Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim,
Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig
Atle Abrahamsen, Kristian August Eilertsen, Anne Grethe Hauan og
Julia Brännström Nordtug, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe og Margret
Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet,
lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida
Lindtveit Røse, viser til representantforslaget i Dokument
8:33 S (2025–2026) om bedre hjertebehandling i Nord-Norge og Midt-Norge.
Komiteen viser til
at statsråd Jan Christian Vestre har uttalt seg om forslagene i
brev til komiteen. Komiteen merker seg
at statsråden har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en
nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Norge har et godt tilbud for behandling av hjerteinfarkt,
og at forekomsten av hjerteinfarkt er betydelig redusert. I internasjonal
sammenheng har Norge gode resultater når det gjelder overlevelse
etter hjerteinfarkt. Flertallet er opptatt av
å sikre trygghet for pasienten gjennom hele behandlingskjeden for
hjerteinfarkt, fra første symptom på hjerteinfarkt til behandling
iverksettes og til oppfølging etter overlevelse.
Flertallet viser
til at det over tid har pågått faglige og politiske diskusjoner
om utvidelse av PCI-tilbudet, blant annet i Helse Nord RHF og Helse
Midt-Norge RHF. Flertallet mener at
det i utgangspunktet må være et faglig spørsmål hvilken behandling
pasientene skal få, og hvor den skal skje – særlig når det gjelder
akuttmedisinske tilbud som dette, og at det må være tilstrekkelig volum,
riktig fordeling av helsepersonellressurser og faglig forsvarlige
helsetjenester.
Flertallet mener
det likevel er grunn til å se nærmere på hvordan behandlingen av
hjerteinfarkt i Norge skjer. Trygg og god hjerteinfarktsbehandling
er ikke bare avgrenset til PCI-behandling, men til hele behandlingskjeden
fra første symptom på hjerteinfarkt til behandling iverksettes og
til oppfølging etter overlevelse. Dette gjelder for eksempel utviklingen
av prehospitale tjenester og rehabiliteringstilbud.
Flertallet mener
at det i den faglige utredningen også er relevant å se på hvordan
hjerteinfarktsbehandlingen er organisert i våre naboland Sverige,
Finland og Danmark, selv om det er forskjeller i dette tilbudet
knyttet til demografi, topografi og organisering av helsetjenester.
Det bør også sees i sammenheng med europeiske retningslinjer. Flertallet mener regjeringen må komme
tilbake til Stortinget med sine anbefalinger etter at den faglige
utredningen er gjennomført, og at det for eksempel kan skje i forbindelse
med en ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan som fremlegges og
behandles i Stortinget.
På bakgrunn av dette fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en faglig utredning av hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt
i Norge og få på plass en nasjonal plan som er bedre tilpasset norske
forhold, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at tid er av avgjørende
betydning når noen får et alvorlig hjerteinfarkt, og at behandling
med PCI (å åpne blodåren igjen ved en utblokking) bør skje innen
90–120 minutter. Dette kan være en utfordring i flere deler av landet der
det er langt til nærmeste PCI-tilbud. Disse
medlemmer trekker særlig frem Nord-Norge og Møre og Romsdal.
I Nord-Norge er det ett døgnåpent PCI-tilbud i Tromsø og ett dagtilbud
i Bodø. Det har allerede vært to saker der Statsforvalteren i Nordland
har konkludert med lovbrudd, fordi pasienter med akutt hjerteinfarkt ikke
fikk hjelp innen rimelig tid fordi infarktet fant sted utenfor åpningstidene
til PCI-laben i Bodø. Det vises videre til at flere pasienter må
flys videre til Tromsø fordi laben i Bodø er stengt, og i ett tilfelle
fikk det et tragisk utfall da en kvinne mistet livet under transporten
fra Bodø til Tromsø. Disse medlemmer understreker at
lange avstander, utfordrende infrastruktur og dårlig vær gjør at
det i mange tilfeller er vanskelig å gi rask behandling med PCI,
og at et døgnåpent tilbud i Bodø vil gjøre det enklere å få hjelp
i tide. De samme utfordringene finner vi også i Møre og Romsdal. Disse medlemmer peker videre på at i
denne regionen sendes pasienter i dag til St. Olavs hospital i Trondheim,
og at store deler av befolkningen bor i områder der en risikerer
å ikke nå St. Olavs i tide om man skulle få et akutt hjerteinfarkt. Disse medlemmer noterer seg at det er
et bredt folkelig engasjement for å åpne et PCI-tilbud i Ålesund.
