Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini,
Linda Monsen Merkesdal, Frida Hegranes Selvik og Solveig Vik, fra
Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen
og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander
Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet,
Maren Grøthe, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya
Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Marit Vea, viser til Prop.
2 L (2025–2026) Endringer i naturmangfoldloven (forbud mot næringsmessig
uttak av myr).
Komiteen viser til
at lovforslaget medfører innføring av et forbud mot etablering av
nye torvuttak, uten mulighet for dispensasjon. Forbudet gjelder
ikke eksisterende uttak eller områder som allerede er regulert for dette
formålet, men der uttak ennå ikke er igangsatt.
Komiteen konstaterer
at torv er et organisk, ikke-fornybart materiale som i hovedsak
brukes som dyrknings- og jordforbedringsmiddel. I Norge benyttes torv
primært av private forbrukere i hager og krukker, samt i veksthusnæringa.
Uttak av torv forutsetter grøfting og drenering av myrområder. Myr
er en type våtmark som fungerer som karbonlager og utgjør livsgrunnlaget
for flere sjeldne arter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, vil understreke at
våtmark, særlig myr, er en naturtype som er viktig for karbonlagring,
klimatilpasning og naturmangfold. Et forbud mot næringsmessig uttak
av myr til torvprodukter eller andre tekniske formål vil på sikt
ha stor klimaeffekt og bidra til myrenes evne til å levere kritiske
økosystemtjenester som flomdemping. Klimagassutslippet fra torvuttak
ble i 2022 beregnet til omtrent 83 500 tonn CO2-ekvivalenter,
eller tilsvarende ett års utslipp fra 58 000 nyere bensinbiler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Høyre forstår at et forbud med umiddelbar
virkning ville gitt raskere effekt på klimagassutslipp og positiv
effekt på hensynet til naturmangfold, men mener at næringens behov
for forutsigbarhet og å kunne forholde seg til gitte tillatelser
må ligge fast. Anslaget på eksisterende torvuttaks gjenværende levetid
med uendret uttaksrate ligger i snitt på 15 år. Disse
medlemmer poengterer at forbudet som er lagt frem, gradvis
vil redusere disse utslippene, og når dagens torvuttak er ferdig
utnyttet og avsluttet, vil utslippene fra aktiviteten opphøre.
Etter disse medlemmers syn
er det likevel riktig å legge opp til et forbud uten dispensasjonsmuligheter
for næringsmessige uttak av myr til torvprodukter, ettersom det
er relativt få torvuttak i dag og selv et fåtall dispensasjoner
sterkt vil redusere eller motvirke effekten av forbudet. Disse medlemmer mener det er riktig å
gi unntak for uttak av mindre mengder torv til restaurering av bygninger
eller antikvariske formål.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener på generelt grunnlag
at naturen bør forvaltes fremfor å vernes. Disse
medlemmer mener at en aktiv og kunnskapsbasert forvaltning
gir bedre muligheter for å ivareta både naturens egenverdi og samfunnets
behov for utvikling. Etter disse medlemmers syn
er det viktig å legge til rette for en helhetlig tilnærming der
hensynet til miljø, næringsliv, bosetting og infrastruktur balanseres
på en ansvarlig måte.
Disse medlemmer viser
til at kommunene i dag har ansvaret for arealplanlegging, og mener
at lokale myndigheter generelt har bedre kunnskap om lokale forhold,
både når det gjelder naturverdier og samfunnsutvikling. Etter disse medlemmers syn er det nettopp denne
lokale kunnskapen og nærheten til innbyggerne som gjør kommunene
best egnet til å fatte beslutninger om arealforvaltning.
Disse medlemmer mener
at et statlig forbud mot uttak av myr vil undergrave det lokale
selvstyret og svekke kommunenes mulighet til å utøve sitt planansvar
på en måte som er tilpasset lokale behov og prioriteringer. Etter disse medlemmers syn bør staten vise
tillit til kommunenes evne til å forvalte naturen på en bærekraftig
og ansvarlig måte, og unngå sentralstyring som begrenser det lokale
handlingsrommet.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
og Venstre viser til at forringelse av myrområder frigjør
store mengder klimagasser og ødelegger leveområder for sjeldne og
rødlistede arter. Torvuttak skjer i hovedsak på høgmyr, som er sterkt
truet i Norge. Våtmarker bidrar også til flomdemping, vannrensing
og begrensning av skogbrannspredning. Et forbud mot torvuttak er
derfor helt nødvendig for å bevare verdifull natur, redusere klimagassutslipp
og styrke samfunnets tilpasning til mer ekstremvær.
Disse medlemmer konstaterer
at regjeringens tolkning av formuleringen i anmodningsvedtaket om forbud
mot “nye” torvuttak er utilfredsstillende. Forbudet, slik det er
formulert i Prop. 2 L (2025–2026), omfatter ikke nye uttak som har
fått tillatelse, men som ennå ikke er i drift. Flere høringsinstanser
påpeker at hvis forbudet skal ha reell effekt, bør det også gjelde
for disse typene torvuttak.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem et nytt forslag om forbud mot nye torvuttak, som omfatter
uttak som er regulert i arealplan etter plan- og bygningsloven, men
ikke satt i drift.»
