Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen legge til grunn for arbeidet med et framtidig skatteforlik at skattesystemet i større grad stimulerer til arbeid, innovasjon, investeringer og eierskap i norsk næringsliv, og at det norske skattesystemet skal være internasjonalt konkurransedyktig.

2. Stortinget ber regjeringen sette et konkret mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med minst 12 mrd. kroner innen 2029.

3. Stortinget ber regjeringen minst halvere etterslepet av EØS-regelverk innen 2027.

4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker næringslivets tilgang på privat kapital, både norsk og utenlandsk, gjennom endringer og forbedringer i skattesystemet, og styrke og spisse offentlige ordninger som bidrar med risikokapital til norsk næringsliv og norske gründere og oppstartsbedrifter.

5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en forpliktende opptrappingsplan for forskning og innovasjon som sikrer at den samlede norske forskningsinnsatsen og -intensiteten kommer opp på minst samme nivå som i Sverige og Danmark.

6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke investeringene i forskningsfond, styrke SkatteFUNN-ordningen og styrke koblingen mellom akademia og næringsliv.

7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne det generelle forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskaper.

8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke antall studieplasser innen teknologi- og realfag og gjøre det lettere å rekruttere utenlandske spesialister.

9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ytterligere forbedre opsjonsskatteordningen og gjeninnføre en ordning med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.

10. Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for å sikre forenkling og større effekt og målrette en større del av ordningene mot bedrifter som har potensial til å vokse seg store.

11. Stortinget ber regjeringen styrke og målrette offentlige virkemidler som bidrar til næringsutvikling, gründerskap, innovasjon og grønn omstilling.

12. Stortinget ber regjeringen sette nasjonale mål for klimautslippsreduksjoner og forlenge klimaavtalen med EU til 2040.

13. Stortinget ber regjeringen styrke bestillerkompetansen i det offentlige når det gjelder anskaffelser knyttet til digitaliseringer og nye, innovative løsninger.

14. Stortinget ber regjeringen sikre et økt hjemmemarked for mindre bedrifter gjennom enklere og forbedrede innovative offentlige innkjøpsordninger ved å stille krav om at en andel av anskaffelsene skal bidra til offentlig innovasjon, og ved å gjeninnføre StartOff-ordningen.

15. Stortinget ber regjeringen utvikle en mer koordinert politikk for framvoksende teknologier på tvers av sektorer og departementer.

16. Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om nøkkelteknologier, teknologisk utvikling og framsyn i forvaltningen generelt og blant forsvars- og beredskapsaktører spesielt.

17. Stortinget ber regjeringen øke investeringene i kvanteteknologi, droneteknologi, bioteknologi og kunstig intelligens, både innen FoU og forsvar og beredskap.

18. Stortinget ber regjeringen på egnet måte innføre eller fremme forslag om en forpliktende regel om at avkastningen fra Statens pensjonsfond utland i statsbudsjettet i all hovedsak skal brukes på vekstfremmende skattelettelser og investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen har sendt brev til Nærings- og fiskeridepartementet den 22. oktober 2025 og bedt statsråd Cecilie Myrseth om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 7. november 2025.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlige innspill. Komiteen mottok fem innspill. Innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til Dokument 8:1 S (2025–2026) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny næringspolitikk for en ny tid.

Forslaget inneholder 18 anmodningsforslag som spenner fra skatte- og kapitaltilgang, forenkling og EØS-oppfølging til FoU/innovasjon, kompetanse og rekruttering, innovative offentlige anskaffelser, framvoksende teknologier og bruk av SPU-avkastningen.

Komiteen har innhentet næringsministerens vurdering av forslaget, jf. vedlagte svarbrev datert 7. november 2025. Statsråden viser til at flere av temaene allerede er under arbeid gjennom meldinger, strategier og veikart, herunder industrimeldingen, og understreker at det er summen av rammevilkår som er avgjørende for konkurransekraften.

