Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Kristian August Eilertsen, Anne Grethe Hauan og Julia Brännström Nordtug, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslaget i Dokument 8:33 S (2025–2026) om bedre hjertebehandling i Nord-Norge og Midt-Norge.

Komiteen viser til at statsråd Jan Christian Vestre har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen. Komiteen merker seg at statsråden har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge har et godt tilbud for behandling av hjerteinfarkt, og at forekomsten av hjerteinfarkt er betydelig redusert. I internasjonal sammenheng har Norge gode resultater når det gjelder overlevelse etter hjerteinfarkt. Flertallet er opptatt av å sikre trygghet for pasienten gjennom hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt, fra første symptom på hjerteinfarkt til behandling iverksettes og til oppfølging etter overlevelse.

Flertallet viser til at det over tid har pågått faglige og politiske diskusjoner om utvidelse av PCI-tilbudet, blant annet i Helse Nord RHF og Helse Midt-Norge RHF. Flertallet mener at det i utgangspunktet må være et faglig spørsmål hvilken behandling pasientene skal få, og hvor den skal skje – særlig når det gjelder akuttmedisinske tilbud som dette, og at det må være tilstrekkelig volum, riktig fordeling av helsepersonellressurser og faglig forsvarlige helsetjenester.

Flertallet mener det likevel er grunn til å se nærmere på hvordan behandlingen av hjerteinfarkt i Norge skjer. Trygg og god hjerteinfarktsbehandling er ikke bare avgrenset til PCI-behandling, men til hele behandlingskjeden fra første symptom på hjerteinfarkt til behandling iverksettes og til oppfølging etter overlevelse. Dette gjelder for eksempel utviklingen av prehospitale tjenester og rehabiliteringstilbud.

Flertallet mener at det i den faglige utredningen også er relevant å se på hvordan hjerteinfarktsbehandlingen er organisert i våre naboland Sverige, Finland og Danmark, selv om det er forskjeller i dette tilbudet knyttet til demografi, topografi og organisering av helsetjenester. Det bør også sees i sammenheng med europeiske retningslinjer. Flertallet mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med sine anbefalinger etter at den faglige utredningen er gjennomført, og at det for eksempel kan skje i forbindelse med en ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan som fremlegges og behandles i Stortinget.

På bakgrunn av dette fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en faglig utredning av hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt i Norge og få på plass en nasjonal plan som er bedre tilpasset norske forhold, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at tid er av avgjørende betydning når noen får et alvorlig hjerteinfarkt, og at behandling med PCI (å åpne blodåren igjen ved en utblokking) bør skje innen 90–120 minutter. Dette kan være en utfordring i flere deler av landet der det er langt til nærmeste PCI-tilbud. Disse medlemmer trekker særlig frem Nord-Norge og Møre og Romsdal. I Nord-Norge er det ett døgnåpent PCI-tilbud i Tromsø og ett dagtilbud i Bodø. Det har allerede vært to saker der Statsforvalteren i Nordland har konkludert med lovbrudd, fordi pasienter med akutt hjerteinfarkt ikke fikk hjelp innen rimelig tid fordi infarktet fant sted utenfor åpningstidene til PCI-laben i Bodø. Det vises videre til at flere pasienter må flys videre til Tromsø fordi laben i Bodø er stengt, og i ett tilfelle fikk det et tragisk utfall da en kvinne mistet livet under transporten fra Bodø til Tromsø. Disse medlemmer understreker at lange avstander, utfordrende infrastruktur og dårlig vær gjør at det i mange tilfeller er vanskelig å gi rask behandling med PCI, og at et døgnåpent tilbud i Bodø vil gjøre det enklere å få hjelp i tide. De samme utfordringene finner vi også i Møre og Romsdal. Disse medlemmer peker videre på at i denne regionen sendes pasienter i dag til St. Olavs hospital i Trondheim, og at store deler av befolkningen bor i områder der en risikerer å ikke nå St. Olavs i tide om man skulle få et akutt hjerteinfarkt. Disse medlemmer noterer seg at det er et bredt folkelig engasjement for å åpne et PCI-tilbud i Ålesund.

