3.1 Forslag 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen de trenger. Flertallet viser til at psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest. Flertallet er særlig bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager.

Flertallet vil vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp, at mange av de som ber om hjelp, ikke får det, og at de som får hjelp, ofte får det for sent. Flertallet viser til at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav.

Flertallet viser til opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2006 (St.prp. nr. 63 (1997–98)) og den oppbyggingen av distriktspsykiatriske sentre som skjedde da i hele landet. Dette skulle sikre nærhet til behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og bedre samarbeid med kommunehelsetjenesten. Per januar 2006 hadde 75 DPS blitt etablert.

Flertallet peker på at statsråden i sitt svarbrev viser til at Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) har styrking av distriktspsykiatriske sentre som et viktig mål, og at det ikke er nødvendig med en egen plan for DPS. Flertallet minner om at det til tross for opptrappingsplanen fattes vedtak om og planlegges for nedlegging av DPS og kutt i døgnplasser. I dag er det stor variasjon i tilbudet i DPS og ingen nasjonale føringer. Det er opp til helseforetakene å avgjøre både innhold og struktur. Flertallet er av den oppfatning at en konkret plan for styrking av DPS kan hindre en skjult nedbygging eller svekkelse av slike tilbud og bedre enn i dag sikre at alle pasienter har et lokalt tilbud av god kvalitet. Slik kan også ressurser fra kommunen og helseforetakene vurderes samlet, spesielt i områder med store avstander og/eller et lavt befolkningsgrunnlag. En plan for tjenestene i DPS bør se samlet på behovet til pasienter med psykiske lidelser i sitt område.

Flertallet merker seg at Legeforeningen i sitt skriftlige høringsinnspill påpeker at flere DPS-enheter har fått redusert kapasitet eller mistet døgnfuksjoner de senere årene, og at pasienter dermed har fått lengre avstand til tilbud som tidligere var tilgjengelige lokalt.

Flertallet viser også til at Fagforbundet i sitt skriftlige høringsinnspill trekker frem at deres tillitsvalgte rapporterer om nedbygging over hele landet. Flertallet mener det er en bekymringsfull utvikling.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern og fremme en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge, og hindre nedbygging av slike tilbud.»

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at inntil det er lagt fram en konkret og tidfesta plan for utviklingen av distriktspsykiatriske senter, stilles alle planer og vedtak om nedleggelser eller svekking av døgnplasser ved distriktspsykiatriske senter i helseforetakene i bero.»

Dette flertallet er bekymret for nedbyggingen av psykisk helsevern som har pågått over lang tid, og konsekvensene dette har, både for pasientene, pårørende og fagmiljøer, samt den allerede kritiske helsepersonellmangelen vi står i.

Dette flertallet peker på at flere tilbud over hele landet står i fare for å bli lagt ned eller kutta kraftig, og understreker at pasientene ikke blir borte selv om tilbud legges ned. Kuttene i psykisk helsehjelp fører til at mange pasienter blir stående uten oppfølging og behandling, og det til tross for at de har et stort behov for helsehjelp.

Et tredje flertall, komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er bekymret for at stadig flere, inkludert unge, sliter med psykiske plager. Derfor er det nødvendig å styrke og videreutvikle, ikke svekke og avvikle, tilbud innen psykisk helsevern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det særlig gjelder de desentraliserte tilbudene som gis ved de distriktspsykiatriske sentrene over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler statsrådens vurdering av at distriktspsykiatriske sentre er en nøkkel i et desentralisert psykisk helsevern, men mener samtidig at utviklingen av DPS må ses i sammenheng med hele behandlingskjeden og den samlede planstrukturen på feltet.

