Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen
Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth,
fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet,
Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Oda Indgaard, viser til representantforslag Dokument 8:21
S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Anna
Molberg, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om å bevare Flytoget
som et eget selvstendig selskap.
Komiteen viser til
bakgrunnen for saken, som er regjeringens beslutning om å slå sammen
Vy og Flytoget og direktetildele kontrakt for trafikken på Østlandet til
Vy. Komiteen viser videre til forslagsstillerne,
som påpeker at tilbringertjenesten til hovedflyplassen på Gardermoen
operert av Flytoget er et av de mest benyttede og populære togtilbudene
i Norge. Forslagsstillerne viser til at samtidig som tilliten til
norsk jernbane har falt, har Flytogets popularitet holdt seg stabilt
høy.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne påpeker at et stabilt og forutsigbart togtilbud
er viktig for å få flere til å velge å reise kollektivt. Forslagsstillerne
frykter at en avvikling av tilbringertjenesten og Flytoget som tilbud vil
få flere til å velge andre transportmidler til og fra Oslo lufthavn.
Videre frykter forslagsstillerne at nedleggelse av Flytoget vil
svekke tilliten til norsk jernbane ytterligere.
Komiteen viser til
at statsråden i sitt svarbrev skriver at regjeringen mener sammenslåing
av Vy og Flytoget vil gi økt verdiskapning og vil gi en god oppstart
av det integrerte togtilbudet. Videre viser statsråden til betydelig
befolkningsvekst og økende kapasitetsutfordringer i jernbanenettet
inn mot Oslo, der infrastrukturen allerede er sprengt. Regjeringen
påpeker at det ikke er kapasitet til å kjøre flere avganger i rushtid.
Komiteen viser til
at regjeringen mener integrering av tilbringertjenesten i det ordinære
togtilbudet er nødvendig for å kunne tilby tilstrekkelig transportkapasitet
for pendlermarkedet på Østlandet fremover, og for å kunne utnytte
kapasiteten på jernbanenettet på best mulig måte for de reisende.
Komiteen viser videre
til statsråden, som skriver at det flere ganger er vurdert om Flytoget
kan tillate på- og avstigning på strekningen Drammen–Oslo S/Oslo
S–Drammen, men at tekniske, juridiske og operasjonelle forhold gjør
det svært krevende. Statsråden peker deriblant på juridiske utfordringer
ved å endre konsesjonsavtalen mellom Flytoget og Jernbanedirektoratet,
og at flytogenes inngangsparti ikke er designet for store samtidige
volum av- og påstigende med korte stasjonsopphold.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det må sørges
for å øke passasjerkapasiteten på jernbanen på Østlandet samtidig
som Norges mest populære togtilbud, tilbringertjenesten til Gardermoen,
opprettholdes.
Flertallet viser
til at Flytoget siden oppstarten har levert et togtilbud med høy
punktlighet, høy kundetilfredshet og effektiv drift. Selskapet har
gjennom mange år vært et forbilde for hvordan offentlige selskaper kan
drives profesjonelt, med fokus på passasjeren og kvalitet i alle
ledd. Tilbringertjenesten til Oslo lufthavn er Norges mest populære
togtilbud og et av de mest veldrevne kollektivtilbudene i landet.
Flertallet viser
til at regjeringen har besluttet å slå sammen Vy og Flytoget samt
å direktetildele trafikken på Østlandet til Vy. Etter dette vil
den særskilte tilbringertjenesten til hovedflyplassen opphøre som
egen virksomhet. Flertallet mener dette
er et klart tilbakeskritt for norsk jernbane. Det vises til rapporter
utarbeidet av Vista Analyse for Flytoget, som sier at nedleggelse av
Flytoget er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Flertallet mener
at for å møte fremtidig passasjervekst på regiontogstrekningene
er det flere tiltak som kan og bør gjennomføres, men at avvikling
av flytogtilbudet ikke er et av dem. Tilbringertjenesten som Flytoget
opererer, er en dokumentert suksess. Å legge den ned i en situasjon
der jernbanen allerede sliter med store driftsproblemer, mangelfull
punktlighet og svekket troverdighet, vil ytterligere undergrave
tilliten til toget som transportmiddel.
