Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd
Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet,
Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg,
fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune,
fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag og fra Miljøpartiet De Grønne,
Marius Langballe Dalin, viser til Dokument 8:14 S (2025–2026)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold
Vedum, Maren Grøthe og Erling Sande om «avdirektørifisering».
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, ønsker at byråkratiet i landet
reduseres slik at ressurser frigjøres til tjenesteproduksjon fremfor
byråkrati.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne, merker seg statsrådens vurdering,
der det blant annet fremheves at organiseringen av statlige virksomheter
som hovedregel bør avgjøres lokalt i den enkelte virksomhet i dialog med
tillitsvalgte, og at statsansattelovens regler om stillingsvern
gjør tvungen reduksjon krevende. Statsråden viser til at lønnsutgiftene
til toppledere i statsforvaltningen utgjør om lag 0,4 pst. av statens
totale lønnsutgifter, og at en tallfestet reduksjon kan ha utilsiktede konsekvenser
for styring, kvalitet og ansvarlighet i offentlig sektor. Videre
understrekes det at det fremgår av eierskapsmeldingen at statens
eierskap skal utøves i tråd med selskapslovgivningens ansvars- og
rollefordeling, og at hvis staten som eier skal instruere de statlige foretakene
til å endre organisering, vil dette bryte med statens eierpolitikk
og selskapslovgivning.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at statsråden anbefaler at representantforslaget
ikke vedtas, men deler intensjonen om effektiv ressursbruk og viser
til pågående tiltak, herunder effektiviseringskrav i statsbudsjettet og
prosjekt for forenkling i helsetjenesten. Dette
flertallet deler vurderingen av at antall ledernivåer bør vurderes
kritisk og restriktivt, men konstaterer at en rigid prosentvis reduksjon
kan være lite hensiktsmessig og vanskelig å gjennomføre innenfor
gjeldende regelverk og eierpolitikk.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det er fremmet tre forslag i representantforslaget. Disse medlemmer merker seg at forslaget fremmes
av Senterpartiet, som inntil nylig satt i regjering og derfor er
medansvarlig for den situasjonen som representantforslaget peker
på som utfordrende.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener utviklingen med flere direktører
i staten og statlige virksomheter er uheldig. Disse medlemmer viser
til at denne utviklingen også har skjedd på Senterpartiet sin vakt,
og mener forslagene som Senterpartiet har fremmet, ikke vil løse
utfordringene. Disse medlemmer mener
det trengs mer målrettet jobbing, og budsjettene må presse på plass
tiltak for at man skal få en reell avbyråkratisering. Disse medlemmer er opptatt av å kutte
offentlig sløsing og redusere byråkratiet, og mener at byråkrati,
køer og krav skal bygges ned slik at folk raskere og enklere kan realisere
sine drømmer, enten det handler om bolig eller en gründeridé som
vil bidra til samfunnets neste arbeidsplasser. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil skape en offentlig
sektor som prioriterer muligheter og spiller på lag med innbyggerne og
bedriftene. Disse medlemmer mener antall
forvaltningsnivåer, antall direktorater og underliggende etater
må reduseres. Den offentlige virksomheten må avgrenses, og det må
skilles mellom forvaltningsrollen og tjenesteutøvelsen. Disse medlemmer mener det er viktig å
gjennomgå forvaltningen for å forenkle og forbedre ressursbruken
i offentlig sektor, og å stille tydelige effektiviseringskrav til
offentlige virksomheter. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sine tidligere alternative budsjett
har foreslått å avvikle fylkeskommunen og statsforvalteren og effektivisere
offentlig sektor.
Komiteens medlemmer
fra Høyre deler forslagsstillernes mål om en mer effektiv,
brukerorientert og bærekraftig offentlig sektor, der mest mulig
av ressursene går til førstelinjen. Disse
medlemmer sin tilnærming er å redusere byråkrati og kostnader gjennom
systematisk effektivisering, bedre organisering, økt bruk av digitalisering
og tydeligere prioriteringer. I tillegg er disse
medlemmer tydelige på at det er et mål å arbeide for moderate
lederlønninger i offentlig sektor og offentlig eide selskaper.
