Utreiseforbud etter barnevernsloven
Komiteen merker
seg at regjeringen foreslår en ny § 5-13 i barnevernsloven som gir
barneverns- og helsenemnda kompetanse til å fatte vedtak om utreiseforbud
når det foreligger nærliggende fare for alvorlig skade eller omsorgssvikt
i utlandet. Det foreslås også en ny § 4-6 som åpner for akuttvedtak
i hastesituasjoner.
Komiteen støtter
at vedtak etter ny § 5-13 skal fattes av en uavhengig nemnd.
Komiteen viser til
at utvalget som utarbeidet NOU 2024:13 Lov og frihet, foreslo at
det at et barn fratas muligheten til grunnleggende utdanning, skulle være
én av tre spesifikke situasjoner der utreiseforbud burde kunne ilegges,
men at departementet ikke har tatt alle tre alternativene inn i
sitt forslag.
Komitéens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti, merker seg at departementet
viser til at et slikt selvstendig vilkår vil være vanskelig å praktisere,
men at situasjoner der foreldre eller andre omsorgspersoner motarbeider
eller forhindrer barnets skolegang, vil være et viktig moment i
vurderingen av et utreiseforbud på bakgrunn av fare for alvorlig
omsorgssvikt. Flertallet har merket
seg at flere høringsinstanser har hatt synspunkter på dette spørsmålet.
Flertallet understreker
at utreiseforbudet skal være et forebyggende og beskyttende tiltak
og ikke en sanksjon. Formålet er å beskytte barnet, ikke å straffe foreldrene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreker
at utreiseforbudet også omfatter tilfeller der barn fratas muligheten
til grunnleggende utdanning ved et utenlandsopphold, og at dette
kan falle inn under vilkåret «annen alvorlig omsorgssvikt».
Disse medlemmer merker
seg at det i proposisjonen er presisert at det at foreldre eller
andre omsorgspersoner aktivt motarbeider eller forhindrer barnets
skolegang, er et relevant og viktig moment i helhetsvurderingen
av om det skal vedtas utreiseforbud. Det er derfor ikke nødvendig
å presisere dette som et selvstendig vilkår i loven. Disse medlemmer påpeker at lovforslaget
ikke angir en uttømmende liste over alle situasjoner som kan gi
grunnlag for utreiseforbud. I likhet med andre bestemmelser i barnevernsloven
gir forslaget nødvendig og viktig fleksibilitet til å vurdere hvert
enkelt tilfelle ut fra det konkrete barnets beste, barnets behov
og de konkrete omstendighetene i saken. Det er ikke tvilsomt at
aktivt å frata barn grunnleggende utdanning, ut fra en konkret vurdering
kan være en form for alvorlig omsorgssvikt som kan gi grunnlag for
å vedta et utreiseforbud.
Disse medlemmer viser
videre til at det i proposisjonen presiseres at det ved vurderingen
av om et utenlandsopphold kan være skadelig for barnet, skal vurderes
om det foreligger alvorlige mangler ved ivaretakelsen av barnets
grunnleggende behov. Disse medlemmer mener
at barns rett til skolegang og utvikling utgjør slike grunnleggende
behov og dermed er beskyttet av lovforslaget. Disse
medlemmer fastslår derfor at lovforslaget, slik det foreligger,
ivaretar og beskytter barnets rett til grunnleggende utdanning på
en helhetlig og forsvarlig måte, samtidig som risikoen for vilkårlige
eller feilaktige beslutninger reduseres.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at lovforslaget inneholder
en unntakshjemmel fra utreiseforbudet for enkeltreiser dersom det
er åpenbart at reisen ikke vil medføre fare for barnet. Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Politidirektoratet og Oslo politidistrikt i proposisjonen, der
det fastslås utfordringer knyttet til den praktiske gjennomføringen
av unntakshjemmelen.
Disse medlemmer vil
derfor stemme imot forslaget til unntakshjemmel i barnevernsloven
§ 5-13 tredje ledd og passloven § 5 femte ledd andre punktum.
Disse medlemmer viser
videre til at retten til utdanning er en grunnlovsrett og en menneskerett. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
ikke vektlegger retten til utdanning som et sentralt premiss for
å stanse skadelige utenlandsopphold for barn, og at dette derfor
vil være en sterk svekkelse av barns rett til skolegang. Disse medlemmer mener at bevisst å frata
barn retten til skolegang må ses på som en form for omsorgssvikt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter intensjonen med Prop. 159
L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven, straffeloven, passloven
og ID-kortloven (utreiseforbud ved fare for skadelig utenlandsopphold
mv.).
Disse medlemmer anerkjenner
det sentrale målet om å forhindre at barn utsettes for alvorlige
eller skadelige handlinger i utlandet. Et utreiseforbud vil gi barn
bedre beskyttelse, styrke deres rettssikkerhet og bidra til å sikre
at myndighetene har egnede virkemidler til å forebygge og forhindre
skadelige utenlandsopphold.
Samtidig mener disse medlemmer at
regjeringens forslag har enkelte klare mangler. I sitt forslag har regjeringen
tatt ut lovforslagets opprinnelige anbefaling om å inkludere «retten
til utdanning». Disse medlemmer mener
at det er helt sentralt å få inn retten til utdanning i det nye
lovforslaget. Det regjeringen legger opp til i proposisjonen, er
en svekkelse av barns rett til skolegang. Disse
medlemmer mener at dette i verste fall blir en stor utenforskapsfelle.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at skolen er vår viktigste arena for å utjevne sosiale forskjeller.
Barn som plutselig ikke møter opp på skolen, må etterlyses og hjelpes.
I Norge følger vi opp barn som ikke møter på skolen fra dag én,
og alle barn fortjener at vi anstrenger oss for å gi dem en god
skolegang. Dette er en menneskerettighet. Flertallet mener
derfor at foreldre som tar med barna utenlands, må dokumentere at
barna får skolegang. Gjør de ikke det, bør det reageres.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at barns rett til utdanning blir et av kriteriene som
må dokumenteres, i barnevernslovens bestemmelse om utreiseforbud.»