Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes
og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen,
Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra
Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet,
Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne,
Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed,
viser til Dokument 3:14 (2024–2025) Riksrevisjonens undersøking
av arbeidet til styresmaktene med samanhengande digitale tenester.
Komiteen viser til
at målet med digitaliseringsstrategien er at offentlige tjenester
skal oppleves sammenhengende og helhetlige for brukerne.
Komiteen merker
seg Riksrevisjonens konklusjon om at arbeidet med de utvalgte livshendelsene
i liten grad har ført til at brukerne har fått sammenhengende digitale
tjenester. Komiteen slutter seg til
Riksrevisjonens vurdering om at det ikke er tilfredsstillende at
det ved utgangen av 2024 i liten grad er realisert effekter for
brukerne av arbeidet med de fire undersøkte livshendingene, til
tross for at dette har vært et prioritert område siden 2019.
Komiteen merker
seg at nødvendige regelverksendringer og uavklart finansiering trekkes
frem som hovedårsaker til forsinkelsene. Særskilt utfordrende synes
det å være å sikre finansiering til drift og videreutvikling av
løsninger som går på tvers av sektorer. Komiteen vil
understreke at sektorprinsippet ikke må bli en hindring for å utvikle
gode, tverrgående tjenester for innbyggerne.
Komiteen merker
seg statsrådens svar, hvor det vises til at Digitaliserings- og
forvaltningsdepartementet ble opprettet i 2024 for å styrke samordningen
og pådriverkraften i digitaliseringsarbeidet fremover. Komiteen forutsetter at regjeringen følger
opp Riksrevisjonens anbefalinger for å sikre at gevinstene ved digitalisering
kommer innbyggerne til gode.
Komiteen støtter
Riksrevisjonens vurderinger og anbefalinger.