Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Andersen, Bjørnar Laabak, Sebastian Saltrø Ytrevik og Morten Wold, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Prop. 133 L (2024–2025) Endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere (lukking av pensjonstrygden). Formålet med forslaget er å lukke pensjonstrygden for fiskere for nye medlemmer fra og med 1. januar 2026, samt avvikle på sikt. Komiteen merker seg at forslaget bygger på anbefalinger fra en partssammensatt arbeidsgruppe, og at det har vært gjennomført en høringsrunde med involvering fra relevante aktører i næringen.

Komiteen viser til at pensjonstrygden for fiskere er en særskilt lovfestet nedtrappingsordning, som ble vedtatt i 1957 for å kompensere for de særlige belastningene i fiskeryrket. Komiteen er kjent med at ordningen over tid har vært underfinansiert, og at den i senere år har vært avhengig av direkte tilskudd over statsbudsjettet. Komiteen viser til at både medlemsavgiften og omsetningsavgiften har blitt økt flere ganger for å styrke ordningens økonomiske bæreevne, uten at det har vært tilstrekkelig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti,registrerer at flere høringsinstanser støtter departementets vurdering om at det ikke lenger er grunnlag for en særskilt pensjonsordning for fiskere, og at pensjonsordningen bør lukkes og avvikles. Flertallet viser videre til at det er foreslått å heve nedre uttaksalder fra 60 til 62 år for medlemmer under 50 år, samt å avvikle barnetillegget.

Komiteen viser til at regjeringen legger til grunn at dagens medlemmer beholder sine rettigheter i tråd med eksisterende regler, og at lukking kun gjelder for nye medlemmer.

Komiteen mottok 17. november 2025 brev fra statsråden med forslag til endringer i lovforslaget når det gjaldt iverksettelsestidspunkt fra 1. januar 2026 til 1. april 2026. Brevet fra statsråden ligger vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til å ha mottatt to høringsinnspill i forbindelse med komiteens behandling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er uenig i departementets forslag om å lukke pensjonsordningen for fiskere for nye medlemmer uten at det foreligger alternativer og vil derfor votere imot departementets forslag til vedtak.

Flertallet viser til at Garantikassen for fiskere (GFF) i sitt innspill mener formålet med forslaget fra departementet er å spare penger i finansieringen av ordningen.

Flertallet viser videre til GFF sitt innspill hvor det vises til langtidsprognose som GFF sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet 6. desember 2024 for perioden fra og med 2025 til og med 2029, viser at ordningen forventes å gå i balanse for hele perioden, uten statsgaranti.

Flertallet viser til at Norges Fiskarlag i sitt innspill mener prosessen rundt utredning av lukking av pensjonstrygden for fiskere har vært preget av flere forsinkelser, uklare signaler og korte frister. Fiskarlaget mener en ryddigere og mer oversiktlig prosess kunne bidratt til mindre usikkerhet for fiskerne og medlemmene av ordningen.

Fiskarlaget mener også at en lukking av pensjonstrygden for fiskere må sees i sammenheng med alternative pensjonsordninger for fiskere.

Flertallet viser til innspill fra GFF at dersom dagens ordning skulle falle bort uten at en ny pensjonsordning er på plass, vil dette kunne føre til urimelige tilstander i næringa, med risiko for store forskjeller i pensjonsrettigheter på samme fartøy.

Flertallet viser til at pensjonstrygden for fiskere har sine klare svakheter, men at fiskerne i sin yrkessituasjon fortsatt har behov for en lovfestet pensjonsordning.

Flertallet mener derfor at dagens ordning må videreføres og at regjeringen så raskt som mulig nedsetter et bredt partssammensatt utvalg for å gjennomgå pensjonstrygden for fiskere med mål om å tilpasse ordningen prinsippene i pensjonsreformen, modernisere og forbedre den slik Pensjonsordningen for sjøfolk, og således sikre at den er bærekraftig og rettferdig for fremtidige generasjoner.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt partssammensatt utvalg, med balanse mellom partene, som legger frem forslag som moderniserer fiskerpensjonen slik Pensjonsordningen for sjøfolk er i dag, til en obligatorisk, kostnadsnøytral innskuddsbasert ordning hvor statsgarantien videreføres. Ordningen må ivareta både ansatte og selvstendige medlemmer og tilpasses vedtatt pensjonsreform. Utvalget må ha god fremdrift i arbeidet slik at et omforent forslag til modernisering av pensjonstrygden for fiskere legges frem for Stortinget våren 2026.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre stiller seg bak innholdet i proposisjonen og støtter det fremlagte lovforslaget.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«vedtak til lov

om endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere (lukking av pensjonstrygden)

I

I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Trygdepliktig etter denne lov er, med de unntak som følger av bestemmelser i § 2, enhver som er ført på blad B i det registeret/manntallet som er satt opp etter § 4 i loven her. Den som 1. april 2026 ikke har premieuker i trygden, er likevel ikke trygdepliktig etter denne loven.

§ 2 nr. 2 skal lyde:

2. Den som 1. april 2026 ikke har fylt 50 år, er unntatt fra trygdeplikt etter nr. 1 litra a tidligst ved fylte 62 år.

§ 3 ny nr. 3 skal lyde:

3. Retten til frivillig medlemskap i trygden etter nr. 1 og nr. 2 gjelder ikke personer som er unntatt fra trygdeplikt etter § 1 andre punktum.

§ 6 nr. 2 nytt andre punktum skal lyde:

Pensjonsalderen er 62 år for personer som 1. april 2026 ikke har fylt 50 år.

§ 7 nr. 3 nytt andre ledd skal lyde:

For rett til barnetillegg skal virkningstidspunktet ved framsettingen av kravet være før 1. april 2026. Den som mottar barnetillegg denne datoen, får barnetillegget videreført så lenge vedkommende mottar pensjon og barnet er under 18 år. Dør pensjonistens barn før fylte 18 år, ytes tillegget ut kalendermåneden dødsfallet inntreffer.

§ 8 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Til den som 1. april 2026 ikke har fylt 50 år, ytes alderspensjon etter første punktum fra og med kalendermåneden etter den måneden pensjonisten fyller 62 år.

§ 8 tredje ledd andre punktum oppheves.

§ 21 første og andre ledd skal lyde:

Den som ved fylte 60 år ikke har opparbeidet 750 premieuker, kan kreve den innbetalte pliktige og frivillige premien tilbakebetalt, dog med fradrag for de første 75 premieuker. Den som 1. april 2026 ikke har fylt 50 år, kan først framsette krav etter første punktum ved fylte 62 år.

Samme rett til tilbakebetaling av premie har ektefelle og barn til en trygdet som dør før fylte 60 år. Ektefelle og barn til en trygdet som 1. april 2026 ikke har fylt 50 år, har rett til tilbakebetaling av premie dersom den trygdede dør før fylte 62 år.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette de ulike bestemmelsene i kraft til ulik tid.»