Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole Foshaug, Monica Nielsen og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre, Peter Frølich, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget i Dokument 8:9 S (2025–2026) fra representanter fra Venstre om styrket norsk støtte til Ukraina, og til forsvarsministerens uttalelse av 10. november 2025, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen understreker at Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten og utgjør en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Krigens utfall er ikke bare avgjørende for Ukrainas framtid som fri og selvstendig stat, men også for Europas og Norges sikkerhet og trygghet. Komiteen står samlet om at Norges militære og sivile støtte samordnes gjennom Nansen-programmet for Ukraina, og viser til at programmets rammer har vært gjenstand for revidering i flere omganger. Komiteen understreker at den norske støtten må være basert på Ukrainas behov, og at det derfor er ønskelig med en viss fleksibilitet i Stortingets føringer for støtten. Komiteen viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 foreslår å videreføre den militære og sivile støtten til Ukraina på samme nominelle nivå som i 2025 med 85 mrd. kroner. Komiteen viser videre til behandlingen av Meld. St. 8 (2023–2024) «Nansen-programmet for Ukraina» og partienes merknader der, jf. Innst. 255 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at krigsbildet i Ukraina er i kontinuerlig endring. Disse medlemmer mener derfor at størrelsen og innretningen på Norges støtte fortløpende må vurderes, med mål om å effektivt støtte Ukrainas frihetskamp. Disse medlemmer understreker at effektiv støtte ikke bare handler om beløpsstørrelse, men også om målrettet bruk av støtten. Disse medlemmer mener i utgangspunktet at en eventuell økning av støtten i Nansen-programmet fra dagens nivå bør forankres bredt i Stortinget, slik tilfellet har vært ved tidligere utvidelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre mener videre at Norge bør vurdere å delta som en av garantistene for et lån til Ukraina. Det forutsetter imidlertid at dette har tydelige og avklarte rammer i EU, og at det er kun er aktuelt for Norge å delta sammen med EU-land. Deltakelse må heller ikke skape presedenser for Statens pensjonsfond. Det er landene i EU som har kontroll på de russiske midlene som skal brukes som sikkerhet, og som dermed kan avgjøre om garantien må utbetales.

Regjeringen kunngjorde 21. november 2025 en forsering på 10,9 mrd. kroner fra neste års Ukraina-budsjett til anskaffelser av artilleri og luftvern før jul. Det innebærer at Nansen-programmet for inneværende år vil bli på 95,9 mrd. kroner og at neste års Nansen-program reduseres til 74,1 mrd. kroner. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er foruroligende at regjeringen legger opp til et betydelig lavere støttenivå – 21 mrd. kroner mindre – i 2026 enn i 2025.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget i løpet av kort tid for å styrke Nansen-programmet for 2026.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at mye har endret seg siden Stortinget behandlet stortingsmeldingen om Nansen-programmet for Ukraina, og at det er viktig å bevare den brede forankringen av den norske innsatsen. Det norske støttenivået er også vesentlig endret siden første Nansen-meldingen ble lagt fram i februar 2024, og det er viktig at Stortinget gis anledning til å ta stilling til en helhetlig gjennomgang av norsk innsats. Dette medlem vil vise til at krigsbildet i Ukraina er under stadig endring, og at det er viktig å sikre at den norske støtten er målrettet mot ukrainernes nåværende behov.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny stortingsmelding om Nansen-programmet for Ukraina innen utgangen av Stortingets vårsesjon i 2026.