2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2024–2025)

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har foreslått et revidert nasjonalbudsjett som prioriterer trygghet for folk og for landet. Det reviderte budsjettet bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett og budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Statsbudsjettet prioriterte gode velferdstjenester i hele landet, trygghet og beredskap i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, og at Norge tar ansvar i en mer urolig verden. Enigheten på Stortinget inkluderte flere viktige grep, inkludert en økning av barnetrygden på 202 kroner i måneden fra 1. mai, billigere tannhelse for 25–28-åringer og økt låneramme i Husbanken. Disse medlemmer peker på at forslaget til revidert nasjonalbudsjett inkluderer Stortingets enighet om å gi 50 mrd. kroner mer til Ukraina i 2025. Revideringen inneholder også midler til å innføre Norgespris på strøm for husholdninger og fritidsboliger fra 1. oktober 2025 for å gi nordmenn trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Ser man bort fra den økte støtten til Ukraina er uttaket fra Statens pensjonsfond utland (SPU) omtrent uendret sammenlignet med det vedtatte budsjettet. Disse medlemmer viser til at unormalt høy prisvekst og økt uro i verden har økt behovet for å gjennomføre større revideringer av budsjettet de siste årene. At uttaket fra SPU er omtrent uendret sammenlignet med saldert budsjett, illustrerer at den generelle konsumprisindeksen og den underliggende prisveksten nå begge er langt lavere enn den var for noen år siden. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til revidert budsjett er trygg økonomisk styring i praksis, gir trygghet for morgendagen og tro på framtida. Disse medlemmer viser for øvrig til pkt. 1.1 i denne innstillingen.

2.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge må rustes for økte krav og større utfordringer. Vi skal styrke Forsvaret og bygge økonomien sterkere i møte med større konflikter og usikkerhet. Vi skal omstille oss for å opprettholde velferden med flere eldre, et grønt skifte og færre oljeinntekter. Norge har alle muligheter for å lykkes. Da må det lønne seg mer å jobbe, skape og investere. Det som haster minst, må vike for det som betyr mest. Norge skal være et land der barna lærer mer på skolen, der pasienter får hjelp i tide, og der trygghet og rettssikkerhet preger samfunnet. Politikken må gjøre det enklere å lykkes og gi folk større frihet til å forme sin egen fremtid. Bare gjennom arbeid, kunnskap og trygghet kan vi bygge et samfunn som holder sammen over tid, der neste generasjon får større muligheter.

Disse medlemmer viser til at statens utgifter må holdes på et nivå landet kan bære over tid, uten at neste generasjon må øke skattene betydelig eller kutte kraftig. Dette er kjernen i ansvarlig økonomisk politikk. Regjeringen Støre har økt oljepengebruken med 220 mrd. kroner fra regjeringen Solbergs siste budsjettforslag for 2022 til regjeringens forslag ved revidert nasjonalbudsjett 2025. I samme periode har regjeringen reelt tatt inn 130 mrd. kroner i økte skatter.

Regjeringen har ikke lagt frem langsiktige reformer for å øke vekstkraften i norsk økonomi eller for å gjøre offentlig sektor mer effektiv. Statens utgifter øker nå langt raskere enn hva som er bærekraftig, samtidig som grunnlaget for verdiskaping og velferd i fremtiden svekkes.

Under regjeringen Støre har budsjettene ofte sprukket med store beløp gjennom året. Styringen har vært svak. Budsjettbehandlingen på Stortinget har vært preget av økt pengebruk for å dekke over politisk uenighet og forslag utarbeidet og fremsatt i siste liten.

Norsk økonomi preges fortsatt av unormalt høy prisvekst og ekspansiv finanspolitikk. Budsjettene for 2023–2025 bidrar ifølge Finansdepartementets økonomimodell KVARTS til å øke aktiviteten i økonomien med 2,8 pst. Det meste av dette skyldes at budsjettene i 2023 og 2024 hadde langt høyere utgifter enn opprinnelig planlagt.

I flere av våre naboland er inflasjonen nå nær det langsiktige målet. Sentralbankene i Sverige, Sveits, Danmark, Finland og resten av euroområdet har satt ned styringsrenten flere ganger. Norges Bank har derimot måttet utsette sine planlagte reduksjoner i styringsrenten flere ganger.

