Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endringer i ekomloven

I

I lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon gjøres følgende endringer:

§ 18-3 første ledd skal lyde:

Inntil klagenemnda for elektronisk kommunikasjon er etablert, jf. § 16-6, avgjør departementet klager på enkeltvedtak Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjør med hjemmel i eller i medhold av denne loven. Departementet kan overføre klager som har kommet inn til departementet før etableringen, til klagenemnda dersom dette anses hensiktsmessig.

II

Loven trer i kraft straks.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 27. november 2025 til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ved statsråd Karianne O. Tung bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 27. november 2025.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til representantforslaget i Dokument 8:47 L (2025–2026), der det foreslås endringer i ekomloven § 18-3 første ledd.

Komiteen viser til at lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) trådte i kraft 1. januar 2025. Loven inneholder blant annet bestemmelser om opprettelsen av en klagenemnd for elektronisk kommunikasjon, jf. § 16-6. Av representantforslaget fremgår det at det i forbindelse med ikraftsettelsen av loven er skjedd en feil, slik at ekomloven § 16-6 om klagenemnda for elektronisk kommunikasjon ble satt i kraft samtidig med resten av loven, selv om klagenemnda foreløpig ikke er operativ. Komiteen viser til at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet arbeider med å etablere en slik klagenemnd, men at det fortsatt vil gå noe tid før denne er etablert og operativ.

Komiteen viser videre til at feilen har ført til at departementet i en overgangsperiode ikke har rettslig kompetanse til å fatte klageavgjørelser i den typen klagesaker nemnda skal avgjøre, og at departementet har fått inn flere slike klagesaker til behandling som det haster med å få avgjort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til uttalelse fra statsråd Karianne O. Tung om at det har skjedd en feil ved ikraftsettelse av ekomloven slik at § 16-6 om klagenemnd for elektronisk kommunikasjon ble satt i kraft samtidig med resten av loven. Ikrafttredelsen av § 16-6 har medført at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ikke har klagekompetanse. Dette har ikke vært tilsiktet, jf. Prop. 93 LS (2023–2024) s. 223 første spalte, hvor følgende fremgår:

«Som omtalt i høringsnotatet fortsetter departementet å behandle klager inntil den nye klagenemnda er vedtatt og virksom.»

I merknaden til overgangsbestemmelsen er det uttalt at:

«Bestemmelsen viderefører gjeldende klageordning i gjeldende ekomlov § 11-6 inntil ny klageordning er operativ.»

Flertallet mener det er behov for en lovendring i ekomloven § 18-3 som innebærer at departementet avgjør klager på enkeltvedtak som nevnt i § 16-6 inntil klagenemnda er etablert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet støtter lovendringen som foreslås i representantforslaget. Disse medlemmer mener dette er viktig for å bidra til å rette opp i feilen som har ført til at departementet i en overgangsperiode ikke har myndighet (rettslig kompetanse) til å fatte klageavgjørelser i den typen klagesaker nemnda skal avgjøre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at da Stortinget behandlet Innst. 28 L (2024–2025), jf. Prop. 93 LS (2023–2024), stemte Fremskrittspartiet imot lovproposisjonen og fremmet følgende forslag:

«Prop. 93 LS (2023–2024) sendes tilbake til regjeringen.»

Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for dette standpunktet var at innføringen av ekomdirektivets konsultasjonsprosedyre ville innebære flere former for myndighetsavståelse på et område som er av sentral betydning for nasjonal beredskap. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke kunne akseptere at slik myndighet overføres til organer utenfor nasjonal kontroll. Videre viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet den gang mente at lovforslaget samlet sett ville føre til økte kostnader for markedsaktørene samt mer saksbehandling og større kontrolloppgaver for forvaltningen, særlig for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. De økte kostnadene kan etter disse medlemmers syn i siste instans belaste husholdningene gjennom høyere priser og økte offentlige utgifter. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 28 L (2024–2025), jf. Prop. 93 LS (2023–2024).