3.1 Sammendrag fra Prop. 146 S (2024–2025)

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til pkt. 1.1 foran, og slutter seg for øvrig til regjeringens omtaler og forslag der ikke annet er benevnt.

3.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025 og til sine merknader om finanspolitikken over. Disse medlemmer legger til grunn at revidert nasjonalbudsjett skal innebære en justering av vedtatt budsjett midtveis i året og ikke et nytt budsjett. Disse medlemmer vil omprioritere for å styrke Forsvaret, redusere ventetidene i sykehusene, bekjempe kriminalitet og kutte strømregningen for folk og bedrifter. Endringene gjennomføres innenfor samme økonomiske ramme som regjeringens forslag, og er oppsummert i tabellen under.

Forsvar og utenriks

Disse medlemmer foreslår 5 000 mill. kroner for å ta høyde for kapitaltilskudd til Nammo AS og Kongsberggruppen ASA på markedsmessige vilkår. Det foreslås å bevilge 601 mill. kroner for å øke øvingsaktiviteten i Forsvaret og opprette en garantiordning for å utvide produksjon i forsvarsindustrien. Garantiordningen får en ramme på 2 500 mill. kroner i 2025, og skal administreres av Eksfin.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi garanti innenfor en samlet ramme på 2 500 mill. kroner til dekning av kostnader knyttet til etablering av økt produksjon innen forsvarsindustri.»

Disse medlemmer foreslår ellers å omprioritere midler på bistandsfeltet til menneskerettigheter, helse, utdanning og til Moldova.

Bekjempe kriminalitet og inkludere flere

Disse medlemmer foreslår å opprette hurtigspor mot ungdomskriminalitet i fire ytterligere tingretter og midler til å gjennomføre forprosjektet for nytt rettslokale for Stavanger tingrett. Det foreslås også midler til at flere kommuner kan iverksette én-til-én-oppfølging av unge som begår gjentatt kriminalitet.

Barnevernet i Oslo ivaretar statlige oppgaver og gis derfor bevilgningsøkning på lik linje med regjeringens forslag for det statlige barnevernet.

Det foreslås tilskudd til fritidsaktiviteter i sommer, slik at om lag 24 000 flere barn og unge kan delta på aktiviteter i ferien.

Det gis økt tilskudd til rådgivning mot spiseforstyrrelser, fontenehus og organisasjoner innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet. Kommunene gis tilskudd til å etablere flere utleieboliger, slik at flere som er i en utsatt livssituasjon, kan få et sted å bo.

Kortere ventetider i sykehusene

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettforslag for 2025 foreslo 1 254 mill. kroner mer enn regjeringen for å bedre sykehusenes økonomi og korte ned på ventetidene. Disse medlemmer foreslår nå 250 mill. kroner, slik at sykehusene blant annet kan benytte eksisterende avtaler med private og kjøpe ledig kapasitet for å ta ned ventetidene. Utprøving av kommunale nettleger utgår.

Lavere strømregning for folk og bedrifter

Disse medlemmer deler regjeringens intensjon om trygghet for strømregningen, med forutsigbar og rimelig strømpris for folk. Regjeringens forslag til Norgespris er derimot en dårlig måte å ivareta denne intensjonen på. Norgespris vil gjøre kraftsystemet mindre effektivt, og kan dermed gi skjulte skatteøkninger over nettleien, dyrere strøm for næringslivet og virke mot andre mål i klima- og energipolitikken.

Høyres mål er at rimelig strøm skal være et gode for husholdningene og et fortrinn for industri og næringsliv i Norge. Høyre har fremmet egne forslag som vil sikre at folk som ønsker det, skal kunne kjøpe strøm til fastpris, og at folk skal få tilbake penger på strømregningen når staten har merinntekter ved høye strømpriser. I tillegg opprettholdes strømstøtten til husholdningene.

Regjeringen har lagt til grunn at fire av ti husholdninger i områdene med høye strømpriser ikke vil benytte seg av Norgespris, og dermed ifølge regjeringens egne tall komme dårligere ut økonomisk. Disse medlemmer foreslår å omprioritere midlene avsatt til Norgespris til en ny ordning kalt folkeutbytte, og tilfører ordningen ytterligere 445 mill. kroner. Dermed sikres også støtte til alle husholdninger i områdene med høye strømpriser.

Det vises til Høyres forslag i Innst. 535 L (2024–2025) fra energi- og miljøkomiteen:

«’Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt folkeutbytte, hvor statlige merinntekter fra høye strømpriser benyttes til å gi utbetaling til privatkunder basert på kriterier som er uavhengige av løpende strømforbruk.’

‘Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt tryggpris, som gjør det lettere å tilby gode fastprisavtaler på strøm til privatkunder og mindre bedrifter, herunder ved å la kraftprodusenter skatte basert på markedsmessig fastpris og gjøre nødvendige endringer i annen regulering.’

‘Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt kabelkompensasjon, der mer av flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien i områder med høy strømpris.’»

Oppsummert foreslår disse medlemmer følgende endringer utover regjeringens forslag:

Inndekning

For å gjøre rom for bedre å ivareta statens kjerneoppgaver foreslår disse medlemmer å redusere utgiftene til subsidier. Totalt reduseres subsidiene til næringslivet med 979,8 mill. kroner. Under regjeringen Støre er skattene økt og næringslivet gjort mer avhengig av offentlig støtte, samtidig som staten lykkes dårligere med sine kjerneoppgaver. Høyres alternative budsjett for 2025 prioriterer lavere skatt, slik at flere lønnsomme arbeidsplasser kan vokse frem.

Bane NORs driftskreditt avvikles, ettersom selskapet har opparbeidet seg stor overskuddslikviditet.

Andre saker

Disse medlemmer foreslår 20 mill. kroner til å starte byggingen av nye lokaler til Grieg-akademiet i 2025. Ekstern kvalitetssikrer vurderer at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og Statsbygg har kontrakt med entreprenør med opsjon på bygging. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en sak om kostnadsramme for bygg og brukerutstyr, slik at byggingen kan starte i høst.

Disse medlemmer merker seg at konseptvalgutredningen for Nygårdshøyden Sør (fysikk- og realfagsbygget) peker på at renovering av bygningsmassen er den mest hensiktsmessige og mest økonomiske løsningen. Disse medlemmer legger til grunn at fremdriftsplanen holdes, og at arbeidet med ekstern kvalitetssikring må starte i henhold til fremdriftsplan. Disse medlemmer peker på at realfag i årene som kommer, vil være avgjørende for omstilling, utvikling og forvaltning i Norge, og for å styrke innovasjonskraften og verdiskapning.

Disse medlemmer understreker betydningen av samarbeid og byrdedeling mellom sivile og militære maritime utdanningsmiljøer. Sivile fagmiljøer med høy kompetanse kan styrke den militære utdanningen og legge til rette for større kapasitet ved etablerte institusjoner, til fordel for forsvar og beredskap.

Fra høsten 2031 blir det forbudt å bruke løst fyllmateriale i kunstgressbaner som gir utslipp av mikroplast til miljøet. Disse medlemmer foreslår 15 mill. kroner i tilskuddsmidler for å legge til rette for videre utprøving av bærekraftige alternativer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen anser anmodningsvedtak nr. 35 og 36 (2024–2025) som fulgt opp i proposisjonen. I vedtakene ble regjeringen bedt vurdere hvordan ledig kapasitet i eksisterende og ny ladeinfrastruktur for ferjer mv. kan deles med flere aktører. Det er ikke tilstrekkelig at regjeringen kun har vurdert deling av eksisterende ladeanlegg. Det er effekt og nettkapasiteten som må utnyttes. Det er en svakhet at private aktører ikke har vært trukket inn i arbeidet. Etter disse medlemmers syn er ikke vedtakene fulgt opp.

3.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det fremlagte reviderte nasjonalbudsjettet baserer seg på statsbudsjettet for 2025 som ble lagt frem med Senterpartiet i regjering, og inngått budsjettavtale mellom Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen og Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer viser til forhandlingene mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har hatt tydelige prioriteringer inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, med redusert matmoms og styrket kommuneøkonomi som hovedprioriteringer, i tillegg til midler til samferdsel i fylkene, midler til investeringer i jordbruket og midler til større og mindre tiltak som er viktig for folk over hele Norge.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i regjering sørget for å redusere avgiftene for folk. Sammen med Arbeiderpartiet gjennomførte Senterpartiet blant annet kutt i elavgiften, fjernet grunnavgiften på anleggsdiesel, reduserte avgiftene for å eie og kjøre bil til de laveste på over 10 år og fikk gjennom kutt i moms på vann og avløp med 10 prosentpoeng fra 1. juli i år. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets hovedprioritet i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett er å kutte momsen på mat fra 15 til 10 pst., og at dette føyer seg inn i rekken av tiltak for å bedre folks økonomi gjennom avgiftslettelser.

Disse medlemmer mener at mer av Norge må sees i revidert nasjonalbudsjett. Folk må få bedre råd, kommunene må styrkes for å sikre barnehager, skoler og eldreomsorg, og vi må styrke transportårene våre på land og til vanns. Pengene må brukes på det som virkelig teller: trygghet, fellesskap og levende lokalsamfunn over hele Norge.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at folk har tilgang på gode tjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer registrerer at svært mange kommuner og fylkeskommuner melder om at de står i krevende økonomiske forhold. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i regjering tok dette på alvor gjennom å øke de varige bevilgningene til kommunene, senest ved å øke bevilgningen med 5 mrd. kroner i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2025 og ytterligere 5 mrd. kroner i forbindelse med nysaldering av budsjettet for 2024. Disse medlemmer viser til at en av Senterpartiets hovedprioriteringer i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett er 2 mrd. kroner for å styrke kommuneøkonomien i inneværende år. I tillegg mener vi det er behov for å styrke fylkesøkonomien med 1 mrd. kroner til samferdsel, både opprusting av fylkesveiene, et rimelig og godt ferjetilbud og til å dekke økte kostnader ved kollektivanbud.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2004 vedtok at alle melke- og ammekubruk må legge om fra båsdrift til løsdrift innen 2034. I tillegg har bønder i landbruket mange behov for oppgradering eller fornying, blant annet ved generasjonsskifte eller som følge av endrede krav. Disse medlemmer registrerer at man etter flere gode jordbruksoppgjør har en lang kø av bønder som vil investere. Med denne bakgrunnen har Senterpartiet prioritert 200 mill. kroner i økt investeringstilskudd samt 50 mill. kroner i investeringstilskudd for Nord-Norge i sitt krav, for å styrke jordbruket.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderparti-regjeringen har en betydelig satsing i det fremlagte reviderte budsjettet i form av Norgespris. Disse medlemmer mener det er problematisk at næringsliv og frivilligheten ikke inkluderes i den foreslåtte ordningen, at maksgrensen i Norgespris settes til 4 000 kWt, og at den offentlige strømstøtteordningen settes ned til tilsvarende nivå, fra 5 000 kWt. Disse medlemmer mener at lave og stabile strømpriser er svært viktig for folk og næringsliv. Senterpartiet har derfor fremmet flere forslag til tiltak for å ta tilbake nasjonal kontroll over strømeksporten. Disse medlemmer viser til at lovproposisjonen for ordningen er behandlet i energi- og miljøkomiteen, og viser til sine merknader der.

3.2.4 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett for 2025, hvor Fremskrittspartiet ønsker å slippe skaperkraften fri og begrense det offentliges makt. Det offentlige skal ikke påta seg oppgaver som kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Fremskrittspartiet mener det er behov for å kutte byråkrati og bruke mer penger på investeringer i fremtiden. Samtidig må folk flest, som nå opplever utfordringer med familieøkonomien, helsetilbudet og tryggheten i hverdagen, få erfare å bli hørt av politikerne og staten.

Disse medlemmer følger i revidert nasjonalbudsjett opp dette med konkrete tiltak som vil redusere utgiftene til vanlig folk. Familieøkonomien styrkes ved lavere avgiftstrykk på viktige varer som mat og drivstoff, og både helsetilbudet, eldreomsorgen, justis, og samferdselsområdet må få betydelige løft sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett preges av manglende tiltak for å sikre trygghet for arbeid og inntekt og vil påvirke husholdningenes økonomiske handlefrihet negativt. Prisøkningene og det høye rentenivået rammer ikke bare dem med dårlig råd, men også folk flest med helt vanlige inntekter. Mange kjenner på kroppen at økonomien ikke lenger strekker til. Når man samtidig vet at staten aldri før har tjent like mye penger som nå, mener disse medlemmer det er rom for at litt mer av statens inntekter tilfaller innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved flere anledninger har forsikret innbyggerne om at situasjonen skulle bli bedre, og at ting skulle snu. Dette gjorde den i 2024, og igjen i 2025. Fasiten er at rentekutt har uteblitt, og matvareprisene har steget betydelig. På tross av at rentekutt har uteblitt, og prisene fortsetter å stige, ser man ingen tegn til politiske tiltak fra regjeringen som bidrar til at folk kan få en bedret økonomisk situasjon.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets helhetlige opplegg for 2025 finnes i partiets alternative statsbudsjett for dette året. I revideringen av statsbudsjettet foreslår disse medlemmer følgende endringen og omprioriteringer i regjeringens forslag, ved bruk av mindre oljepenger enn det regjeringen legger opp til.

Nærmere om de enkelte poster:

Strømprisene

Disse medlemmer viser til at strømprisene de siste årene har vært betydelig høyere enn tidligere, og svingningene i pris har vært store. Disse medlemmer mener dagens strømstøtteordning ikke har vært god nok. Disse medlemmer registrerer at regjeringen omsider har lagt frem forslag om en ny strømstøtteordning, kalt Norgespris.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag om fastpris er dårligere for forbruker og for kraftmarkedet enn Fremskrittspartiets forslag om makspris. Insentivene til strømsparing og energiøkonomiseringstiltak forsvinner med regjeringens forslag, og i tider hvor strømprisen er under 40 øre/kWh, som er regjeringens forslag til fastpris, så får ikke forbruker gevinsten av dette.

Disse medlemmer ønsker en makspris på 50 øre/kWh inklusiv merverdiavgift, med et forbrukstak på 5 000 kWh per måned for husstander, og 1 000 kWh for hytter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader ved behandlingsen av Prop. 149 L (2024–2025), jf. Innst. 534 S (2024–2025), hvor ordningen blir ytterligere redegjort for. Disse medlemmer ønsker videre en kompensasjonsordning for næringslivet, og har derfor foreslått dette i behandlingen av Prop. 149 L (2024–2025).