Høyres alternative budsjetter har hatt lavere oljepengebruk enn vedtatt budsjett denne stortingsperioden. Samtidig har budsjettene prioritert det viktigste først: Forsvaret, politi, lavere skatter for næringslivet, bedre privat økonomi og kunnskap i skolen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025. Revidert nasjonalbudsjett er en justering av vedtatt budsjett, hvor det er begrenset hvilke endringer som kan gjøres midt i året. Høyres vil omprioritere for å styrke Forsvaret, redusere ventetidene i sykehusene, bekjempe kriminalitet og kutte strømregningen for folk og bedrifter.

2.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det fremlagte reviderte nasjonalbudsjettet baserer seg på statsbudsjettet for 2025 som ble lagt frem med Senterpartiet i regjering, og inngått budsjettavtale mellom Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 2025 hadde som mål å bidra til trygghet for folk og land i ei urolig tid og å utvikle hele Norge videre. Inn i 2025 så vi tydelige tegn til vekst i økonomien, med en prisstigning på vei ned, lav ledighet og et norsk næringsliv med gode resultater. Det fremlagte reviderte budsjettet følger i all hovedsak retningen som ble lagt med statsbudsjettet for 2025.

Disse medlemmer viser til forhandlingene mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om revidert nasjonalbudsjett, og viser til omtale av disse medlemmers hovedprioriteringer i avsnitt 3.2.3 i denne innstillingen.

2.2.4 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i liten grad fremmer forslag som hensyntar de problemstillingene samfunnet står overfor, dette gjelder både for innbyggerne og næringslivet.

Disse medlemmer viser til at det på flere områder har vært en negativ utvikling under dagens regjering, og som regjeringen ikke har evnet å forbedre. Disse medlemmer viser til at den norske styringsrenten fremdeles er på 4,5 pst., samtidig som sentralbankene i våre naboland ved flere anledninger har senket renten. Disse medlemmer viser blant annet til Sverige, hvor styringsrenten er 2,25 pst., altså 2,25 prosentpoeng lavere enn i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved gjentatte anledninger har trukket frem det faktum at majoriteten av jobbveksten etter 2021, har kommet i privat sektor. Mye av grunnen til dette skyldes ettervirkningene av pandemien. Tallene viser at det siden 4. kvartal 2023, har kommet betydelig flere jobber i offentlig sektor, enn i privat sektor. Disse medlemmer viser til tall fra SSB og Finans Norge, som viser at 86,5 pst. av sysselsettingsveksten i perioden 2. kvartal 2024 til 1. kvartal 2025 har skjedd i offentlig sektor. Dette er en tydelig negativ trend, som disse medlemmer er bekymret for.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen skryter av lav arbeidsledighet i Norge, sammenlignet med andre europeiske land. Disse medlemmer vil understreke at dette er riktig, om man ser på arbeidsledigheten isolert sett. Legger man sammen arbeidsledigheten og de som går på AAP og uføretrygd i Norge, er tallet betydelig høyere. Disse medlemmer viser til at det totale utenforskapet i Norge er stort, og er svært bekymret for den negative utviklingen, spesielt blant unge mennesker. Disse medlemmer understreker at dette er arbeidskraft samfunnet trenger, samtidig som de offentlige utgiftene stiger i takt med økt utenforskap.

Disse medlemmer viser til at høye drivstoffpriser og strømpriser har blitt den nye normalen under dagens regjering. Dette har bidratt til at vanlige folk sliter med å få endene til å møtes. Med drivstoffpriser over 20 kroner, har disse medlemmer sett behovet for avgiftslettelser og foreslår i revidert budsjett å fjerne veibruksavgiften. Disse medlemmer viser til at det under strømkrisen ble vedtatt en strømstøtteordning. Denne ordningen mener disse medlemmer på langt nær er god nok, og har derfor foreslått en makspris på 50 øre inkl. mva. Disse medlemmer viser videre til kapittel 3.2.4 for nærmere omtale av veibruksavgiften og strømstøtte.

