Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og
Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun,
Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur
og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad
Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen
Hanne Beate Stenvaag og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe
Dalin, viser til Dokument 8:14 S (2025–2026) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Maren Grøthe
og Erling Sande om «avdirektørifisering».
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, ønsker at byråkratiet i landet
reduseres slik at ressurser frigjøres til tjenesteproduksjon fremfor
byråkrati.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne, merker seg statsrådens vurdering,
der det blant annet fremheves at organiseringen av statlige virksomheter
som hovedregel bør avgjøres lokalt i den enkelte virksomhet i dialog med
tillitsvalgte, og at statsansattelovens regler om stillingsvern
gjør tvungen reduksjon krevende. Statsråden viser til at lønnsutgiftene
til toppledere i statsforvaltningen utgjør om lag 0,4 pst. av statens
totale lønnsutgifter, og at en tallfestet reduksjon kan ha utilsiktede konsekvenser
for styring, kvalitet og ansvarlighet i offentlig sektor. Videre
understrekes det at det fremgår av eierskapsmeldingen at statens
eierskap skal utøves i tråd med selskapslovgivningens ansvars- og
rollefordeling, og at hvis staten som eier skal instruere de statlige foretakene
til å endre organisering, vil dette bryte med statens eierpolitikk
og selskapslovgivning.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at statsråden anbefaler at representantforslaget
ikke vedtas, men deler intensjonen om effektiv ressursbruk og viser
til pågående tiltak, herunder effektiviseringskrav i statsbudsjettet
og prosjekt for forenkling i helsetjenesten. Dette
flertallet deler vurderingen av at antall ledernivåer bør
vurderes kritisk og restriktivt, men konstaterer at en rigid prosentvis
reduksjon kan være lite hensiktsmessig og vanskelig å gjennomføre
innenfor gjeldende regelverk og eierpolitikk.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det er fremmet tre forslag i representantforslaget. Disse medlemmer merker seg at forslaget fremmes
av Senterpartiet som inntil nylig satt i regjering og derfor er
medansvarlig for den situasjonen som representantforslaget peker
på som utfordrende.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener utviklingen med flere direktører
i staten og statlige virksomheter er uheldig. Disse medlemmer viser
til at denne utviklingen også har skjedd på Senterpartiet sin vakt,
og mener forslagene som Senterpartiet har fremmet, ikke vil løse
utfordringene. Disse medlemmer mener
det trengs mer målrettet jobbing, og budsjettene må presse på plass
tiltak for å få en reell avbyråkratisering. Disse
medlemmer er opptatte av å kutte offentlig sløsing og redusere byråkratiet,
og mener at byråkrati, køer og krav skal bygges ned slik at folk
raskere og enklere kan realisere sine drømmer, enten det handler
om bolig eller en gründeridé som vil bidra til samfunnets neste
arbeidsplasser. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet vil skape en offentlig sektor som prioriterer muligheter
og spiller på lag med innbyggerne og bedriftene. Disse
medlemmer mener antall forvaltningsnivåer, antall direktorater
og underliggende etater må reduseres. Den offentlige virksomheten
må avgrenses og det må skilles mellom forvaltningsrollen og tjenesteutøvelsen. Disse medlemmer mener det er viktig å
gjennomgå forvaltningen for å forenkle og forbedre ressursbruken
i offentlig sektor og å stille tydelige effektiviseringskrav til
offentlige virksomheter. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sine tidligere alternative budsjett
har foreslått å avvikle fylkeskommunen, statsforvalteren og effektivisere
offentlig sektor.
Komiteens medlemmer
fra Høyre deler forslagsstillernes mål om en mer effektiv,
brukerorientert og bærekraftig offentlig sektor, der mest mulig
av ressursene går til førstelinjen. Disse
medlemmer sin tilnærming er å redusere byråkrati og kostnader gjennom
systematisk effektivisering, bedre organisering, økt bruk av digitalisering
og tydeligere prioriteringer. I tillegg er disse
medlemmer tydelige på at det er et mål å arbeide for moderate
lederlønninger i offentlig sektor og offentlig eide selskaper.
