Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene
for norsk økonomi
Usikre tider krever trygg styring. Regjeringen
vil skape trygghet for folks og landets økonomi gjennom en ansvarlig
økonomisk politikk og god forvaltning av fellesskapets ressurser.
Vi vil bidra til bærekraftig økonomisk vekst, høy sysselsetting,
lavere prisvekst og at folk får bedre råd.
Etter mange tiår med fred og fremgang er det
krig i Europa. Økte tollmurer og økonomisk uro truer i tillegg tryggheten
for næringsliv og arbeidstakere.
Regjeringen er på jobb for Norge. Regjeringen
slår ring om og garanterer for EØS-avtalen, og arbeider for å beskytte
norske arbeidsplasser mot økte tollsatser, blant annet gjennom tett
kontakt mot EU for å komme innenfor eventuelle beskyttelsestiltak.
I møte med økende usikkerhet skal vi føre en
ansvarlig politikk som bidrar til økonomisk vekst og høy sysselsetting.
Regjeringens mål er at folk skal få det bedre gjennom en kombinasjon
av reallønnsvekst, rettferdig fordeling og gode velferdstjenester.
Etter ti år der folk knapt har hatt reallønnsvekst, steg lønningene igjen
mer enn prisene i fjor. Samtidig har regjeringen gjort skattesystemet
mer omfordelende og redusert skatten på lave og middels inntekter.
Flere av regjeringens velferdsreformer får nå full effekt, slik
som lavere barnehagepris.
I tillegg til å håndtere konsekvensene av en
urolig verden, skal vi gjennom store omstillinger i norsk økonomi
som følge av knapphet på arbeidskraft, voksende omsorgsoppgaver
overfor en aldrende befolkning, overgang til lavutslippssamfunnet,
samt utvikling og bruk av ny teknologi. Dette er nærmere omtalt
i perspektivmeldingen.
Regjeringen jobber for at Norge kommer gjennom omstillingen
på en rettferdig måte, som tar vare på det sterke fellesskapet,
de små forskjellene og den høye tilliten i vårt samfunn. Omstilling
gir samtidig nye muligheter for arbeid, verdiskaping og inkludering.
Regjeringen vil at folk og næringsliv skal ha rammevilkår som bidrar til
økt verdiskaping og til å få flere ut i arbeid.
I de siste budsjettene har det vært nødvendig
med betydelig økte utgifter til forsvar, mottak av ukrainske fordrevne
og støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Denne våren har
et enstemmig Storting samlet seg om en ytterligere kraftig styrking
av Nansen-programmet, til i alt 85 mrd. kroner for inneværende år.
I revidert budsjett er det i tråd med Arbeiderparti-regjeringens
politiske prioriteringer lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk
for å sikre at den positive utviklingen i økonomien kan fortsette.
Forslaget til revidert nasjonalbudsjett viser at regjeringens fremste
prioritering er å videreføre trygg styring i den økonomiske politikken.
Vi følger kursen fra budsjettet som ble vedtatt i fjor høst. De
nødvendige utgiftsøkningene er prioritert innenfor en ansvarlig
ramme hvor bruken av fondsmidler ligger godt under den forventede
realavkastningen av fondet. Sett bort fra den økte støtten til Ukraina
på 50 mrd. kroner er pengebruken på samme nivå som i det vedtatte
budsjettet fra i høst. Den økte støtten til Ukraina vil gå uavkortet
til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.
Til tross for uro ute er aktiviteten i norsk
økonomi på vei opp. Prisstigningen er redusert, arbeidsledigheten
er lav, og Norges Bank har varslet at renten mest sannsynlig settes
ned i løpet av året. Ansvarlige budsjetter, sterke og ansvarlige
parter i arbeidslivet, og et trygt og velorganisert arbeidsliv har
bidratt til denne utviklingen, med utsikter til fortsatt økt kjøpekraft
for husholdningene og god konkurranseevne for næringslivet.
Økt aktivitet i norsk
økonomi, men stor usikkerhet om de internasjonale utsiktene
Verdensøkonomien har endret seg betydelig siden
i høst, med kraftig økte tollsatser og handelspolitiske spenninger
mellom USA og andre land. Kombinasjonen av handelskonflikter og
økt usikkerhet kan føre til lavere økonomisk vekst og høyere inflasjon.