På denne bakgrunn støtter disse
medlemmer ikke forslagene som er fremmet i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne deler
intensjonen i representantforslaget om å redusere unødvendig byråkrati
og å sikre at mest mulig av ressursene i staten og statseide foretak
brukes nærmest mulig tjenestene.
Ledelse er et viktig fag som skal bidra til
kvalitet, faglig utvikling og gode arbeidsmiljøer. En politikk for
«avdirektørifisering» må derfor ikke handle om fravær av ledelse,
men om riktig ledelse som bygger på tillit, faglig forankring og
reell medvirkning fra ansatte.
Disse medlemmer viser
til at sterk sentralisering av lederfunksjoner de siste årene har
bidratt til å svekke lokalt handlingsrom og flytter makt bort fra
tjenestene og distriktene. En mer tillitsbasert og desentralisert
ledelse vil kunne styrke fagmiljøene, gi bedre beslutninger og bidra
til å spre makt og kompetanse i hele landet.
Videre mener disse medlemmer at
lederlønningene i staten og statseide foretak må holdes på et moderat
nivå. Store lønnsforskjeller mellom toppledere og ansatte skaper
ulikhet og svekker tilliten til offentlig sektor. Staten bør gå
foran som arbeidsgiver med åpenhet og moderasjon i lederlønnsutviklingen,
og sikre at lønnsnivået står i rimelig forhold til ansvar og oppgaver.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en plan for tillitsbasert og desentralisert
ledelse i staten og i statseide foretak, som reduserer unødvendige
ledernivåer, styrker lokal og faglig innflytelse og fremmer moderasjon
i lederlønninger.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en «avdirektørifiseringspolitikk» for offentlig sektor, som innebærer
at man i relevante beslutningsprosesser i fremtiden vurderer kritisk
om antallet direktører og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen
skal være at man ikke oppretter nye direktørstillinger.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet er bekymret for den store veksten som har
vært i staten de siste årene i antall direktører og ledere. Oppgaven
til staten er å sørge for gode tjenester til innbyggerne og næringslivet,
men med stadig flere ledere og direktører fører dette til mer byråkrati,
økt avstand til de i førstelinjen og økt offentlig pengebruk.
Dette medlem vil
trekke fram eksempler slik som de store statlige reformene som regjeringen
Solberg gjennomførte: jernbanereformen, politireformen og omorganisering
av Statens vegvesen til divisjoner. Dette førte til en vekst i antall
direktører og ledere uten at tjenestene til innbyggerne og næringslivet
ble bedre.
Dette medlem vil
redusere antall direktører og ledere i staten og flytte ressursene
over til de som jobber i førstelinjen.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
redusere antallet direktører i staten og i statseide foretak med
minst 20 prosent.»
«Stortinget ber regjeringen redusere
antallet mellomledere i staten og i statseide foretak med minst
10 prosent.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til representantforslaget og deler forslagsstillernes
intensjon, men mener at en reduksjon i antall ledere må tilpasses situasjonen
i den enkelte virksomhet, og at felles måltall på tvers av staten
og statseide foretak ikke er den beste måten å gjøre dette på. Dette medlem mener at en reduksjon i
antall ledere bør løses ved omorganisering, naturlig avgang og nyansettelser,
og ikke gjennom sluttpakker og liknende virkemidler.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes intensjon
om å redusere byråkrati og unødvendige offentlige utgifter. Dette medlem mener imidlertid at det
ikke er hensiktsmessig at Stortinget gjør vedtak om en tallfestet reduksjon
i antall direktører og mellomledere slik forslagsstillerne legger
opp til. Dette medlem mener i tråd med
forslagsstillernes intensjon at etablering av nye direktørstillinger
bør vurderes mer kritisk.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at det i relevante beslutningsprosesser i staten og i
statseide foretak gjøres en kritisk vurdering av om antallet direktører
og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen skal være at man
ikke oppretter nye direktørstillinger.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for en kritisk gjennomgang av hvordan hver enkelt statlig virksomhet
reguleres og ledes, med mål om å fjerne ikke-kritisk detaljstyring,
og sørge for at ledere har som hovedoppgave å være tett på sine
fagfolk og legge til rette for at de skal være trygge og kunne gjøre
en god jobb og yte best mulige tjenester.»