Flertallet viser
til at regjeringens beslutning om å avvikle tilbringertjenesten
og erstatte den med regiontog er begrunnet i kapasitetsutfordringer
i rushtiden, både i antall tog og passasjerbelegg. Flertallet påpeker
at en slik endring vil gi et dårligere reisetilbud og svekket kvalitet
for reisende til og fra Oslo lufthavn. Kollektivandelen til og fra
flyplassen har over lengre tid holdt seg stabilt høy. Erfaring tilsier
at dersom tilbringertjenesten avvikles, vil flere velge bort toget. Flertallet mener Flytogets forutsigbarhet,
pålitelighet og høye standard har vært avgjørende for den høye kollektivandelen,
og det er lite som tyder på at disse kvalitetene videreføres i regiontogtilbudet.
Flertallet understreker
at den svake kapasiteten i regiontogtilbudet først og fremst skyldes
for lite vedlikehold og manglende investeringer i nytt materiell. Det
er et betydelig vedlikeholdsetterslep på Vys togsett, noe som fører
til redusert kapasitet, økt risiko for driftsstans og svekket sikkerhet.
Overfylte tog skaper også utfordringer for personellet og reduserer
sikkerheten for passasjerene. Flertallet mener
vedlikeholdssituasjonen er uholdbar både av hensyn til kundene og
sikkerheten, og at regjeringen må sørge for at etterslepet hentes
inn.
Flertallet understreker
at et stabilt og forutsigbart togtilbud er avgjørende for å få flere
til å reise kollektivt. Å avvikle Flytoget som eget selskap og fjerne
den mest pålitelige delen av jernbanen, vil svekke både tillit og
passasjergrunnlag. I stedet bør regjeringen bygge videre på det
som fungerer, og sørge for konkurranse, kundeorientering og profesjonell
drift.
Flertallet viser
til at Flytoget er et svært veldrevet selskap, som kundene er fornøyd
med og benytter seg av.
Flertallet viser
til at tilliten til jernbanen har falt, samtidig som Flytoget hele
tiden har hatt svært fornøyde kunder.
Flertallet viser
til at et stabilt og forutsigbart togtilbud til og fra Oslo lufthavn
er avgjørende for å nå målet om at flere skal reise kollektivt.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringa behalde
Flytoget som eit eige, sjølvstendig selskap.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Rødt støtter statsrådens vurderinger
om at tilbringertjenesten til /fra Oslo Lufthavn skal integreres
i det ordinære trafikktilbudet innen 2028, og at Vygruppen AS skal
drive togtrafikken på Østlandet. Disse medlemmer mener
at en sammenslåing av Vy og Flytoget vil være en god oppstart av
det integrerte togtilbudet på Østlandet. Disse
medlemmer mener at kapasitetssituasjonen for kollektivtrafikken
tilsier at en slik løsning vil være godt egnet for å utnytte kapasiteten bedre,
noe som gjelder både de mange arbeidsreisende og reisende til og
fra Oslo lufthavn.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:215 S (2024–2025),
jf. Innst. 434 S (2024–2025), der Fremskrittspartiets representanter
foreslår å videreføre tilbringertjenesten til hovedflyplassen på
Gardermoen og sikre økt kapasitet på regiontogstrekningene.
Disse medlemmer viser
til at beslutningen om å avvikle Flytoget bygger på forutsetninger
om trafikkutviklingen og tall fra før pandemien. Siden den gang har
reisevaner, arbeidsmønstre og rushtidsbelastning endret seg betydelig.
Noe av årsaken til fulle regiontog på strekningen
er at mange flypassasjerer bruker regiontogene fordi de har betydelig
lavere billettpris. Disse medlemmer mener
dette kan løses ved å redusere prisen på Flytoget, slik at flere
velger tilbringertjenesten fremfor regiontogene. Dette vil gi bedre
kapasitetsutnyttelse uten å redusere kvaliteten på transporttilbudet.
Disse medlemmer viser
til Jernbanedirektoratets utredning, KVU Økt kapasitet i regiontog,
Hovedrapport (Dokument nr. 202200521–29). I rapporten er det vurdert
flere forskjellige løsninger for erstatning av mange av dagens regiontog
som må fornyes. Utredningen viser at det er mulig å oppnå langt
bedre passasjerkapasitet enn i dag ved å anskaffe riktig togmateriell. Rapporten
anbefaler anskaffelse av toetasjes tog. Disse har best forutsetninger
for å løse kapasitetsutfordringer og fleksibilitet med hensyn til
overkapasitet utenom rushtid.
Disse medlemmer viser
til at toetasjes tog er i bruk i nabolandene våre og med gode erfaringer.