Virkningen varierer mellom land. Den vil trolig bli størst for de
landene der tollsatsene øker mest, og for land som er tett integrert
i amerikanske verdikjeder. Europeiske land ser så langt ut til å
rammes mindre. Høyere forsvarsutgifter vil i noen grad motvirke
de negative effektene av tolltiltakene på den økonomiske aktiviteten
i Europa. Sammenlignet med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2025 er vekstanslaget
for våre handelspartnere noe lavere, mens prisveksten anslås litt
høyere. Risikoen for et økonomisk tilbakeslag i verdensøkonomien
har økt, og mange land vil bli rammet dersom handelskonfliktene internasjonalt
varer ved.
Her hjemme tilsier lav arbeidsledighet, fortsatt
sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst at aktivitetsveksten vil
ta seg opp fremover. Anslaget på veksten er lavere enn til nasjonalbudsjettet
på grunn av svakere utvikling ute, men også fordi oppgangen i boliginvesteringene
ventes å komme litt senere. For norsk økonomi kommer virkningen
av økte tollsatser og usikkerheten om handelspolitikken internasjonalt
først og fremst gjennom svakere vekst i verdensøkonomien, og spesielt europeiske
økonomier, som er vårt største eksportmarked. BNP-veksten i fastlandsøkonomien
anslås til 1,8 pst. i år, ned fra et anslag på 2,3 pst. i høst.
Anslaget for sysselsettingsveksten er lite endret, mens arbeidsledigheten
er anslått litt lavere, med en registrert ledighet på om lag 2 pst.
også fremover.
Selv om Norge ikke innfører høyere tollsatser,
kan tollmurer i andre land øke den importerte prisveksten. Økt tilbud
av varer til det europeiske markedet, for eksempel fra Asia, kan
trekke i motsatt retning. Sammenlignet med nasjonalbudsjettet er
anslaget på prisveksten for i år og neste år omtrent uendret, på
henholdsvis 2,8 og 2,6 pst. De siste årene har prisveksten kommet
ned uten at arbeidsledigheten har blitt høy. Det er likevel fortsatt
usikkerhet om hvor lang tid det tar før prisveksten kommer ned til
målet. Prisveksten ventes å avta gradvis videre, men fortsatt høy
prisvekst på norske varer og tjenester bidrar til at den holder
seg noe over inflasjonsmålet.
God inntjening i store deler av industrien,
sammen med høy etterspørsel etter arbeidskraft og lav arbeidsledighet,
bidrar til høy lønnsvekst. I fjor endte årslønnsveksten på 5,6 pst.,
fire tideler mer enn ventet i nasjonalbudsjettet, og reallønnsveksten
ble på 2,4 pst. Det er den høyeste veksten i kjøpekraften siden
2012. For i år legges det til grunn en årslønnsvekst på 4,4 pst.,
i tråd med de tariffoppgjørene hvor det er kommet til enighet. Det
tilsier god reallønnsvekst også i år. I sum forventes lønningene
å øke nominelt med 10 pst. i 2024 og 2025.
Usikkerheten om den økonomiske utviklingen fremover
er uvanlig stor. Omfanget av og tidspunktet for økte tollsatser
er fremdeles uklart. Usikkerhet om hvordan økte tollsatser vil påvirke
vekst og inflasjon skaper i tillegg usikkerhet om sentralbankenes
rentesetting fremover, både ute og hjemme. Den store usikkerheten
kan i seg selv virke negativt på den økonomiske utviklingen ved
å bidra til utsatte beslutninger om investeringer og konsum, samt
gjennom uro i finansmarkedene. Handelsavtaler som tar tollsatsene
ned igjen, slik som avtalen mellom USA og Kina, vil være positivt, men
usikkerheten er likevel ikke borte. Det er risiko for at verdensøkonomien
kan rammes mer enn lagt til grunn i denne meldingen, og dermed også
at veksten blir svakere i Norge. Uro i finansmarkedene kan gi endringer
i priser på verdipapirer, valutakurser og finansieringskostnader.
Et langvarig fall i fondsverdien svekker det finanspolitiske handlingsrommet.
