3. Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole
Foshaug, Monica Nielsen og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre,
Peter Frølich, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold
Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Arild
Hermstad, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til at det ble avholdt høring den 3. november
2025, og at det har blitt gitt skriftlige høringsinnspill.
Komiteen merker
seg at regjeringens ambisjon med meldingen er å bidra til kunnskap
om denne delen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, ved at
det blant annet gis innsyn i mottakerland og verdien av eksporten
fra Norge og informasjon om avslag på søknader om lisens av forsvarsmateriell. Komiteen støtter denne ambisjonen.
Komiteen merker
seg at det i årets melding særskilt redegjøres for etableringen
av Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) og om
ansvarsfordelingen mellom Utenriksdepartementet og DEKSA på eksportkontroll-
og sanksjonsområdet.
Komiteen merker
seg at DEKSA har overtatt forvaltningsansvaret for eksportkontrollen
og skal iverksette regjeringens politikk på dette området. DEKSA skal
også ivareta Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet,
samt gjennomføre sanksjoner som Norge har sluttet opp om.
Komiteen merker
seg at norske bedrifter eksporterte forsvarsmateriell, teknologi
og tjenester for militær bruk for om lag 16,2 mill. kroner – en
økning på 36 pst. fra året før. 96 pst. av eksporten av våpen og
ammunisjon (A-materiell) og 89 pst. av eksporten av annet militært
utstyr (B-materiell) gikk til NATO-land og europeiske land. USA
var også i 2024 den største mottakeren av forsvarsmateriell fra
Norge, med en samlet verdi på rundt 3,5 mrd. kroner mot 2,1 mrd.
kroner i 2023.
Komiteen merker
seg den viktige endringen på eksportkontrollområdet som består i
at det fra 1. januar 2024 skulle åpnes for å tillate direktesalg
av forsvarsmateriell fra norske bedrifter til Ukraina. Denne beslutningen
ble etterfulgt av en ytterligere endring i norsk eksportkontrollpraksis
i mars samme år, da regjeringen også åpnet for å tillate teknologioverføring
fra norske forsvarsbedrifter til Ukraina.
Komiteen noterer
at årets melding derfor inneholder et eget kapittel om eksporten
til Ukraina som redegjør for gjeldende eksportkontrollpraksis for
Ukraina.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til hvordan norsk næringsliv må forholde seg til en stadig mer omfattende
og kompleks eksportkontroll, som følge av krigen i Ukraina og den overordnede
sikkerhetspolitiske utviklingen. Også arbeidet med å håndheve eksportkontrollen
fra myndighetenes side har blitt mer krevende og omfattende over tid,
i forbindelse med behandling av både lisenssøknader og sanksjonssaker.
På bakgrunn av en anmodning fra Stortinget,
vedtatt i behandlingen av et representantforslag fra Høyre (Dokument
8:51 S (2022–2023)), opprettet regjeringen i januar 2025 Direktoratet
for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). Disse
medlemmer viser til at ledende aktører i norsk forsvarsindustri
i sine høringsinnspill til statsbudsjettet peker på enkelte utfordringer knyttet
til lang saksbehandlingstid hos DEKSA, med negative følger for eksport,
internasjonalt industrisamarbeid og konkurranseevne. Disse medlemmer understreker at DEKSA
må gis økonomiske og personellmessige ressurser til å sikre effektiv
saksbehandling
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at
ein streng og føreseieleg kontroll med eksport av forsvarsmateriell
er ein føresetnad for tryggleik for Noreg og verda. Ein norsk forsvarsindustri
trengst for å sikre den nasjonale forsvarsevna. Samtidig har det
vore god norsk politikk sidan 1959 at me ikkje skal selje våpen
og ammunisjon til område der det er krig, borgarkrig eller der krig
trugar. I ei tid då historisk mange menneske har lagt på flukt frå
krig og konflikt, står dette prinsippet seg godt.
Desse medlemene viser
til brev frå Redd Barna til komiteen datert 13. november 2025 der
dei stiller spørsmål ved Utanriksdepartementets tolking av Den internasjonale
våpenhandelsavtala. Ifølgje regjeringa avgrensast Noreg sitt ansvar
til direktesal, medan FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen
meiner at me også har ansvar for å vurdere om det er en risiko for
at forsvarsmateriellet som vi eksporter til utlandet kan bli vidareselt
til land som vil kunne bruke dette til krigsbrotsverk. I løpet av
dei siste to åra har me fått dystre døme på at norske våpen og komponentar
vert vidareselt frå USA til Israel og blir brukte i krigen mot Gaza. Desse medlemene viser til kriteria for
vurdering av eksport av forsvarsmateriell som vil medføre avslag.