Disse medlemmer merker seg at et hyppig brukt argument mot et utvidet PCI-tilbud er at dette vil redusere volumet per PCI-senter, og dermed vil medføre redusert faglig standard. I denne sammenhengen er høringsuttalelsen signert fem overleger ved hjertemedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus, et av landets største og mest avanserte hjertemedisinske miljøer, svært interessant. Her påpekes det at European Society of Cardiology (ESC) anbefaler et volum på minst 400 PCI pr. år. For den enkelte operatør anbefales volum på minst 75 PCI-prosedyrer per år. En ser ikke bedre resultater for sentre som har høyere volum enn dette, ifølge høringsuttalelsen, som videre viser til at volumet i Nord-Norge – også med et døgntilbud i Bodø – er langt over det som er anbefalt av ESC:

«I Nord-Norge har det de siste 10 år hvert år vært utført mellom 1 400 og noe over 1 600 PCI pr år. Altså 3,5 til vel 4 ganger så mange prosedyrer som ESC vurderer som nødvendig for å holde et høyt faglig nivå. Dersom det hadde vært 24/7 drift i Bodø i 2023 ville det ha blitt ca. 600 PCI-prosedyrer i Bodø og 900 i Tromsø. Dette er robuste volumer for to selvstendige sentre. Begge sentre ville overoppfylle volumkrav fra ESC med svært god margin. Bekymringen for lav faglig standard på grunn av for lavt prosedyrevolum savner begrunnelse.»

Disse medlemmer merker seg at høringsuttalelsen konkluderer med at:

«40–50 pasienter med akutt hjerteinfarkt ville årlig fått et bedre tilbud med PCI 24/7 i Bodø med betydelig færre med kronisk hjertesvikt som følge av infarktet.»

Disse medlemmer mener at hensynet til et godt pasienttilbud bør være av avgjørende betydning i denne saken.

Disse medlemmer merker seg også høringsuttalelsene fra en hjertelege i Bodø, fra luftambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset, og fra luftambulanseleger og sykehuslege i Ålesund. Disse jobber direkte med hjerteinfarktpasienter som flys fra henholdsvis Nordland og Møre og Romsdal, og deres beskrivelser bør etter disse medlemmers mening ilegges stor vekt. Alle disse beskriver at å basere seg på trombolyse, tilbudet til hjerteinfarktpasienter i påvente av PCI, ikke er godt nok. Alle mener det er viktig å få på plass et bedre PCI-tilbud til befolkningen i disse områdene for å redde liv og unngå hjerteskader som følge av for sen PCI-behandling.

Disse medlemmer peker på at mens det i Norge utføres PCI-behandling på ni sykehus, er det i Sverige og Finland henholdsvis 29 og 22 PCI-sentre. Våre naboland har dermed et mye bedre PCI-tilbud, selv om vi har sammenlignbar demografi og geografi. Disse medlemmer mener det ikke er noen grunn til at Norge skal ha et dårligere PCI-tilbud enn Sverige og Finland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at PCI-tilbudet og fagmiljøet ved Universitetssykehuset Nord-Norge ivaretas og styrkes.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at Tromsø har det eneste døgnbemannede PCI-senteret i Nord-Norge, mens i Nordland er det åpent på dagtid fram til 16.00. Et samlet fylkesting i Nordland støtter døgnåpent PCI-senter i Bodø på bakgrunn av de store avstandene og behovet for rask tilgang til behandling.

Disse medlemmer mener at en helhetsvurdering som tar høyde for blant annet pasientgrunnlag og geografiske avstander, kan ligge til grunn for en beslutning om å etablere nye PCI-sentre, samtidig som at allerede eksisterende PCI-tilbud ivaretas.