Dette gjelder også passasjerutveksling og oppholdstider på stasjon,
som tidligere har vært en bekymring knyttet til togtypen i Norge. Disse medlemmer legger til grunn at når
toetasjes tog er anskaffet og i bruk i nabolandene våre, kan vi
hente kunnskap her både med hensyn til anskaffelsesprosess og leverandørmarkedet.
Disse medlemmer mener
at anskaffelse av to-etasjes tog bør prioriteres, og at regjeringen
må igangsette prosessen umiddelbart. Toganskaffelser tar lang tid,
og det er derfor viktig at beslutning fattes nå. Toetasjes tog vil
øke setekapasiteten med om lag 40 pst. sammenlignet med dagens materiell,
samtidig som driftskostnader og behov for nye hensettingsplasser
er moderate.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen straks
starte en prosess for anskaffelse av toetasjes tog til regiontogstrekningene.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at vedlikeholdsetterslepet på eksisterende togmateriell hentes inn.»
«Stortinget ber regjeringen videreføre
tilbringertjenesten til hovedflyplassen også etter 2028 og ber om
at denne tas ut av trafikkavtalen for Østlandet.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
takstreduksjon for flytogtilbudet som bringer prisen ned mot nivået
for regiontog.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet peker på at prognoser viser at det vil
være nødvendig å integrere tilbringertjenesten for pendlere fordi reisevolumet
forventes å øke. Disse medlemmer understreker
at togtilbudet mellom Oslo S og Oslo lufthavn fortsatt skal være
like godt som i dag. Når det gjelder komfort og bagasjeplass, billettløse
reiser og reisegaranti, viser disse medlemmer til
at det pågår et arbeid med å finne gode, helhetlige og integrerte
løsninger.
Disse medlemmer viser
til at dagens design på Flytogets materiell kan gi økte forsinkelser,
ettersom togene ikke er utformet for rask av- og påstigning. Disse medlemmer understreker viktigheten
av å unngå forlengede stopp som går direkte utover punktligheten i
ruteplanen.
Disse medlemmer viser
til Dokument 8:215 S (2024–2025) fra Fremskrittspartiet om bedre
togkapasitet og videreføring av tilbringertjenesten til hovedflyplassen,
jf. Innst. 434 S (2024–2025). Disse medlemmer merker
seg at Fremskrittspartiet nå fremmer likelydende forslag som ble
stemt ned av Stortinget i juni måned i år.
Disse medlemmer peker
på at komiteens flertall, den gang medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet og Venstre, var opptatt av at anskaffelser av
tog må ha som utgangspunkt at anskaffelsene gir et bedre togtilbud.
Videre at det måtte sikres at valg av togmateriell møter de spesifikke
utfordringene og kravene på de enkelte toglinjene. Flertallet viste
i innstillingen til statsrådens svarbrev, der det ble opplyst om
at departementet er i gang med å vurdere hvilke tog som vil gi et bedre
togtilbud, og at det er uheldig om det vedtas føringer på valg av
togmateriell som begrenser handlingsrommet for å finne de beste
løsningene.
Disse medlemmer registrerer
at høy alder og tekniske problemer har ført til at tilgangen på
togmateriell er for lav, noe som har ført til trengsel og utfordringer
med punktligheten. Disse medlemmer viser til at det er kjøpt inn
nye lokal- og regiontog, men at disse er forsinket fra produsenten. Disse medlemmer registrerer også at det
er iverksatt flere kortsiktige tiltak i påvente av nye tog, også
innenfor vedlikehold på dagens togmateriell.
Medlemene i
komiteen frå Høgre og Raudt fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa leggje
til rette for at Flytoget kan tillate på- og avstiging for passasjerar
på strekninga Drammen–Oslo S/Oslo S–Drammen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne anerkjenner
at tilbringertjenesten til Oslo lufthavn Gardermoen har vært en
stor suksess, og at Flytoget har levert en god og forutsigbar tjeneste
som har gjort kollektivtransport til og fra hovedflyplassen til
en selvfølgelig del av reisen til hovedstaden.
Flytogets suksess har allikevel ikke oppstått
i et vakuum. Flytoget har siden opprettelsen kjørt på Gardermobanen,
en av de nyeste og mest driftssikre jernbanelinjene i Norge, og
opplever derfor vesentlig mindre forsinkelser eller driftsavvik
sammenlignet med togoperatørene som kjører på den eldre delen av
jernbanen i Norge.
