2.1 Om Riksrevisjonens konklusjoner

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Det er mulig å øke bruken av ulike typer digital hjemmeoppfølging i spesialisthelsetjenesten og samarbeide mer med kommuner om dette.

• Foretakene og Helse- og omsorgsdepartementet kan legge bedre til rette for arbeidet med å flytte spesialisthelsetjenesten nærmere pasientene ved hjelp av teknologi.

• Foretakene og departementet har lagt lite vekt på samarbeid med kommunehelsetjenesten i styringen av arbeidet med å flytte spesialisthelsetjenesten nærmere pasienten ved hjelp av teknologi.

• Riksrevisjonen konkluder videre med at styringsinformasjonen om bruk av digitale helsetjenester bidrar til effektiv ressursbruk, er mangelfull på alle nivå.

Komiteen viser videre til at det et er store forskjeller i spesialisthelsetjenesten når det gjelder måloppnåelse.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonenes konklusjoner.

2.2 Om Riksrevisjonens overordnede vurdering

Komiteen viser til Riksrevisjonens overordnede vurdering: Ikke tilfredsstillende.

Det er ikke tilfredsstillende at

• mange helseforetak har kommet for kort i å ta i bruk ulike former for digital hjemmeoppfølging av pasientene sine.

• helseforetakene i liten grad har tatt i bruk muligheter teknologien gir for å samarbeide med kommuner og tjenester nærmere pasientene.

• det mangler styringsinformasjon om bruk av digitale helsetjenester bidrar til effektiv ressursbruk.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Komiteen viser videre til at behovet for helse- og omsorgstjenester kommer til å øke kraftig i årene som kommer, Perspektivmeldingen 2024 viser et behov på 180 000 personer i helsesektoren i 2060. Komiteen viser til at Stortinget, som Riksrevisjonen trekker frem i rapporten, over flere år har forventet at en ved å ta i bruk ny teknologi og ulike former for digital hjemmeoppfølging i helsetjenestene skal kunne holde oppe et tjenestetilbud av god kvalitet, og bremse økningen i behovet for personell i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Komiteen vil videre trekke frem at det fra 2021 har vært standard ved Nordlandssykehuset å følge opp kreftpasienter som får immunterapi, digitalt. I en nettbasert app rapporterer kreftpasientene selv symptom, vekt og blodtrykk, som blir sendt i samtid til behandlingsteamet på kreftavdelingen. Komiteen merker seg at ifølge Nordlandssykehuset gir dette blant annet verdifull informasjon til klinikerne som omgående kan følge opp alvorlige symptomer, og tidligere oppdage forverring av sykdommen. Helsevesenet kan ivareta pasienten basert på personlige behov, og pasienten trenger ikke vente på neste sykehusavtale for å fortelle om symptomer og eventuell forverring.

Komiteen merker seg også at det er stor variasjon i hvor langt helseforetakene og de tre private ideelle sykehusene har kommet i å tilby slike tjenester, og komiteen viser til Riksrevisjonens figur 2 på side 19 i Dokument 3:3 (2025–2026) hvor Haraldsplass diakonale sykehus ligger på toppen av tabellen med 13,7 pst., deretter Nordlandssykehuset med 5,4 pst. og Sunnaas med 5,2 pst., med registrerte pasienter med oppfølging basert på data fra pasientrapporterte skjema.

Komiteen vil også trekke frem at det ser ut som at det ikke skilles på nivå av digitalhelsehjelp, slik at f.eks. et Teams-møte mellom pasient og spesialisthelsetjenesten vektes på lik linje med en mer ressurskrevende digital hjemmeoppfølging.

Komiteen viser videre til dybdeundersøkelsen til Riksrevisjonen i Dokument 3:3 (2025–2026) side 65, hvor det er tre særskilte faktorer som trekkes frem knyttet til styringen og tilretteleggingen i helseforetakene, og som blir fremhevet som viktige av informantene på tvers av de undersøkte tjenesteforløpene for å fremme utvikling og innføring av tjenesteforløpene:

• Ledelse som setter tydelig retning og følger opp mål, og som skaper engasjement rundt målene i fagmiljøene.