Halv moms på mat og drikke

Disse medlemmer viser til at handleturen i dagligvarebutikken har blitt betydelig dyrere under dagens regjering. 10. juni 2025 kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med nye KPI-tall som viser at matvareprisene steg med 3 pst. fra april til mai i år, og at matprisene er 5 pst. høyere enn på samme tid i fjor. Samtidig er kjerneinflasjonen på 2,8 pst. i mai. Dermed er økningen i matvareprisene 2,2 prosentpoeng høyere enn kjerneinflasjonen.

Disse medlemmer viser til Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for 1. kvartal 2025, hvor det oppgis at 1 av 5, altså 20 pst. av befolkningen sliter med å få endene til å møtes. Samtidig oppgis det at 35 pst. av befolkningen har fått forverret økonomi det siste halve året. Disse medlemmer mener disse tallene er svært bekymringsfulle, og mener at det er helt essensielt med politiske tiltak som vil forbedre hverdagsøkonomien til de som sliter. Derfor foreslår disse medlemmer å halvere momsen på mat fra 15 pst. til 7,5 pst. Disse medlemmer forutsetter at hele avgiftsreduksjonen skal komme forbrukere til gode.

Bistand

Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må endres. Det er i dag for lite fokus på resultatoppnåelse og definerbare mål ved bistandspolitikken. Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må innrettes på en slik måte at den stimulerer til å gjøre mottakerlandene uavhengige av ekstern bistand. Disse medlemmer mener bistanden må ha definerte måloppnåelseskrav, den må begrenses i tid, og den må være dokumenterbar. Disse medlemmer mener dette ikke i tilfredsstillende grad gjelder for de gitte bevilgninger til bistand. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere bistandsbudsjettet.

Forsvar

Disse medlemmer ser viktigheten av det arbeidet Det frivillige Skyttervesen (DFS) gjør for å styrke norsk forsvarsevne. Skytebaner og aktiviteter i regi av DFS gir bedre forsvarsevne totalt sett, også fordi HV, politiet og andre benytter seg av disse fasilitetene. Det er viktig å legge til rette for at DFS skal kunne opprettholde og utvide sine tilbud. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til drift.

Folk og Forsvar gjør en viktig innsats for å styrke bevisstheten rundt Forsvaret, disse medlemmer ønsker derfor å styrke bevilgningen til drift. Forsinkelsene i etableringen av SOTG blir delvis forklart med manglende finansiering internt, dette mener disse medlemmer ikke er heldig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Øvingsaktiviteten i deler av Forsvaret er redusert som følge av omprioritering av midler til andre formål. Disse medlemmer mener det er avgjørende for forsvarsevnen at det øves og trenes på et høyt nivå, disse medlemmer vil på denne bakgrunn styrke bevilgningene til drift i Forsvaret.

Etableringen av SOTG i Ramsund er forsinket, og etableringen av EBA er ikke i henhold til fremdriften som er vedtatt i Stortinget, disse medlemmer vil derfor styrke bevilgningen til Forsvarsbygg.

Disse medlemmer viser til at Avinor har stengt militær side av Sola flystasjon fra desember 2024, på grunn av svært dårlig tilstand på fundament og asfaltdekke – noe som utgjør stor fare for motor- og flyskader under taksing. Tre av fire taksebaner er allerede avstengt, og kun én smal stripe er i bruk, kun egnet for jagerfly og småfly. Disse medlemmer påpeker at denne stengingen hindrer militær operativ evne regionalt, blant annet ved at Sola har fungert som nødhavn for amerikanske jagerfly på kort varsel – noe som nå ikke lenger er mulig. Disse medlemmer minner om at oppgradering av Sola flystasjon allerede er tatt inn i Forsvarets langtidsplan, med planlagt oppstart i 2032 og en ramme på 500 mill. kroner, men midlene er ennå ikke utløst. Disse medlemmer mener derfor at det er avgjørende å prioritere at det i statsbudsjettet for 2026 settes av tilstrekkelige midler for å løse de mest kritiske vedlikeholdsbehovene. Dette må gjøres snarlig for å gjenopprette Sola som operativ beredskaps- og nødlufthavn for både norske og allierte fly.

Effektivisering i offentlig sektor

Disse medlemmer legger til grunn at det er mulig å effektivisere driften av offentlig sektor. Derfor vil disse medlemmer ha en avbyråkratiseringsreform som øker bevisstheten rundt hvordan staten bruker dine og mine skattepenger. I alternativt statsbudsjett for 2025 foreslo disse medlemmer å gjeninnføre et effektiviseringskrav til offentlig sektor, og viderefører nå et forsiktig effektiviseringskrav også for resten av 2025 – med unntak for forsvars-, politi- og helsesektoren.

Drivstoffavgifter mv.

Høye bensin- og dieselpriser har blitt en ny normal i Norge med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. For få år siden mente de fleste, inklusive Senterpartiet, at det ville være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner per liter. Avgifter til staten utgjør om lag 50 pst. av pumpeprisen på drivstoff. Disse medlemmer viser til at Sverige har kuttet kostnadene til drivstoff ved å redusere innblandingskravet. Disse medlemmer vil fjerne veibruksavgiften for å i likhet med Sverige hjelpe folk og bedrifter med drivstoffpriser på et mer akseptabelt nivå. Fjerning av veibruksavgiften på bensin vil i likhet med de grep som er tatt av den svenske regjeringen, redusere pumpeprisen. I Norge vil fjerning av veibruksavgiften på bensin redusere pumpeprisen med over 5 kroner per liter og pumpeprisen på diesel med over 3 kroner per liter inklusive merverdiavgift. Avgiftskuttet vil omfatte også veibruksavgiften på båtbensin.

Klima- og skogsatsingen

Disse medlemmer viser til at samlet budsjett for klima- og skogsatsingen i 2025 er på 4 248 mill. kroner, hvor om lag halvparten er juridisk forpliktet og den andre halvdelen er politisk forpliktet. Disse medlemmer merker seg at disse forpliktelsene utløses når resultater foreligger, og da gjerne mot slutten av kalenderåret. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle klima- og skogsatsingen, og mener det ikke er rimelig at Norge skal prioritere å betale for at land ikke skal hogge skog. Disse medlemmer viser til at et av de landene Norge betaler store summer til, er Brasil, som er blant verdens største økonomier. Disse medlemmer foreslår dermed å redusere midlene i klima- og skogsatsingen med 900 mill. kroner, som tilsvarer de midlene som per i dag ikke er bundet opp juridisk.

Pensjon, arbeid og sosial

Disse medlemmer viser til sine gjentatte forslag om å øke minste pensjonsnivå, som i dag ligger under et akseptabelt nivå og langt under fattigdomsgrensen, slik den defineres i EU. Som et ledd i opptrappingen mot EU60 som minste pensjonsnivå har disse medlemmer lagt inn forslag om at årlig minste pensjonsnivå økes med 8 000 kroner ut over ordinær justering.

Disse medlemmer viser til at et enstemmig storting i 2021 vedtok å be regjeringen opprette et Nav-ombud, jf. Innst. 408 S (2020–2021). Formålet med et slikt ombud er å sikre rettssikkerheten for brukere av Nav og bidra til større åpenhet og bedre forvaltning. Disse medlemmer viser til at det ennå ikke er etablert et nasjonalt Nav-ombud, og at mange brukere derfor fortsatt står uten en uavhengig instans å henvende seg til ved behov for bistand i møte med systemet. Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning på 5 mill. kroner til etablering av Nav-ombud.

Disse medlemmer viser til at forutsigbarhet og rettferdighet må være bærende prinsipper i utformingen av velferdsordningene. Disse medlemmer mener at dagens avkortningsregel for alderspensjon svekker pensjonens rolle som en felles forsikringsordning, og oppleves urimelig for dem som har opptjent pensjon gjennom et langt yrkesliv. Videre mener disse medlemmer at dagens ordning for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år er underfinansiert og uforutsigbar, noe som begrenser muligheten for aktivitet og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle avkortingen av alderspensjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år til en overslagsbevilgning.»

Justis

Disse medlemmer viser til at det å beskytte borgerne fra indre og ytre farer er statens kjerneoppgave og grunnlaget for dens legitimitet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedprioritering innen justissektoren er å styrke politiet. Disse medlemmer viser til at situasjonsbildet er i stadig endring. Internasjonale kriminelle nettverk har en økende tilstedeværelse i Norge, og utgjør dermed en stadig større trussel mot det norske samfunnet. Disse medlemmer peker herunder særlig på den økende trusselen fra nettverk med tilhold i Sverige, som er en utvikling Fremskrittspartiet har advart mot lenge. Videre vil disse medlemmer også peke på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, som medfører at politiet får en stadig viktigere funksjon i arbeidet med å beskytte mot handlinger som søker å destabilisere det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser til at det nye sikkerhetspolitiske bildet i Europa tilsier et økt fokus på droner og dronekapasitet. Slik situasjonsbildet nå ser ut, mener disse medlemmer at dette har en helt sentral plass i sikkerhets- og beredskapsperspektivet. Disse medlemmer viser derfor til at en særlig satsing Fremskrittspartiet gjør i denne budsjettrevideringen, er å foreslå en bevilgning på 50 mill. kroner til styrking av dronekapasitetene til de nasjonale kriseberedskapsressursene ved Politiets nasjonale beredskapssenter.

Transport

Disse medlemmer mener at regjeringens kutt i veiinvesteringer og at man lar vedlikeholdsetterslepet fortsette å øke i både vei og jernbanesektoren, er uansvarlig og svekker både trafikksikkerheten og driftsstabiliteten i samferdselssektoren. Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan verken når det gjelder oppstart av flere viktige vei- og baneprosjekter eller øremerkede midler til utbedring og vedlikehold av fylkesveier. Disse medlemmer viser derfor til bevilgningsforslag med forberedelser til oppstart av både rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger og fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen hos Nye Veier AS. Dette er prosjekter som bidrar til å bygge landsdelene sammen og bedrer både trafikksikkerhet og effektiviteten i transportsystemet. Disse medlemmer vil stoppe økningen av vedlikeholdsetterslepet på veinettet og jernbanen og øker derfor satsingen på vedlikehold på disse områdene. Disse medlemmer viser til at Vestfoldbanen er Norges mest trafikkerte persontogstrekning. Det er viktig for kapasiteten på strekningen å raskt komme i gang med videre utbygging med helhetlig dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord. Disse medlemmer viser til forslag om å bevilge 20 mill. kroner for å fortsette planlegging med oppstart for prosjektet i 2026. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative transportplan, jf. Innst. 439 S (2023–2024), jf. Meld. St. 14 (2023–2024), om å etablere en egen beredskapsportefølje med vei-, jernbane- og havneprosjekter som er sentrale for beredskaps- og forsvarsevnen. Disse medlemmer mener det er viktig å planlegge for snarlig oppstart av helhetlig utbygging av E14 fra Stjørdal til riksgrensen samt dobbeltspor på Ofotbanen og viser til særskilt bevilgningsforslag med dette formål.

Disse medlemmer mener at den etablerte bompengeordningen skal avvikles. Det er et offentlig ansvar å sørge for utbygging og vedlikehold av veisystemet. Dette skal ikke skyves over på bilistene. Disse medlemmer viser til at bompengegjelden øker kraftig fra omtrent 64 mrd. kroner i 2023 til omtrent 73 mrd. kroner i 2025, og mener dette er uansvarlig politikk fra Arbeiderparti-regjeringen med støtte av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener at bompengeutgiftene for bilistene må reduseres, og viser til forslag om å øke tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene slik at rabatten kan økes til 20 pst. Disse medlemmer mener videre at tilskuddsordningen som i dag er lukket for nye prosjekter, burde omfatte alle bomprosjekter utenfor byområdene, og viser til forslag om å gjennomføre dette. Disse medlemmer viser til at bompengebelastningen for rv. 13 Ryfast og for E39 Mandal–Kristiansand nå er så høy at mange ikke kan benytte veien. Disse medlemmer mener at dette er en uholdbar situasjon, og viser til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å redusere bompengebelastningen i disse veiprosjektene, jf. Dokument 8:11 S (2024–2025), Innst. 74 S (2024–2025) og Dokument 8:117 S (2023–2024), Innst. 386 S (2023–2024). Disse medlemmer mener det haster med å få gjennomført takstreduksjoner i disse bomprosjektene slik at flere får anledning til å benytte den nye veien som er av betydning for både trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til bevilgningsforslag som vil redusere bompengetakstene for rv. 13 Ryfast og E39 Mandal–Kristiansand med 50 pst. fra 1. juli 2025.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2025 og et eget tilskudd til Avinor som en kompensasjon for beredskapstjenester. Disse medlemmer legger til grunn at slike midler skal brukes til å opprettholde ambulanseberedskap på de flyplasser, herunder ikke-statlige lufthavner, hvor Avinor og helsesektoren har vurdert at det er slikt behov, og at Haugesund lufthavn er blant disse.

Disse medlemmer mener at bombelastningen på E39 Mandal–Kristiansand er uholdbar høy og har som konsekvens at det er færre som bruker veien som i sin tur gir svikt i forutsetningene for bompengeløsningen. Disse medlemmer mener det må gjøres grep for å få bomtakstene ned på et mer rimelig nivå slik at flere finner å kunne bruke den nye veien. Dette er viktig av hensyn til både trafikkavvikling og sikkerhet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Agder fylkeskommune for å se på muligheten for å kunne kutte i bomtakstene på E39 Mandal–Kristiansand, herunder vurdere forlenget nedbetalingsperiode som vil få ned bomtakstene på strekningen.»

Disse medlemmer er motstander av bompengeordningen og mener at det er et offentlig ansvar å finansiere både veiutbygging og vedlikehold. Disse medlemmer mener at bompenger er en uholdbar ekstra beskatning av bilistene, og at det er viktig å redusere disse kostandene mest mulig. Disse medlemmer viser til at det var Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for å etablere tilskuddsordningen for reduserte bomtakster. Disse medlemmer viser til at dette i dag er en lukket ordning slik at nye veiprosjekter ikke blir inkludert. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen skal åpnes for alle bomprosjekter utenfor byområdene for å redusere bompengebelastningen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere alle bomprosjekter utenfor byområdene i tilskuddsordningen for reduserte bomtakster i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Innvandring og integrering

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2025, der det er blitt foreslått å ta imot 0 kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 39 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 20. mai 2025, der Justis- og beredskapsdepartementet svarer at det er anslagsvis 228 plasser på kvoten for 2025 som ikke har blitt benyttet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt reviderte budsjett for 2025 legger opp til å ikke benytte plassene.