Under dagens regjering er det blitt innført skatter over natten, økning i formueskatt og utbytteskatt og generelt en uforutsigbar skatte og avgiftspolitikk. Disse medlemmer viser til at dette har hatt store konsekvenser for Norge. Det har ført til at flere hundre kapitalsterke nordmenn har flyttet ut av landet, men også at utenlandske investorer vegrer seg for å investere i Norge. Frem til 1. kvartal 2025 hadde utenlandske investorer nettosolgt norske aksjer på børsen i ti kvartal på rad. Disse medlemmer mener dette er en negativ trend, som viser hvordan utenlandske investorer ser på Norge som et land å investere i. I tillegg til dette har man sett en rekordsvak kronekurs, som har falt brutalt under dagens regjering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gang på gang skryter av at det går så godt i Norge. Faktum er at det på mange områder går feil vei, og regjeringen viser ingen evne til å snu trenden. Disse medlemmer konstaterer at det er svært få tiltak i dette budsjettet som prioriterer folks hverdagsøkonomi og rammevilkår for næringslivet. Disse medlemmer viser til kapittel 3.2.4, hvor Fremskrittspartiets prioriteringer blir redegjort for, prioriteringer som i langt større grad hensyntar den vanskelige økonomiske situasjonen mange nordmenn står i dag.

2.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er for svakt i møte med dyrtiden, de økte forskjellene og miljøkrisen, og at budsjettet mangler treffsikre nok tiltak for å møte disse utfordringene. Dette medlem viser til at fjoråret var det varmeste året noensinne målt, og april i år var den varmeste april målt. Dette understreker behovet for fortgang i et rettferdig grønt skifte, som kutter utslipp og sikrer industri og arbeidsplasser. Dette medlem mener det er behov for å styrke velferden og folks økonomi i en krevende tid. En million nordmenn kan ikke håndtere en uforutsett utgift, en av fem foreldre tar barna ut av fritidsaktiviteter fordi de ikke lenger kan ta seg råd. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å gjøre barnehage gratis for alle. Det er et tiltak for å utvide velferden og for å trygge barnefamiliene økonomisk. Gratis barnehage vil sikre at familier sitter igjen med mer på slutten av måneden, samtidig som det er et viktig tiltak for å gi alle barn en god start på livet. Barnehage har en positiv effekt på barns senere utdanning og yrkesaktivitet.

Dette medlem viser til at hovedprioriteringene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2025 var at ulikheten skal ned, velferden styrkes og at folk skal få bedre råd, i tillegg til å kutte klimagassutslippene og ta vare på natur, og vise internasjonal solidaritet.

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti fra opposisjon gjennomfører to store velferdsreformer: utrulling av gratis kjernetid i SFO og tannhelsereform. Dette medlem viser til viktigheten av å fortsette arbeidet med å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Dette medlem viser videre til viktigheten av at SFO skal være et gratis fellesskap med lek, fysisk aktivitet og kulturtilbud – et tilbud som utjevner ulikheter. Parallelt med å sikre at flere barn får ta del i leken, må det derfor jobbes for å styrke kvaliteten i SFO og sikre en god nok bemanning.

Bolig- og eiendomsmarkedet har blitt en driver for økt ulikhet i Norge. Dette medlem mener regjeringens forslag til revidert budsjett er altfor svakt i møte med et skakkjørt boligmarked, som er prisgitt markedskonjunkturer mer enn folks behov for boliger. Det er behov for en mer rettferdig bostøtteordning. Husbanken må rustes opp slik at den kan bidra til bygging av blant annet studentboliger og til å gi lån til de som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Dette medlem viser til at ordningene i tillegg må bidra til klimakutt og energieffektivisering.

Dette medlem mener regjeringens klimainnsats og tiltak for utslippskutt i Norge ikke står i stil med de norske klimamålsettingene. Både ambisjonsnivået og innsatsen må opp, utslippene må kuttes raskere for hvert år som går og oljeavhengigheten må reduseres. Regjeringen må ta på alvor at vi må trygge samfunnet for framtida ved å sikre arbeidsplassene i oljenæringa gjennom grønn og rettferdig omstilling.