Disse medlemmer merker
seg at et hyppig brukt argument mot et utvidet PCI-tilbud er at
dette vil redusere volumet per PCI-senter, og dermed vil medføre
redusert faglig standard. I denne sammenhengen er høringsuttalelsen
signert fem overleger ved hjertemedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus,
et av landets største og mest avanserte hjertemedisinske miljøer,
svært interessant. Her påpekes det at European Society of Cardiology
(ESC) anbefaler et volum på minst 400 PCI pr. år. For den enkelte
operatør anbefales volum på minst 75 PCI-prosedyrer per år. En ser
ikke bedre resultater for sentre som har høyere volum enn dette,
ifølge høringsuttalelsen, som videre viser til at volumet i Nord-Norge
– også med et døgntilbud i Bodø – er langt over det som er anbefalt
av ESC:
«I Nord-Norge har det de siste 10 år
hvert år vært utført mellom 1 400 og noe over 1 600 PCI pr år. Altså
3,5 til vel 4 ganger så mange prosedyrer som ESC vurderer som nødvendig
for å holde et høyt faglig nivå. Dersom det hadde vært 24/7 drift
i Bodø i 2023 ville det ha blitt ca. 600 PCI-prosedyrer i Bodø og
900 i Tromsø. Dette er robuste volumer for to selvstendige sentre.
Begge sentre ville overoppfylle volumkrav fra ESC med svært god
margin. Bekymringen for lav faglig standard på grunn av for lavt
prosedyrevolum savner begrunnelse.»
Disse medlemmer merker
seg at høringsuttalelsen konkluderer med at:
«40–50 pasienter med akutt hjerteinfarkt
ville årlig fått et bedre tilbud med PCI 24/7 i Bodø med betydelig færre
med kronisk hjertesvikt som følge av infarktet.»
Disse medlemmer mener
at hensynet til et godt pasienttilbud bør være av avgjørende betydning
i denne saken.
Disse medlemmer merker
seg også høringsuttalelsene fra en hjertelege i Bodø, fra luftambulansetjenesten
ved Nordlandssykehuset, og fra luftambulanseleger og sykehuslege
i Ålesund. Disse jobber direkte med hjerteinfarktpasienter som flys
fra henholdsvis Nordland og Møre og Romsdal, og deres beskrivelser
bør etter disse medlemmers mening ilegges
stor vekt. Alle disse beskriver at å basere seg på trombolyse, tilbudet
til hjerteinfarktpasienter i påvente av PCI, ikke er godt nok. Alle
mener det er viktig å få på plass et bedre PCI-tilbud til befolkningen
i disse områdene for å redde liv og unngå hjerteskader som følge
av for sen PCI-behandling.
Disse medlemmer peker
på at mens det i Norge utføres PCI-behandling på ni sykehus, er
det i Sverige og Finland henholdsvis 29 og 22 PCI-sentre. Våre naboland har
dermed et mye bedre PCI-tilbud, selv om vi har sammenlignbar demografi
og geografi. Disse medlemmer mener det
ikke er noen grunn til at Norge skal ha et dårligere PCI-tilbud
enn Sverige og Finland.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt og Kristelig folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at PCI-tilbudet og fagmiljøet ved Universitetssykehuset Nord-Norge
ivaretas og styrkes.»
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til at Tromsø har det eneste døgnbemannede PCI-senteret i Nord-Norge,
mens i Nordland er det åpent på dagtid fram til 16.00. Et samlet
fylkesting i Nordland støtter døgnåpent PCI-senter i Bodø på bakgrunn
av de store avstandene og behovet for rask tilgang til behandling.