Komiteen merker seg at flere av forslagene berører områder med pågående arbeid og tverrsektorielle hensyn, at enkelte forutsetter budsjettmessig oppfølging og/eller EØS-rettslige avklaringer, og at det finnes ulike syn på målutforming og virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget er bredt og spenner over skatte- og forenklingspolitikk, EØS-oppfølging, risikokapital, forskning og innovasjon, arbeidsliv/kompetanse, offentlige anskaffelser, teknologi/KI samt finanspolitisk innretning. Disse medlemmer merker seg at av de 18 forslagene som er fremmet i representantforslaget, er det flere forslag som i tråd med Fremskrittspartiets politikk innen forenkling, arbeidslivsfleksibilitet, bedre skattevilkår for næringslivet, bedre offentlige anskaffelser og tydeligere teknologisatsing. Samtidig er det flere forslag disse medlemmer mener vil være uheldige, blant annet nye klimabindinger, ukritisk implementering av EØS-regelverk og økt bruk av virkemiddelapparatet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener mange av forslagene hører hjemme i behandlingen av statsbudsjettet, og i forhandlingene om et eventuelt skatteforlik. Derfor ønsker disse medlemmer å komme tilbake til flere av forslagene i andre komiteer og i budsjettbehandlingen, men velger i første omgang ikke å støtte forslagene i denne behandlingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at etter fire år med Arbeiderpartiet i regjering er vi langt unna regjeringens eget mål om å forenkle tilsvarende 11 mrd. kroner. Samtidig er det innført en rekke nye regler og krav til rapportering.

Disse medlemmer viser til at fra 1. april 2023 ble adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter opphevet, og det ble innført totalforbud mot innleie i byggebransjen på østlandsområdet. Som følge av dette forbudet ble staten saksøkt av 11 bemanningsselskaper. Oslo tingrett frifant staten i august 2025, men selskapene har anket avgjørelsen. Disse medlemmer viser videre til at forbudet har ført til konkurser i bransjen, og blant annet gikk bemanningsselskapet Backup konkurs i sommer som følge av de nye reglene, etter 30 års drift.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt å styrke opsjonsskatteordningen, men regjeringen har ikke fulgt opp dette vedtaket. Regjeringen har derimot fjernet ordningen med skattefordel knyttet til eierskap i egen bedrift. Disse medlemmer vil understreke at aktører i finans og næringsliv peker på behov for medeierskap for å tiltrekke nøkkelkompetanse, og at forskning tilsier at opsjoner er med på å akselerere veksten til oppstartsbedrifter og kan øke sannsynligheten for at bedriften blir vellykket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet, med sikte på en mer målrettet satsing på industrialisering av prosjekter og for å bidra til å styrke norske bedrifters konkurransekraft og tilgang på privat kapital.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ytterligere forbedre opsjonsskatteordningen og gjeninnføre en ordning med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker næringslivets tilgang på privat kapital, både norsk og utenlandsk, gjennom endringer og forbedringer i skattesystemet.»

«Stortinget ber regjeringen sette et konkret mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med minst 12 mrd. kroner innen 2029.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne det generelle forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskaper.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjøre det lettere å rekruttere utenlandske spesialister.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at innretningen på skatte- og avgiftssystemet har stor betydning for næringslivets utviklings- og vekstmuligheter. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et skattesystem som legger til rette for vekst og verdiskaping, noe som vil legge grunnlaget for høyere skatteinntekter over tid og gi et bedre grunnlag for finansiering av fremtidig velferd og tjenesteproduksjon.

Disse medlemmer vil videre vise til at store endringer i rammevilkårene under nåværende regjering har bidratt til en sterk oppfatning om politisk risiko i Norge. Uforutsigbarhet rundt rammevilkår skader investeringsviljen og gjør kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Disse medlemmer vil videre vise til at vi har sett en stadig økende utflytting av gründere og investorer de siste årene, som heller velger å bygge bedriftene sine fra utlandet fremfor Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler målet om et tryggere arbeidsliv der arbeidsfolk har mer makt over hverdagen sin, samtidig som næringslivet har forutsigbare rammer. Det gir oss et samfunn som er mer produktivt og mer konkurransedyktig, og der det investeres mer i de ansattes kompetanse. Disse medlemmer mener dette er helt nødvendige forutsetninger for den omstillingen arbeidslivet må igjennom i årene fremover. Disse medlemmer merker seg videre Fafos følgerapportering som viser at byggebransjen har tilpasset seg nye regler for innleie og at de har gitt fast jobb til mange bygningsarbeidere, rørleggere og elektrikere som tidligere ble leid inn fra bemanningsbransjen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har gjort flere endringer i arbeidslivet for å sikre trygge arbeidsforhold og et arbeidsliv hvor faste, hele stillinger er hovedregelen. Samtidig vil disse medlemmer påpeke forenklingsarbeidet som er igangsatt i byggebransjen under denne regjeringen.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i inneværende år har gjort justeringer i opsjonsskatteordningen slik at den er gjort tilgjengelig for flere bedrifter. Disse medlemmer noterer seg at Fremskrittspartiet peker på skatteforlik, og at de sammen med flere andre partier har deltatt i et innledende møte om dette.