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Meld. St. 8 (2023–2024) om Nansen-programmet for Ukraina står seg godt og fortsatt er relevant blant annet når det gjelder folkeretten samt de militære, sivile og humanitære rammene og prinsippene for Norges støtte. Disse medlemmer minner også om at oppdateringer og relevant tallmateriale knyttet til Nansen-programmet foreligger i Prop. 1 S hvert år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Eksfins «Ukraina-ordning» er finansiert med en avgrenset tapsavsetning på 126 mill. kroner, som setter en øvre grense for hvilke tap Eksfin kan ta i Ukraina. Dette skiller seg fra Eksfins generelle ordning for risikoavlastning i utlandet («Alminnelig garantiordning»), hvor risiko vurderes på porteføljenivå opp mot et balansekrav som skal oppfylles over tid. Dagens innretning på «Ukraina-ordningen» gjør at Eksfins reelle mulighet til å risikoavlaste i Ukraina er begrenset. Disse medlemmer viser til styret i Eksfin sin årsberetning for 2024, som slår fast at:

«Eksfins rammer og produkter for å dekke risiko for Ukraina så langt ikke har vært tilstrekkelig for å utløse norsk eksport.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at engasjement fra privat næringsliv er avgjørende i gjenoppbyggingen av Ukraina. Disse medlemmer viser til at de norske virkemidlene for næringsinnsats i Ukraina så langt ikke har gitt ønskede resultater, og at det er nødvendig med justeringer. Det vises til at gjenoppbygging og investeringer i både privat og offentlig sektor allerede skjer, og at ukrainske myndigheter og næringsliv aktivt søker og legger til rette for samarbeid med vestlige partnerland.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke garantirammen og risikotoleransen i Eksfins Ukraina-ordning, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag som kan sikre dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Eksportfinansiering Norge siden 1. januar 2025 har hatt en egen garantiramme på 630 mill. kroner for Ukraina, og at Eksportfinansiering Norge har vært i dialog med mange aktører, men det er foreløpig ikke utstedt garantier under rammen. Disse medlemmer ser følgelig ikke et behov for å gjøre endringer på dette feltet. Som forsvarsministeren skriver i sitt svarbrev til Stortinget, har Eksportfinansiering Norge mulighet til å avlaste politisk risiko, f.eks. i forbindelse med lokale etableringer og investeringer i og rundt Ukraina, og at en slik garanti vil kunne avlaste risiko knyttet til blant annet krigsskade, ekspropriasjon, opptøyer, sanksjoner og valutarestriksjoner. Samtidig vil det alltid være noe risiko knyttet til denne typen investeringer, som private aktører må være villige til å ta selv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at ukrainske kommuner under krigen har en svært viktig rolle som tjenesteleverandør, demokratisk arena og beredskapsaktør. Det er stor interesse fra både ukrainske og norske kommuner for å inngå samarbeid for gjensidig kunnskapsutveksling. Flertallet viser i denne sammenheng til at Norad har signert en avtale med KS om et forprosjekt for en ny støtteordning for institusjonelt samarbeid mellom norske og ukrainske kommuner.

Flertallet viser til at ukrainsk sivilsamfunn og humanitære organisasjoner stadig blir mer profesjonelle og tilpasset vestlige standarder. Ukrainske organisasjoner er samtidig store mottakere av prosjektmidler fra de multilaterale institusjonene og de internasjonale humanitære organisasjonene. For å sikre effektiv bruk av den sivile støtten, og at støtten i større grad bidrar til å bygge opp om langsiktig kapasitetsbygging i det ukrainske sivilsamfunnet, bes det derfor om at regjeringen vurderer om en større del av den sivile delen av Nansen-programmet kan gå direkte til ukrainske organisasjoner.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om en større del av den sivile delen av Nansen-programmet kan gå direkte til ukrainske organisasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at lokale ukrainske organisasjoner spiller en helt sentral rolle, og at ukrainske organisasjoner blant annet støttes gjennom ordningen for ukrainsk sivilt samfunn, som ble satt opp i 2024, og at Norge gjennom denne ordningen støtter seks konsortier av organisasjoner, som samlet når over 300 ukrainske organisasjoner. Disse medlemmer viser til at ordningen har en totalramme på 437 mill. kroner fra 2024 til 2027, hvorav 200 mill. kroner i 2025. Ukrainske organisasjoner er også viktige partnere for flere av de norske og internasjonale partnerne i Nansen-programmet, ikke minst når det gjelder humanitær støtte. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke den humanitære bistanden til Ukraina med 500 mill. kroner for 2026, til 3,5 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at norske frivillige organisasjoner har transportert og donert utstyr og kjøretøy for store verdier, noe som blir høyt verdsatt av ukrainske myndigheter. Med de enorme behovene som eksisterer, er det mye materiell i Norge som kunne kommet til nytte i Ukraina, blant annet utrangert utstyr fra norske helseinstitusjoner og Navs hjelpemiddelsentraler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at enda mer materiell kunne kommet til nytte dersom det fantes en begrenset tilskuddsordning hvor norske frivillige organisasjoner kunne søke om transportstøtte. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en begrenset tilskuddsordning for transportstøtte til frivillige organisasjoner som donerer materiell til Ukraina.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremheve at en rekke norske frivillige organisasjoner har gjort og gjør en stor og viktig innsats for å støtte Ukrainas frihetskamp, men at en egen tilskuddsordning for transportstøtte vil være uforholdsmessig ressurskrevende å forvalte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker full støtte til at Norge bidrar med sivil støtte, men er samtidig bekymret for at Norges sivile støtte til Ukraina i for stor grad finansieres gjennom å saldere bistandsbudsjettet. Norsk sivil støtte til Ukraina utgjør med forslaget i Prop. 1 S (2025–2026) 26 pst. av samlet norsk bistand, og vil føre til betydelige kutt i bl.a. regionbevilgningen til Afrika, regionbevilgningen til Afghanistan, utdanning, helse, humanitær utenom Ukraina, matsikkerhet, FNs utviklingsarbeid, og sivilt samfunn. Disse medlemmer viser til at dette over tid medfører en betydelig omdreiing av norsk bistand, slik at denne ikke lenger primært er fattigdomsreduserende.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker viktigheten av at Norges støtte til Ukrainas kamp for suverenitet, folkerett og europeisk sikkerhet vurderes fortløpende, både i omfang, innretning og tempo. Det understrekes at trusselbildet i Europa er skjerpet, at krigen er blitt en innovasjons- og utholdenhetskrig, og at støtte som ikke justeres etter utviklingen, i praksis blir mindre effektiv over tid. Det påpekes at en systematisk vurdering av støttenivået – med vekt på kostnadseffektiv avskrekking, rask leveranse og tydelig politisk signal – er i Norges egen sikkerhets- og verdipolitiske interesse.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten «To scenarier for krigen i Ukraina: Hva betyr de for Europa – og hva vil det koste?» publisert av Norsk utenrikspolitisk institutt i november 2025. I rapporten sier forfatterne at «opprettholder vi støtten på dagens nivå vil vi gå sakte mot [russisk (del)seier]». Med andre ord at dagens totale støttenivå til Ukraina, ikke er nok til at Ukraina kan klare å vinne krigen helt eller delvis. Forfatterne estimerer videre at dersom Russland rent faktisk oppnår en (del)seier i krigen, vil dette medføre kostnader for Norge i størrelsesorden 413–438 mrd. kroner allerede første år. Disse utgiftene vil være knyttet til militær opprustning i Norge, bidrag til allierte og flyktningutgifter. Videre viser disse medlemmer til flere rapporter om at Ukraina går mot et budsjettunderskudd i 2026 knyttet til USAs manglende videre støtte til Ukraina. Til sammen mener disse medlemmer at denne utviklingen er svært alvorlig for Ukraina og Europas framtid, og at det er nødvendig med en diskusjon om hvorvidt Norge kan gjøre mer både for å øke sin støtte og å gjøre støtten mer effektiv.

