Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Erik Hager, Sverre Myrli og Kari Baadstrand Sandnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Grunnlovsforslag 13 (2023–2024) om innføring av republikk som statsform i Norge.

Komiteen viser til at tilsvarende forslag har vært fremmet og behandlet i Stortinget flere ganger tidligere, og at forslagene, som har innebåret et grunnleggende brudd med den norske statsformen, har blitt avvist ved alle tidligere stortingsbehandlinger.

Komiteen understreker videre at dette grunnlovsforslaget er et prinsipielt spørsmål om statsformen, og ikke en vurdering av kongefamiliens innsats og historiske betydning for Norge etter unionsoppløsningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, vil uttrykke dyp takknemlighet overfor kong Harald for hans livslange tjeneste for nasjonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelige Folkeparti, viser til at monarkiet som statsform har en mer enn tusenårig lang tradisjon i Norge. I tilknytning til unionsoppløsningen i 1905 ble det avholdt en folkeavstemning om hvorvidt Norge fortsatt skulle være et monarki. Den nye kongen ville at folket skulle si sin mening om hvorvidt de ønsket ham som konge for Norge. Resultatet viste et klart flertall for den nye kongen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Folkeparti og Rødt vil påpeke at monarkiets form i løpet av denne perioden endret karakter markant, blant annet som følge av at styreformen ble utfordret av demokratiske folkebevegelser, noe som gjør at det å vise til en tusenårig tradisjon for monarki i Norge etter disse medlemmers syn, tildekker mer enn det opplyser. Framfor å feire at monarkiet som nominell statsform har overlevd siden det norske samfunnet var et trellesamfunn hvor en fjerdedel av befolkningen var annen manns eiendom og kronen tilfalt den som i høyest grad maktet å etablere og opprettholde et voldsmonopol, er det etter disse medlemmers syn mer i tråd med moderne demokratiske verdier i stedet å løfte fram de folkelige demokratiske kreftene som historisk utfordret monarkiets makt og gradvis framkjempet det demokratiske folkestyret vi alle nyter godt av i dag.

Disse medlemmer vil videre understreke at folkeavstemningen i 1905, slik forslagsstillerne også påpeker, ikke omhandlet hvorvidt det nylig selvstendige Norge skulle være et monarki eller en republikk, men hvorvidt folket ville ha den foreslåtte prinsen til konge eller ikke. Avstemningen var følgelig ikke et spørsmål om hvilken statsform landet skulle ha, men om den kommende kong Haakons kandidatur til tronen.

Komiteen viser til at meningsmålinger som har vært gjennomført de senere år, viser at monarkiet har bred oppslutning i befolkningen. Ifølge Norstat for NRK (september 2025) ønsker 73 prosent av befolkningen å beholde monarkiet, mens 18 prosent ønsker en annen styreform.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, tilrår på denne bakgrunn at det fremlagte forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er et arvelig monarki. Rollen som formelt statsoverhode innehas av en person som har arvet denne posisjonen og ikke er gitt den av folket gjennom valg. Ifølge Grunnloven står kongen over det folkevalgte parlamentet. Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter, burde vært et tilbakelagt stadium i et demokratisk samfunn. Monarkiet er en fortidslevning fra et autoritært styre og egner seg derfor dårlig som demokratisk symbol. En overgang til republikk vil være det naturlige sluttpunktet på den demokratiseringen som startet i 1814.

Disse medlemmer viser til at Grunnloven slik den foreligger, legger utøvende makt til Kongen, en kompetanse som det siden unionsoppløsningen har vært underforstått at han personlig ikke skal benytte seg av. Denne anakronismen hindrer Grunnloven fra å bli et levende dokument som egner seg til å regulere forholdet mellom utøvende og lovgivende makt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter derfor forslaget om en overgang fra monarki til republikk, verdens mest brukte statsform i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at enhver grunnleggende endring av den norske statsformen kun må skje i tråd med folkeflertallets vilje. Disse medlemmer vil derfor understreke at forslagsstillerne framholder at:

«Innføring av republikk […] bør derfor bare gjennomføres dersom et flertall av folket stemmer ja til dette ved en folkeavstemning der valget står mellom å innføre republikk eller fortsatt ha en arvelig monarkisk styreform.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt tilrår at Dokument 12:13 (2023–2024) med § 76 første ledd alternativ 1 og § 82 annet punktum alternativ 1 bifalles i samsvar med forslaget.