Krig medfører ufattelige lidelser i Gaza, Ukraina og Sudan. Altfor mange sivile er drept, millioner er fordrevet og de humanitære behovene er sjokkerende store. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har stått sammen med partiene på Stortinget om den økte støtten til Ukraina i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener videre at Norge burde stille med langt mer penger til Gaza, Sudan og andre presserende humanitære katastrofer. Dette medlem mener at støtten til sivilsamfunn som arbeider for menneskerettigheter, demokrati og fred må økes i en tid da krig og autoritære krefter truer.

2.2.6 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at verden er i stadig endring. Russlands folkerettslige angrepskrig mot Ukraina pågår fortsatt, og medbringer ufattelige lidelser for befolkningen og ekstreme materielle ødeleggelser. Stormakten USA med sitt nye lederskap ved Donald Trump, skaper sjokkbølger gjennom verdensøkonomien, og dermed den norske økonomien. Den nyliberale verdensorden som vokste fram siden 90-tallet nådde sin topp for noen år tilbake, og dette medlem mener det er naivt å tro at de samme nyliberale «løsningene» er noe man kan falle tilbake på i tiden fremover.

Dette medlem viser til at prisveksten i Norge har kommet ned den siste tiden, men at blant annet strøm og dagligvarer fortsetter å være en motor for utviklingen, og at begge disse faktorene kan tilskrives manglende politisk handlekraft. Prisveksten rammer først og fremst vanlige arbeidsfolk, og dem som har minst. På den andre siden vokser formuene til den økonomiske eliten, som både opprettholder og øker sin makt og velstand gjennom kapitalen de eier.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett unnlater å ta de nødvendige grepene overfor et voksende Forskjells-Norge.

Dette medlem viser til at høye priser på strøm, mat og bolig har ført til stagnerende levestandard for brede lag av befolkningen og økonomisk nød for mange nordmenn. Lange køer hos matutdeling fra frivillige organisasjoner understreker at vi har en forskjellskrise og at det er behov for kraftige tiltak fra myndighetene for å snu utviklingen.

Dette medlem viser til Rødts forslag til tiltak som bør gjennomføres i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

2.2.7 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk økonomi er i ferd med å normaliseres etter flere år med geopolitiske ustabilitet som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Norge er i en særstilling med robuste statsfinanser, lav arbeidsledigheten og mange har fått økt kjøpekraft i 2025.

Dette medlem er imidlertid sterkt bekymret over at regjeringen i en tilnærmet normalsituasjon, fortsetter med en svært ekspansiv finanspolitikk. Dette medlem vil peke på at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett hadde muligheten til å løse reelle problemer. Men selv om det er en ny finansminister, er det ingen ny politikk. Jens Stoltenberg viderefører Trygve Slagsvold Vedums økonomiske politikk og økonomiske prioriteringer. Det betyr fravær av rentekutt, klimakutt og skattekutt.

Dette medlem mener det er på tide å tenke nytt i den økonomiske politikken. Vi må gi folk mer igjen i lommeboka, sørge for at det lønner seg mer å velge grønt og prioritere kunnskap og forskning. Regjeringen gjør dessverre ingen av delene.

Da Senterpartiet gikk ut av regjeringen lovet Jonas Gahr Støre at det skulle merkes på politikken. Det kan vi nå slå fast at var en bløff. Senterpartiet har muligens endret sin egen politikk, mens Arbeiderparti-regjeringen viderefører Senterpartiets gamle politikk. Regjeringens forslag til RNB bidrar ikke til å gi oss rentekuttene statsministeren har lovet oss i over 500 dager. Det bidrar ikke til å kutte klimagassutslipp eller gi barn en bedre skole. Og dette medlem ser ingen grep for å styrke folks privatøkonomi eller næringslivets konkurransekraft.

Dette medlem er spesielt bekymret for økt utenforskap. Stadig flere står utenfor arbeidslivet og går på offentlige ytelser. Det gjelder både sykelønn, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, der økningen i revidert nasjonalbudsjett er på nesten 3 mrd. kroner. Dette medlem er dypt bekymret for utviklingen.