Finansiell uro kan også påvirke tilgangen på finansiering for norske banker,
som henter store deler av sin gjeldsfinansiering i utlandet. Samtidig
er norske banker solide og lønnsomme blant annet som følge av høyere
krav til kapitaldekning og likviditet de siste årene. Det gjør det
norske finanssystemet godt rustet mot økonomiske tilbakeslag og
forstyrrelser, se omtale i Meld. St. 26 (2024-2025) Finansmarkedsmeldingen
2025.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i
kapittel 2 i meldingen.
Trygg økonomisk styring
i en urolig tid
Regjeringen legger vekt på trygg styring i en
urolig tid. Handlingsregelen ligger til grunn for budsjettpolitikken.
Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling, både
på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien.
I lys av utsiktene for økonomien og renten har regjeringen lagt
vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk.
Samlet sett innebærer regjeringens forslag til
revisjon av budsjettet for 2025 en økning i fondsuttaket, målt ved
den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen, på 50 mrd. kroner
sammenlignet med budsjettet Stortinget vedtok før jul. Økningen
skyldes i sin helhet at Nansen-programmet er styrket med 50 mrd.
kroner. Dette er midler som uavkortet går til internasjonale initiativer
og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.
Regjeringens forslag til budsjettrevisjon innebærer et
uttak fra Statens pensjonsfond utland på 2,7 pst. Det er uendret
fra budsjettet Stortinget vedtok før jul, til tross for den økte
støtten til Ukraina. Det må ses i lys av at fondsverdien ved inngangen
til året ble høyere enn lagt til grunn i budsjettet i fjor høst.
Fondet falt imidlertid markert i mars og april, særlig da USA økte
tollsatsene kraftig. På det laveste var verdien under 18 000 mrd. kroner,
nær 2 000 mrd. kroner lavere enn ved årsskiftet, men har i det siste
steget noe igjen. Utslagene i fondsverdien gjennom våren viser at
vi må være forberedt på å håndtere store og brå fall. Både hensynet
til langsiktig bærekraft i statsfinansene og risikoen for et stort
fall i fondsverdien taler for at fondsuttaket i normale tider bør
ligge godt under 3 pst. av fondskapitalen.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
legger regjeringen frem oppdaterte anslag for utgifter og inntekter
og foreslår nødvendige utgiftsendringer, slik som nye anslag for
folketrygden. De strukturelle skatteinntektene anslås noe høyere
enn i fjor høst. Regjeringen foreslår også enkelte tilleggsbevilgninger
som følger opp tidligere varslede og vedtatte saker, som økt støtte til
Ukraina og Norgespris på strøm.
For 2025 anslås bruken av fondsmidler å utgjøre 12,9
pst. av BNP for Fastlands-Norge, en økning fra 10,3 pst. i 2024.
Sett utenom den økte støtten til Ukraina på 50 mrd. kroner er fondsuttaket
som andel av BNP for Fastlands-Norge (trend) og budsjettimpulsen
uendret fra budsjettet Stortinget vedtok før jul, på henholdsvis 11,7
pst. og 1,3 prosentenheter.
Ulike offentlige inntekter og utgifter har forskjellig virkning
på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Beregninger med de makroøkonomiske
modellene Finansdepartementet benytter, tyder på at budsjettopplegget for
2025 øker BNP for Fastlands-Norge med 0,5 pst. i år. Siden finanspolitikken
virker med et tidsetterslep, bidrar også tidligere års budsjetter
ekspansivt på den økonomiske aktiviteten i år. Den vedtatte økningen
i støtten til Ukraina, som uavkortet vil gå til internasjonale initiativer
og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri, ventes ikke å påvirke aktiviteten
i norsk økonomi.
Regjeringen foreslår å innføre en ordning for
fastpris på strøm på 40 øre/kWh ekskl. merverdiavgift og andre avgifter
fra 1. oktober 2025 (Norgespris), samt støtteordninger for fjernvarme.
Regjeringen foreslår også lavere avgift på strøm, se omtale nedenfor.
Forsvarsbudsjettet er økt vesentlig i 2025, og regjeringen foreslår
en ytterligere økning til etablering av midlertidig luftoperasjonssenter
for NATO. Regjeringen foreslår også å øke overføringene til kommunene
for å dekke økte pensjonsutgifter som følge av ny offentlig AFP.