Disse medlemmer mener
at når man skal utvikle fremtidens jernbane i Norge, er det viktig
å se på hvordan vi utnytter den samlede kapasiteten i jernbanenettet. Disse medlemmer viser derfor til at jernbanekapasiteten
gjennom Oslonavet er begrenset, og at kapasiteten i Oslotunnelen
har vært sprengt siden 2007. Flytogets ruteleier utgjør en god del
av ruteleiene gjennom tunnelen, og Vy anslår at man ved å benytte
disse ruteleiene til regiontrafikk kan øke kapasiteten i regiontrafikken
med inntil 60 pst.
Disse medlemmer har
stor forståelse for at avviklingen av tilbringertjenesten vekker
følelser hos de som bruker tilbudet, men minner samtidig om at det parallelt
med Flytoget kjører fulle Vy-tog som igjen gir pendlere et dårligere
tilbud. Disse medlemmer mener derfor
integreringen av tilbringertjenesten i den ordinære ruteplanen vil
gi den beste samlede utnyttelsen av jernbanekapasiteten på Østlandet.
Disse medlemmer viser
til at det finnes mange ulike tiltak som kan avhjelpe situasjonen
gjennom Oslo S, men at de fleste av disse ikke vil løse noen av
utfordringene pendlere og andre reisende møter i dag.
Disse medlemmer viser
til at integrering av tilbringertjenesten vil gi vesentlig flere
avganger til Oslo. Antall avganger fra Drammen til Oslo øker fra
fem til åtte per time, mens det blir seks ekstra avganger fra Lillestrøm
til Oslo. Disse medlemmer merker seg
at det fra 2028 vil bli inntil ti avganger per time fra Oslo S til
Oslo lufthavn, noe som vil medføre høy kapasitet for alle reisende,
til en lavere pris enn i dag. Disse medlemmer viser
videre til at Vy-gruppen legger opp til at de reisende til og fra
Oslo lufthavn vil oppleve den samme beredskap ved avvik, og at det
fortsatt vil være lett å finne riktig plattform for de som ikke
er kjent. Disse medlemmer mener derfor
at å integrere tilbringertjenesten i det ordinære togtilbudet fra
2028 var en riktig avgjørelse.
Disse medlemmer ser
også frem til at arbeidet med ERTMS kommer langt nok til å avhjelpe
situasjonen gjennom Oslotunnelen. Arbeidet vil på sikt åpne for flere
tog i hele jernbanesystemet og redusere risikoen for forsinkelser
spesielt gjennom Oslonavet.
Disse medlemmer minner
om Stortingets vedtak om snarlige tiltak for økt togkapasitet i
rush, jf. Dokument 8:160 S (2023–2024), Innst. 34 S (2024–2025). Disse medlemmer mener dette arbeidet
ikke har kommet langt nok, og at regjeringen så langt ikke har fulgt
opp Stortingets intensjon med vedtaket.
Medlemene i
komiteen frå Høgre viser til at kapasiteten på togtrafikken
gjennom Oslo kan utnyttast betre ved at det blir tillate på- og
avstiging av passasjerar på strekninga Drammen–Oslo S/Oslo S–Drammen. Desse medlemene meiner likevel det er viktig
at eit eige togtilbod mellom Oslo S og Oslo lufthamn held fram slik
som i dag.
Desse medlemene fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa vidareføre
tilbringartenesta til Oslo lufthamn også etter 2028.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker at det er
særlig viktig at myndighetene har en god plan for innlemmelsen av
flytoget i det integrerte togtilbudet.
Disse medlemmer viser
til at Flytoget tar opp verdifull kapasitet på toglinjen mellom
Drammen, Oslo og Lillestrøm, hvor det er behov for flere tog til
pendlere og andre passasjerer, ikke kun til flypassasjerer. Disse medlemmer savner at disse utfordringene
blir tilstrekkelig svart ut.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2026, rapportere på hvordan Flytoget
skal innlemmes i det integrerte togtilbudet på Østlandet, med mulighet
for på- og avstigning for alle passasjerer mellom Drammen og Lillestrøm.»
Disse medlemmer viser
til at Flytoget i dag kjører med ledig kapasitet gjennom Oslo, samtidig
som det ordinære togtilbud er sterkt presset og overfylt. Disse medlemmer mener det er uholdbart
at Bane NOR velger å redusere tilbudet på enkelte stasjoner for pendlere som
følge av manglende kapasitet på jernbanen gjennom Oslo, mens Flytoget
kjører halvtomme tog på den samme strekningen.