Disse medlemmer viser
til at ethvert forslag om forbud må kombineres med ytterligere tiltak
for å virke mest mulig effektivt. Lavere tilbud av torvprodukter
fra norske produsenter vil ikke nødvendigvis følges av lavere etterspørsel
i resten av samfunnet. Dermed er det en betydelig risiko for karbonlekkasje
gjennom økt import av torvprodukter fra andre land. Tilgang på effektive
og rimelige erstatningsprodukter blir avgjørende for å motvirke
dette og andre negative utilsiktede konsekvenser av forbudet. Det
er en del uenighet blant høringsinstansene om modenheten til torvfrie
dyrkingsmedier. Derfor er det avgjørende med en storstilt satsing
på utvikling av bærekraftige alternativer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, påpeker at klimagassutslippene
også kan fortsette dersom grøfter ikke tettes igjen, selv om uttak opphører.
Restaurering er dermed avgjørende for å redusere utslipp og kan
over tid gjøre området til et netto karbonlager.
Flertallet anerkjenner
de negative konsekvensene et forbud vil ha for torvbransjen. Det
er viktig at næringen involveres i innfasingen av torvfrie alternativer. Samtidig
er gjennomsnittlig gjenværende levetid på eksisterende uttak om
lag 15 år, hvilket gir næringen god tid til omstilling.
På bakgrunn av dette
fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide en nasjonal handlingsplan for utfasing av bruk av torv.
Planen skal inkludere tiltak som fremmer utviklingen og tilgjengeligheten
av erstatningsprodukter, samt restaurering av tidligere torvuttak.»
«Stortinget ber regjeringen komme
med forslag til avgifter på import og omsetning av torv. Forslaget
skal sendes på høring senest i løpet av 1. halvår 2026. Provenyet
skal øremerkes til en omstillingsplan for torvnæringen og tilskuddsordning
for produksjon av alternative løsninger til torvprodukter.»
Disse medlemmer støtter
forslag til vedtak til lov subsidiært.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at våtmark, og særlig myr, er viktig for
karbonlagring, klimatilpasning, naturmangfold og flomdemping. Regjeringen
Solberg la i 2021 frem en egen naturstrategi for våtmark, som hadde
som mål å bremse dagens nedbyggingstakt for våtmark og å bedre den
økologiske tilstanden i våtmark. Strategien skal bidra til en mer bærekraftig
bruk av våtmarker og er videreført av sittende regjering. Disse medlemmer viser til at forbud mot
nye torvuttak i naturmangfoldloven § 56 vil være et viktig bidrag
med hensyn til å forvalte naturen slik at den er i stand til å levere
gode økosystemtjenester.
Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen har dialog med veksthusnæringen om konsekvensene og
alternativer, slik at næringen kan opprettholde sin konkurransekraft.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at forslaget
til forbud mot næringsmessig uttak av torv vil innebære at ei hel
næring over tid må avvikles. Forbudet vil dermed være svært inngripende
for bedrifter og ansatte som omfattes. Dette er ei lønnsom næring
med distriktsarbeidsplasser som i stor grad kan produsere i myrer
som allerede er forringet relativt til sin opprinnelige tilstand på
grunn av eksterne forhold.
Disse medlemmer understreker
at torv er en kritisk innsatsfaktor for norsk veksthusproduksjon
og gartnernæring, og en nødvendig ressurs for matproduksjon og grøntnæring.
Forsøk utført av NIBIO (Rapport nr. 25/2020) viser at torvholdig
jord er et betraktelig bedre dyrkingsmedium enn alternativene, og
derfor vanskelig kan erstattes. Ønske om produksjon av mer norske
grønnsaker, frukt og bær vil kreve at rammebetingelsene for grøntnæringen
ikke svekkes i forhold til utenlandske aktører. Disse
medlemmer mener derfor tilgangen til gode dyrkingsmedier er
viktig.
Disse medlemmer mener
det er lite sannsynlig at forbud mot utvinning av torv vil føre
til at plantejord omsatt i Norge blir torvfri. Torv i dyrkingsmedier
er en internasjonalt lovlig handelsvare og kan derfor vanskelig
forbys. EØS-avtalen legger klare begrensninger på importrestriksjoner
på torvprodukter. Hvis et forbud mot torvuttak i Norge fører til
tilsvarende større utenlandsk uttak og produksjon av torv som importeres
til Norge, vil heller ikke de globale klimagassutslippene reduseres.
Et forbud mot torvproduksjon vil derfor kunne føre til at norsk
torv erstattes av importert torv, med påfølgende karbonlekkasje
og redusert selvforsyning. Allerede i dag importeres 40 pst. av
torv som brukes til vekstmedier i Norge.
Disse medlemmer viser
til at uttak av torv til dyrkingsmedium foregår på et areal som
utgjør 0,4 promille av det totale myr- og sumparealet i Norge, der
uttaket av torv til vekstmedier utgjør maksimalt 1,5 pst. av den
totale årlige tilveksten av torv. Norge har i dag den største delen
av myr i naturtilstand i Norden, og det er i stor grad mulig å bruke
allerede degraderte myrer for torvuttak, som gir ubetydelige konfliktlinjer
mot bevaring av biologisk mangold.
Disse medlemmer mener
derfor et forbud mot næringsmessig uttak av myr ikke kan begrunnes
som et effektivt naturtiltak eller et effektivt tiltak for å redusere utslipp
av klimagasser. Disse medlemmer mener heller
at hensynet til næringene som produserer og er avhengige av torvbaserte
vekstmedier, øvrige arbeidsplasser og verdiskaping, tilsier at et
slikt næringsforbud må avvises.