I det opprinnelige statsbudsjettet for 2025 var det lagt opp til rekordhøye bevilgninger til helserelaterte trygdeytelser. Økningen var til og med større enn den store forsvarssatsingen. I revidert nasjonalbudsjett viser regjeringen at økningen blir enda større enn antatt. For eksempel anslås det at 2 800 flere vil havne på arbeidsavklaringspenger. Utviklingen i sysselsetting under denne regjeringen er dypt alvorlig. Stadig flere havner utenfor arbeidslivet og over på ytelser, uten at det er noen annen åpenbar forklaring på dette enn at ordningene, for eksempel arbeidsavklaringspenger, har blitt gunstigere. Arbeiderpartiet-regjeringen fremstår handlingslammet i møte med utviklingen. Dette medlem mener at det er på tide å tenke nytt og få flere i jobb.

Dette medlem viser til at utgiftene til hhv. sykepenger, uførestønad og arbeidsavklaringspenger har økt med hele 41,8 mrd. kroner korrigert for pris- og lønnsvekst under denne regjeringen. For å sette det litt i perspektiv kunne vi ha avviklet hele formuesskatten på arbeidende kapital og enda ha 20 mrd. kroner til andre gode formål som forbedret infrastruktur, klimatiltak eller velferdsordninger dersom utgiftene hadde vært på samme nivå som under den forrige regjering. Dette er tall som sier noe om hvor handlingslammet regjeringen er i møte med de store utfordringene for norsk økonomi.

Dette medlem viser igjen til at Norges Bank har varslet at renten vil ligge fast lenger enn tidligere anslått, mens sentralbankene i alle land rundt oss har satt ned sin styringsrente flere ganger det siste året. Forskjellen mellom den norske styringsrenten på 4,5 pst. og EU, Sverige og Danmarks styringsrente på hhv. 2 og 2,25 pst. utgjør formidable 67 500 kroner årlig i ekstra rentekostnad for en familie med 3 mill. kroner i boliglån og 90 000 kroner årlig for en familie med 4 mill. kroner i boliglån. I et slikt perspektiv blir en liten reallønnsøkning en fattig trøst.

2.2.8 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at den økonomiske politikken må ta utgangspunkt i at vi står midt i en natur- og klimakrise som truer livsgrunnlaget for både nåværende og kommende generasjoner. Statsbudsjettet og finanspolitikken må bidra til en rask og rettferdig omstilling til et samfunn som respekterer planetens tålegrenser og sikrer mer bærekraftig ressursbruk. For dette medlem er det vanskelig å kalle dagens økonomiske politikk for ansvarlig all den tid vi vet at Norge har et stort ressursoverforbruk og at vår økonomiske vekst og velstand har klimaendringer, naturnedbygging og økonomiske ulikheter som konsekvens. Trygghet for den norske befolkningen i dag, og i fremtiden, hviler på at vi snur denne utviklingen. Det er mulig, men krever modige politiske retningsvalg.

I 2025 står vi stadig overfor store utfordringer, hvorav mange er internasjonale. Geopolitiske spenninger i form av konflikter og kriger henger uløselig sammen med kampen om ressurser og arealene de befinner seg på. I en urolig verden mener dette medlem at det er viktig at Norge fremmer globalt og nasjonalt solidarisk fellesskap og fredsbevaring.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes budsjettforslag til statsbudsjettet 2025. Der fremmet dette medlem forslag om en stor kursendring og en grønn skattereform for statens pengebruk for et varmere, grønnere og mer skapende samfunn. Miljøpartiet De Grønne jobber ikke for at alle skal få bedre råd, men for at alle skal ha nok. Med kraftig økning i ressursbruk og økonomiske forskjeller samtidig, har vi en utvikling i dag som gjør at de rike i samfunnet har et overforbruk som bidrar til at andre opplever levekårsutfordringer. Vårt høyteknologiske og produktive samfunn gir et høyt lønns- og velstandsnivå for mange, men også et utfordrende og dyrt samfunn å leve i for de uten slike inntekter. Dette medlem foreslår at produktivitet tas ut i mer fordeling av arbeidsoppgavene og mer fritid til å leve som omsorgsytere og medmennesker utenfor arbeidstiden. Stadig høyere bolig og levekostnader må møtes av mer sosial boligpolitikk for allmennheten og mer målrettet omfordeling.