Ifølgje kriterium 2 skal det ikkje eksporterast forsvarsmateriell
til land der det er openberr fare for at eksporterte varer kan bli
brukte til å utøve alvorlege brot på humanitærretten, men Israel
har i krigføringa si mot Gaza beviseleg brote humanitærretten gjentekne
gonger. Dessutan forpliktar ATT-artikkel 6 Noreg til å hindre eksport av
forsvarsmateriell der det føreligg kunnskap om at det vil kunne
bli brukt til å utføre folkemord, brotsverk mot menneskeslekta eller
krigsbrotsverk. Desse medlemene minner
om at Israel er under etterforsking for moglege brot på folkemordkonvensjonen.
Reeksporten av norske F-35-komponentar til Israel via USA viser
tydeleg at det er naudsynt å krevje sluttbrukarerklæring med reeksportklausul
også til allierte land.
På dette grunnlaget fremjar desse
medlemene følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa om at
krav om sluttbrukardokumentasjon vert praksis ved all eksport av
forsvarsmateriell, også til NATO-land og nære allierte.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa utgreie
kva forpliktingar Noreg har til å hindre re-eksport av norsk forsvarsmateriell
til land som brukar dette i strid med FNs våpenhandelsavtale (ATT).»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg
at eksporten av forsvarsmateriell til Ungarn har auka sterkt i løpet
av 2024, og at Ungarn no er eit av dei landa me eksporterer mest
til. I lys av den autoritære utviklinga i landet undrar desse medlemene seg over denne endringa
og minner om at eit samla storting i 1997 slo fast at demokratiske
rettar og respekt for grunnleggande menneskerettar i mottakarlandet
skal inngå i den heilskaplege vurderinga av lisenssøknadar.
Desse medlemene har
i ei årrekkje ytra liknande bekymring rundt den storstilte eksporten
av forsvarsmateriell til Qatar, og merkar seg at eksporten til Qatar
no er sterkt redusert.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser
til høyringsinnspelet frå Raude Krossen som påpeiker at ny våpenteknologi
utfordrar humanitærrettslege prinsipp og kan i verste fall føre
til brot på humanitærretten. For humanitærretten byggjer på eit
premiss om menneskelege vurderingar og individuelt ansvar, noko
som ikkje er gjeldande på same måte når et kjem til autonome våpen. Desse medlemene meiner derfor at behovet for
folkerettslege vurderingar der spesielt viktig ved eventuell eksport
av autonome våpen.
Disse medlemmer viser
til at Ukraina ifølge meldingen kun mottar 7 pst. av Norges eksport
av forsvarsmateriell, selv når eksport til allierte for videredonasjon
til Ukraina er regnet med. Eksporten til USA har på sin side aldri
vært høyere, og USA mottok i fjor 26,4 pst. av Norges eksport av
forsvarsmateriell. USA har ifølge Kiel Institute stanset helt å
vedta nye donasjoner til Ukraina, men har ifølge konservative anslag
fra Watson Institute gitt våpenstøtte til Israel for 17,9 mrd. dollar (192
mrd. kroner) i perioden oktober 2023–september 2024. Disse medlemmer mener Norge må ta grep for
å sikre at vår forsvarsindustrielle kapasitet skal gå til forsvar
slik dette er definert i folkeretten, ikke til å fasilitere folkerettsbrudd.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser videre til at
daværende forsvarsminister bekreftet i svar på skriftlig spørsmål 13. mai
2024 at det så langt ikke er praksis at norske myndigheter prioriterer
leveranserekkefølgen fra norsk forsvarsindustri, men at det gjelder
normale kommersielle vilkår i forsvarsindustrien som for øvrig næringslivsvirksomhet
i Norge.
