Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Andersen, Bjørnar Laabak, Sebastian Saltrø Ytrevik, og Morten Wold, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Representantforslag 19 L (2025–2026) fra Fremskrittspartiet om avvikling av samordningsfellen.

Komiteen viser til at det kom inn 55 høringsinnspill til saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at det ikke er korrekt at intensjonen i forslaget er at en skal få suksessivt bedre pensjon jo lenger man jobber etter fylte 67. Intensjonen er å forhindre kutt fordi en jobbet etter fylte 67 og støttet arbeidslinjen.

Flertallet presiserer at formålet med representantforslaget er å oppheve samordningsfella for offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962, for å hindre avkortning i offentlig tjenestepensjon dess lenger de arbeider etter 67 år pluss levealdersjustering (67 år+).

Flertallet viser til at dagens representantforslag ikke kan sammenlignes med forslag på samme tema som har vært behandlet før, da det skiller seg ut på et sentralt punkt. Tidligere representantforslag har inneholdt et punkt om tilbakevirkende kraft til 2011 og tilbakebetaling av pensjon. Dette punktet er nå tatt bort. Dagens forslag gjelder kun utbetaling av rettmessig pensjon, slik den hadde stått uten samordningsfella, fra og med loven trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endringer i samordningsloven (opphevelse av den såkalte samordningsfellen)

I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et lavere forholdstall enn 1 000 ved beregning av samordningsfradragene.

24 a. nr. 3 skal lyde:

  • 3. Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at formålet med representantforslaget er å endre pensjonssystemet slik at offentlig ansatte født fra 1944 til 1962 får en bedre offentlig tjenestepensjon dess lenger de arbeider etter 67 år pluss levealdersjustering (67 år+).

Disse medlemmer viser til at Stortinget ni ganger tidligere har behandlet representantforslag om samme tema, senest i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 422 L (2024–2025), jf. Representantforslag 233 L (2024–2025) fra Fremskrittspartiet om å avvikle samordningsfellen, med votering 5. juni 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser til at den såkalte samordningsfellen fører til at offentlig ansatte i enkelte tilfeller taper tjenestepensjon på å jobbe. I ytterste konsekvens kan man risikere å ikke motta én krone i tjenestepensjon, til tross for at man har betalt inn pensjonspremie over et helt yrkesliv i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at det i dag trolig er eldre offentlig ansatte som står i jobb, til tross for at tjenestepensjonen reduseres for hvert ekstra år de arbeider. Dette kan tyde på at pensjonskassene ikke gir tilstrekkelig informasjon til sine medlemmer om samordningsfellen, og disse medlemmer mener at offentlige pensjonskasser burde informere sine medlemmer bedre om konsekvensene for tjenestepensjonen av å stå lenge i jobb.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dette forslaget, og lignende forslag om regelverk for samordning mellom alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon, har vært behandlet i Stortinget ni ganger tidligere, senest i juni 2025. Disse medlemmer viser til komiteens enstemmige merknader i Innst. 232 L (2023–2024), jf. Prop. 37 L (2023–2024) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger), som blant annet gir en kortfattet beskrivelse av bakgrunnen for regelverket for samordning for personer født fra 1944 til 1952 og fra 1953 til 1962.

Disse medlemmer merker seg at forslagsstiller Fremskrittspartiet kun har fremmet forslag av denne typen når de har vært i opposisjon på Stortinget, mens partiet unnlot å gjennomføre slike endringer da de selv var med i en flertallskonstellasjon på Stortinget fra 2013 til 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette temaet, som er kalt «samordningsfellen», har blitt behandlet av Stortinget flere ganger tidligere, blant annet i Innst. 422 L (2024–2025) jf. Representantforslag 233 L (2024–2025) om å avvikle samordningsfellen, Innst. 232 L (2023–2024), jf. Prop. 37 L (2023–2024) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger), Innst. 175 L (2022–2023), jf. Representantforslag 53 L (2022–2023) om å avvikle samordningsfellen, Innst. 71 L (2020–2021), jf. Representantforslag 141 L (2019–2020) om endringer i samordningsloven slik at samordningsfellen oppheves, og Innst. 187 L (2018–2019), jf. Representantforslag 46 L (2018–2019) om endring av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Disse medlemmer henviser til merknader i de nevnte innstillingene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at samordningsfellen må avvikles både for å rette opp noe av den store uretten den har gjort og for at flere offentlig ansatte for fremtiden skal stå lenger i sine stillinger, jf. også heving av aldersgrensen til 72 år. Dette medlem mener samordningsfellen direkte har motvirket hovedformålet med pensjonsreformen.