Disse medlemmer viser til veksten i norsk næringsliv de siste årene. Over 150 000 flere mennesker har kommet seg ut i jobb, bedriftene har satt eksportrekorder, og mange fastlandsbedrifter har fått økte investeringer – også i svært krevende økonomiske tider med flere rentehevinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enige med forslagsstillerne om behovet for å gjøre endringer i nærings- og skattepolitikken for å rigge Norge for den omstillingen landet skal gjennom de kommende årene. Slike endringer er noe Høyre ved en rekke anledninger har tatt til orde for. Disse medlemmer vil påpeke at arbeidskraft er en knapp ressurs i Norge, og det er et stort udekket kompetansebehov i norsk næringsliv. Ifølge NHOs kompetansebarometer er det et spesielt stort behov innen IKT/Teknologi. Disse medlemmer mener at det derfor er viktig at universitetene og høyskolene tilpasser antall studieplasser og studieprogram til arbeidslivets behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det foregår et viktig forenklingsarbeid i EU som også vil påvirke norske bedrifter. Det er viktig at det ikke tar like lang tid å gjennomføre forenklinger i norsk rett som det vanligvis tar for regjeringen å innføre reguleringene som ligger til grunn i norsk rett.

Disse medlemmer vil vise til at både etablerte bedrifter og oppstartsselskaper har stor nytte av Norges deltakelse i det indre markedet i EU. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å bevare og videreutvikle Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen, og vil advare mot å sette EØS-avtalen i spill i en tid der stormaktene i økende grad setter handelskrig, proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme på dagsordenen.

Disse medlemmer vil samtidig vise til at det er mye vi i Norge kan gjøre for å forenkle for norske bedrifter, og at dette er et område der regjeringen ligger langt bak sitt gamle mål og tilsynelatende ikke har noen ambisjoner på området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige i at det er viktig å lette byråkratiet for bedriftene, og viser til at denne regjeringen har gjort forenklinger og lettelser for næringslivet tilsvarende 7 mrd. kroner, og har flere større prosesser på gang for at denne summen skal økes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til representantforslaget og deler oppfatningen av at norsk næringsliv står overfor store omstillingsutfordringer. Disse medlemmer mener videre at det er positivt at forslaget løfter fram behovet for økt satsing på forskning og innovasjon, tilgang på kapital for små og mellomstore bedrifter, forenkling av regelverk og styrking av offentlige virkemidler som bidrar til næringsutvikling og grønn omstilling.

Samtidig mener disse medlemmer at forslaget overordnet drar i feil retning. Dette gjelder særlig forslag som innebærer raskere implementering av EØS-regelverk, fjerning av forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskaper, og forslag som knytter norsk klimapolitikk tettere til EU.

Disse medlemmer vil understreke at det fremover vil være viktig med konkrete næringspolitiske tiltak, og ser det som naturlig å komme tilbake til disse i andre sammenhenger, herunder spørsmål om skattepolitikk, virkemiddelapparat, kapitaltilgang og distriktspolitiske virkemidler. Disse medlemmer mener utgangspunktet må være en næringspolitikk som sikrer norsk eierskap, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler bekymringen over at Norge står overfor store omstillinger i årene som kommer, og vil understreke at et grønt og fremtidsrettet næringsliv ikke oppstår av seg selv. For å lykkes må samfunnet styres mot grønn omstilling gjennom tydelige politiske virkemidler.

Disse medlemmer vil understreke at skattekutt ikke gir grønn omstilling. Aktiv politisk styring, målrettede investeringer og statlig deltakelse er nødvendig for å utvikle et konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv. Statlig eierskap bør brukes aktivt for å vri økonomien mot grønnere og mer rettferdige løsninger, samtidig som avhengigheten av olje og gass reduseres. Omstillingen er avgjørende både for klimaet og for Norges langsiktige økonomiske konkurranseevne, industriutvikling og finansiell stabilitet. Disse medlemmer vil peke på at forslag om skattelettelser og lavere arbeidsgiveravgift vil svekke fellesskapets ressurser til forskning, utdanning og grønn omstilling.