• Støttetjenester med særskilt kompetanse knyttet til digitale helsetjenester og rutiner for omstillingsarbeid.

• Prioritering av ressurser til arbeidet med å utvikle og implementere nye tjenesteforløp.

Komiteen vil også trekke frem at det er positivt at Riksrevisjonen har intervjuet fem ulike pasientorganisasjoner i forbindelse med rapporten: Søvnforeningen, Mental Helse, Diabetesforbundet, Epilepsiforbundet og Kreftforeningen, for å få synspunkt fra pasientforeninger som representerer pasientgrupper med erfaring fra ulike typer digital hjemmeoppfølging.

Komiteen viser til at undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at alle de intervjuede pasientorganisasjonene er positive til digital oppfølging. Noen peker på at tilbudet er for dårlig utbygd per i dag, og at det varierer for mye hvor god tilgangen er til digital hjemmeoppfølging. Samtidig understreker alle foreningene at slik oppfølging ikke passer alle pasienter.

Kreftforeningen ønsker videre at digital hjemmeoppfølging blir innført som standard behandling (Kreftforeningen, 2023, Høringsinnspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027), og at alle kreftpasienter som vil ha behov og kan dra nytte av digital hjemmeoppfølging, får tilbud om dette (Helse- omsorgsdepartementet, 2025, Felles innsats mot kreft. Nasjonal kreftstrategi (2025–2035). Mental Helse påpeker at for noen pasienter står det mellom nettbehandling eller ikke behandling.

2.3 Om Riksrevisjonens anbefalinger

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger:

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet

• sørger for å øke kunnskapen om effekter av digital hjemmeoppfølging og om målene med å flytte spesialisthelsetjenester blir oppnådd, slik at helsetjenesten innfører tjenesteformer som har en ønsket effekt på ressursbruk og behandlingskapasitet,

• følger opp at statlige virkemidler støtter godt nok opp under samarbeid mellom helseforetak og kommuner om å flytte tjenester nær pasienten. Det inkluderer også å legge til rette for enklere tilgang til styringsdata som gir mulighet til å se samlede effekter når helseforetakene og kommuner samarbeider om tjenester,

• følger opp om innretningen av finansieringen i tilstrekkelig grad stimulerer til å ta i bruk digital hjemmeoppfølging, og

• vurderer om det er heldigitale tilbud som kan være egnet til å samle og tilby nasjonalt.

Riksrevisjonen anbefaler videre at Helse- og omsorgsdepartement sørger for at de regionale helseforetakene

• setter i verk tiltak for at alle helseaktørene tar i bruk muligheter ved å flytte tjenester nærmere pasienten ved hjelp av teknologi der dette har ønsket effekt, og særlig følger opp helseforetak som i liten grad tilbyr slike tjenester, og

• legger til rette for at helseforetakene kan samarbeide med kommunale helsetjenester om å tilby spesialisthelsetjenester nær pasientene ved hjelp av teknologi.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger og vil understreke betydningen av anbefalingene ovenfor. Det kan også være av interesse å få en klarere sondring mellom hvilke digitale hjelpemidler og annet teknisk utstyr hjemme hos pasienten som kan effektivisere og forbedre tilbudene.

Komiteen registrerer videre at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen rapporterer at han er enig med Riksrevisjonen i at det er mulig å øke bruken av digital hjemmeoppfølging, og at dette er et pågående arbeid som statsråden prioriterer høyt. Videre at det ikke er tilfredsstillende at helseforetakene mangler styringsinformasjon om bruk av digitale helsetjenester bidrar til effektiv ressursbruk.

Komiteen registrerer avslutningsvis at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen tar funn og anbefalinger av undersøkelsen på alvor, og vil blant annet stille krav gjennom styringsdialogen med de regionale helseforetakene om å legge rapporten til grunn i forbedringsarbeidet.