Disse medlemmer mener det er viktig med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Disse medlemmer er opptatt av at kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått, møter et arbeids- og samfunnsliv som tar dem vel imot. Disse medlemmer mener at gode kunnskaper i norsk er et viktig grunnlag for integrering og for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere. Disse medlemmer viser til at ettersom tiltakene i Fremskrittspartiets politikk og forslag vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

Disse medlemmer viser til at ytelsesnivået i Norge har bidratt sterkt til at Norge er blitt et attraktivt land for flyktninger. Disse medlemmer viser til at ved å senke ytelsesnivåene vil dette gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener at det er grunn til å gå gjennom hele introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det endres til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler. Deretter vil introduksjonsprogrammet foregå på kveldstid/helger for å kunne kombineres med arbeid. Ved at dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet, vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid og blir mindre avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser.

Helse og eldreomsorg

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble foreslått avsatt 1,2 mrd. kroner til å styrke sykehusbudsjettene ut over regjeringens daværende forslag. Disse medlemmer viser til at helsekøene har vokst kraftig under dagens regjering. Samtidig har de private sykehusene ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øremerke midler for å kjøpe private tjenester som tiltak for å redusere ventetidene på sykehusene.

Disse medlemmer understreker viktigheten av en varm, trygg og verdig eldreomsorg. En elementær del av dette er å sikre nok sykehjemsplasser til de som trenger dette. Derfor foreslår disse medlemmer å sikre tilskudd til 1 000 nye sykehjemsplasser. Disse medlemmer foreslår videre å øremerke 1 mrd. kroner for å styrke eldreomsorgen, samt opprette et eldreombud.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.»

«Stortinget ber regjeringen instruere de regionale helseforetakene om å kjøpe ledig privat sykehuskapasitet for å redusere ventetidene.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et nytt prosjekt med statlig finansiering av de kommunale omsorgstjenestene i 2026.»

Næring

Disse medlemmer mener at ryggraden i den norske økonomien er de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. Norge er helt avhengig av innovasjon og ekspansjon i privat næringsliv. Dagens regjering har med flere dramatiske skatte- og avgiftsøkninger bidratt til uforutsigbarhet i rammebetingelsene for norske og internasjonale investeringer i Norge. Disse medlemmer ønsker lavere skatter og avgifter, gode og stabile rammevilkår som gir rom for utvikling, og avbyråkratisering slik at næringsliv kan ha fokus på å skape verdier og arbeidsplasser.

Disse medlemmer har tillit til at markedet vil finne frem til lønnsomme investeringer i fremtidens teknologier og grønn utvikling. Disse medlemmer mener stadig økende subsidier, garantier og statlige lån gjennom «grønt industriløft», er en svak prioritering av skattebetalernes penger, og skaper politisk påvirkning av markedsmekanismene. Disse medlemmer mener aktiv næringspolitikk, der staten mener den er best egnet til å plukke ut vinnere i næringslivet, er uheldig. Disse medlemmer mener det er på tide å prioritere skattebetalernes penger bedre, og la markedet styre hvor kapitalen investeres. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere virkemiddelapparatet betydelig, og følger nå opp forslagene fra Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer foreslår derfor et uttak av tapsavsetninger fra både Innovasjon Norge og Nysnø Klimainvesteringer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte avviklingen av Nysnø Klimainvesteringer og fullføre denne i løpet av 2026.»

Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken skal utformes slik at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer har tillit til at norsk landbruk, gjennom politisk deregulering, vil være i stand til å produsere så mye mat at behovet for overføringer vil reduseres.

Disse medlemmer legger videre ikke opp til at jordbrukskonto opprettes i revidert nasjonalbudsjett, og viser videre til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 516 L (2024–2025), jf. Prop. 145 LS (2024–2025) for nærmere omtale.

Familie og kultur

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for mer koordinering av de mange ulike søknadsbaserte ordningene, der praksis varierer fra departement til departement. Ulike ordninger skaper unødvendig arbeid, og ofte vil de samme opplysningene måtte rapporteres flere ganger, i flere formater. Det kan og bør vurderes om frivillighetsregisteret i større grad kan understøtte søknadsordningene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utvikle felles og enhetlige retningslinjer for alle departementers søknads- og rapporteringssystemer for statlige tilskudd til frivillig sektor, med mål om forenkling og avbyråkratisering og at frivillig sektor skal møte ett felles søknads- og rapporteringssystem uavhengig av hvilket departement/direktorat det søkes midler fra.»

Disse medlemmer viser til at Oslo som eneste kommune selv har ansvaret for institusjoner og fosterhjemstjenester i barnevernet, og at barnevernet dermed finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene. Fra 2023 ble tilskuddet økt med 20 mill. kroner. Ut over dette viser disse medlemmer til at det i budsjettet for 2025 er prioritert tilskudd til å etablere et nytt MST-team i Oslo, som er et behandlingstiltak for familier med ungdom som har alvorlige relasjonsutfordringer. I tillegg har Oslo mottatt betydelige midler til forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, som eksempelvis beredskapsteam på skoler og kriminalitetsforebyggende, foreldrestøttende arbeid. I RNB foreslås det også midler til å starte opp en-til-en-oppfølging av unge som begår, eller har risiko for å begå alvorlig eller gjentagende kriminalitet. Disse medlemmer viser til at departementet er i dialog med Oslo kommune om finansieringsordninger for barnevernet i Oslo, og til at det er nedsatt et ekspertutvalg som blant annet skal vurdere tiltak som kan forbedre og forsterke samhandling mellom Barne- og familieetaten i Oslo kommune og det statlige barnevernet (Bufetat), og ser fram til resultatene av dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at 585 mill. kroner som i revidert nasjonalbudsjett for 2025 er foreslått til det statlige barnevernet, fordeles slik at også Oslo, som har eget ansvar for andrelinjebarnevernet, får en forholdsmessig del av bevilgningen.»

Disse medlemmer peker på at redaktørstyrte medier er sentrale for demokratiet, og er også den viktigste motvekten til den økende strømmen av feilinformasjon, desinformasjon og påvirkningsforsøk. Mediemangfoldet bygger motstandskraft og tillit, til demokratiet – og mellom innbyggerne.

Disse medlemmer merker seg at medieledere peker på at mediepolitikken er blitt reaktiv, og at medienes rammevilkår ikke er styrket, men svekket, de siste årene. Tidligere i år har Medietilsynet sterkt anbefalt å gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhetsmedier, blant annet basert på en faglig rapport fra Oslo Economics. Regjeringen fremhever også betydningen redaktørstyrte medier har for demokratiet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forslag til statsbudsjett for 2026 med et konkret forslag om at redaktørstyrte mediers momsfritak igjen gjøres plattformnøytralt.»

Energi

Disse medlemmer viser til at USA, EU, Det internasjonale energibyrået (IEA) samt flere andre, mener kjernekraft vil spille en kritisk rolle i fremtidens energisystemer på veien mot utslippsfri energi. Disse medlemmer viser videre til at kjernekraft ble fremhevet som en av løsningene på kraftbehovet under COP28 i Dubai. Over 20 land sluttet seg til Declaration to Triple Nuclear Energy, som tar til orde for en tredobling av kjernekraftkapasiteten innen 2050. Disse medlemmer mener at dagens energisituasjon tydelig viser behovet for å tenke langsiktig i kraftpolitikken. Kjernekraft representerer slik disse medlemmer ser det, langsiktig energipolitikk som kan komme flere generasjoner til gode. Tilgang på rikelig og rimelig kraft har lenge vært et av de fremste konkurransefortrinnene i Norge. Dersom dette fortrinnet skal bestå og bidra til videre verdiskaping i norsk næringsliv, mener disse medlemmer at kjernekraft bør utredes som et reelt alternativ. Derfor ønsker disse medlemmer at man skal åpne for at Forskningsrådet skal kunne forske på kjernekraft.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forskningsrådets ‘Porteføljeplanen for Energi, transport og lavutslipp’ åpner for forskning på mulighetene knyttet til kjernekraft.»

Regjeringskvartalet

Disse medlemmer viser til at da prosjektet for nytt regjeringskvartal ble kvalitetssikret i 2020, var prisen anslått til 36,5 mrd. kroner. Siden den gang har det vært flere kostnadsoverskridelser. Dette skjer nå igjen i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er svært kritiske til kostnadsoverskridelsene i forbindelse med nytt regjeringskvartal, og mener det vitner om dårlig kostnadskontroll. Disse medlemmer mener de seneste kostnadsanslagene på over 50 mrd. kroner er tilstrekkelig for dette prosjektet, og at man i stedet for å bevilge ytterligere midler bør se på kostnadsbesparelser.

CO₂-avgift

Disse medlemmer understreker viktigheten av at norske bedrifter konkurrerer på samme vilkår som sine europeiske konkurrenter. Høyere avgiftsnivå i Norge medfører en konkurranseulempe for norske bedrifter, ettersom kostnadene øker. Disse medlemmer er derfor opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår, og at skatte- og avgiftsnivå for bedrifter i Norge er sammenlignbare med andre land. En av avgiftene som setter norsk næringsliv i en dårligere konkurransesituasjon, er høye CO₂-avgifter. Dette gjelder blant annet CO₂-avgift på avfallsforbrenning. Grunnet høye avgifter blir avfall fraktet ut av landet, gjerne til Sverige, i stedet for å bli brukt i avfallsforbrenningsstasjoner i Norge. Et annet eksempel er CO₂-avgiften på fiske og utenriks sjøfart. Disse medlemmer viser til at flere fartøy bunkrer i andre land, i stedet for Norge, for å slippe avgifter. Disse medlemmer mener derfor at slike tiltak fungerer mot sin hensikt.

3.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under pkt. 2.2 i denne innstillingen.

3.2.6 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at høye priser på mat, strøm og bolig fortsatt gjør at stadig flere blir tvunget til å be om hjelp for å få endene til å møtes. Forskjellene i Norge har fortsatt å øke på tross av regjeringens politikk i denne perioden, og Rødt mener regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett er utilstrekkelig i møte med den pågående krisen som rammer vanlige folk hardest.

Dette medlem viser til egne bevilgningsforslag, som inkluderer om lag 4 mrd. kroner til å styrke økonomien til de som har minst, og ytterligere 2 mrd. kroner for å kutte i strømregninga til vanlige folk.

Dette medlem viser også til egne merknader i lovdelen av revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 516 L (2024–2025).

Dette medlem viser til at det ikke er mulig å gjennomføre all nødvendig politikkendring midt i et år, og viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2025 for helheten i partiets politiske prioriteringer.

Kraftfulle tiltak for å styrke økonomien til vanlige folk

Dette medlem viser til at prisveksten på viktige varer og tjenester har vært høy de siste årene. Priskrisen rammer først og fremst vanlige folk, og det trengs kraftfulle tiltak for å hindre at prisgaloppen forsterker Forskjells-Norge. Dette medlem viser til at Rødt derfor foreslår at det settes av 4,1 mrd. kroner til økte ytelser til de som har minst.

Dette medlem mener at man ikke skal bli fattig fordi man blir syk eller gammel. Dagens minstesatser i velferdssystemet er så lave at mottakerne blir tvunget til å leve i fattigdom. Minsteytelsen innen arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon bør derfor heves betydelig. I Rødts forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår Rødt å heve ytelsene med 15 000 kroner fra 1. juli som et startpunkt for en opptrapping av minstesatsene.

Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) i november 2022 publiserte rapporten «De økte utgiftene for husholdningene i 2022 – hvem rammes mest?». I rapporten kombinerte SSB prisveksten for mat, strøm og drivstoff med hvor stor del av forbruket disse forbrukskategoriene utgjorde for ulike inntektsgrupper. Ettersom lavinntektsgrupper bruker en mye større andel av inntekten sin på bl.a. matvarer, fant rapporten at kostnadsøkningen som andel av disponibel inntekt var betydelig større for desil 1 enn for øvrige desiler, og minst for desil 10.

Dette medlem viser videre til SSB-rapport 2024/7, som med samme innfallsvinkel viser hvordan den faktiske prisveksten for forbruket til desil 1 var 12,7 pst. mellom 2019–2022, 20 pst. høyere enn gjennomsnittet og hele 30 pst. høyere enn den faktiske prisveksten for forbruket til desil 10. I en slik situasjon går dermed kjøpekraften for lavinntektshusholdninger ned, selv om man oppjusterer ytelser i tråd med gjennomsnittlig prisvekst.

Dette medlem viser også til at SIFO høsten 2024 slo fast at deres referansebudsjett for matvarer hadde blitt 33 pst. dyrere på tre år. Dette var mer enn dobbelt så raskt som den generelle prisveksten, og høyere enn prisveksten SSB oppgir for matvarer for samme periode. Dette, ifølge SIFO, fordi

«[S]unne matvarer som eksempelvis fisk, frukt og grønnsaker, som er godt representert i referansebudsjettet, også er blant varene som har hatt den største prisøkningen.»

Dette betyr at de med dårlig råd gjennomgående må ta til takke med et mye dårligere kosthold enn det som er anbefalt. På toppen av dette har det blitt dokumentert at dagligvarekjedene de siste årene har økt prisene på sine egne billige merkevarer mest, som igjen betyr at de med lav inntekt har merket mye kraftigere prisøkning på varene de må kjøpe mye av. Alt dette er etter dette medlems mening med på å forklare hvorfor regjeringas tiltak de siste årene har kommet for tregt, og vært utilstrekkelige overfor de som sliter aller mest.

Dette medlem viser til SIFO-rapport 5-2024, utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som slår fast at dagens veiledende satser for sosialhjelp er for lave til at mottakerne skal kunne opprettholde et forsvarlig livsopphold i perioden de mottar økonomisk hjelp, i tillegg til at det anbefales å gi særskilt støtte til bl.a. bredbånd og kollektivtransport.

Dette medlem viser til at dagens nivå på sosialhjelp gjør at mottakerne blir fanget i dyp fattigdom. Dette medlem viser til Rødts forslag om å følge SIFO-rapportens anbefaling om å oppjustere satsene med minst 10 pst. for de ulike brukergruppene, og at kostnaden for å gjøre en slik oppjustering fra 1. juli 2025 er beregnet til 730 mill. kroner, jf. svar på spørsmål 15 fra Rødts fraksjon til RNB 2025.

Dette medlem viser til at SIFO-rapporten også peker på utfordringen med at nivået på sosialhjelpa uthules over tid dersom det ikke utvikles egne prisindekser som bedre reflekterer prisveksten på forbruket som satsene er ment å dekke:

«Videre anbefaler vi at helhetlige vurderinger av varekurvene gjøres hvert femte år, eller oftere om den økonomiske situasjonen tilsier det eller nasjonale anbefalinger endres betydelig, og at det gjennomføres KPI-justering av satsene årlig, eller oftere hvis prissituasjonen tilsier det. Som illustrert i forrige del kommer ikke KPI-justeringer nødvendigvis til å reflektere kostandsendringene enkeltindivider eller husholdninger opplever. En mer treffsikker måte å justere satsene på årlig ville være å utvikle en KPI-justeringsindeks tilpasset innholdet i livsoppholdsstatene.»