Dette medlem viser også til statsrådens svarbrev av 17. januar 2024 på spørsmål fra Senterpartiets representant i arbeids- og sosialkomiteen. Svarbrevet ble sendt Arbeiderpartiets og Senterpartiets representanter i komiteen. Her bekrefter statsråden og Statens pensjonskasse (SPK) at tjenestepensjonen blir lavere og lavere jo lenger en arbeider i offentlig stilling etter 67 år pluss levealdersjustering for aldersgruppene fra 1944 til 1962. Departementet har tidligere ikke gitt informasjon om hvor mye offentlig ansatte taper på å arbeide lenger enn 67 år. Dette medlem viser også til de mange høringsinnspillene til representantforslaget fra offentlig ansatte som har arbeidet i sine stillinger lenger enn 67 år, og som derved har fått vesentlig lavere pensjon enn den såkalte bruttogarantien på 66 pst. av sluttlønn. Mange har blitt oppfordret av sin offentlige arbeidsgiver til å fortsette i sine stillinger ut over normal pensjonsalder uten kjennskap til samordningsfellen. Det har ført til store pensjonstap for mange offentlig ansatte, og mange har fått sin pensjonstilværelse ødelagt økonomisk.

Dette medlem viser også til høringsinnspill fra LO og Fagforbundet, som støtter forslag om å avvikle samordningsfellen. Dette medlem viser også til at resultatet av forhandlingene mellom partene i 2009 var at gammel ordning med bruttogaranti på 66 pst. av sluttlønn skulle videreføres.

På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om avvikling av samordningsfellen og gi offentlig ansatte for årsklassene 1944 til 1962 tilsvarende tjenestepensjon som gjaldt før 2011. Forslaget ivaretar levealdersjusteringen og at tidlig uttak av folketrygd (før 67 år pluss levealdersjustering) ikke kompenseres av tjenestepensjonen. Virkningen gjelder for årene fremover. Dette medlem viser til vedlagte forslag til nye lovtekster i samordningsloven som ivaretar dette.

Dette medlem viser til at departementet i svar på spørsmål fra Senterpartiet (17. januar 2024) har opplyst at dette vil bety en merutgift for Statens pensjonskasse på 384 mill. kroner i 2026. Disse midlene er imidlertid innbetalt av offentlig ansatte som er medlemmer av Statens pensjonskasse, og kan ikke ansees som en merutgift. Samordningsfellen innebærer at tjenestepensjon er fratatt de ansatte. Fjerning av samordningsfellen vil innebære lengre yrkesaktivitet for mange ansatte i offentlig virksomhet. Det vil gi inntekter til samfunnet og staten som er større enn utgiftsøkningen på SPKs budsjett. Avviklingen av samordningsfellen innebærer at offentlig ansatte får oppfylt bruttogarantien på 66 pst. av sluttlønn dersom de har full opptjening, slik regelverket var før 2011.

Dette medlem vil vise til at for økonomien i statsbudsjettet og samfunnsøkonomien vil oppheving av samordningsfellen gi positive resultater. Når samordningsfellen er avviklet, vil ikke ansatte tape sin pensjon ved å stå i offentlig stilling etter 67 år pluss levealdersjustering. Det betyr at flere av dem som ønsker å arbeide lenger, vil gjøre det. Det vil nå gjelde særlig for aldersgruppene fra 1954 og de nærmeste år utover. Videre vil pensjonister fra årsklassene som er rammet, kunne gå inn i offentlige stillinger om det er særlige behov, uten å miste sin tjenestepensjon når de igjen slutter. Det kan for eksempel gjelde allerede pensjonerte lærere eller helsepersonell. De ekstraordinære opphevingene av samordningsfellen for helsepersonell under covid-pandemien er eksempler på at det er blitt gjort.

Dette medlem viser til at hovedformålet med pensjonsreformen var å få et pensjonssystem som stimulerer til at flere står lenger i arbeid. Slik vil også avvikling av samordningsfella virke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svarbrev fra statsråden fra 5. desember 2025. I brevet vises det til at aldersgrensen i staten skal øke fra 70 til 72 år fra 2026. Disse medlemmer mener isolert sett at dette gjør at flere i staten kan stå lenger i jobb, men samtidig gjør samordningsreglene at tjenestepensjonen reduseres, noe som gjør det lite attraktivt ettersom dette vil føre til tapt tjenestepensjon.

Disse medlemmer mener dette taler for at man bør oppheve samordningsfellen, slik at årskullene født før 1963 ikke taper tjenestepensjon ved å stå i jobb frem til den nye aldersgrensen, eller lenger.

Disse medlemmer peker på at statsråden viser til at beregningene fra Pensjonistforbundet fremstår som for optimistiske med tanke på sysselsettingseffekten fremover, men uten at departementet legger frem egne beregninger på antatt virkning.

Disse medlemmer er imidlertid enige om at økonomiske insentiver virker, og at mange jobber lenger dersom det gir pensjonsmessig uttelling å stå i jobb.