Disse medlemmer viser
til at det har vist seg mulig å regulere den norske forsvarsindustriens
produksjon i utlandet etter norsk eksportregelverk, av hensyn til
å beskytte norsk forsvarsteknologi og hvilke sluttbrukere som skal
få tilgang til denne. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Kongsberg Gruppens missilfabrikk i Virginia.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i sin
eierskapsutøvelse i selskaper i forsvarsindustrien sikre at norskutviklet
teknologi tolkes i videst mulig forstand i anvendelse av eksportregelverket
og at bestillinger prioriteres etter folkerettslige hensyn.»
Disse medlemmer viser
til at dagens Retningslinjer for behandling av søknader om eksport
av forsvarsmateriell gjør en rekke unntak for eksport av våpenkomponenter.
Etter retningslinjenes 6.2 kan DEKSA frafalle krav om sluttbrukerdokumentasjon dersom
det «ferdige produkt ikke fremstår som norsk», samarbeidsavtaler
med land eller selskaper i landgruppe én om slike leveranser «bør
normalt godkjennes» og ved en slik samarbeidsavtale skal eksportlisens
til delleveranser gis.
Disse medlemmer viser
til at retningslinjene slik de foreligger, åpner for å unnlate å
vurdere de konkrete hensynene som Stortinget har fastsatt at skal
ligge til grunn for eksport av forsvarsmateriell, og de reduserer
muligheten for å etterse at Norge følger de forpliktelser som følger
av FNs våpenhandeltraktat.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om
eksport av forsvarsmateriell og teknologi og tjenester for militære
formål ikke skal gjøre unntak fra norsk eksportkontroll for samarbeidsavtaler
mellom norske og utenlandske produsenter eller salg av komponenter uten
sluttbrukererklæring.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser
til at denne stortingsmeldingen beskriver hvordan stormaktrivalisering,
svekket tillit til multilaterale institusjoner og et økende opprustningspress gjør
eksportkontroll og ikke-spredning viktigere enn før. Meldingen drøfter
likevel i liten grad hva denne utviklingen betyr for Norges strategiske
rolle og handlingsrom på lengre sikt. Det vurderes ikke hvor Norge bør
trappe opp, trappe ned eller endre sin innsats, eller hvordan Norge
kan bruke eksportkontrollpolitikken mer aktivt for å styrke nedrustning,
menneskerettigheter og global sikkerhet. Dette fremstår etter disse medlemmers syn som en vesentlig
svakhet i meldingen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker
seg at meldingen beskriver opprettelsen av Direktoratet for eksportkontroll
og sanksjoner (DEKSA) som et viktig grep for å profesjonalisere
og styrke eksportkontrollen. Samtidig gis det lite informasjon om
ressurssituasjon, bemanning og kompetansesammensetning i direktoratet.
Det er avgjørende at DEKSA har tilstrekkelig uavhengighet, kapasitet
og tverrfaglig kompetanse, inkludert på menneskerettigheter, internasjonal
humanitærrett, klima- og teknologirisiko, og ikke bare juridisk
og sikkerhetspolitisk ekspertise. Det fremgår heller ikke hvordan
direktoratet og regelverket skal evalueres, og hvordan erfaringer
fra klagesaker og avslag skal brukes systematisk til læring.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne registrerer at meldingen i liten
grad omtaler klima- og miljøpåvirkning fra norsk produksjon og eksport
av forsvarsmateriell. Selv om slikt materiell har betydelig ressurs-
og utslippsfotavtrykk i hele livsløpet, fra produksjon til destruksjon. Dette medlem mener at et moderne eksportkontrollregime
bør inkludere miljømessige konsekvensvurderinger. Fraværet av slike vurderinger
gjør meldingen ufullstendig og lite fremtidsrettet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at meldingen understreker at eksport ikke skal bidra til brudd
på menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett. Likevel
presenteres det ingen systematikk for hvordan vurderingene gjennomføres,
hvilke indikatorer som brukes, eller hvordan UD og DEKSA sikrer
enhetlig praksis. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at slike vurderinger gjøres transparente og etterprøvbare,
særlig i lys av økt eksport til regioner med autoritære regimer.
Disse medlemmer merker
seg at meldingen viser til krav om sluttbrukererklæringer, men beskriver lite
om hvordan risiko for videresalg eller tredjelandsoverføring faktisk
følges opp i praksis. At Norge i økende grad eksporterer avansert
teknologi, gjør dette til et sentralt spørsmål. Etter disse medlemmers syn bør Norge tydeliggjøre
hvordan kontroll og oppfølging skjer, og hvilke tiltak som iverksettes
ved brudd.