Disse medlemmer mener
at en helhetsvurdering som tar høyde for blant annet pasientgrunnlag
og geografiske avstander, kan ligge til grunn for en beslutning
om å etablere nye PCI-sentre, samtidig som at allerede eksisterende
PCI-tilbud ivaretas.
Videre mener disse medlemmer at
dagens PCI-struktur gir store geografiske forskjeller i måloppnåelse for
tidskritisk behandling ved akutt hjerteinfarkt. Disse
medlemmer mener det er behov for en nasjonal strategi som
sikrer likeverdig behandling uavhengig av bosted, og legger til
grunn at strategien skal bygge på faglige retningslinjer og kvalitetsdata
og bidra til en faglig robust og mer desentralisert struktur.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide en nasjonal strategi for PCI-tilbudet som sikrer likeverdig
behandling uavhengig av bosted, gjennom en faglig robust og mer
desentralisert struktur.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Høyre understreker at Norge har gode resultater
ved behandling av hjerteinfarkt, og at hovedmålet må være en rask
og sammenhengende behandlingskjede fra symptomdebut til riktig behandling. Disse medlemmer mener derfor at spørsmål
om organiseringen av PCI-tilbudet først og fremst må avgjøres ut
fra faglige vurderinger av kvalitet, pasientsikkerhet, volum, kompetanse
og robuste vaktordninger, ikke gjennom enkeltstående politiske pålegg
om lokalisering.
Disse medlemmer viser
til at forekomsten av hjerteinfarkt over tid har gått ned, og at
volumet av invasive hjerteprosedyrer i flere regioner er fallende,
blant annet som følge av økt bruk av CT av hjertet og utvikling i
sykdomsforekomst. Når volumet synker, blir det særlig viktig å sikre
tilstrekkelig erfaring per operatør og bærekraftige fagmiljø. Disse medlemmer mener dette må tillegges
stor vekt når en vurderer etablering av flere døgnvaktlinjer, fordi
spredning av vakter på flere lokasjoner kan gi lavere volum per
operatør og dermed økt risiko for svekket kvalitet.
Disse medlemmer viser
til at PCI-tilbudet i Bodø ble etablert i 2019 som dagtilbud, og
at Helse Nord fikk gjennomført en ekstern evaluering våren 2024.
Evalueringen anbefalte at Helse Nord primært bør videreføre aktivitet
i Bodø innenfor en velfungerende samarbeidsmodell der UNN har overordnet
faglig ansvar også for virksomheten i Bodø, og at utvidelse til
døgntilbud ikke bør vurderes før ansvarsforhold, rutiner og retningslinjer
er tydelig avklart og praktisert. Disse medlemmer viser
videre til at styret i Helse Nord har besluttet å samle det faglige,
organisatoriske og administrative ansvaret i ett senter ved UNN,
med to driftssteder: døgnkontinuerlig senter ved UNN i Tromsø og dagtilbud
i Bodø.
Disse medlemmer merker
seg at Helse Nord i statusrapporten for 2025 viser til lavt og synkende
volum i regionen, og at operatørene har færrest PCI-prosedyrer i
landet. Videre fremgår det at det totalt er gjennomført 211 akutte
prosedyrer, hvorav 122 er på vakttid, og at akutte prosedyrer på
vakttid er gjennomført i Tromsø.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
et døgnkontinuerlig PCI-tilbud ved Nordlandssykehuset Bodø.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
etablering av et PCI-senter ved Ålesund sjukehus.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at når det gjelder PCI-tilbud
i Ålesund, så har Helse Midt-Norge over tid utredet spørsmålet,
og at det i evalueringene i 2006 og 2011 var bred faglig enighet
om at regionen bør ha ett PCI-senter, blant annet fordi lavt volum
kan være en selvstendig risikofaktor for dårligere kvalitet, og
fordi etablering av et nytt senter kan svekke volumet ved eksisterende
senter. Disse medlemmer merker seg også
at volumet av angiografier og PCI-behandlinger har gått betydelig ned
de senere år. Videre viser disse medlemmer til at
Helse Midt-Norge nå gjennomfører en klinisk fagrevisjon av STEMI-behandlingen
som etter planen ferdigstilles medio desember 2025. Disse medlemmer mener det er riktig å
avvente dette arbeidet framfor å forskuttere strukturvedtak.