Komiteens medlem fra Venstre viser til pågående diskusjon i Europa og EU om hvorvidt man skal gå fram politisk og praktisk for å utstede et reparasjonslån til Ukraina basert på frosne russiske midler. Formålet er at lånet skal tilbakebetales av Ukraina når landet mottar en krigserstatning fra Russland som del av en fredsavtale. Det understrekes at dette initiativet er forankret i at folkeretten kan åpne for beslag av statlige eiendeler som svar på aggresjon og folkerettslige doktriner knyttet til mottiltak og kollektivt forsvar som gir unntak fra regler om statlig immunitet når en stat begår alvorlige brudd på folkeretten. Det er snakk om et lån i størrelsesorden 140 mrd. euro som vil kunne bli utbetalt i omganger avhengig av Ukrainas behov. Dette medlem anerkjenner at det foregår en pågående politikkutviklingsprosess knyttet til dette initiativet, og er av den oppfatning at regjeringen burde stille seg positive til at Norge kan bidra til å utløse europeisk støtte til Ukraina i en størrelsesorden som monner.

Dette medlem understreker at et løft i samlet støtte, enten den kommer direkte fra Norge eller som del av en europeisk løsning knyttet til lån til Ukraina, vil muliggjøre nødvendig kombinasjon av militære bidrag og kritisk sivil og økonomisk støtte, dog i ulik størrelsesorden. Det fremheves at et høyere ambisjonsnivå kan gi rom for luftvern, ammunisjon, droner og mottiltak, samtidig som energisektoren, helsevesen, utdanning, minerydding og infrastruktur kan sikres, og at statens kjernefunksjoner i Ukraina kan stabiliseres. Det understrekes at et sterkt og forutsigbart norsk bidrag også sender et tydelig signal til europeiske partnere om at byrdefordelingen må tas på alvor når amerikansk politikk er mer uforutsigbar. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å doble Norges støtte til Ukraina som en økning i Nansen-programmets ramme, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med et forslag som kan sikre dette.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å stille som medgarantist for et europeisk lån til Ukraina, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med et forslag som kan sikre dette».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at internasjonal støtte er avgjørende for Ukrainas frihetskamp og landets motstandskraft mot Russlands aggresjon. Disse medlemmer viser til at behovene er enorme, og at regjeringen derfor har foreslått å støtte Ukraina med minst 85 mrd. kroner i 2026. Disse medlemmer understreker at krigen i Ukraina gjør situasjonen i landet uforutsigbar, og at det derfor er en stor styrke at Nansen-programmet både er langsiktig og fleksibelt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til prinsippet om at aggressor skal betale for skade, og at rettferdig og proporsjonal inndragning av verdier virker både forebyggende og gjenopprettende. Det fremheves at en internasjonalt koordinert mekanisme for overføring av frosne russiske aktiva til Ukraina, forankret i ryddig rettsgrunnlag og med nødvendige rettssikkerhetsgarantier, vil styrke legitimiteten i den samlede støtten og bidra til finansiering av gjenoppbygging. Det understrekes at klarhet om ansvar og kostnader reduserer byrden på givere og styrker avskrekkingen mot fremtidige folkerettsbrudd.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen koordinere en overføring av frosne russiske aktiva i Norge til Ukraina med EU og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag som kan sikre dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at frys av midler med hjemmel i sanksjonsloven ikke medfører en endring av det juridiske eierskapet over midlene, men at slik frys skal være reversibelt og at utgangspunktet er at midlene skal tilbakeføres når grunnlaget for frystiltakene opphører. Disse medlemmer understreker at Norge ikke har rettslig grunnlag for å konfiskere frosne midler, med mindre det er som ledd i en straffesak. Disse medlemmer viser for øvrig til forsvarsministerens brev til Stortinget, hvor det slås fast at Euronext Securities Oslo (Verdipapirsentralen ASA) har bekreftet at det ikke er registrert russiske sentralbankmidler i Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at krigens tempo og innovasjonskraft tilsier flere komplementære kanaler for støtte, slik at leveranser kan skje raskt der behov oppstår. Det fremheves at anerkjente frivillige organisasjoner med dokumentert leveranseevne i og rundt Ukraina kan bidra med tidskritiske militærrelevante kapasiteter som