Vedrørende forslaget om en egen, konkret og tidfestet opptrappingsplan for DPS viser disse medlemmer til at regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) allerede har som mål å styrke og videreutvikle DPS, både poliklinisk, ambulant og i døgnbehandling, og at de regionale helseforetakene nå har utarbeidet konkrete og tidfestede planer for økt døgnkapasitet fram mot 2030, både ved sykehus og DPS. Etter disse medlemmers syn vil en ny, avgrenset DPS-plan bli en parallell og fragmentert planprosess som adresserer de samme utfordringene og dermed ikke vil være en hensiktsmessig måte å styre tjenestene på.

Disse medlemmer understreker at målet om gode og tilgjengelige desentraliserte tjenester deles, men mener dette best ivaretas gjennom den helhetlige opptrappingsplanen, styringssignalene til de regionale helseforetakene og den videre oppfølgingen i oppdragsdokumentene – ikke gjennom detaljerte enkeltvedtak fra Stortinget om hvordan spesialisthelsetjenesten skal organiseres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, kan ikke se at målsettingene i regjeringens opptrappingsplan for å styrke og videreutvikle DPS blir fulgt opp. Flertallet mener at en egen DPS-plan selvsagt må vurderes i en helhet, og at dette er et viktig grep for å sikre en mindre fragmentert og mer forutsigbar utvikling samt økt tilgjengelighet og kvalitet for brukerne. Målet er å styrke helheten i tjenestene, men DPS skal være en del av denne og ikke bygges ned.

3.2 Forslag 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at nedbygging av døgnplasser skjer på tross av klare føringer om det motsatte. Flertallet understreker at det er behov for en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern, men at det er uklokt å bygge ned tilbudet i påvente av en slik gjennomgang. Nedleggelser av DPS betyr ikke bare at døgnplasser, men også fagmiljøer går tapt, og at man vil måtte bygge opp igjen kapasitet. Det er kjent at mange som sliter med den psykiske helsa si, synes det er vanskelig å få hjelp. Dette har mange og komplekse årsaker, men det er ingen løsning å avvikle tilbud og bygge ned kapasitet som det kan ta lang tid å bygge opp, mens man utreder hva årsakene er.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at Sykehuset Telemark HF har besluttet å avvikle døgntilbudet ved distriktspsykiatrisk senter i Seljord fra 1. januar 2026. Disse medlemmer mener dette er en sentralisering av tjenestetilbudet i Telemark med uforsvarlige konsekvenser for både pasientene og fagmiljøet. Disse medlemmer vil understreke at en slik nedleggelse vil innebære avvikling av døgnplasser for psykosepasienter i Telemark med 40 pst. Disse medlemmer mener det ikke er gjort nok fra helseforetakets side for å sikre rekruttering over tid, og at dette nå brukes som et argument for en uakseptabel sentralisering av pasienttilbudet.

Disse medlemmer vil påpeke at også Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har besluttet å avvikle døgntilbudet ved enhetene på Storslett i Nordreisa kommune og Storsteinnes i Balsfjord kommune i løpet av 2026 samt døgntilbudet ved enheten på Silsand i Senja kommune i løpet av 2027. Disse medlemmer mener en slik avvikling av hele det desentraliserte døgntilbudet i Troms er uforsvarlig for pasientene og deres pårørende. Denne avviklingen vil medføre betydelig lengre reisevei for pasientene til nødvendig psykisk helsehjelp.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at Sykehuset Telemark HF opprettholder distriktspsykiatrisk senter i Seljord med døgntilbud minst på dagens nivå.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Universitetssykehuset Nord-Norge HF opprettholder de distriktspsykiatriske sentrene på Storslett, Storsteinnes og Silsand med døgntilbud minst på dagens nivå.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å pålegge videreføring av døgnposten ved DPS Seljord og merker seg opplysningene fra Helse Sør-Øst og Sykehuset Telemark HF om lavt belegg over tid, god samlet døgnkapasitet i voksenpsykiatrien i Telemark og vedvarende problemer med å rekruttere psykiater til sengeposten. Foretaket legger opp til å opprettholde samlet sengekapasitet gjennom omdisponering til andre lokalisasjoner, samtidig som polikliniske pasienter fortsatt skal få et lokalt tilbud.