Dette medlem mener det bør på plass en ny praksis for regulering av satsene for å sikre at ytelsen står seg over tid, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en offisiell prisindeks som bedre reflekterer forbruket til mottakere av sosialhjelp og andre personer med lav inntekt, som kan brukes framfor KPI til å regulere ytelser.»

Dette medlem viser til at de veiledende satsene for sosialhjelp ordinært reguleres med antatt prisvekst i statsbudsjettet. Denne ordningen har ført til at sosialhjelpssatsene de siste 10 årene normalt ikke har holdt tritt med prisveksten. Dette medlem er enig med SIFO-rapportens anbefaling om at det jevnlig må gjøres en helhetlig vurdering av om satsene må justeres, og særskilt at de må justeres «oftere hvis prissituasjonen tilsier det».

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ytelser og stønader som fastsettes utenom trygdeoppgjøret, blir foreslått regulert opp årlig i revidert nasjonalbudsjett dersom prisvekstanslaget i revidert nasjonalbudsjett øker sammenlignet med det som ble brukt til regulering i statsbudsjettet, slik at disse minst holder tritt med prisveksten.»

Dette medlem viser til at bostøtte er en ytelse som avkortes mot inntekt, og at bostøtte dermed reduseres for dem som får økt andre ytelser. For eksempel har Stortinget den siste tiden vedtatt ekstraordinære styrkinger av sosialhjelp, uføretrygd og AAP. Økningene har blitt begrunnet i de høye prisene, og det strider mot intensjonen når mottakere i praksis ikke får den forespeilede inntektsøkningen fordi bostøtten reduseres.

Dette medlem viser til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble vedtatt at bostøtten ikke skal avkortes som følge av etterbetalinger etter trygdeoppgjøret, og mener at det bør fastslås at bostøtten også bør skjermes mot alle former for ekstraordinære økninger, og at regelverket bør endres for å oppnå dette.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til hvordan regelverket for bostøtte kan endres slik at ekstraordinære økninger i ytelser, som for eksempel engangsutbetaling til uføre på minstesats og julebonus i sosialhjelpen, ikke fører til avkorting av bostøtte.»

Dette medlem viser til at satsen for utvidet barnetrygd ikke har blitt regulert siden 2023, samtidig som de ordinære satsene i samme periode har blitt økt vesentlig. Dette medlem viser til at andelen enslige forsørgere som lever i fattigdom, er langt over gjennomsnittet, og viser til Rødts forslag om å prisregulere satsen for utvidet barnetrygd samt småbarnstillegget fra 1. juli, noe som vil komme om lag 128 000 enslige forsørgere til gode.

Dette medlem viser til at det er bra at barnetrygden har blitt økt betydelig de siste årene, men at det er et tilbakevendende problem nesten årlig at ytelsen ikke blir prisjustert i statsbudsjettet. Uten slik årlig regulering vil verdien av barnetrygden fort begynne å tape seg, og den positive tendensen til at en fallende andel barn vokser opp i familier med dårlig råd, vil kunne snu igjen. Det er dette medlems mening at det burde være fast praksis å regulere barnetrygden, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som skal sørge for en årlig regulering av barnetrygden, for eksempel ved å knytte barnetrygden til grunnbeløpet.»

Kutte i strømregningen

Dette medlem viser til at strømregningen til norske husholdninger har økt betraktelig de siste årene. Strøm er et nødvendighetsgode, og i et land hvor stadig mer av våre daglige liv baserer seg på strøm, har prisøkningen et sterkt negativt utslag på folks økonomi.

Dette medlem viser til at den foreslåtte Norgespris-ordningen ikke omfatter norske kommuner og fylkeskommuner. Selv om dette medlem mener en maksprismodell reelt kan rette opp i problematikken i det norske kraftsystemet, og at Norgespris ikke gjør dette, må regjeringens foreslåtte løsning i alle fall få effekt for flere enn bare husholdningene. Derfor foreslår dette medlem at Norgespris utvides til å omfatte både kommunene og fylkeskommunene.

Krise i kollektivtrafikken

Dette medlem viser til den pågående krisen i kollektivtrafikken. Ettersom fylkeskommunene opplever presset økonomi, ser vi flere steder i landet at dette fører til kutt i kollektivtilbudene. Resultatet av dette er kutt i tilbud og økte billettpriser. Dette medlem mener det er ironisk at samtidig som flere ønsker mindre biltrafikk og en større overgang til bærekraftige løsninger som båt, buss, og tog, blir dette tilbudet gjort mindre attraktivt.

Dette medlem viser til Dokument 8:144 S (2024–2025) hvor problemstillingen også ble løftet.

Kritisk for bygg- og anleggsbransjen

Dette medlem viser til situasjonen i bygge- og anleggsbransjen, og at en samlet næring lenge har etterlyst aktivitetsfremmende tiltak fra regjeringa for å unngå en ytterligere økning i arbeidsløsheten.

Dette medlem mener det er helt uforståelig at Husbanken ikke får mer penger og økte lånerammer når boligbyggingen står i stampe og næringa sliter. Skal vi hindre en priseksplosjon, mener dette medlem at det er behov for å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet og sørge for at det bygges mer.

Dette medlem viser til at Husbankens låneramme ble økt med 3 mrd. kroner i forliket om årets statsbudsjett, men at dette langt fra er tilstrekkelig. Dette medlem viser til svar på spørsmål 10 fra Rødts fraksjon til RNB 2025, der departementet bekrefter at:

«Det forventes at det vil bli søkt om et høyere beløp til lån til boligkvalitet enn det er midler til.»

Dette medlem viser videre til at det i 2024 ble søkt om 19,2 mrd. kroner i lån til boligkvalitet, men at bare 11,3 mrd. kroner ble innvilget.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag om å justere utlånsramma med 1 mrd. kroner er helt utilstrekkelig, og viser til Rødts forslag om å utvide Husbankens låneramme med ytterligere 10 mrd. kroner i 2025, særlig med sikte på å øke rammen for boligkvalitetsprosjekter.

Sommertiltak for barn og unge

Dette medlem viser til at det i sommer er mange barn som må bli hjemme i ferien fordi de har dårlig råd, mens klassekameratene reiser bort. Ferie og ferieaktiviteter koster penger, og dessverre vil mange bli tvunget til å kutte feriemoro for barn og unge på grunn av økonomi. For å sikre at flere barn får gode opplevelser gjennom å delta i fritidsaktiviteter, foreslår dette medlem å styrke ferietilbud som er for alle, med 20 mill. kroner og øke bevilgningen til fritidsaktiviteter og integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner med 10 mill. kroner. Dette medlem viser videre til Rødts forslag om å bevilge 43 mill. kroner for å gjøre museene i det nasjonale museumsnettverket gratis for alle hver eneste dag i juli måned, samt å gjøre togbilletter gratis for barn i juli.

Dette medlem viser til at matsentralene over flere år har meldt om stor pågang, og at behovene langt overstiger det de frivillige har mulighet til å dele ut. Rødt mener at velferdsstaten ideelt sett burde sikre alle nok til et anstendig livsopphold uten å være avhengig av frivillige, men at frivillige er et viktig supplement i påvente av styrkelser i det offentlige velferdssystemet.

Dette medlem viser til Rødts forslag om å øke bevilgningen til Matsentralen med 10 mill. kroner, og at bevilgningen til matutdelingstiltak organisert av ulike frivillige organisasjoner økes med 10 mill. kroner. Rødt foreslår også å øke bevilgningen til frivillighetssentralene med 17 mill. kroner, slik at de ikke må redusere sitt tilbud fra fjorårets nivå.

Dette medlem viser til at regjeringen i desember 2024 med støtte fra Rødt vedtok å gi konkurransetilsynet markedsetterforskningsverktøy, fra 1. juli. Markedsetterforskningsverktøyet vil gi konkurransetilsynet muligheten til å igangsette ettersøkelser og komme med potensielt inngripende tiltak mot for eksempel eierkonsentrasjonen i dagligvarebransjen.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har satt av penger i revidert nasjonalbudsjett for at Konkurransetilsynet skal ha ressurser til å sette dette verktøyet ut i livet. Dette medlem viser til Rødts forslag om å sette av 5 mill. kroner til Konkurransetilsynet for ansettelser og innkjøp av teknologi for å operasjonalisere markedsetterforskningsverktøyet på en god måte.

Rettferdighet for oljepionerene

Dette medlem viser til at det var langt dårligere standarder for helse, miljø og sikkerhet i norsk oljenærings begynnelse enn det er i dag. Mange arbeidstakere har derfor blitt syke eller skadet av å jobbe i næringen. Oljenæringen har gitt samfunnet og staten store inntekter, og dette er delvis fortjenesten til oljepionerene. Staten har et ansvar for å gi erstatning til de som har skadet helsen på jobb i oljenæringen i pionertiden. Mye av overskuddet i bransjen har havnet i statskassen, og årsaken til dårlige arbeidsvilkår skyldes for dårlig regelverk og oppfølging fra myndighetene. Oljepionerene fortjener en rettferdig kompensasjon, og kompensasjonen må utbetales så raskt som mulig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompensasjonsordningen for oljepionerene etableres som en uavhengig nemnd og at nivået for kompensasjon tilsvarer samme beløp som for nordsjødykkerne. Kompensasjonsordningen bør legge til rette for et hurtigspor for personer med godkjent yrkesskade, og med mål om utbetaling så raskt som mulig.»

Styrke fagskolen

Dette medlem viser til at stadig flere elever velger yrkesfaglige utdanninger. Dette er en god utvikling med tanke på å møte det kompetansebehovet Norge har. Likevel er det uheldig at en betydelig andel av disse elevene fremdeles ikke får muligheten til å fullføre sin yrkesfaglige utdanning. Hvert år står rundt 20 pst. av elevene uten læreplass etter at skoledelen av utdanninga er gjennomført. Dette er en relativt stabil andel, og ved flere elever som velger yrkesfag, vil antallet elever som ikke får fullføre sin yrkesfaglige utdannelse, øke. Dette medlem vil vise til at Mannsutvalget (NOU 2024:8) peker på tilgang på læreplasser som en faktor i å forklare at det er høyere frafall blant elever, og da særlig gutter, som tar en yrkesfaglig utdannelse. Det samme utvalget sier også at manglende rett på læreplass kan sees på som en form for strukturell diskriminering «fordi en del i praksis ikke får oppfylt sin rett til et fullverdig løp i videregående opplæring».

Dette medlem vil vise til at både Mannsutvalget og Stoltenbergutvalget (NOU 2019:3) anbefaler å lovfeste retten til læreplass for elever på yrkesfaglig videregående opplæring.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en rett til læreplass for elever i yrkesfaglig videregående opplæring.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp tiltakspunkt 14 i Mannsutvalgets rapport (NOU 2024:8) for å øke tilgangen på læreplasser for elever i yrkesfaglig videregående opplæring.»

Sommerstengte fødeavdelinger

Dette medlem mener at gode arbeidsvilkår er helt avgjørende for å sikre et godt og trygt offentlig helsevesen. Konsekvensene av for stor arbeidsbelastninga er hyppige utskiftninger, og at mange slutter lenge før de når pensjonsalderen. I sommermånedene blir den allerede krevende situasjonen på fødeavdelingen enda mer tydelig. Det er en forventet utfordring hvert år, men det er likevel fravær av krafttak for å være bedre forberedt neste sommer.

Dette medlem minner om at jordmødrene har ropt varsko i årevis. Arbeidsvilkårene i sykehusene er så tøffe at mange jordmødre ikke orker å stå i yrket, samtidig som rekruttering i lang tid har vært svært krevende. At føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie, bør være alarmerende nok for å sette i gang med et kraftløft for føde og barsel.

Når helsesektoren drives med minimumsbemanning, fører dette til overtidsbruk, høy innleie og belastning for de ansatte. Jordmormangelen på sykehusene øker fordi arbeidspresset er for høyt. Styrket grunnbemanning er ett av de viktigste tiltakene for mindre arbeidsbelastning og bedre tilbud til fødende.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fagforeningene, lage en strategisk plan for å beholde og rekruttere gynekologer, jordmødre og barnepleiere i de offentlige helsetjenestene.»

Behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger

Dette medlem viser til at intensjonen med investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I dag dekker staten mellom 45 og 55 pst. av kommunenes kostnader ved investeringer, opp til en maksgrense. De ulike maksgrensene har imidlertid ikke blitt justert med den generelle pris- og kostnadsveksten, noe som gjør at den reelle prosentsatsen som dekkes av staten, er lavere enn det som er intensjonen.

Dette medlem merker seg at regjeringas begrunnelse for å kutte i tilskuddet er en nedgang i antall søknader fra kommunene om tilskudd til omsorgsplasser. Samtidig advarer Nasjonalforeningen for folkehelsen til Altinget mot å tro at nedgangen i søknader skyldes mangel på behov eller ønske om nye sykehjemsplasser. Dette medlem stiller seg bak denne advarselen. Kommunene må ut med en egenandel og selv stå for drift av omsorgsplasser. Det er derfor er grunn til å tro at nedgangen i søknader skyldes forverret kommuneøkonomi samtidig som kommunene på grunn av prisstigning må stå for en større del av investeringene selv. Det er behov for flere sykehjemsplasser i Norge.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2026 legge fram forslag om forbedringer i tilskuddsordningen for kommunenes investeringer i heldøgns omsorgsplasser.»

Mindre amerikansk militær tilstedeværelse i Norge

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår hele 438 mill. kroner til å bygge opp en midlertidig løsning for et NATO-luftoperasjonssenter (NATO CAOC) i Bodø, før Stortinget har behandlet eller samtykket til et slikt senter.

Dette medlem viser til at NATO CAOC skal koordineres fra JFC Norfolk i USA, som rapporterer til USAs øverstkommanderende for amerikanske styrker i Europa. Dette medlem ønsker ikke å gi et ustabilt og uforutsigbart USA mer kontroll over militær virksomhet eller etterretning på norsk territorium, men ønsker i stedet å bygge videre på selvstendig, nasjonal evne og nordisk integrasjon.

Dette medlem viser til at nordiske luftstyrker allerede samarbeider via Joint Air Operations Centre (JAOC) i Bodø. Dette medlem viser til Rødts forslag om å redusere kap. 1710 post 47 med 318 mill. kroner og kap. 1720 post 1 med 120 mill. kroner knyttet til midlertidig tilrettelegging for NATO CAOC.

Dette medlem viser til at Moldova så langt har mottatt ca. 1,6 mrd. kroner i sivil støtte fra Norge siden Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina, og at avtalen om Nansen-programmet åpner for dette, da det i avtaleteksten heter:

«Midler fra rammen for Nansen-programmet kan brukes til sivil støtte for å avhjelpe Ukraina-krigens store konsekvenser for Moldova.»

