (2024–2025)

Det vises til proposisjonen kapittel 7.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Tilbakeføring av merverdiavgift ved videresalg av annen omdisponering av personkjøretøy

Sammendrag fra Prop. 145 LS (2024–2025)

Det vises til proposisjonen punkt 11.1.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.6 Anmodningsvedtak – fritak for trafikkforsikringsavgift for lette elektriske varebiler

Sammendrag fra Prop. 145 LS (2024–2025)

Det vises til proposisjonen punkt 11.2.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.7 Anmodningsvedtak – skjermingsrenten i aksjonærmodellen

Sammendrag fra Prop. 145 LS (2024–2025)

Det vises til proposisjonen punkt 11.3.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.8 Anmodningsvedtak – treprosentregelen i fritaksmetoden

Sammendrag fra Prop. 145 LS (2024–2025)

Det vises til proposisjonen punkt 11.4.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.9 Anmodningsvedtak – NOKUS-reglene

Sammendrag fra Prop. 145 LS (2024–2025)

Det vises til proposisjonen punkt 11.5.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.10 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

4.10.1 Merverdiavgift

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag i Innst. 516 L (2024–2015) om å innføre momsfritak for hhv. frukt og grønt, solcelleanlegg til bruk i boligsameier, boliger og fritidsboliger, reparasjon og bruktsalg knyttet til klær, sko, husholdningsartikler og fritidsvarer.

Dette medlem vil videre peke på at redaktørstyrte medier er sentrale for demokratiet, og er også den viktigste motvekten mot den økende strømmen av feilinformasjon, desinformasjon og påvirkningsforsøk. Mediemangfoldet bygger motstandskraft og tillit, til demokratiet – og mellom innbyggerne.

Medieledere peker på at mediepolitikken er blitt reaktiv og at medienes rammevilkår ikke er styrket, men svekket, de siste årene. Tidligere i år har Medietilsynet sterkt anbefalt å gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier, blant annet basert på en faglig rapport fra Oslo Economics. Regjeringen fremhever også betydningen redaktørstyrte medier har for demokratiet.

Dette medlem mener derfor at redaktørstyrte mediers momsfritak igjen må gjøres plattformnøytralt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre et plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte medier.»

4.10.2 Grunnavgift på mineralolje og biodiesel mv.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje og biodiesel mv på samme nivå som var foreslått av regjeringen i 2023, gjeldende fra 1. juli 2025.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«Grunnavgift på mineralolje og biodiesel mv.

§ 1 Fra 1. juli 2025 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter per liter:

  • a. mineralolje: kr 0,36

  • b. biodiesel: kr 0,36.

For produkter til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med følgende beløp per liter:

  • a. mineralolje: kr 0,23

  • b. biodiesel: kr 0,23.

Avgiftsplikten omfatter ikke flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly og drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje og biodiesel som

  • a. utføres til utlandet

  • b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel

  • c. innføres

    • 1. som reisegods

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet

  • d. leveres til eller innføres av

    • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred

    • 2. Den nordiske investeringsbank

  • e. kommer i retur til registrert virksomhets lager

  • f. brukes til skip i utenriksfart

  • g. brukes i fartøy i næring i innenriks sjøfart

  • h. brukes til fiske og fangst i nære farvann

  • i. brukes til fiske og fangst i fjerne farvann

  • j. brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet

  • k. brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen eller biodieselen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt

  • l. brukes i sildemel- og fiskemelindustrien

  • m. brukes til fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

4.10.3 Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med tilsvarende en lik kronemessig opptrapping per år til 3 000 kroner 2021-kroner i 2030, gjeldende fra 1. juli 2025. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«I stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2025 skal § 1 lyde:

§ 1

Fra 1. juli 2025 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  • a. Mineralolje (generell sats): kr 4,43 per liter.

    Mineralolje til

    • Ikke kvotepliktig innenriks luftfart: kr 4,19 per liter.

    • Kvotepliktig innenriks sjøfart: kr 2,88 per liter.

  • b. Bensin: kr 3,80 per liter.

  • c. Naturgass (generell sats): kr 3,27 per Sm3.

    Naturgass til

    • Kvotepliktig innenriks sjøfart: kr 2,15 per Sm3

  • d. LPG (generell sats): kr 4,92 per kg.

    • LPD til Kvotepliktig innenriks sjøfart: kr 3,25 per Sm3.»