Disse medlemmer mener det er de regionale helseforetakene og helseforetakene som best er i stand til og må ta ansvaret for å organisere tilbudet slik at det samlet sett er forsvarlig og tilgjengelig. Å instruere om videreføring av en konkret døgnpost, til tross for manglende legedekning og faglige vurderinger lokalt, vil etter disse medlemmers syn innebære en uheldig overprøving av ansvarslinjer og kan bidra til et mer uforutsigbart og ustabilt tilbud til pasientene.

Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillernes intensjon om å sikre god og tilgjengelig psykisk helsehjelp, men er skeptiske til at Stortinget skal detaljstyre opprettelse av spesifikke behandlingstilbud, og er enig i statsrådens vurdering av at endringer må gjøres helhetlig. Disse medlemmer mener videre at disse må bygge på faglige vurderinger, pasientbehov og rekruttering i det enkelte helseforetak.

Disse medlemmer viser til at Høyre har fått gjennomslag for å stoppe nedbygging av døgnplasser, men er bekymret for mangelen på personell og kapasitet og at regjeringen ikke sikrer gode nok rammer og finansiering.

Disse medlemmer mener det mangler et godt kunnskapsgrunnlag, og at regjeringen derfor må sørge for å komme tilbake med en helhetlig faglig gjennomgang av kapasitet og tjenestetilbud innenfor psykisk helsevern.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at forslagene ikke er en uheldig overprøving av ansvarslinjer, men nødvendige forslag i og med at helse- og omsorgsministeren ikke gir tydelige styringssignal om at helseforetakene skal sikre DPS og et desentralisert psykisk helsevern. Når det gjelder manglende legedekning (psykiater) i Seljord, vil dette medlem vise til at helseforetaket har fått kritikk for ikke å ha jobbet nok for å få psykiatere til Seljord og blant annet har avvist en ordning med delt stilling. Dette medlem viser til at et dyktig og erfarent fagmiljø innen psykosebehandling, bygget opp over år, nå risikerer å bli lagt ned.

3.3 Forslag 3

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til behovet for å bedre rekrutteringen av fagfolk til psykisk helsevern og mener det trengs en satsing på dette i alle helseregioner, samt tilstrekkelig med studieplasser, utdanningsstillinger m.m. Det er også viktig at helseforetakene legger arbeidsforholdene til rette slik at flere fagfolk blir i jobben og kan arbeide desentralisert som del av et større fagmiljø.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for ei satsing på utdanning og rekruttering av helsepersonell innen psykisk helsevern og informere Stortinget på eigna måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om en særskilt satsing på utdanning og rekruttering av helsepersonell innen psykisk helsevern og deler bekymringen med forslagsstillerne om tilgang på personell. Samtidig viser disse medlemmer til at dette allerede er et hovedspor i regjeringens arbeid, gjennom varslet «Helsepersonellplan 2040», nasjonal helse- og samhandlingsplan og opptrappingsplanen for psykisk helse samt egne oppdrag til de regionale helseforetakene om å rekruttere, videreutvikle og beholde personell innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Etter disse medlemmers syn vil et nytt, avgrenset vedtak om særskilt satsing på psykisk helsevern i liten grad tilføre nye virkemidler, men snarere overlappe eksisterende arbeid.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at de forhold representantforslaget tar opp, allerede er – eller vil bli – fulgt opp gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse, helsepersonellplanen, nasjonal helse- og samhandlingsplan og de regionale helseforetakenes planer for døgnkapasitet og personell. Disse medlemmer anser således intensjonen i representantforslaget som ivaretatt i regjeringens eksisterende arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti deler ikke vurderingen til medlemmene fra Arbeiderpartiet om at det ikke trengs en særlig satsing på tiltak for å sikre utdanning og rekruttering til psykisk helsevern, og ser ikke at dette allerede er ivaretatt. En slik satsing kan selvsagt sees i sammenheng med «Helsepersonellplan 2040».