Disse medlemmer merker
seg at meldingen omtaler teknologisk utvikling som en utfordring,
men drøfter ikke risiko knyttet til kunstig intelligens i våpensystemer
eller spredning av autonome kapasiteter. Dette er et raskt voksende
felt internasjonalt og representerer betydelig risiko for sivile,
for folkeretten og for global stabilitet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for hvordan Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA)
sin virksomhet og regelverket de forvalter skal evalueres.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en tydelig metodikk for vurdering av menneskerettighetsrisiko, internasjonal
humanitærrett og risiko for videresalg eller tredjelandsoverføring
i Utenriksdepartementet (UD) og Direktoratet for eksportkontroll
og sanksjoner (DEKSA) sin behandling av lisenssøknader, og gjøre vurderingene
mer transparente og etterprøvbare i den årlige meldingen om eksport
av forsvarsmateriell.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
Norges forpliktelser etter FNs våpenhandelsavtale (ATT) til å hindre re-eksport
av norsk forsvarsmateriell til aktører som kan bruke dette i strid
med internasjonal humanitærrett, og utarbeide retningslinjer som
sikrer at Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA)
ikke godkjenner re-eksport der slik risiko foreligger.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at klima- og miljøhensyn integreres i eksportkontrollpolitikken
og gjenspeiles i den årlige meldingen om eksport av forsvarsmateriell.»
Når det gjelder regjeringens arbeid
for å motvirke sanksjonsomgåelse, vil komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
og Venstre vise til at norske myndigheter ikke har anmeldt
et eneste norsk selskap for brudd på sanksjonsregelverket. Dette
må ses i lys av tall fra Corisk, Wikborg Rein, Helsingforskomiteen
og Rud Pedersen Group, som i en rapport høsten 2023 viste til at
man i Norge hadde eksport for rundt 90 mill. euro som sannsynligvis
har endt opp i Russland. Disse medlemmer er
på denne bakgrunn bekymret for at det fortsatt finnes store mørketall
knyttet til norsk næringslivs etterlevelse av sanksjonsregelverket. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Dokument 8:9 S (2025–2026) Representantforslag om styrket norsk støtte
til Ukraina, for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet. hvor
det fremmes forslag om at Norge bør styrke sin etterforskning av
sanksjonsomgåelser.
Videre registrerer komiteens medlem fra Venstre at regjeringen
fortsetter å omtale de særnorske unntakene fra EUs sanksjoner mot
Russland som «noen få nasjonale tilpasninger» og understreker at dette medlem anser dette som en underdrivelse
av betydningen av unntaket. Norges manglende implementering av havneforbud
for russiske fiskefartøy har over år bidratt til at store summer
har gått inn i den russiske økonomien og dermed til å finansiere
den russiske krigføringen. Dette medlem mener
unntaket burde fjernes for å vise at Norge gjør det som er i vår
makt for å stoppe finansiering av Putins hensynsløse krig mot Ukraina. Dette medlem er for øvrig ikke av den
oppfatning at en mildere norsk sanksjonspolitikk overfor Russland
enn våre øvrige allierte styrker Norges sikkerhet på hverken kort
eller lang sikt.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringens
omtale av behovet for økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri
generelt og Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien
spesielt. Selv om regjeringen skriver at de har «støttet forsvarsindustrien
med flere milliarder kroner gjennom tilskudd, avtaler og investeringer»,
vil disse medlemmer påpeke at regjeringen
ikke har etablert en tilskuddsordning en bredere tilskuddsordning
som gjelder flere selskaper enn Kongsberg Defence and Aerospace,
Nammo AS og Chemring Nobel. I denne forbindelse viser disse medlemmer til høringsinnspill fra
Forsvars- og sikkerhetsindustriens forenings høringsinnspill til
kapitlene på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 som er
fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen:
«Imidlertid er det i budsjettforslaget
ingen omtale av en bredere tilskuddsordning som gjøres tilgjengelig for
større deler av forsvarsindustrien, slik regjeringens s.k. veikart
for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien legger opp til
og som regjeringen senest i september d.å. annonserte vil komme
på plass i 2026.»
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
etablere en tilskuddsordning for økt forsvarsindustriell produksjonskapasitet
i små- og mellomstore bedrifter for å motvirke flaskehalser i produksjonskjedene.»