4.10.4 Pensjonssparing for selvstendige næringsdrivende

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en selvstendig næringsdrivende (uten ansatte) har mulighet til å etablere en tjenestepensjonsordning hvis ønskelig. Da kan det, som for arbeidstakere, fradragsføres inntil sju pst. av personinntekt fra næringsvirksomheten mellom 1 G og 12 G.

I motsetning til ordinære ansettelsesforhold, gis det imidlertid ikke økte skattefordeler ved økt pensjonssparing for bruttoinntekt mellom 7,1 G og 12 G for selvstendig næringsdrivende. Arbeidsgivere får skattefradrag for privat tjenestepensjonssparing på inntil sju pst. av bruttolønn opp til 12 G. I tillegg kan arbeidsgivere spare inntil 18,1 pst. av bruttoinntekten mellom 7,1 G og 12 G, og få fradrag for dette. Så mens ordinære arbeidsgivere kan fradragsføre inntil 25,1 (7+18,1) pst. for inntekter mellom 7,1 og 12 G, kan selvstendig næringsdrivende kun fradragsføre inntil 7 pst. Dette medlem mener at det er en ubegrunnet forskjell i adgangen til skattegunstig sparing som bør rettes opp. Det er nødvendig for at systemet skal oppfattes rettferdig og for å gjøre det mer attraktivt å starte og drive egen virksomhet i Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å likestille skattefradragsmulighetene knyttet til pensjonssparing mellom selvstendig næringsdrivende og ordinære arbeidsgivere.»

4.10.5 Opsjonsskatteregelverket

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget for ett år siden ba regjeringen foreslå endringer i opsjonsskatteregelverket, slik at vilkårene for å benytte ordningen utvides til å omfatte bedrifter som har inntil 150 ansatte, ikke er eldre enn 12 år, og som har en balansesum på inntil 200 mill. kroner. Vedtaket inneholdt ikke et krav om grense for driftsinntekter. Tvert imot var intensjonen å gjøre ordningen mer tilgjengelig for vekstselskaper med reelle behov for insentivordninger for å rekruttere og beholde nøkkelkompetanse. I forskriften, slik den nå foreligger (§ 5-14-12), har regjeringen videreført et tidligere vilkår om at selskapets driftsinntekter må være under 80 mill. kroner i året før opsjonstildelingen. Denne innstrammingen ble ikke omtalt i anmodningsvedtaket og framstår derfor som en innstramming fra regjeringens side.

Dette medlem viser til at den videreførte begrensningen om maksimalt 80 mill. kroner i driftsinntekter gjør at mange teknologibaserte oppstarts- og vekstselskaper i praksis ikke får tilgang til opsjonsskatteordningen – selv om de ellers oppfyller kravene som Stortinget har satt. Mange teknologibaserte selskaper har forretningsmodeller som gjør at de raskt når høye driftsinntekter uten nødvendigvis å være modne eller økonomisk solide selskaper. De går ofte med store underskudd og har derfor relativt sett lav lønnsevne. Nettopp av den grunn er disse selskapene avhengige av muligheten til å utdele opsjoner til sine ansatte for å sikre tilgang på kompetanse i den kritiske oppstarts- og vekstfasen. Dette medlem mener at konsekvensene av regjeringens forskriftsfastsettelse er i direkte motstrid mot intensjonene i Stortingets vedtak.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 slik at § 5-14-12 første ledd bokstav a lyder:

  • a. Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk var 150 eller færre og balansesum var 200 millioner kroner eller mindre, i inntektsåret før tildelingstidspunktet,»

4.10.6 Avgift på produkter fra globale plattformbaserte nettaktører

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at norske borgere står overfor en massiv markedsføring fra Temu, Shein og andre nettaktører som ikke nødvendigvis følger de strenge norske reglene for produktstandarder, miljø, personvern, forbrukerrettigheter og markedsføring mot barn og unge. Et tiltak for å motvirke de negative konsekvensene er å styrke kontrollen med hvilke varer som innføres og hva disse inneholder av skadelige stoffer. Et annet tiltak er å innføre en egen avgift på varer fra denne type plattformbaserte nettaktører etter modell fra bl.a. Frankrike. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige modeller for å innføre en avgift på produkter fra globale plattformbaserte nettaktører som Temu og Shein, med formål om å innføre dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Forrige kapittel
Neste kapittel