På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke
forslagene reist i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne deler
intensjonen i representantforslaget om å redusere unødvendig byråkrati
og å sikre at mest mulig av ressursene i staten og statseide foretak
brukes nærmest mulig tjenestene.
Ledelse er et viktig fag som skal bidra til kvalitet, faglig
utvikling og gode arbeidsmiljøer. En politikk for «avdirektørifisering»
må derfor ikke handle om fravær av ledelse, men om riktig ledelse
som bygger på tillit, faglig forankring og reell medvirkning fra
ansatte.
Disse medlemmer viser til at sterk
sentralisering av lederfunksjoner de siste årene har bidratt til
å svekke lokalt handlingsrom og flytter makt bort fra tjenestene
og distriktene. En mer tillitsbasert og desentralisert ledelse vil
kunne styrke fagmiljøene, gi bedre beslutninger og bidra til å spre
makt og kompetanse i hele landet.
Videre mener disse medlemmer at lederlønningene
i staten og statseide foretak må holdes på et moderat nivå. Store
lønnsforskjeller mellom toppledere og ansatte skaper ulikhet og
svekker tilliten til offentlig sektor. Staten bør gå foran som arbeidsgiver
med åpenhet og moderasjon i lederlønnsutviklingen, og sikre at lønnsnivået
står i rimelig forhold til ansvar og oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med en plan for tillitsbasert og desentralisert
ledelse i staten og i statseide foretak, som reduserer unødvendige
ledernivåer, styrker lokal og faglig innflytelse og fremmer moderasjon
i lederlønninger.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en «avdirektørifiseringspolitikk» for offentlig sektor, som innebærer
at man i relevante beslutningsprosesser i fremtiden vurderer kritisk
om antallet direktører og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen
skal være at man ikke oppretter nye direktørstillinger.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet er bekymret for den store veksten som har
vært i staten de siste årene i antall direktører og ledere. Oppgaven
til staten er å sørge for gode tjenester til innbyggerne og næringslivet,
men med stadig flere ledere og direktører fører dette til mer byråkrati,
økt avstand til de i førstelinjen og økt offentlig pengebruk.
Dette medlem vil trekke fram eksempler
slik som de store statlige reformene som regjeringen Solberg gjennomførte:
jernbanereformen, politireformen og omorganisering av Statens vegvesen
til divisjoner. Dette førte til en vekst i antall direktører og
ledere uten at tjenestene til innbyggerne og næringslivet ble bedre.
Dette medlem vil redusere antall
direktører og ledere i staten, og flytte ressursene over til de
som jobber i førstelinjen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
redusere antallet direktører i staten og i statseide foretak med
minst 20 prosent.»
«Stortinget ber regjeringen redusere
antallet mellomledere i staten og i statseide foretak med minst
10 prosent.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til representantforslaget og deler forslagsstillernes
intensjon, men mener at en reduksjon i antall ledere må tilpasses situasjonen
i den enkelte virksomhet og at felles måltall på tvers av staten
og statseide foretak ikke er den beste måten å gjøre dette på. Dette medlem mener at en reduksjon i
ledere bør løses ved omorganisering, naturlig avgang og nyansettelser,
og ikke gjennom sluttpakker og liknende virkemidler.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes intensjon
om å redusere byråkrati og unødvendige offentlige utgifter. Dette medlem mener imidlertid at det
ikke er hensiktsmessig at Stortinget gjør vedtak om en tallfestet
reduksjon i antall direktører og mellomledere slik forslagsstillerne
legger opp til. Dette medlem mener i
tråd med forslagsstillernes intensjon at etablering av nye direktørstillinger
bør vurderes mer kritisk.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at det i relevante beslutningsprosesser i staten og i
statseide foretak gjøres en kritisk vurdering av om antallet direktører
og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen skal være at man
ikke oppretter nye direktørstillinger.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for en kritisk gjennomgang av hvordan hver enkelt virksomhet reguleres og
ledes, med mål om å fjerne ikke-kritisk detaljstyring og at ledere
har som hovedoppgave å være tett på sine fagfolk og legge til rette
for at de skal være trygge og kunne gjøre en god jobb og yte best
mulige tjenester.»