førstehjelpsmateriell, evakueringskapasitet, feltutstyr, kommersielle droner og mottiltak, og at dette supplerer stat-til-stat-sporet og reduserer ledetid. Det understrekes at ryddige kriterier, kontrollmekanismer og sporbarhet kan ivareta legitimitet og risikohåndtering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at Nansen-programmets militære støtte kan gis til ukrainske frivillige organisasjoner, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag som kan sikre dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil berømme ukrainske private og frivillige organisasjoner som gjør en viktig innsats for å mobilisere ressurser til landets forsvarskamp. Disse medlemmer viser til forsvarsministerens brev til Stortinget, hvor det opplyses om at Forsvarsmateriell nå vurderer om slike organisasjoner er egnet til å også kanalisere norsk militær støtte til Ukrainas væpnede styrker, men at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å fatte beslutning om dette ennå.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at direkte anskaffelser fra ukrainske forsvarsprodusenter gjennom den såkalte danske modellen gir kortere ledetid, styrker Ukrainas egen produksjonskapasitet i krig, bidrar til arbeidsplasser og bygger et industrielt fundament for varig motstandskraft. Det fremheves at norske midler som koples på et etablert europeisk program, øker effekten per krone og samtidig fordyper det praktiske samarbeidet mellom ukrainsk industri og europeiske partnere. Det understrekes at rask, målrettet finansiering gjennom dette sporet vil øke Ukrainas operative utholdenhet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å øke finansieringen av det danske programmet for anskaffelser fra ukrainske forsvarsprodusenter, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag som kan sikre dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at regjeringen fortløpende vurderer ulike måter for å yte mest mulig effektiv støtte til Ukraina. Dette inkluderer vurdering av utenlandske anskaffelsesmekanismer, inkludert det danske programmet. Disse medlemmer viser til forsvarsministerens svarbrev til Stortinget, hvor det slås fast at regjeringen, som en del av dette arbeidet, har bevilget midler til det danske programmet for anskaffelser fra ukrainsk industri, og at regjeringen vil vurdere utvidelse av denne støtten ut fra ukrainske behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Russlands omgåelse av sanksjoner i økende grad baseres på komplekse nettverk, «dual-use»-komponenter, maritim skyggeflåte og uoversiktlige finansstrømmer. Det fremheves at styrket kapasitet i relevante etater, bedre informasjonsdeling og dataanalyse, mer målrettet kontroll av høyrisikovarer og forsterket tilsyn med reeksport og finansielle kanaler er nødvendig for å tette hull. Det understrekes at effektiv håndheving virker både forebyggende og svekker motpartens krigsevne.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke etterforskningen av russiske sanksjonsomgåelser.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forsvarsministerens svarbrev til Stortinget, hvor det opplyses om at det har vært en sterk økning i antall straffesaker som gjelder overtredelse av sanksjonsloven, og at arbeidet knyttet til sanksjonsovertredelser nå utgjør en betydelig del av PSTs straffesaksportefølje som håndteres av PST i det løpende arbeidet. I den forbindelse viser disse medlemmer til Prop. 1 S (2025–2026), hvor regjeringen for 2026 foreslår å styrke PSTs budsjett med 100 mill. kroner, som blant annet vil gå til å håndtere den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen som treffer alle PSTs ansvarsområder, herunder etterforskning av russiske sanksjonsbrudd. Disse medlemmer viser for øvrig, som forsvarsministeren, til at PST er en uavhengig påtalemyndighet som vurderer eventuell etterforskning av saker på selvstendig grunnlag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at en samordnet og konsistent sanksjonspolitikk forutsetter at norske unntak avvikles for å redusere smutthull, forenkle håndhevingen og sende et klart politisk signal. Det fremheves at full tilpasning til EUs sanksjonsregime, herunder oppheving av norske unntak knyttet til havneforbud, vil bidra til mer forutsigbar praksis for næringen og mer effektiv isolering av russisk krigsøkonomi. Det understrekes at troverdighet i sanksjonspolitikken styrkes gjennom harmonisering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslutte alle norske unntak fra EUs sanksjoner mot Russland.»