Avtalen åpner imidlertid ikke for militære bidrag til andre land enn Ukraina. Dette medlem mener en slik endring i så fall må behandles grundig i Stortinget. Dette medlem foreslår derfor å fjerne 50 mill. kroner i militær støtte via NATO-koordinerte prosjekter til Moldova fra kap. 1760 post 45 og øke kap. 159, post 73 Ukraina og naboland tilsvarende, som en overføring på 50 mill. kroner i frie midler til den moldovske stat.

Digital suverenitet

Dette medlem mener at dagens digitale politikk er totalt feilslått. Norge har gjennom de siste tiårene blitt stadig mer digitalisert, men at dette har vært i retningen av manglende digital suverenitet.

Dette medlem viser til Donald Trumps sanksjoner mot sjefsanklager Karim Khan i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), etter at de begynte etterforskninger mot Israel. En av effektene fra Trumps sanksjoner er at Microsoft la ned Khans Outlook-adresse. Dette medlem mener dette er et tydelig eksempel på at Microsoft ikke kan skilles fra faktumet at det tilhører USA.

Dette medlem viser til Danmark, hvor deres digitaliseringsminister Caroline Stage allerede har startet utfasingen av Microsoft i sitt eget departement i juli. Halvparten av de ansatte i departementet skal gå over fra Windows til Linux og samtidig erstatte Office 365 med Libre Office. Om alt går bra, er målet at hele departementet skal bytte ut Microsoft før nyttår. Selv om det varles at digitaliseringsministeren i Norge «følger nøye med», mener dette medlem at vi ikke bare burde sitte bakpå og vente, men at vi må handle.

Dette medlem viser til at Linux har utallige varianter, og at flere utgaver er like intuitive og lettbrukte som Windows. Det samme kan sies om at Libre Office, som tilsvarer den kjente Office 365-pakken. Videre vil en økt bruk av disse tjenestene naturligvis medføre en større satsing på nettopp fri og åpen programvare.

Dette medlem viser til at proprietær programvare alltid kommer til å utgjøre en viss sikkerhetstrussel. Når kildekoden til programvare forblir lukket, har man ingen som helst garanti for at koden ikke gjør ting du ikke ønsker, eller har innebygde bakdører. Norsk offentlig sektor benytter Microsoft og tilhørende Office 365 programvare, og da mener dette medlem at vi må være bevisste på at all bruk og data som foregår innenfor disse programmene, er tilgjengelig for Microsoft. Dette medlem mener det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko at det norske Forsvaret benytter disse tjenestene.

Dette medlem viser til den krypterte meldingsplattformen Signal som et eksempel. Flere andre meldingsplattformer tilbyr kryptert ende til ende-kommunikasjon, men det som differensierer Signal fra andre tjenester som WhatsApp eller Telegram, er at kildekoden er fullt og helt åpen. Dette betyr at man ikke trenger å stole blindt på hvorvidt Signal som en tjeneste er et godt alternativ, men man kan faktisk bekrefte det. Dette medlem mener det ikke er tilfeldig at det svenske forsvaret tidligere i år anbefalte ansatte å bruke plattformen.

Dette medlem vil videre vise til at betydelige summer fra norsk offentlig sektor og staten hvert år går til å betale lisenser for Windows og Office 365. Ved at programvaren baseres på åpen kildekode, gir det uendelige muligheter for forvaltningen til å lage fleksible og egne løsninger basert på disse programvarene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en strategi for hvordan Norge kan oppnå digital suverenitet.»

«Stortinget ber regjeringen lage en veiledningstjeneste for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å bytte ut proprietær programvare over til fri og åpen programvare.»

Kommunalbanken

Dette medlem viser til den økonomiske situasjonen i kommunene. Denne situasjonen bedres ikke av at den fullt statlige eide Kommunalbanken kannibaliserer på kommunenes budsjetter ved høye rentenivå. Rentenivåene til Kommunalbanken baseres i hovedsak på Nibor markedsrenter, men banken legger også påslag på dette.

Dette medlem mener at Kommunalbankens mandat ikke burde være høyest mulig avkastning når dette går på bekostning av kommunenes økonomi. Selskapet kategoriseres som et kategori 1-selskap under statens eierskapskategorier, og dette kan begrunnes ettersom banken konkurrerer mot andre banker. Likevel trenger ikke faktumet om konkurranse i bankmarkedet å være et argument for at Kommunalbanken må oppnå høyest mulig avkastning, tvert imot ville Kommunalbanken kunne konkurrert bedre overfor private/delprivate aktører hvis lavere renter gis på bekostning av bankens avkastning.

Dette medlem viser til Kommunalbankens utlånsdirektør svar til NRK på et spørsmål om banken kunne gitt lavere rente framfor økt utbytte:

«I en situasjon med mindre utbytte eller lavere kapitalkrav ville det isolert vært mulig å tilby enda bedre rentebetingelser.»

Dette medlem viser til at utbyttet fra Kommunalbanken selvsagt går tilbake til staten, men at dette ikke betyr at det fordeles tilbake til kommunene. Selv om alt utbyttet hadde blitt fordelt tilbake til kommunene, oppstår i så fall en unødvendig pengerunddans som presser kommunenes likviditet, som allerede er under sterkt press.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Kommunalbanken tilbyr norske kommuner bedre lånebetingelser enn i dag.»

«Stortinget ber regjeringen endre Kommunalbankens mandat fra å oppnå høyest mulig avkastning til å bidra til å finansiere kommunale investeringer på gunstige vilkår.»

Nye forutsetninger for rv. 19 Moss

Dette medlem viser til behandlingen av Nasjonal transportplan i Stortinget i fjor. 20. juni 2024 vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen ta Rv. 19 Moss ut av utviklingsporteføljen og sikre oppstart på prosjektet i planperioden.»

Dette medlem viser til at rv. 19 i år står på 29. og siste plass over SVVs prioriterte prosjekter for inneværende år. Siden tildelingsrammen for prosjektet ble satt, er det i flere runder, senest 3. juni i år, kommet nye opplysninger om hvor krevende grunnforholdene faktisk er på grunn av kvikkleiresituasjonen. Dette medlem mener på denne bakgrunn at regjeringen må øke tildelingsrammen, slik at det blir mulig for SVV å sikre en reell vurdering av ulike alternativer for prosjektet uten å være bundet av tidligere kostnadsramme som forutsatte andre og bedre grunnforhold.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke tildelingsrammen for Statens vegvesens prosjekt rv. 19 i Moss, slik at det blir mulig for Statens vegvesen å sikre reell vurdering av ulike alternative løsninger.»

En mer rettferdig fordeling

Dette medlem viser til at Norge er et klassesamfunn der en liten elite rår over svært store verdier. Formuesulikheten øker, og de nyeste tallene viser at de aller rikeste drar ifra resten av samfunnet. Dette er problematisk fordi et fåtall mennesker dermed får uforholdsmessig stor makt over økonomi og samfunnsliv. I tillegg betyr Forskjells-Norge at svært mye ressurser allokeres til overdådig luksusforbruk, fremfor å bli brukt til å styrke økonomien for arbeidsfolk.

Dette medlem viser til at de rikeste i Norge har økt formuene sine i rekordfart de siste årene, og at mange store selskaper rapporterer om rekordoverskudd. Dette medlem mener derfor at formuesskatten for de rikeste bør økes. Aksjerabatten foreslås fjernet, og satsen økes til 1,4 pst. for formue over 20 mill. kroner og 1,6 pst. for formue over 100 mill. kroner. I tillegg foreslås verdsettelsesrabatten fjernet for primærboliger med verdi over 10 mill. kroner. Samlet påløpt skatteøkning er om lag 15 mrd. kroner, hvorav 1,54 mrd. kroner kan bokføres i 2025.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 516 L (2024–2025) og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2025 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endringer:

I

§ 2-1 skal lyde:

Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,675 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner og 0,875 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner opp til 100 000 000 kroner. For formue over 100 000 000 kroner skal satsen være 1,075 pst. For personlig skattyter etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k, l, m og n, skal satsen være 1,2 pst. for formue over 2 000 000 og inntil 20 000 000 kroner, og 1,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner opp til 100 000 000 kroner. For formue over 100 000 000 kroner skal satsen være 1,6 pst.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 4 000 000 kroner. Satsen skal være 0,675 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner og 0,875 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner opp til 200 000 000 kroner. For formue over 200 000 000 kroner skal satsen være 1,075 pst.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter og dødsbo skal ha et fradrag i formuen på 2 000 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 4 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,525 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

II

Endringene under I trer i kraft straks.»

Dette medlem viser til at Rødt jobber for et mer rettferdig skattesystem, og at det blant annet handler om å fjerne særregler som særlig favoriserer de med store kapitalinntekter. Dette medlem viser til at skjermingsrenta for 2025 ble fastsatt til 3,9 pst., og at det innebærer at en person som har investert 1 mrd. kroner, dermed kan ta ut 39 mill. kroner helt skattefritt i år. Dette medlem mener skjermingsfradraget er et svært problematisk element i det norske skattesystemet, som bidrar til at rike kapitaleiere betaler en lavere effektiv skattesats på sine inntekter enn det folk flest gjør.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag i statsbudsjettet for 2026 om å fjerne skjermingsfradraget.»

Tette skattehull

Dette medlem viser til at rike personer donerer store summer til politiske partier, og at dette ofte gjøres gjennom selskaper de kontrollerer. Dette medlem viser til svar på spørsmål 21 fra Rødts fraksjon til revidert nasjonalbudsjett 2025, der det framkommer at det å gi gjennom selskap gjør at den rike giveren i mange tilfeller vil slippe å betale utbytteskatt, sammenlignet med om pengene hadde blitt gitt som privatperson, og at provenytapet ved dette skattehullet anslås til om lag 10 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag i statsbudsjettet for 2026 om at gaver fra selskap til politiske partier i alle tilfeller skal utløse utbytteskatt.»

Dette medlem viser til at det den siste tiden har vært flere oppslag i media som dokumenterer at store eiendomsaktører benytter seg av et smutthull i lovverket som gjør at de kan unngå å betale gevinstskatt ved salg av boliger, dersom de først har omgjort tidligere leiegårder til borettslag. Den skattemessige besparelsen anslås å være i milliardklassen.

Dette medlem viser til at både forhenværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum og finansminister Jens Stoltenberg i svar på skriftlige spørsmål fra Rødt har uttalt at dette er uønskede skattetilpasninger.

Dette medlem mener dette skattehullet bør tettes for å gjøre skattesystemet mer rettferdig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som sørger for at det ikke er mulig å selge utleiegårder uten å betale skatt av gevinsten ved å opprette borettslag og på den måten utnytte et hull i skattereglene.»

Annen inndekning

Dette medlem mener at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer tjener for mye sammenlignet med en vanlig inntekt. Dette bidrar til å skape en politikerklasse som mangler kontakt med vanlige folk. Godtgjørelsene foreslås derfor redusert med om lag 20 pst. slik at staten sparer 36 mill. kroner i inneværende år. Dette medlem viser til at Rødt også foreslår å beholde taket i statens lederlønnssystem på 2 mill. kroner, å kutte bevilgningen til havvind-satsing, samt å kutte den foreslåtte bevilgningen til NATOs nye luftoperasjonssenter.

Dette medlem viser til at disse tiltakene, i tillegg til økt formuesskatt og fjerning av skjermingsfradraget, totalt bidrar til å frigjøre om lag 3,3 mrd. kroner som kan brukes til å finansiere tiltak for å styrke økonomien til vanlige familier.

3.2.7 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025 med de forslag til et ansvarlig og helhetlig opplegg for både utgifter, inntekter og skatte- og avgiftsopplegg som er foreslått der. Dette medlem viderefører i store trekk prioriteringene fra Venstres alternative statsbudsjett for 2025, men foreslår også en styrking av akutte forhold som har oppstått gjennom året, slik RNB i utgangspunktet skal brukes. Dette medlem vil spesielt peke på krisen i kollektivtilbudet i fylkeskommunene og fødselsomsorg og mangel på jordmødre som slike eksempler.

Venstres hovedprioritet i behandlingen av RNB 2025 har vært å løse kollektivkrisen i fylkeskommunene, samlet foreslås en økt satsing på 1 mrd. kroner til kollektivtransport, i tillegg til 400 mill. kroner til jernbane.

Venstres andre hovedprioritet er å styrke økonomien til vanlige folk. Det gjør dette medlem konkret gjennom å foreslå billigere tog, kollektivtransport, frukt og grønt, reparasjon og brukthandel, solceller og en forbedret strømstøttepakke.

Den siste hovedprioriteten er å ha et mer ansvarlig økonomisk budsjett enn regjeringen. Venstre har derfor et samlet opplegg som innebærer 4 mrd. kroner i mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag. Dette vil høyst sannsynlig bli større etter at avtalen mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ferdigforhandlet.

Klima og natur

Dette medlem viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen lovet at «klima og natur skulle være rammer rundt all politikk». I stedet har klima og natur paradoksalt nok blitt rammet av all annen politikk. Det er områder som systematisk har blitt nedprioritert. Der regjeringen slo fast at «Klimamålene skal nås», er resultatene etter fire år at vi er ikke i nærheten av å nå klimamålene, faktisk lenger unna enn det regjeringen selv anslo i «Grønn Bok» for 2025, hvor det var lagt til grunn at landbruket oppfyller sine klimaforpliktelser, hvilket har vist seg å ikke stemme. I stedet for en politikk som styrker satsing på natur, har regjeringen ført en politikk som svekker satsing på natur.

Dette medlem foreslår derfor flere tiltak for å styrke klima- og naturprofilen i RNB, bl.a. en styrket satsing på kollektivtransport og jernbane med 1,4 mrd. kroner og flere endringer innenfor avgiftssystemet som gjør det mindre lønnsomt med forurensing og klimagassutslipp, og mer lønnsomt å ta grønne og bærekraftige valg.

Dette medlem foreslår videre en rekke tiltak for å styrke og verne norsk natur, bl.a. opprydning i havneområder i Bergen og Stavanger, tiltak for Skagerrak, styrking av Natursats-ordningen, tiltak mot marin forsøpling m.m.

Kollektivkrisen må løses

Dette medlem er svært bekymret for situasjonen i kollektivtransporten som fylkeskommunene har ansvaret for. På grunn av økte kostnader og en presset økonomi varsles det nå om prisøkninger og rutekutt, som igjen vil medføre at færre reiser kollektivt, og som i sin tur igjen fører til tapte inntekter og nye runder med prisøkning og rutekutt. Dette medlem viser til at Stortinget har slått fast et nullvekstmål for personbiltrafikken i byområdene. Det er det ikke mulig å få til uten å styrke kollektivtransporten vesentlig. Den store satsingen på kollektivtransport, med bl.a. øremerkede tilskudd til lavere billettpriser som den forrige regjeringen stod for, var vellykket. I mange fylker og mange byområder har kollektivtransporten tatt andeler fra biltrafikken. Det har redusert utslipp, og trafikkreduksjonen har gjort byområdene bedre å bo i. Dette er en utvikling som må videreføres.

