Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen, Bengt Halvard Odden og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til Dokument 8:35 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr.

Komiteen merker seg at det har kommet inn ett høringsinnspill. Høringsinnspillet er fra en drosjesentral som uttrykker støtte til forslaget.

Komiteen merker seg at statsråden, i brev av 27. november 2025, anbefaler å ikke støtte forslaget.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Høgre og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at det i dag er tre kommunar, Oslo, Bergen og Trondheim, som nyttar seg av ordninga med piggdekkgebyr.

Desse medlemene viser til at ordninga bidreg med inntekter til desse kommunane. Desse medlemene merkar seg at Oslo kommune hadde inntekter på kring 39 mill. kroner, Bergen 16 mill. kroner og Trondheim 32 mill. kroner i 2024. Desse medlemene merkar seg at gebyr bidreg til nokre inntekter.

Desse medlemene merkar seg at ordninga også kostar noko å administrere, men at desse utgiftene er relativt låge samanlikna med inntektene.

Desse medlemene viser til forsking om piggdekk, svevestøv og verknaden av piggdekkgebyr. Desse medlemene merkar seg at nivået av svevestøv har vorte redusert og luftkvaliteten betra dei siste åra.

Desse medlemene merkar seg at satsane for ein heil sesong for ein personbil er på 1 400 kroner, og at dagsatsen er på 35 kroner.

Desse medlemene kan ikkje sjå at trafikktryggleiken har vorte dårlegare etter innføringa av piggdekkgebyret.

Desse medlemene meiner kommunane sjølve er i stand til å kunne vurdere om innføringa av eit slikt gebyr er hensiktsmessig. Desse medlemene meiner difor ordninga bør halde fram som i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at piggdekkgebyret i realiteten er en særavgift på trafikksikkerhet. Piggdekkandelen i de store byområdene er i dag for lav, og det er grunn til å tro at det er avgiftspolitikken som er bakgrunnen for dette. Bruk av piggdekk har en viktig forebyggende funksjon ved at is og snø brytes opp og gjør veien raskere bar, noe som kommer alle trafikanter til gode. Disse medlemmer mener valg av vinterdekk er noe bilistene skal ha frihet til å få avgjøre selv, og at det ikke skal være styrt av politikere og byråkrater gjennom avgifter. Disse medlemmer mener at praksisen med å økonomisk straffe dem som velger de tryggeste vinterdekkene må ta slutt, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr samt fremme forslag om å endre vegtrafikkloven § 13 slik at det ikke kan innføres piggdekkgebyr.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at ordningen med piggdekkgebyr legitimeres av hensynet til folkehelse, luftkvalitet og støy. Teknologisk utvikling har gjort piggfrie vinterdekk til et trygt alternativ til piggdekk og at det kun er enkelte typer vinterføre der piggdekk har signifikant bedre kjøreegenskaper. Dette medlem viser videre til at de tre kommunene som krever piggdekkgebyr, har gode utbygde kollektivtilbud som alternativ til bil, og at det derfor er begrenset behov for privatbilister å kjøre med piggdekk.

Dette medlem merker seg likevel høringsinnspillet til saken. Næringstransporten har andre behov enn privatbilister, og få eller ingen andre alternativer til egne, egnede kjøretøy. Dette medlem mener også det er urimelig at næringstransport som av trafikksikkerhetshensyn bruker piggdekk, må betale gebyr for nødvendig gjennomreise på riks- og fylkesveinettet gjennom kommunene. Dette medlem mener dette hensynet må ivaretas, også for sikkerhet og trygghet for andre bilister.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen unnta næringstrafikk fra forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyrs virkeområde.»

Komiteens medlem fra Rødt er imot nasjonale avgifter og forbud som begrenser folks mulighet til å velge den typen vinterdekk de selv mener er tryggest. Samtidig har dette medlem forståelse for kommunenes behov for å håndtere lokale miljøutfordringer, som svevestøv og luftforurensning. Dette medlem mener derfor at beslutninger om piggdekkgebyr må ligge hos kommunene selv, innenfor rammen av lokalt selvstyre, og at staten ikke bør pålegge et generelt nasjonalt forbud mot piggdekk.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at redusert piggdekkbruk er et avgjørende virkemiddel for å redusere de alvorlige helse- og miljøskadene som følger av høye konsentrasjoner av svevestøv i byene. NILU – Norsk institutt for luftforskning (2016) viser til at piggdekk river opp asfalten rundt 20 ganger mer enn hva piggfrie dekk gjør, og ifølge Statens vegvesen sliter en personbil med nye piggdekk løs mellom 40 og 50 kilo asfalt i løpet av en vinter.

Dette medlem mener forslaget om å fjerne piggdekkgebyret viser en politikk hvor hensynet til bilistene settes foran de svakeste gruppene i samfunnet: barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar, hjerteproblemer og luftveisplager. I Norge er luftforurensningen i perioder på vinteren så høy at det utgjør en alvorlig helserisiko, med mulige effekter på luftveiene, nervesystemet, fosterutvikling, sædkvalitet og stoffskiftet, ifølge Folkehelseinstituttet (2023). Langvarig økte nivåer av svevestøv (PM_2,5 og PM₁₀) øker risikoen for sykdom og død. Denne sammenhengen er funnet selv ved svært lave konsentrasjoner av PM (FHI 2025).

Dette medlem viser til at barn i byene er særlig utsatt, fordi konsentrasjon av svevestøv er høyere der enn ellers i landet. Små barn har ikke ferdig utviklede luftveier, og forurensningen kan påvirke utviklingen av organene. Barn og unge med astma er spesielt følsomme og har større risiko for å få kronisk obstruktive lungesykdommer (KOLS) i voksen alder, ifølge FHI. Samtidig er barn og unge mer eksponert for luftforurensning fordi de oppholder seg mer utendørs og nærmere bakken enn voksne.