Norge har som olje- og kraftnasjon tjent ekstraordinære inntekter på energiknapphet som har oppstått med den geopolitiske uroen. Dette er inntekter som burde komme flere enn nordmenn til gode, og dette medlem mener regjeringen misbruker handlingsregelen når man holder denne som barriere for å øke bistand og finansiering av klima- og naturtiltak i andre land. Et grep for å bidra til den prisstabiliteten handlingsregelen er ment å sikre, er å bruke de ekstraordinære inntektene til fredsbevaring, konfliktdemping og klimatilpasningstiltak i utlandet, som igjen vil kunne ha prisdempende effekter i Norge. Som en finansstormakt spiller våre utenlandsinvesteringer en betydelig rolle.

I revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen inn store kutt til flyktningtiltak som følge av usolidarisk innstramming av flyktning- og asylpolitikken over flere år. Disse midlene burde omprioriteres til å øke bistanden og hjelpe folk andre steder i verden i en tid der store tidligere givere som USA kutter hardt.

Samtidig er det få prioriteringer som tyder på at regjeringen tar klimaendringer og den farevekkende utviklingen i naturnedbygging og ødeleggelser på alvor. Å ta miljø og ressurshensyn kan ikke være et tilleggsmoment i politikken – det må være en grunnleggende føring i all offentlig virksomhet og regulering. Det trengs en naturpolitikk i Norge som tar vare på den mangfoldige naturen. I stedet viser kartlegginger at vi fortsetter nedbyggingen i stor fart. Dette medlem foreslår politiske prioriteringer i budsjettet som snur denne utviklingen og tar vare på havet, Oslofjorden, naturskogene og restaurerer ødelagt natur.

Norge har et forbruk per person som tilsvarer tre og en halv jordklode hvis alle i verden skulle gjort som oss. Det er uholdbart. Virkemidler og styring må derfor innrettes slik at vi reduserer ressursbruken og styrker naturens evne til å bære oss. I denne sammenheng fremholder dette medlem at det er beklagelig at regjeringens forslag til strømstøtte ikke gir den strømsparingen og effektiviseringen av kraftbruk som den kunne gitt, og som er nødvendig for å redusere naturnedbygging og omstille kraftsystemet og ta samfunnet i mer bærekraftig retning for dagens og fremtidens generasjoner.

Dette medlem mener det må bli både billigere og mer attraktivt å ta miljøvennlige valg som å velge kollektivt over bil, eller reparere og gjenbruke fremfor å kjøpe nytt. Det må motsatt koste mer å forurense og ødelegge natur, slik at det å ta miljøhensyn blir det lønnsomme valget for både husholdninger og virksomheter. En slik vending krever at politikken endrer rammevilkår for økonomiske aktører i markeder og sikrer at negative miljøkonsekvenser reflekteres i priser på markedsgoder gjennom avgifter.

Dette medlem viser til behovet for en rettferdig og grønn skattereform som flytter beskatningen fra arbeid til forbruk og utslipp. Det må bli dyrere å forurense og billigere å leve miljøvennlig. I tillegg er det prekært å få på plass ordninger som effektivt reduserer skatteflukt og unngåelse. Dette medlem mener utviklingen av annonserte registre som skulle sikre transparens og åpenhet om eierskap tar alt for lang tid og burde opprioriteres. Åpenhet og kontroll av at selskaper betaler riktig skatt viktig for å beholde brede skattegrunnlag som oppleves rettferdig av befolkningen.

Norsk økonomi er fortsatt tungt avhengig av fossil energi. Når det gjelder tiltak for å nå klimamålene og sikre en rettferdig omstilling, refererer dette medlem til Miljøpartiet De Grønne sitt alternative statsbudsjett og forslag om å innføre en omstillingsavgift på olje- og gassproduksjon. Inntektene fra denne avgiften vil dette medlem kanalisere til økt bistand og statlige tiltak som støtter ny, bærekraftig næringsutvikling og klimatilpasning.

2.2.9 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til egne merknader og forslag under pkt. 3.2.9 i denne innstillingen.