Dette medlem vil videre peke på at den nye kostnadsnøkkelen for kollektivtrafikk som er innført av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, gjør at fylker som har få innbyggere som bor spredt, kommer bedre ut enn pressområder med mange innbyggere enn de gjorde tidligere. Det gjør situasjonen for kollektivtrafikken der det bor mange mennesker, og der hvor kollektivtransport fører til resultater utover å frakte mennesker fra A til B, enda mer utfordrende. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 750 mill. kroner ekstra til fylkeskommunene for å opprettholde pris- og rutetilbud i kollektivtrafikken, og at byvekstavtalene som gjelder for de store byområdene, styrkes med 250 mill. kroner som øremerkes til kollektivtransport.

Strømstøtte og Norgespris

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til såkalt Norgespris på strøm er møtt med mange gode faglige innvendinger, både når det gjelder økonomi og når det gjelder tilbud og etterspørsel etter strøm. Bl.a. er ordningen innrettet slik at det ikke er noen insentiver til energisparing og at ordningen river det økonomiske grunnlaget bort fra løsninger som varmepumper og solceller. Dette medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag, men heller støtte hovedretningen i Høyres forslag om «tryggpris og folkeutbytte», som ikke har de samme negative konsekvensene som Norgespris-modellen. Dette medlem foreslår derfor teknisk å bevilge 1,25 mrd. kroner til «tryggpris og folkeutbytte» slik at ordningen kan innføres 1. oktober 2025. Dette medlem foreslår i tillegg å bevilge 250 mill. kroner ekstra til energieffektiviseringstiltak under Enova, hvor 150 mill. kroner øremerkes bedrifter i strømområde NO2. Dette medlem foreslår også å innføre mva.-fritak for solcelleanlegg i boligsameier, boliger og fritidsboliger for fortsatt å stimulere til energisparing og alternative fornybare energikilder.

Dette medlem viser videre til regjeringens forslag om å redusere elavgiften. Dette medlem mener det i dagens situasjon er et fornuftig tiltak, som har få negative eller utilsiktede effekter, med unntak av fjernvarmeprodusenter som vil få en betydelig redusert lønnsomhet som følge av forslaget. Dette medlem foreslår derfor at det innføres en kompensasjonsordning for fjernvarmeprodusentene tilsvarende beløpet som det anslås at redusert elavgift medfører.

Styrket økonomisk handlingsrom

Dette medlem viser til at det fortsatt er veldig mange husholdninger som sliter økonomisk. Selv om de siste lønnsoppgjørene isolert sett medfører økt kjøpekraft, har mye av det økonomiske handlingsrommet forsvunnet i et vedvarende høyt og særnorsk rentenivå, lav kronekurs og høy prisstigning på matvarer. Det hjelper lite for de fleste familier at elbiler har blitt billigere, når matprisene de to siste årene har steget med over 15 pst.

Dette medlem foreslår en rekke tiltak som medfører et økt økonomisk handlingsrom i Venstres forslag til omprioriteringer, bl.a. billigere kollektivtransport, billigere togbilletter, billigere frukt og grønt og billigere med reparasjon og kjøp av brukte varer. I tillegg foreslår dette medlem en samlet strømpakke som er bedre for husholdningene enn regjeringens forslag til Norgespris.

Dette medlem vil igjen minne om at et halvt prosentpoengs rentenedgang betyr reduserte rentekostnader på 15 000 kroner årlig for en familie med et boliglån på 3 mill. kroner. Selv om det er Norges Bank som bestemmer rentenivå, påvirker også finanspolitikken rentesettingen. Et ekspansivt budsjett, slik statsbudsjettet for 2025 er, også etter forslaget til RNB, medfører at rentekutt fra Norges Bank utsettes. I forbindelse med fremleggelsen av Pengepolitisk rapport 4/2024 i desember i fjor sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache:

«Vi har tatt inn over oss det det nå har blitt enighet om på Stortinget, og lagt det inn i våre anslag. Det bidrar til å løfte veksten i norsk økonomi, både i år og neste år, og er et av flere forhold som isolert sett trekker i retning av en høyere rente.»

Dette medlem foreslår derfor å redusere den samlede pengebruken med om lag 4 mrd. kroner i RNB.

Forsvar og beredskap

Dette medlem viser til at det nylig er avslørt at Forsvarets spesialstyrker er så hardt presset økonomisk at de ikke lenger kan opprettholde full beredskap for å bekjempe maritime terrorangrep, og at forsvarssjefen selv i høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tidligere denne måneden uttrykte bekymring for manglende trening. Dette medlem mener at det er helt uholdbart, og foreslår derfor ekstrabevilgninger slik at det kan legges til rette for minst 10 ekstra treningsdøgn i 2025. Dette medlem foreslår videre økt øvingsaktivitet for Brigade Nord og en forsert oppbygging av HV-07 i Agder. Dette medlem foreslår også å følge opp Stortingets behandling av beredskapsmeldingen med bl.a. forslag om økte bevilgninger til beredskap i regi av frivillige organisasjoner og en ny forskningsportefølje knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette medlem viser til at det er over tre år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Norge kan ikke slå seg til ro med at vi har gjort nok, før Putins Russland er beseiret. En ukrainsk seier er prinsipielt viktig for å vise at Europa er villige til å sette makt bak kravet om at det europeiske kontinentet skal være fritt og demokratisk, og at autoritære statsledere ikke får bestemme over Europas framtid. En ukrainsk seier er også en sikkerhetspolitisk nødvendighet, fordi et utfall av krigen der Putin opplever at han har oppnådd seier, vil motivere til å starte nye angrepskriger mot nye naboland.

Dette medlem er glad for at Stortinget etter Venstres initiativ samlet seg om en økt bevilgning på 50 mrd. kroner tidligere i vår. Dette medlem tror dessverre ikke at krigen vil avsluttes med det første, og at det vil være behov for å planlegge for minst et tilsvarende beløp i 2026.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 legge til rette for å videreføre støtten til Ukraina med minst samme beløp som i 2025, dersom det er nødvendig.»

Dette medlem viser videre til at det er stor interesse og vilje i det norske næringslivet for å støtte Ukraina her og nå og bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina etter at krigen er over. Det er imidlertid også stor vilje i næringslivet til å investere i Ukraina, på tross av den pågående krigen. Naturlig nok er det en stor økonomisk risiko forbundet med slike investeringer, og det er behov for en ordning som avlaster og hjelper norsk næringsliv i Ukraina. Dette medlem foreslår derfor å utvide og forsterke risikoavlastningsordningen for norsk næringsliv i Ukraina.

Høyere utdanning, forskning og innovasjon

Dette medlem vil peke på at høyere utdanning og forskning på uforståelig vis har blitt en salderingspost i regjeringens og stortingsflertallets økonomiske prioriteringer. Der det fleste områder får økte bevilgninger, er UH-sektorens økonomi kuttet og forskning nedprioritert. Dette medlem vil bl.a. peke på at Draghi-rapporten, som kom i 2024, sier klart og tydelig at Europa mister konkurransekraft sett opp mot USA og Kina, og at den tydeligste løsningen er å kraftig trappe opp satsingen på forskning og innovasjon. Forskning og høyere utdanning er avgjørende for norsk konkurransekraft. I Sverige og Finland trappes den offentlige forskningsinnsatsen betydelig opp. Bærekraft, verdiskaping og konkurransekraft er begrunnelsene også fra svensk og finsk side.

I Norge har FoU-budsjettet hatt en realnedgang i tre av de fire siste årene. Fortsetter vi på denne måten, risikerer vi at Norge sakker akterut som kunnskapsnasjon og havner på B-laget i den internasjonale sammenhengen. Dette medlem mener denne utviklingen må snus, og at det er behov for flere tiltak for å styrke Norges stilling som forskningsnasjon.

Dette medlem foreslår derfor å reversere kuttene regjeringen har påført UH-sektoren, avvikle ordningen med skolepenger for studenter fra andre land, styrke den næringsrettede forskningen og ordningen med innovasjonsprosjekter i næringslivet og opprette en ny forskningsportefølje knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette medlem foreslår også flere studieplasser knyttet til maritime utdanninger, psykologi og jordmorutdanningen.

Dette medlem viser videre til Innovasjon Norges ordning «Oppstartstilskudd 1», som er et lavterskeltilbud for å hjelpe gründerbedrifter over hele landet, men som den nåværende regjering har gjort om fra en nasjonal ordning til ulike «fylkespotter». Resultatet av denne omleggingen er at bevilgningene til gründerbedrifter i Oslo og Akershus tømmes tidlig på året, mens det i mange andre fylker står ubrukte penger «på bok». Dette medlem mener at det er meningsløst at gründerbedrifter i Oslo ikke kan få støtte, når det er ledige midler andre steder.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest gjøre om ordningene knyttet til ‘Oppstartstilskudd 1’ til en landsdekkende ordning.»

Øvrige forslag

Dette medlem viser videre til en rekke øvrige forslag fra Venstre til omprioriteringer på statsbudsjettet for 2025. Dette medlem vil bl.a. øke timetallet for kontaktlærere i barneskolen, styrke fødetilbudet i hele landet og løse den akutte jordmorkrisen ved å både opprette flere studieplasser, legge til rette for 100 nye årsverk i helseforetakene og løse den akutte krisen i sommer.

Dette medlem foreslår videre å gjenopprette et særskilt hovedstadstilskudd i kommuneøkonomien for å ta høyde for de spesielle levekårsutfordringene som finnes i Oslo og at Oslo på lik linje med resten av landet får kompensert for merutgifter til barnevern.

Dette medlem viser videre til at regjeringen nå anslår en betydelig reduksjon i flyktninger fra Ukraina. Flyktningestilstrømmingen fra Ukraina er fra regjeringen brukt som argument for å redusere antall kvoteflyktninger til rekordlave 500 i 2025. Når flyktningetallet fra Ukraina går ned, er det naturlig å oppjustere tallet på kvoteflyktninger gjennom FN. Dette medlem foreslår derfor at Norge skal ta imot 2 000 kvoteflyktninger i 2025 og trappe antallet ytterligere opp i 2026.

For å stimulere til at flere tar barnehagelærerutdanning, foreslår dette medlem at ordningen om sletting av studiegjeld for grunnskolelærere utvides til også å gjelde barnehagelærere.

Dette medlem viser videre til at bevilgningene til aktivitetshjelpemidler allerede i januar i år gikk tom for penger. Dette medlem foreslår derfor en nødvendig tilleggsbevilgning på 30 mill. kroner.

Dette medlem vil også utvide regjeringens forsøksordning med en-til-en-oppfølging av unge kriminelle til også å gjelde for Sandefjord og Kristiansand.

Dette medlem foreslår også planleggings- og oppstartsbevilgninger til enkelte viktige byggeprosjekter. Dette gjelder bl.a. nytt toppidrettssenter i Oslo, Griegakademiet i Bergen og nytt tinghus i Stavanger.

Dette medlem viser videre til at insentivordningen for filmproduksjon skal bidra til at Norge kan konkurrere om film- og serieproduksjoner. Dette har de første årene etter at ordningen ble etablert, vært viktig for norske produsenter, og det har gitt ringvirkninger til næringsliv lokalt flere steder i landet. Bevilgningen til ordningen har de seneste årene imidlertid ikke vært tilstrekkelig for at Norge kan være konkurransedyktig, og bevilgningene for 2025 står ikke i forhold til søknadene. Vi har kapasitet og kompetanse i dag, men bransjen er nå inne i en svært vanskelig tid, og vi risikerer kompetanseflukt. En fersk rapport fra Menon viser at 30–40 pst. av filmarbeiderne har måttet forlate bransjen de siste årene, og at det ligger an til å bli flere. En mer konkurransedyktig insentivordning vil innebære at flere norske og utenlandske produksjoner kan legges hit og gi verdiskaping i en rekke næringer. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med 50 mill. kroner.

Dette medlem foreslår følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025:

3.2.8 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Arbeidet med en ny naturpolitikk må starte nå

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Norge trenger en ny naturpolitikk. Naturkrisen er reell og akutt, i Norge som i resten av verden, med hurtig tap av arter og naturmangfold. Halvveis inn i tiåret for restaurering av natur går pilene feil vei for mange av våre økosystemer, og nedbygging og forringelse av natur skjer i stort tempo. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes handlingsplan med 100 nye tiltak for naturen som ble lansert i oktober 2024, og Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2025, der Miljøpartiet De Grønne viser hvordan en slik plan vil finansieres. Dette medlem foreslår at arbeidet starter allerede i siste halvdel av 2025 med ekstrabevilgninger på statsbudsjettet til program for storskala restaurering av natur, friske midler til å ta igjen etterslep i det frivillige skogvernet og økte tilskudd til arbeid med å ivareta naturmangfold ute i kommunene gjennom Natursatsordningen.

Dette medlem viser til at det er stort behov for bedre dyrevern, også for produksjonsdyr i fangenskap, og å øke Mattilsynets kapasitet til å følge opp varsler om vanskjøtsel av dyr.

En krisepakke for Oslofjorden

Dette medlem mener det haster å iverksette en krisepakke for Oslofjorden. Dette medlem viser til at regjeringen har sendt et positivt forslag om nullfiskesoner på høring, men at ingen nye tiltak er iverksatt eller foreslått i regjeringens forslag til revidert budsjett. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn bevilgninger til ordninger forvaltet av Miljødirektoratet, herunder at staten bidrar med 450 mill. kroner for å sørge for å dekke en betydelig andel av utgiftene til rask etablering av nitrogenrensing i kommuner rundt fjorden. Videre foreslår dette medlem kompensasjon til fiskere ved innføring av nullfiskesoner, grunneiererstatninger ved etablering av nye fuglefredningsområder og restaureringsområder for natur i strandsonen samt økte ressurser til å fjerne ulovlige stengsler og hindringer i strandsonen. Dette medlem foreslår en ekstrabevilgning til nasjonal innsats mot marin forsøpling samt at det settes av en betydelig sum til restaurering av ålegrasenger og andre viktige naturtyper i Oslofjorden.