Videre anslås økte utgifter under folketrygden, hvor det særlig
er utgiftene til uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger
som trekker opp. I motsatt retning er utgifter til mottak og integrering
av flyktninger nedjustert fordi det antas å komme færre flyktninger
til landet. Kostnadsanslaget for strømstøtteordningen er også nedjustert
fordi strømprisene er lavere.
Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.1 i meldingen, og en nærmere oversikt over utgifts- og inntektsendringer
gis i Prop. 146 S (2024–2025).
Hovedutfordringer i
årene fremover
I tillegg til usikkerheten knyttet til fremtidig
handelsregime og sikkerhetssituasjon, står norsk økonomi overfor
flere utfordringer i årene fremover. Disse ble det redegjort for
i perspektivmeldingen, og de er et utgangspunkt for flere av Arbeiderparti-regjeringens
viktigste politiske prioriteringer. Viktigst er:
-
– Kamp om arbeidskraften:
Arbeidsmarkedet er stramt, arbeidsledigheten
er lav, og det er flere næringer og offentlige virksomheter som
har utfordringer med å få tak i kompetent arbeidskraft. Mangelen
på arbeidskraft vil forsterkes i takt med at befolkningen eldes.
Samtidig står for mange utenfor utdanning eller arbeid. Sammenlignet
med andre land har vi lavere yrkesdeltakelse i aldersgruppen 40–59
år og for mange unge som mottar helserelaterte ytelser. Regjeringen
har som mål å øke andelen sysselsatte. Siden arbeidsledigheten allerede
er lav, må en økning i sysselsettingen fremover i hovedsak komme
ved at frafallet fra arbeidslivet reduseres eller ved økt deltagelse
fra grupper som i dag står utenfor arbeidsmarkedet.
-
– Lav produktivtetsvekst:
Omstilling er ofte nøkkelen til økt produktivitet
og økonomisk fremgang. Produktivitetsnivået i Norge er høyt, og
høyere enn i de fleste andre land, men veksten har avtatt både i
Norge og andre land og vært lav i årene etter finanskrisen. Det
pågår diskusjoner både i EU og i Norge om tiltak for å løfte produktiviteten,
herunder hvordan omfattende regelverk på ulike områder kan begrense
mulighet til vekst og effektiv ressursbruk.
-
– Fortsatt god fordeling:
Små forskjeller og stabil tilgang på velferdstjenester må
bevares i møte med omstillingene og at mange lever lenger. God fordeling
er også en forutsetning for at alle skal få del i gevinstene ved
internasjonal handel, og dermed en forutsetning for fortsatt velstand
og vekst.
Norge har en sterk økonomi, stor
finansformue, høy sysselsetting og en kompetent arbeidsstyrke. Det gir
et godt utgangspunkt for å ta tak i utfordringene vi står overfor.
Samtidig må vi unngå at formuen i pensjonsfondet står i veien for
tiltak som kan virke effektiviserende eller produktivitetsfremmende
her og nå. Regjeringen mener det er viktig at vi tar tak i de langsiktige
utfordringene, og ikke utsetter nødvendig omstilling, som ville
svekke velferden på sikt. Derfor fører regjeringen en ansvarlig
økonomisk politikk som bidrar til bærekraftig økonomisk vekst og
høy sysselsetting.
Regjeringen har blant annet nedsatt en kommunekommisjon
som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren
som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell
og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren.
I møte med klimautfordringen har landene gjennom
Parisavtalen blitt enige om felles innsats for å begrense den globale
oppvarmingen. I henhold til avtalen skal landene melde inn nye eller
oppdaterte klimamål hvert femte år. Regjeringen foreslår i Prop.
129 L (2024–2025) Endringer i klimaloven (klimamål for 2035), at Norges
nye klimamål for 2035 er å redusere utslippene med minst 70–75 pst.
sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Det vil være et rettferdig
og ambisiøst bidrag i tråd med å begrense den globale temperaturøkningen til
1,5 grader. For å kunne sette et høyt ambisjonsnivå for det nye
Parismålet vil Norge bruke en kombinasjon av nasjonale utslippskutt,
samarbeid med EU og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS.
Målet skal i hovedsak nås gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeid
med EU. Regjeringen har også lagt frem Meld. St. 25 (2024–2025)
Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, som legger
rammene for regjeringens klimapolitikk mot 2035.
