Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Sykehus

Saker og spørsmål fra Sykehus

  • Interpellasjon fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 14 (2022-2023)

    Oversendt regjeringen: 21.11.2022

    Besvart: 08.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Om når regjeringen vil trappe opp rehabiliterings- og habiliteringstilbudet i hele landet, som varslet i helse- og omsorgskomiteens behandling av Dokument 8:43 S (2020-2021)

  • Interpellasjon fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 15 (2023-2024)

    Oversendt regjeringen: 28.11.2023

    Besvart: 08.12.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Om å støtte en "nordsjø-turnus" tilpasset Flekkefjord sykehus for å sikre stabil personellrekruttering, med henvisning til at Sørlandet sykehus HF planlegger nedleggelse av akutt- og traumefunksjonene i Flekkefjord

  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 6 (2025-2026)

    Oversendt regjeringen: 30.10.2025

    Bortfaller grunnet spørrers forfall/spørrer ikke til stede

    VG har avslørt at fleire legar som har mista autorisasjonen i andre land, fortsatt har kunna jobbe som lege i Noreg. Statens helsetilsyn har svikta og har ikkje behandla varslingane dei fekk om legar som har skadd eller feilbehandla pasientar i andre land, og som kan utgjera ein fare for norske pasientar. Dette handlar om legar som er dømde for alvorlege feilbehandlingar, utskriving av store mengder narkotiske stoff til seg sjølv eller nærståande, utnytting av pasientar seksuelt, og så vidare. At Statens helsetilsyn ikkje har hindra slike legar frå å jobbe i norsk helsevesen, er ein stor skandale. Saka sin karakter er så alvorleg at eg vil be statsråden snarast informera Stortinget om korleis dette i heile tatt kunne skje, kva omfanget er, konsekvensar det har hatt for pasientane, og kva som no vert gjort for å rette opp i skandalen?

  • Representantforslag om en ny finansieringsmodell for sykehus

    Dokument 8:5 S (2025-2026), Innst. 102 S (2025-2026)

    Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus

    Alminnelig sak | Debatt og vedtak
  • Spørretimespørsmål fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 13.05.2026

    Besvart: 20.05.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Mange pårørende opplever i praksis at de må ta et stadig større ansvar for oppfølging, koordinering og omsorg for pasienter som ikke får tilstrekkelig hjelp i helsetjenesten. Hvilken rolle mener statsråden at pårørende skal ha i dagens og fremtidens helse- og omsorgstjeneste, og hvordan vil regjeringen sikre at pårørende får reell støtte, avlastning og forutsigbarhet, slik at de ikke blir en uformell bærebjelke som helsetjenesten er avhengig av for å fungere?

  • Representantforslag om utvikling av mindre sjukehus, desentralisering av polikliniske tenester og kortare reiseveg for å få helsehjelp

    Dokument 8:133 S (2025-2026), Innst. 252 S (2025-2026)

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Marius Langballe Dalin, Arild Hermstad, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen, Oda Indgaard og Ingrid Liland om utvikling av mindre sjukehus, desentralisering av polikliniske tenester og kortare reiseveg for å få helsehjelp

    Alminnelig sak | Debatt og vedtak
  • Muntlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 20.05.2026

    Besvart: 20.05.2026 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?