Raskere og mer systematisk innsats for kutt av klimautslipp

Dette medlem mener det trengs langt mer systematisk innsats for å kutte klimagassutslipp og viser til at Norge kun har kuttet 12 pst. av innenlandske utslipp siden 1990. Dette medlem har merket seg at regjeringen gjennom flere år har trappet ned Klimasatsordningen, hindret effektiv omlegging av avgiftssystemet, lagt til rette for store nye investeringer i olje og gass, økt biltrafikk og satset for lite på utslippskutt og implementering av CCS i industrien. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne har lagt frem en egen klimaplan som viser hvordan utslippene kan kuttes med 80 pst. innen 2035 og nå netto null utslipp i 2045. Arbeidet med å sette fart på klimapolitikken bør starte allerede i siste halvdel av 2025, og dette medlem foreslår at både Klimasatsordningen og Klima- og skoginitiativet styrkes. Videre foreslår dette medlem at det settes av 40 mill. kroner ekstra til å kunne bidra til å redde klimadata og overta oppgaver av internasjonal betydning innenfor klimaforskning og overvåkning som USA ikke lenger vil finansiere. Sammen med forslag til økt støtte til klimateknologi som karbonfangst- og lagring, omlegging av energipolitikken, sterkere naturpolitikk og en grønnere transportpolitikk vil disse forslagene øke farten på utslippskutt i hele samfunnet.

Omstilling fra fossilt og utfasing av utslippskompensasjon

Norges økonomi er svært fossilavhengig, og det er behov for at statsbudsjettet fremmer en rask og rettferdig omstilling til en mer sirkulær og fornybar økonomi og slutter å kompensere næringer for klimagassutslipp. CO₂-kompensasjon til industrien svekker insentivene til grønn omstilling til høye kostnader for fellesskapet. Dette medlem foreslår en gradvis utfasing av CO₂-kompensasjonsordningen for industrien og foreslår å starte utfasingen allerede i 2025, noe som gir betydelige innsparinger som dette medlem blant annet foreslår å bruke til økt satsing på utvikling og modning av klimateknologi som karbonfangst og -lagring og en rekke andre nødvendige klimatiltak. Dette medlem foreslår også gradvis avvikling av CO₂-kompensasjonsordningen til trålere.

Et mer robust energisystem og solide insentiver til energisparing

Dette medlem mener det haster å komme i gang med storskala satsing på energisparing, solenergi og andre tiltak som gjør energisystemet vårt mer fornybart og robust. Både klimaet, naturen, lommeboka og energisikkerheten vinner på en slik reform av energisystemet. Dette medlem viser til at Sintef og Skanska har regnet ut at bedre politikk for enøk og solenergi kan gi 42 TWh mer strøm til disposisjon i 2050. Det er cirka 42 ganger produksjonen fra den største Fosen-vindparken og cirka 1/3 av norsk vannkraftproduksjon. Å realisere dette potensialet krever offentlig støtte på mellom 4 og 5 mrd. kroner årlig. Miljøpartiet De Grønne foreslår å trappe opp til et slikt nivå fra og med 2026 og mener at denne opptrappingen bør starte i revidert budsjett for 2025. Dette medlem foreslår derfor å styrke det statlige Klima- og energifondet, som skal fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, med 750 mill. kroner.

Videre foreslår dette medlem å styrke Enova, det statlige foretaket som jobber for å fremme en mer miljøvennlig energibruk og redusere klimagassutslipp i Norge, med flere tiltak for raskere klimakutt og omstilling av energisystemet. Det foreslås 1,3 mrd. kroner ekstra til energitiltak, herunder investeringsstøtte til solenergi på boliger, yrkesbygg og grå arealer, til batterier og annen energilagring. I tillegg foreslås 1,3 mrd. kroner ekstra til Enovas punktutslippsprogram. Dette medlem foreslår dermed en samlet styrking av posten på 2,6 mrd. kroner.

For å øke investeringer i energisparingstiltak foreslår dette medlem å etablere en ny ordning med rentefrie lån for investeringer i energisparing under Husbanken, samt at det innføres momsfritak på innkjøp av solceller for husholdninger og borettslag, jf. forslag i Innst. 516 L (2024–2025) til Prop. 145 LS (2024–2025).

En grønn og rettferdig strømstøtteordning

Dette medlem viser til sine merknader og forslag i Innst. 535 L (2024–2025), jf. Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.

Dette medlem har merket seg at et klart flertall av høringsinstansene er sterkt negative til innføring av Norgespris slik regjeringen skisserer den i Prop. 148 L (2024–2025). Norgespris svekker insentivene til å redusere strømforbruket og favoriserer folk med god økonomi. Norgespris vil med høy sannsynlighet øke markedsprisen på strøm, som rammer både private og offentlige virksomheter, noe som vil bidra til ytterligere press på kommunenes økonomi.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne mener at det i stedet for Norgespris og dagens strømstønad bør innføres en flat strømstøtte til husholdninger i prisområder med dyr strøm. Dette medlem foreslår at den økonomiske rammen for en slik ordning kan være samme beløp som regjeringen setter av samlet til strømstønad og Norgespris.

Garantert minstepris på salg av overskuddsstrøm fra solceller for privathusholdninger

Det trengs mer fornybar energi for å kutte utslipp og nå klimamålene. Dette medlem har merket seg at investeringene i solenergi har gått dramatisk ned hos husholdningene de siste årene. Stortinget har vedtatt et mål om 8 TWh ny solenergi innen 2030, men hvis utviklingen fortsetter, vil ikke dette målet nås. Den estimerte normalårsproduksjonen for solkraft er nå på 517 GWh, eller 0,2 pst. av all kraftproduksjon i Norge, ifølge NVE. Dette medlem viser til at solceller på tak gir økt strømproduksjon uten nye naturinngrep, og foreslår tiltak som gir denne typen kraftproduksjon bedre rammevilkår enn i dag.

Dette medlem viser til at regjeringens Norgespris vil svekke insentivene til å investere i energisparing og egenproduksjon av fornybar energi. Husholdninger med solceller på taket som produserer mer strøm enn de trenger, vil måtte selge overskuddsstrømmen til spotpris. For de fleste vil det bli økonomisk ulønnsomt å investere i solceller. Det er uheldig.

Dette medlem foreslår derfor å gi en garantert minstepris på salg av overskuddsstrøm på 1 kr/kWh, begrenset oppad til 1 000 kWh solgt overskuddsstrøm per år. Med en slik ordning vil det bli langt mer lønnsomt å investere i solcelleanlegg.

Dette medlem viser til at Stortingets utredningsseksjon har anslått at kostnaden for en slik ordning vil ligge mellom 25–82 mill. kroner per år, avhengig av kraftpris. Notatet fra utredningsseksjonen er publisert på Stortingets nettsider.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å innføre en garantert minstepris for salg av overskuddsstrøm fra privathusholdninger og borettslag.»

En redningspakke for kollektivtransporten

Dette medlem viser til at flere fylker og kollektivselskaper i Norge står overfor betydelige kutt i kollektivtransporten og økte priser dersom det ikke tilføres nye midler. Disse utfordringene har vært varslet i flere år, uten at tilstrekkelige midler har kommet på plass. Dersom kuttene gjennomføres, vil mange nordmenn rammes av et dårligere mobilitetstilbud, med mer bilbruk, økte utslipp og dårligere folkehelse som konsekvens. Dette medlem vil understreke at det spesielt er unge, eldre og de med dårlig råd som vil merke dette i hverdagen. En nedbygging av kollektivtilbudet og økte billettpriser vil ramme usosialt og øke klimautslipp – og viser at regjeringen prioriterer bilen fremfor kollektive reisemåter.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2025 og forslaget om å innføre et nasjonalt månedskort for all kollektivtrafikk i Norge til 499 kroner for voksne og 249 kroner for barn, studenter og honnører. Dette forslaget vil lette den økonomiske byrden for dem som reiser miljøvennlig. Dette medlem vil legge en redningspakke på bordet for kollektivtransporten i hele landet for å sikre et godt tilbud som kan videreutvikles i årene fremover. Dette medlem vil også prioritere mer midler til omstilling til nullutslippsløsninger innenfor ferger og hurtigbåter, slik at lovnaden fra regjeringen om å kompensere fylkene faktisk overholdes.

For å sikre et godt og rimelig kollektivt reisetilbud foreslår dette medlem betydelige omprioriteringer på samferdselsbudsjettet. Det bør eksempelvis kuttes helt eller nedskaleres i en rekke store veiprosjekter, som byggingen av nye E39-etapper og Hammersborgtunnelen. Likeledes bør det fra statlig hold ikke gis tilskudd som bidrar til lavere bompenger. Slike tilskudd innebærer en uheldig subsidiering som insentiverer til økt bilbruk og at forurenser ikke betaler sin rettmessige kostnad for miljøbelastningen som medføres.

Økt samfunnsdeltakelse gjennom arbeidslivet og frivilligheten

Miljøpartiet De Grønne jobber for et inkluderende arbeidsliv, mindre utenforskap, mindre sykefravær og bedre balanse mellom arbeid og fritid. Å sørge for at flere tar del i arbeidslivet løses gjennom å sikre at arbeid kan kombineres med øvrige livsoppgaver og la flere jobbe etter egen arbeidskapasitet. Dette medlem er generelt for at velferdsordningene våre blir mer universelle og betingelsesløse med mindre byråkratisk kontroll, behovsprøving, overvåkning og strafflegging fra myndighetenes side. Omfordeling og riktig ressursbruk må sikres med et mer rettferdig skattesystem. Dette medlem foreslår å øke fribeløpet til uføre fra 0,4 G til 1 G, slik det var før 2013, slik at flere kan kombinere uførhet med inntektsgivende arbeid uten å bli straffet med avkortet trygd.

Urovekkende målinger av økende økonomisk ulikhet, psykisk uhelse og økt sykefravær i visse grupper viser at den høye produktiviteten i Norge må omsettes i mindre stress og overforbruk og mer livskvalitet, sosial inkludering og rettferdig omfordeling. Dette medlem foreslår at det settes ned at arbeidstidsutvalg med eksperter og arbeidslivets parter, samt at det iverksettes en forsøksordning for arbeidstidsreduksjon. Dette medlem foreslår videre å bevilge midler til mer forskning om hvordan arbeidstidsreduksjon og deling på jobbene kan hjelpe flere unge inn i arbeidslivet heller enn forsøksordninger knyttet til skattekutt. Videre foreslår dette medlem at det bevilges midler til forskning og utredning under Nav til å utrede hvordan studenters inntektssikring ved arbeidsledighet kan bedres.

Frivilligheten er en svært viktig del av det norske fellesskapssamfunnet som bidrar til utjevning og en rekke tilbud som gir økt velferd og livskvalitet i hele befolkningen. Den estimerte verdien av frivillig innsats i Norge er beregnet til om lag 100 mrd. kroner årlig de siste årene i SSBs satellittregnskap for sektoren, men den egentlige verdien og synergieffektene av frivillig innsats er nok langt høyere enn estimert beløp. Selv om regjeringen øker overslagsbevilgningen for å fullfinansiere momskompensasjonen til landets frivillige organisasjoner i inneværende år, foreslår dette medlem at fremtidig forutsigbarhet må sikres for frivilligheten ved å vedta regelstyrt fullfinansiert momskompensasjon. Videre foreslår dette medlem at statstilskuddet til landets 557 frivilligsentraler økes i revidert nasjonalbudsjett for å ta høyde for prisveksten i samfunnet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å gjøre full momskompensasjon for frivillige organisasjoner til en regelstyrt ordning.»

Økte levekostnader og økonomiske ulikheter må møtes av politisk handlekraft

Dette medlem mener levekostnadsutfordringene for fattige og lavinntektsgrupper i Norge må tas på større alvor. Miljøpartiet De Grønne mener det er urovekkende at vi ser økende familiefattigdom, mens antall dollarmilliardærer øker på toppen. Eskalerende økt økonomisk ulikhet må møtes av virkningsfulle tiltak, som betydelig økning av kontantoverføringer som barnetrygd og ikke minst at det iverksettes langt større innsats for å gjenreise en grønn, sosial og omfordelende boligpolitikk som særlig hjelper de som nå sliter mest.

Dette medlem er positiv til at sittende regjering har økt barnetrygden, men mener at barnetrygden bør dobles, skattlegges og prisjusteres årlig i tråd med ny kunnskap regjeringen selv har bestilt (Ekspertgruppen om barn i fattige familier). I forbindelse med årets reviderte budsjett foreslår dette medlem at prisveksten de siste årene bør tilsi at det sikres lovbestemt prisjustering av ytelsen i revidert statsbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å doble dagens ordinære barnetrygdsatser, øke den utvidede barnetrygden med 50 pst. og skattlegge ytelsen som lønnsinntekt.»

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å lovfeste at barnetrygden skal justeres årlig med konsumprisindeksen.»

Alle i Norge skal kunne bo trygt og godt

Det overordnede målet for boligpolitikken må være at alle skal bo trygt og godt uansett om man eier eller leier. Dette medlem er svært skuffet over at regjeringen ikke har sikret en mer sosial, grønn og utjevnende boligpolitikk innen denne stortingsperioden går mot slutten. I perioden har boligprisene i etterspurte områder økt dramatisk samtidig med at den konjunkturutsatte byggenæringen har blitt hardt rammet av rentepolitikken, dyrere byggematerialer og mangel på vilje til å bruke finanspolitiske virkemidler som økt offentlig bygging og finansiering gjennom Husbanken. For fattige barnefamilier og andre sårbare mennesker er mangel på en trygg og rimelig bolig en av de aller vanskeligste og såreste utfordringene. Norge har et stort behov for å bygge opp en innovativ ideell leiesektor som sikrer boligtrygghet og rettigheter for de som ikke kan eller ønsker å ta opp gjeld for å bli boligeiere. Eksempler fra naboland som Danmark viser at en ikke-kommersiell boligsektor både er sosialt utjevnende, fremtidsrettet og gir boområder i tråd med god byutvikling, arkitekturkvalitet og med større hensyn til klima og naturen.

Med henvisning til blant andre høringsinnspillet fra de 20 organisasjonene samlet i Bostøttealliansen mener dette medlem at økt bevilgning til den underdimensjonerte og underfinansierte bostøtteordningen er et nødvendig hastetiltak i dagens situasjon. Dette medlem foreslår å øke overslagsbevilgningen til bostøtte med 500 mill. kroner i 2025 og at utdeling skjer ved å øke inntektsgrensene over EUs fattigdomsgrense.

Allerede ved utgangen av mai var 80 pst. av lånerammen til Husbanken disponert. Dette medlem foreslår å øke Husbankens låneramme til «øvrige lån» med 5 mrd. kroner, herunder lån til boligkvalitet, lån til studentboliger og lån til utleieboliger for vanskeligstilte.

Videre foreslår dette medlem å øke bevilgning til ordningen «Tilskudd til boligtiltak» øremerket til boligsosiale tiltak og innovasjon, og tilskudd til leieboerorganisasjoner. Dette medlem mener det er behov for større kunnskap om skattefordelingsgrep for boligeie og foreslår å bevilge FoU-midler til skatteetaten for å utrede å fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere, samt å utrede å sette tak på lån som gir fradrag i skatten til 40 G.