Disse medlemmer viser
avslutningsvis til at Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide
en nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt, med
bred faglig involvering og medvirkning fra pasient- og brukerorganisasjoner. Disse medlemmer mener vurderinger av
PCI-tilbudet bør ses i lys av dette arbeidet og behandles gjennom
ordinære faglige og regionale prosesser. På denne bakgrunn kan disse medlemmer ikke støtte forslagene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at man i en faglig utredning bør vurdere
om det kan være grunnlag for å etablere en felles vaktordning som
kan gi et utvidet PCI-tilbud utover vanlig dagtid. En forutsetning
for et slikt tilbud bør være at tilbudet skal være minst like godt
og ikke redusere erfaringen med relevante prosedyrer per operatør.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet erkjenner at
PCI-behandling er en høyspesialisert tjeneste som forutsetter kompetanse,
døgnkontinuerlig beredskap og tilstrekkelig pasientvolum for å opprettholde
kvalitet og pasientsikkerhet. Endringer i PCI-strukturen må sees
i sammenheng med den akuttmedisinske beredskapen og nasjonale faglige
anbefalinger. Disse medlemmer mener
at Helsedirektoratets arbeid med å utarbeide en nasjonal faglig
retningslinje for behandling av hjerteinfarkt ikke bare bør henvises
til de akutte prosedyrene og tilfellene, men også de planlagte inngrepene, når
man skal vurdere volum, erfaring og kvalitet i et medisinsk tilbud.
Disse medlemmer registrerer
at helse- og omsorgsministeren nå, etter mange år med lokale vurderinger,
har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å starte et arbeid med å lage
nasjonale faglige retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt
i Norge. Disse medlemmer mener det er
på høy tid.
Disse medlemmer mener
at en forutsetning for en utviding av PCI-tilbudet i Bodø må være
at det helhetlige fagmiljøet blir ivaretatt og styrket, og at den
faglige kvaliteten blir ivaretatt. Disse medlemmer mener
at behovet for etablering av nye PCI-tilbud i Norge, som i Ålesund,
må vurderes i arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer. Disse medlemmer mener det bør gjennomføres
en faglig utredning av hjerteinfarktbehandling i Norge for å få
på plass nasjonale retningslinjer som er tilpasset norske forhold,
der utredningen inkluderer eksperter og erfaringer fra våre naboland
Sverige og Finland.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det etablerte PCI-tilbudet ved Nordlandssykehuset Bodø videreføres,
og at det arbeides for en utviding til døgntilbud samtidig som at
det helhetlige fagmiljøet og kvaliteten i tilbudet ivaretas.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener vi må få et fullverdig
PCI-tilbud i hele landet, og at faglige vurderinger må ligge til
grunn for lokalisering og dimensjonering. Dette
medlem mener at en helhetsvurdering som tar høyde for prioriteringskriteriene
(nytte, ressurs og alvorlighet), tilgangen på kvalifisert personell,
pasientgrunnlag, geografiske avstander og utfordringer knytta til
kapasiteten til prehospitale tjenester, må ligge til grunn for en
beslutning om å etablere nye PCI-sentre.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det i løpet av 2026 blir utarbeidet faglige retningslinjer for
hjerteinfarktbehandling for norske forhold, som sendes på høring
i alle helseregioner. Etablering av flere PCI-tilbud, som i Ålesund,
vurderes særskilt i dette arbeidet.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at en sterk offentlig helsetjeneste er en forutsetning
for likeverdige og trygge helsetjenester i hele landet.