Formålet med meldingen er å belyse hvordan diplomati for fred og konfliktløsning er en av Norges viktigste innsatslinjer for en tryggere og mer stabil verden, som er i Norges klare interesse. Arbeidet for å bilegge kriger og konflikter er en integrert del av norsk utenrikspolitikk og sammenvevd med resten av Norges utenrikspolitiske innsats. Norges nasjonale sikkerhetsstrategi (2025) vektlegger betydningen av vårt prinsipielle forsvar for folkeretten og viktigheten av arbeid for å redusere krig og konflikt. Innsatsen for fred og konfliktløsning er en vesentlig del av dette. Norges internasjonale arbeid for fred har lang tradisjon i norsk utenrikspolitikk. Det inkluderer et bredt sett med tiltak og virkemidler, deriblant humanitær innsats, konfliktforebygging, fredsbygging, langsiktig utviklingsinnsats og styrking av multilaterale forpliktelser, med mål om blant annet nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen. En lang rekke statlige og ikke-statlige aktører er involvert i dette arbeidet.

Meldingen viser ifølge regjeringen at det norske arbeidet for fred og konfliktløsning er viktigere enn noensinne med mer krig og konflikt og med FN-pakten under press. Norges sikkerhet hviler på en rettsbasert verdensorden, og det samme gjelder vår velferd. Russlands krig mot Ukraina representerer en direkte trussel mot Ukrainas suverenitet og europeisk sikkerhet. I Europa må vi gjøre vårt ytterste for å møte denne trusselen. USAs orientering mot Asia som følge av rivaliseringen med Kina innebærer at Europa må ta et større ansvar. Konfliktene kommer også tettere på oss.

Diplomatiet for fred og konfliktløsning bygger verdifull politisk kapital og ekspertise. Arbeidet gir koblinger til sentrale land og aktører, og dette er viktig i utmeislingen av norsk utenrikspolitikk og fremme av nasjonale interesser. Norge anses internasjonalt som en ledende aktør innen konfliktløsning, grunnet lang erfaring og opparbeidet troverdighet på feltet. Denne kapitalen er det viktig å ta vare på.

Stortingsmeldingen gjør rede for innsatsen, både historisk og i dag. Den omtaler ulike eksempler på norsk involvering i konfliktløsning, dilemmaer vi står overfor, og lærdommer vi må trekke på. Den beskriver hvorfor Norge arbeider for fred og konfliktløsning, hva som er målene for innsatsen, og hvilke forutsetninger Norge jobber ut fra for å oppnå resultater. Meldingen viser at arbeidet har betydning, både der løsninger oppnås, og der man ikke lykkes med å finne varige løsninger. Den understreker viktigheten av at arbeidet videreutvikles og prioriteres som en sentral del av norsk utenrikspolitikk, med kompetansen og ressursene som kreves.

Tidsmessig avgrenser stortingsmeldingen seg til perioden fra tidlig 1990-tall og frem til i dag, samtidig som den peker ut en vei fremover.

Stortingsmeldingen identifiserer tre mål for det videre arbeidet. Overordnet er målet å dempe og løse konflikter. Et annet mål er å fremme tiltak og løsninger basert på folkeretten og partenes eierskap. Et tredje mål er å skape politisk kapital og innsikt.

Meldingen understreker også at viktige tverrgående prioriteringer er kvinner, fred og sikkerhet, ofres rettigheter og overgangsrettferdighet, humanitært diplomati og klima og miljø.

Meldingen beskriver hvilke kjennetegn ved Norges innsats for fred og konfliktløsning som man opplever gir fortrinn og resultater, deriblant diskresjon og en vilje til å snakke med alle konfliktparter. Norges innsats kjennetegnes også av langsiktighet, fleksibilitet og risikovilje, forankret i politisk konsensus og politisk engasjement på norsk side. Samtidig minner meldingen om at denne type arbeid innebærer ulike dilemmaer som krever god konflikt- og aktørforståelse og solide risikoanalyser.

Norges arbeid for fred og konfliktløsning trekker på samarbeid med en rekke aktører, inkludert nære allierte deriblant EU og USA. Norge samarbeider også tett med FN og mange internasjonale ikke-statlige aktører, i tillegg til en rekke andre land. På norsk side bidrar andre departementer og etater med viktig støtte, NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning og flere norske sivilsamfunnsorganisasjoner.

Selv om fred og konfliktløsningsarbeidet noen få ganger oppnår fullverdige fredsavtaler, er det ikke ofte, påpeker meldingen. Likevel mener regjeringen at Norges innsats kan bidra til å legge grunnlaget for deeskalering eller konfliktløsning og dempe lidelser for sivilbefolkningen i konfliktområder. Videre bidrar freds- og konfliktdiplomatiet til å forsterke Norges bilaterale forhold til enkeltland og organisasjoner både i og utenfor vår nærmeste krets av allierte.

Regjeringen skriver i meldingen at den forventer at etterspørselen etter Norges involvering i konfliktløsning vil fortsette. For å være effektive må Norge bygge på lærdommene om det som fungerer, og samtidig videreutvikle politikken og verktøyene. Ved å utnytte eksisterende norske fortrinn innen freds- og konfliktdiplomati kan dette fortsette å være en kostnadseffektiv investering. Derfor mener regjeringen at Norge fortsatt bør prioritere feltet politisk og med tilstrekkelige ressurser, og i siste kapitlet i stortingsmeldingen beskriver regjeringen tiltakene den vil prioritere.

Det er lagt til grunn at de tiltak og den politikk som er gjort rede for i denne meldingen, dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.