Solidaritet ut over egne grenser

Dette medlem fremhever Norges unike muligheter til å øke bistand og utviklingshjelp i en tid der andre land kutter. Dette medlem fremholder at en andel av de økte inntektene som følge av geopolitisk uro bør kanaliseres tilbake til de som lider under konflikter og ressursmangel.

Dette medlem foreslår å reversere regjeringens forslag til kutt i bistanden og heller øke bevilgningen under en rekke av postene samt å doble rammen for statsgarantiordningen for investeringer i fornybar energi, som forventes å gå i null over tid, fra 5 til 10 mrd. kroner.

Behovet for garantier for å sikre investeringer i grønn omstilling er akutte. Den norske statsgarantiordningen som forvaltes av Norad, kan og bør økes raskt og utvides fra kun å dekke fornybar energi til også å dekke investeringer i bærekraftige matsystemer og klima- og naturtiltak. Dette medlem foreslår at rammen på ordningen i første omgang dobles og deretter økes gradvis i tråd med at porteføljen vokser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å doble rammen for statsgarantiordningen for fornybar energi.»

Et samfunn med fokus på forebyggende helse

• Etablering av nasjonalt kompetansesenter for kjønn og seksualitet

Personer som bryter med normer for kjønn, seksualitet og relasjoner, møter ofte betydelige barrierer i møte med helsetjenestene, og det er dokumentert behov for økt kompetanse, bedre tilgjengelighet og mer inkluderende behandlingstilbud. Dette medlem viser til at Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo har utviklet betydelig faglig kompetanse og lavterskeltilbud på dette området, og foreslår at det bevilges midler til å etablere Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo (HKS) som et nasjonalt kompetansesenter for kjønn og seksualitet.

• God oppfølging av gravide, fødende og barselkvinner i hele landet

God svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er avgjørende for å sikre barn og foreldre en trygg start på livet. Dette medlem viser til at vi står overfor en akutt bemanningkrise ved landets fødeavdelinger, og at det er bred faglig og politisk enighet om at styrking av jordmortjenesten er nødvendig for å sikre likeverdige og trygge helsetjenester til alle gravide og fødende. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 92 mill. kroner til 100 nye årsverk i spesialisthelsetjenesten samt å tilbakeføre kutt og styrke den kommunale jordmortjenesten.

• Sikre finansiering ut 2025 av kampanjen «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenestene

Dette medlem foreslår å bevilge finansiering til å sikre helsefagmiljøenes kampanje «Gjør kloke valg» ut 2025 som tar sikte på redusere unødvendige undersøkelser og behandlinger for å unngå risiko og bivirkning for pasienter og sikre en bedre bruk av ressursene i helsevesenet.

• Styrking av lavterskeltilbud for personer med samtidig rus- og psykiske lidelser

Personer med samtidige rus- og psykiske lidelser ofte faller mellom flere tjenester og opplever å ikke få den hjelpen de trenger. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes politikk om at rusavhengighet og psykiske lidelser skal møtes med kunnskap, medmenneskelighet og respekt, og ikke med stigma og straff. Dette medlem mener at styrking av lavterskeltilbud og oppfølgingstjenester for personer med ROP-lidelser vil bidra til bedre livskvalitet, redusert utenforskap og lavere samfunnskostnader, i tråd med Miljøpartiet De Grønnes program og uttalelser. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kroner til styrking av lavterskeltilbud og oppfølgingstjenester for personer med samtidige rus- og psykiske lidelser.

En god skole for alle

• Gratis skolemat til alle elever i grunnskolen fra høsten 2025

Dette medlem viser til at innføring av gratis skolemat i grunnskolen er særlig viktig for barn fra familier med lav inntekt, og at det vil kunne bidra til å motvirke utenforskap og ulikhet. Dette medlem viser til at et sunt skolemåltid vil kunne bidra til å fremme gode kostholdsvaner blant barn og unge, styrke fellesskapet i skolen, gjøre skoledagen enklere for familier samt gi alle barn bedre forutsetninger for læring og trivsel. Dette medlem foreslår at forsøksordningen med skolemat utvides til en nasjonal ordning for alle elever i grunnskolen, og at alle barn får et gratis skolematmåltid fra og med høsten 2025.

• Satsing på trykte læremidler

Forskning dokumenterer tydelig at lesing på papir gir bedre leseforståelse enn lesing på skjerm, og at denne forskjellen har økt de siste årene. Dette medlem viser videre til at både lærere, foreldre og elever etterspør flere trykte lærebøker i skolen, og at det er bred støtte i lærerorganisasjonene og blant foreldre for å styrke tilgangen til fysiske læremidler. Dette medlem foreslår å kraftig styrke midlene til innkjøp av trykte lærebøker og fysiske læremidler i grunnskolen samt å styrke tiltak for å redusere skjermbruk, særlig for de yngste elevene.

• Bygge laget rundt lærerne

Styrket skolehelsetjeneste og økt tilstedeværelse av miljøarbeidere på skolene er sentrale tiltak for å fremme elevenes psykiske helse, trivsel og læringsmiljø. Dette medlem viser til at økt bemanning innen skolehelsetjenesten bidrar til tidlig innsats, forebygging og bedre oppfølging av barn og unge. Både Elevorganisasjonen, helseprofesjoner og flere barne- og ungdomsorganisasjoner har etterspurt en slik styrking og mener dette vil være et viktig bidrag til å skape et trygt og inkluderende skolemiljø for alle elever. Dette medlem foreslår å øke midlene til skolehelsetjenesten og bemanning av miljøarbeidere i grunnskolen og videregående opplæring.

Prioritering av økt bemanning og styrket beredskap for politiet

Dette medlem viser til at regjeringen Støre, i perioden den var en topartiregjering, har latt distriktspolitiske markeringssaker trumfe hensynet til politiets beredskap og fornuftig pengebruk i justissektoren generelt. Det har blant annet blitt gjennomført en svært omstridt reversering av regjeringen Solbergs domstolsreform, mot brede faglige anbefalinger og et flertall av domstol- og fagmiljøenes egne innspill. Dette skjer på toppen av at domstolene flere steder allerede er for dårlig finansiert. Samtidig har regjeringen gjenopprettet flere lensmannskontor, til protest fra politiet selv og fagforeninger som Politiets fellesforbund. Dette medlem mener det er svært beklagelig at justisfeltet blir brukt til politiske markeringer, og at innbyggernes rettssikkerhet og trygghet må komme først. Det er ikke antall tjenestesteder i drift som er av betydning, men hvordan vi skaper god beredskap for politi i hele landet og en domstolsstruktur som ivaretar innbyggernes rettssikkerhet på best mulig måte.

Dette medlem vil prioritere midlene til økt grunnbemanning i politidistriktene og økt bemanning i kriminalomsorgen, som sliter med store utfordringer knyttet til bemanning og god nok ivaretakelse av innsatte. Dette medlem mener også at penger i justissektoren vil prioriteres bedre ved å slanke Politidirektoratet og ved å redusere antall studieplasser på Politihøgskolen for en periode. Det vises i denne forbindelse til at mange nyutdannede politifolk ikke ansettes i etaten, og at utdanningstilbudet må skaleres etter det reelle behovet for nye politiansatte.

Grønne skattegrep for omstilling

Dette medlem vil avslutningsvis igjen vise til sine forslag om grønn skattereform i sitt alternative statsbudsjett for 2025 og gjenta forslaget om en omstillingsavgift i form av produksjonsavgift på petroleumsnæringen som vil gi 20 mrd. kroner i inntekter. Fortsatt høy aktivitet i denne sektoren fortrenger aktivitet i andre sektorer, sektorer som er viktige for fremtidens næringsliv den dagen olje- og gassektoren skal bygges ned. En omstillingsavgift vil dempe presset i norsk økonomi og frigjøre både mennesker og kapital fra olje- og gassvirksomheten og fremme innovasjon og konkurransekraft i nye grønne næringer.

Dette medlem viser også til sine og Venstres forslag i Innst. 516 L (2024–2025) om fritak for merverdiavgift for reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk og tilsvarende fritak for salg og omsetning av brukte klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk, samt solcelleanlegg til bruk i boligsameie, boliger og fritidsboliger fra og med 1. juli 2025 for å sørge for et retningsskifte mot en mer sirkulær økonomi.

Dette medlem foreslår å bevilge ressurser til å sikre rettferdig skatt ved å etablere, utvikle og styrke den allmenne tilgjengeligheten til eierregistre som trengs for å sikre transparens og åpenhet om eierskap i Norge. Videre foreslår dette medlem å øke skatteinngangen gjennom å skjerpe kontrollvirksomheten til skatteetaten og styrke arbeidet for å redusere skatteflukt og unngåelse av skatteplikt i en stadig mer kompleks og global finansøkonomi.

Oppsummert er dette medlems forslag sammenliknet med regjeringens forslag som følger:

3.2.9 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge er et av verdens rikeste og beste land å bo i. Samtidig øker ulikhetene og mange barnefamilier og eldre opplever trange økonomiske tider på grunn av prisvekst og høy rente. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2025 foreslo en kraftig økning i barnetrygden, 100 pst. kompensasjon for strømpriser over 50 øre per kWt og økt pensjon til enslige minstepensjonister, innenfor om lag den samme oljepengebruken som regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener at de rød-grønne partiene prioriterer pengene feil. I stedet for å styrke familienes valgfrihet til å bestemme når de skal få barn, og når barnet skal i barnehage, svekker de realverdien av foreldrepengene for unge med liten arbeidstilknytning og kutter i kontantstøttens varighet. I stedet for å styrke kvaliteten i skolen gjør de SFO billigere også for familier med god råd. I stedet for å styrke rusbehandlingen når flere unge bruker narkotika, legger de ned rusbehandlingsplasser og senker terskelen for å bruke narkotika. I stedet for å styrke eldreomsorgen legger de ned eldreombudet og svekker kommuneøkonomien. Og i stedet for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og satse på trygg, stabil og klima- og naturvennlig kjernekraft stanses effektiviseringsarbeidet i staten og store milliardbeløp brukes på subsidier til næringslivet og usikre grønne prosjekter.

Styrking av familiene og enslige minstepensjonister

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil foreslå en kraftig økning i barnetrygden til 2 250 kroner per måned for barn. Økt barnetrygd gir familiene mer valgfrihet og trygghet når prisene på nødvendighetsgoder som mat og strøm øker. Økt inntekt for familiene kan gi barn fra fattige familier en bedre utvikling, særlig hvis inntektsøkningen kommer i de første leveårene til barna.

Dette medlem vil foreslå å erstatte engangsstønaden for unge og andre uten opptjent rett på foreldrepenger med en minsteytelse for foreldrepenger på 3 G. Videre foreslår dette medlem en økning i bevilgningen til ferietilbud i regi av frivillige organisasjoner for barn og unge.

Dette medlem viser til at enslige minstepensjonister er den gruppen eldre med klart dårligst økonomi. Derfor vil dette medlem øke pensjonen for disse med 12 000 kroner. Utslagene høye strømpriser gir for denne gruppen, er en særlig grunn til å øke både strømstøtten og pensjonen.

Dette medlem foreslår videre å innføre momsfritak for frukt og grønnsaker, slik at sunne og nødvendige matvarer blir rimeligere. Dette er ikke minst viktig i dagens situasjon med kraftige prisøkninger på nettopp disse matvarene som barnefamilier og andre heller bør stimuleres til å kjøpe mer av.

Kvalitetsløft i skolen

Dette medlem viser til at norsk grunnskole siden 1996 er blitt to år lengre, uten at noen kan vise til økt læringsutbytte. OECD understreker at det ikke er noen sammenheng mellom lange skoledager og mer læring på tvers av OECD-landene. Tvert imot har norske elevers ferdigheter i norsk, matte og naturfag falt til OECD-snittet og til et bunnivå i Norden. Dette medlem mener det er behov for en skolereform som bygger på OECDs anbefaling om å prioritere kvalitet fremfor kvantitet i form av lange skoledager, jf. Representantforslag 26 S (2024–2025) om et kvalitetsløft i skolen fra Kristelig Folkeparti.

Dette medlem mener at det er på høy tid å lytte til OECD og lærerne. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har foreslått å gjøre skoledagene i grunnskolen kortere, ned til nivået i Finland, som har de beste læringsresultatene i Norden, og bruke ressursene som frigjøres, på å styrke kvaliteten i skolen. Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet, ifølge OECD. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for inneværende år, der det foreslås å bruke de frigjorte ressursene fra kortere skoledager på høyere lønn for lærerne og færre undervisningstimer for kontaktlærerne, slik at læreryrket blir mer attraktivt og lærerne får mer tid til å følge opp den enkelte elev. Bedre rammevilkår for lærerne kan styrke elev–lærer-relasjonen og dermed gi elevene økt læringsutbytte og livskvalitet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti som en del av dette kvalitetsløftet i skolen foreslår 500 mill. kroner til en stor satsing på flere trykte lærebøker for å styrke lesingen og redusere digitale forstyrrelser, til sammen 1,5 mrd. kroner over tre år. Dette medlem mener også at skolebibliotekene er avgjørende for barns lesing og foreslår 50 mill. kroner ekstra for å styrke dem. Ikke minst foreslår dette medlem, igjen slik Finland har, en førskole med mye frilek for seksåringene, for å gi barna glede og mestring her og nå og styrke deres indre motivasjon for læring utover i skoleløpet.

Bedre folkehelse og miljø

Dette medlem viser til at en del av lettelsen for frukt og grønnsaker finansieres med en skatteveksling der usunne matvarer som godteri og sukkerholdig drikke blir avgiftsbelagt, hhv. i form av forslag om gjeninnføring av avgiften på sjokolade og sukkervarer og forslag om innføring av en avgift gradert etter sukkerinnhold på sukkerholdig drikke, som regjeringen Solberg foreslo i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Videre foreslår dette medlem flere økninger i miljøavgifter som er viktige for klima og miljø. På klima- og miljøområdet foreslår dette medlem også økt forskning på kjernekraft for å fremskynde innføring av kjernekraft i Norge som en trygg, stabil og ikke minst klima- og naturvennlig kraftkilde.

Bistand til verdens fattige

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2025 der det ble foreslått en kraftig økning i bistandsbevilgningen for å møte store utfordringer i mange fattige land. Dette medlem foreslår i denne revideringen av budsjettet 250 mill. kroner ekstra til nødhjelp og humanitær bistand.

Dette medlem viser til at endringene som Kristelig Folkeparti foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2025, innebærer om lag 1 mrd. kroner mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår følgende endringer i forhold til regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2025 fordelt per bevilgningsramme (mill. kroner):