2.1 Bakgrunn

Ifølge Grunnloven § 75 k tilkommer det Stortinget å utnevne fem riksrevisorer, som utgjør Riksrevisjonens kollegium. Riksrevisjonsloven har regler om kollegiets oppnevning og sammensetning i § 2-2. Riksrevisorene og personlige varamedlemmer for disse velges av Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskap. Riksrevisorene velges for fire år av gangen med virkning fra 1. januar året etter stortingsvalget. Stortinget velger også leder og nestleder for kollegiet. Riksrevisjonsloven § 2-2 tredje ledd angir at det ved valg av riksrevisorer bør legges vekt på politisk erfaring, personlig egnethet og at kollegiet samlet bør ha kunnskap om virksomhetsstyring og offentlig forvaltning. Det bør videre legges til rette for at allmennheten kan fremme forslag til kandidater til vervene som riksrevisor.

Stortingets presidentskap inviterte publikum til å foreslå kandidater til verv som nye riksrevisorer. Fristen for å fremme forslag gikk ut 14. november 2025, og det kom inn forslag på 18 kandidater.

Det fremgår av lovforarbeidene i Innst. 41 L (2024–2025) at sammensetningen av kollegiet skal gjenspeile den politiske sammensetningen på Stortinget. På denne bakgrunn ble partigruppene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt invitert til å fremme forslag til henholdsvis riksrevisorer og personlige varamedlemmer, basert på de ulike partigruppenes størrelse på Stortinget. Partigruppene ble oppfordret til å ta forslagene fra allmennheten i betraktning når partigruppene fremmet sine forslag til kandidater for presidentskapet.

Sittende riksrevisorer med personlige varamedlemmer ble valgt for tidsrommet 1. januar 2022 til 31. desember 2025. jf. Innst. 38 S (2021–2022) og vedtak i Stortinget 7. desember 2021. Det sittende kollegiet har følgende sammensetning:

Riksrevisorer

• Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, leder

• Tom-Christer Nilsen, nestleder

• Helga Pedersen

• Anne Tingelstad Wøien

• Arve Lønnum

Varamedlemmer

• For Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Svein Roald Hansen

• For Tom-Christer Nilsen: Beate Heieren Hundhammer

• For Helga Pedersen: Heidi Grande Røys

• For Anne Tingelstad Wøien: Tor Peder Lohne

• For Arve Lønnum: Torstein Dahle

Etter riksrevisjonsloven § 2-2 tredje ledd velges riksrevisorene og varamedlemmene for fire år med adgang til gjenoppnevning for ytterligere én periode. Dersom et sittende eller tidligere medlem av Riksrevisjonens kollegium velges til vervet som leder av kollegiet, kan vedkommende likevel velges for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning én gang. Samlet oppnevningsperiode kan likevel ikke utgjøre mer enn tolv år.

2.2 Presidentskapets merknader

Presidentskapet foreslår at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen gjenvelges som leder av Riksrevisjonens kollegium og at Marte Mjøs Persen velges som hans vara. Presidentskapet foreslår videre at Solveig Horne velges som nestleder av Riksrevisjonens kollegium og at Dag Vangsnes velges som hennes vara, at Rigmor Aasrud velges som medlem av Riksrevisjonens kollegium og at Torgeir Knag Fylkesnes velges som hennes vara, at Harald Tom Nesvik velges som medlem av Riksrevisjonens kollegium og at Nils T. Bjørke velges som hans vara, og at Tom-Christer Nilsen gjenvelges som medlem av Riksrevisjonens kollegium og at Maren Njøs Kurdøl velges som hans vara.

3.1 Bakgrunn

Det følger av riksrevisjonsloven § 3-3 tredje ledd at leder av kollegiet ikke uten samtykke fra Stortinget eller den det gir fullmakt, må ha eller påta seg stilling eller verv i offentlig eller privat virksomhet, unntatt når det følger av vervet som riksrevisor. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen i Innst. 41 L (2024–2025) at slik fullmakt kan gis Stortingets presidentskap.

3.2 Presidentskapets merknader

Presidentskapet mener det er lite hensiktsmessig at søknader om å kunne påta seg stilling eller verv i offentlig eller privat virksomhet må forelegges Stortinget i plenum, og foreslår derfor at kompetansen etter riksrevisjonsloven § 3-3 tredje ledd delegeres til Stortingets presidentskap. Etter den tidligere riksrevisjonsloven lå kompetansen til Stortingets presidentskap. Det vises også til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 124 S (2021–2022) delegerte tilsvarende myndighet etter sivilombudsloven § 34 andre ledd til Stortingets presidentskap.