Disse medlemmer viser
til Stortingets vedtak 19. november 2024, jf. Dokument 8:160 S (2023–2024) og
Innst. 34 S (2024–2025), der:
«Stortinget ber regjeringen så snart
som mulig iverksette tiltak som kan gi økt togkapasitet i rush,
herunder å åpne Flytoget for pendlere.»
Disse medlemmer mener
at det haster med å åpne Flytoget for vanlige pendlere, gitt den
kritiske situasjonen for pendlerne i Oslo-området. Tiltaket vil
bidra til bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet, redusere trengsel
og styrke kollektivtilbudet på Østlandet.
Disse medlemmer mener
regjeringens plan om å vente til 2028 med endringer i Flytogets
ruteopplegg ikke er akseptabel. Tiltak for bedre kapasitetsutnyttelse
må iverksettes raskt for å hindre forverring av situasjonen for
togpendlerne og motvirke ytterligere vekst i biltrafikken. Disse medlemmer mener regjeringen bør
vurdere å redusere antallet avganger med Flytoget i rushtid på strekningen
Oslo–Drammen, med sikte på økt kapasitet for ordinær pendlertrafikk
og å hindre kutt i rutetilbudet på stasjoner på grenbanene.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet merker seg at Fremskrittspartiet igjen foreslår
å løse kapasitetsutfordringene gjennom Oslonavet gjennom innføring
av toetasjes tog.
Jernbanedirektoratets konseptvalgutredning (KVU) Økt
kapasitet i regiontog foreslår toetasjes tog som den foretrukne
løsningen på problemstillingen, men dette medlem viser
også til at kvalitetssikringen (KS1) konkluderer at konseptet med
toetasjes tog vil være det dyreste alternativet, og at det er høy
gjennomføringsrisiko og høy usikkerhet knyttet til kostnader og
utvikling. Dette medlem viser videre
til at det i KS1-rapporten fremkommer at:
«Alternativene med toetasjes tog har
høye investeringskostnader og er samfunnsøkonomisk de mest ulønnsomme.
Selv om toetasjes tog er i drift i alle andre nordiske land, vil
toetasjes vil være nytt i Norge og togene må tilpasses norske spesifikasjoner
og krav. Toetasjes tog vil kreve en lang separat anskaffelsesprosess, og
det er uttrykt bekymringer knyttet til attraktivitet i leverandørmarkedet
fordi det i europeisk sammenheng er snakk om et relativt lite volum.
For toetasjes tog er det er i tillegg uttrykt bekymringer rundt
passasjerutveksling og oppholdstider på stasjoner med mange reisende. Dette
kan påvirke punktligheten på en negativ måte. Toetasjes tog krever
også investeringer i profilutvidelser, uavhengig av antall tog.
Løsninger med toetasjes tog har dermed stor gjennomføringsrisiko.
Toetasjes tog scorer også dårlig med hensyn til realopsjoner og beslutningsfleksibilitet.
Samlet sett bør det dermed ikke satses på innføring av toetasjes
tog nå.»
Dette medlem viser
videre til at foreløpige kostnadsanslag for ny jernbanetunnel under
Oslo er 60 mrd. kroner, og at det ikke er utarbeidet et fullstendig
beslutningsgrunnlag for tunnelen. Dette medlem mener derfor
det ikke er realistisk at dette er den endelige kostnaden for prosjektet.
En investering i ny jernbanetunnel under Oslo vil også legge beslag
på ekstremt store samferdselsmidler over tid. Dette
medlem minner videre om at dagens Oslotunnel ble vedtatt bygget
i 1962, og at tunnelen sto ferdig i 1980. Dette
medlem mener derfor en løsning med ny tunnel heller ikke vil
løse noen av utfordringene for pendlere på Østlandet verken på kort
eller mellomlang sikt.
Dette medlem viser
til forslag om å la alle reisende benytte Flytoget mellom Oslo S
og Drammen. Selv om dette medlem mener
det bør finnes praktiske løsninger for av- og påstigning, deler dette medlem langt på vei statsrådens
bekymring for de praktiske og juridiske konsekvensene av forslaget. Dette medlem viser til at alle reisende
fra Drammen til Oslo vil oppleve en vesentlig tilbudsforbedring,
med lavere priser, fra 2028.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å redusere antall avganger med Flytoget på strekningen Oslo S–Drammen,
med sikte på økt pendlerkapasitet, innen neste rutejustering i desember
2026 (R27).»