Kommuneøkonomien
Kommunesektoren (som består av kommuner og fylkeskommuner)
utgjør en stor andel av offentlig sektor og har ansvaret for noen
av de viktigste tjenestene i innbyggernes hverdag. Hver femte av
de sysselsatte i Norge jobber i kommunesektoren. Regjeringen er
opptatt av at kommunene har en forutsigbar økonomi som sikrer felles
velferd, og som bidrar til trygghet, vekst og bosetting i hele landet.
Etter en lang periode med god kommuneøkonomi, gjenspeilet
i gode netto driftsresultater og sparing i disposisjonsfond, står
nå mange kommuner i en utfordrende situasjon. Kommunesektoren fikk
i fjor en skattesvikt på 8,5 mrd. kroner sammenlignet med anslaget som
forelå da kommunene vedtok sine 2024-budsjetter, etter mange år
med høyere skatteinntekter enn ventet (merskattevekst). Det meste
av merskatteveksten har vært midlertidig inntekter, og det kan ha
skjult underliggende utfordringer i sektoren som har bygget seg
opp over flere år. I lys av ny informasjon om den krevende situasjonen
i kommuneøkonomien sluttet Stortinget seg i fjor høst til regjeringens
forslag om å gi kommunesektoren økte bevilgninger på 5 mrd. kroner
i 2024 og 2025. Sammen med en ventet bedring i skatteinntektene
anslås det å løfte de frie inntektene betydelig i 2025.
I Kommuneproposisjonen 2026 legger regjeringen opp
til en fortsatt styrking av det kommunale tjenestetilbudet neste
år, og det varsles et intervall for realvekst i kommunesektorens
frie inntekter på mellom 4,2 og 4,9 mrd. kroner.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2
i meldingen.
Skatte- og avgiftsopplegget
Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte-
og avgiftsreglene. Samlet anslås nye forslag til endringer i skatter
og avgifter å redusere provenyet med om lag 1,8 mrd. kroner påløpt
i 2025 sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Den bokførte
virkningen av forslagene er et provenytap på om lag 1 mrd. kroner
i 2025. Medregnet provenyvirkninger i senere år gir forslagene et
provenytap på om lag 3,7 mrd. kroner årlig.
I januar varslet regjeringen tiltak for å redusere
nettleien. Regjeringen presenterte en reduksjon i merverdiavgiftssatsen
på nettleie til 15 pst. som et tiltak for å oppnå dette. Det vil
dempe kostnadsøkninger som følge av nødvendige investeringer i strømnettet.
Dette formålet kan en også oppnå ved å redusere elavgiften. Redusert
elavgift skiller seg fra redusert merverdiavgift ved at det også
kommer næringsdrivende til gode. I tillegg treffer redusert elavgift
mer enn 80 pst. av befolkningen i Nord-Norge. Regjeringen foreslår
derfor å redusere nettleien ved å redusere elavgiften med 4,4 øre
per kWh i alle måneder fra 1. juli 2025. Forslaget anslås å gi et bokført
provenytap på 725 mill. kroner i 2025. Helårsvirkningen av forslaget
er et provenytap på 3,1 mrd. kroner. Regjeringen tar også sikte
på å fjerne Enova-avgiften med virkning fra 1. januar 2026.
Det foreslås å innføre en delingsordning for
fornybar kraft tilpasset næringsområder. Det tas sikte på innføring
fra 1. juli 2025. Formålet er å gi insentiver til etablering av
ny fornybar kraftproduksjon i tilknytning til næringsområder, først
og fremst solcelleanlegg på tak av næringsbygg. Forslaget anslås
å gi et bokført provenytap på 8 mill. kroner i 2025. Helårsvirkningen
av forslaget er et provenytap på 30 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å innføre en kontoordning
for jordbruket etter modell av tømmerkontoen for skogbruket fra
1. januar 2025. Det gjør det mulig å fordele inntektene utover flere
år og dermed få en jevnere skattebelastning mv. Forslaget anslås
å gi et påløpt og bokført provenytap på 570 mill. kroner i 2025.
På sikt anslås forslaget å gi et årlig provenytap på 40 mill. kroner.
I tillegg foreslår regjeringen enkelte andre
mindre justeringer på skatte- og avgiftsområdet. Skatte- og avgiftspolitikken
er nærmere omtalt i Prop. 145 LS (2024–2025) Endringar i skatte-
og avgiftslovgivinga.