Videre mener disse medlemmer at dagens PCI-struktur gir store geografiske forskjeller i måloppnåelse for tidskritisk behandling ved akutt hjerteinfarkt. Disse medlemmer mener det er behov for en nasjonal strategi som sikrer likeverdig behandling uavhengig av bosted, og legger til grunn at strategien skal bygge på faglige retningslinjer og kvalitetsdata og bidra til en faglig robust og mer desentralisert struktur.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for PCI-tilbudet som sikrer likeverdig behandling uavhengig av bosted, gjennom en faglig robust og mer desentralisert struktur.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre understreker at Norge har gode resultater ved behandling av hjerteinfarkt, og at hovedmålet må være en rask og sammenhengende behandlingskjede fra symptomdebut til riktig behandling. Disse medlemmer mener derfor at spørsmål om organiseringen av PCI-tilbudet først og fremst må avgjøres ut fra faglige vurderinger av kvalitet, pasientsikkerhet, volum, kompetanse og robuste vaktordninger, ikke gjennom enkeltstående politiske pålegg om lokalisering.

Disse medlemmer viser til at forekomsten av hjerteinfarkt over tid har gått ned, og at volumet av invasive hjerteprosedyrer i flere regioner er fallende, blant annet som følge av økt bruk av CT av hjertet og utvikling i sykdomsforekomst. Når volumet synker, blir det særlig viktig å sikre tilstrekkelig erfaring per operatør og bærekraftige fagmiljø. Disse medlemmer mener dette må tillegges stor vekt når en vurderer etablering av flere døgnvaktlinjer, fordi spredning av vakter på flere lokasjoner kan gi lavere volum per operatør og dermed økt risiko for svekket kvalitet.

Disse medlemmer viser til at PCI-tilbudet i Bodø ble etablert i 2019 som dagtilbud, og at Helse Nord fikk gjennomført en ekstern evaluering våren 2024. Evalueringen anbefalte at Helse Nord primært bør videreføre aktivitet i Bodø innenfor en velfungerende samarbeidsmodell der UNN har overordnet faglig ansvar også for virksomheten i Bodø, og at utvidelse til døgntilbud ikke bør vurderes før ansvarsforhold, rutiner og retningslinjer er tydelig avklart og praktisert. Disse medlemmer viser videre til at styret i Helse Nord har besluttet å samle det faglige, organisatoriske og administrative ansvaret i ett senter ved UNN, med to driftssteder: døgnkontinuerlig senter ved UNN i Tromsø og dagtilbud i Bodø.

Disse medlemmer merker seg at Helse Nord i statusrapporten for 2025 viser til lavt og synkende volum i regionen, og at operatørene har færrest PCI-prosedyrer i landet. Videre fremgår det at det totalt er gjennomført 211 akutte prosedyrer, hvorav 122 er på vakttid, og at akutte prosedyrer på vakttid er gjennomført i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre et døgnkontinuerlig PCI-tilbud ved Nordlandssykehuset Bodø.»

«Stortinget ber regjeringen sikre etablering av et PCI-senter ved Ålesund sjukehus.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at når det gjelder PCI-tilbud i Ålesund, så har Helse Midt-Norge over tid utredet spørsmålet, og at det i evalueringene i 2006 og 2011 var bred faglig enighet om at regionen bør ha ett PCI-senter, blant annet fordi lavt volum kan være en selvstendig risikofaktor for dårligere kvalitet, og fordi etablering av et nytt senter kan svekke volumet ved eksisterende senter. Disse medlemmer merker seg også at volumet av angiografier og PCI-behandlinger har gått betydelig ned de senere år. Videre viser disse medlemmer til at Helse Midt-Norge nå gjennomfører en klinisk fagrevisjon av STEMI-behandlingen som etter planen ferdigstilles medio desember 2025. Disse medlemmer mener det er riktig å avvente dette arbeidet framfor å forskuttere strukturvedtak.

Disse medlemmer viser avslutningsvis til at Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt, med bred faglig involvering og medvirkning fra pasient- og brukerorganisasjoner. Disse medlemmer mener vurderinger av PCI-tilbudet bør ses i lys av dette arbeidet og behandles gjennom ordinære faglige og regionale prosesser. På denne bakgrunn kan disse medlemmer ikke støtte forslagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at man i en faglig utredning bør vurdere om det kan være grunnlag for å etablere en felles vaktordning som kan gi et utvidet PCI-tilbud utover vanlig dagtid. En forutsetning for et slikt tilbud bør være at tilbudet skal være minst like godt og ikke redusere erfaringen med relevante prosedyrer per operatør.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet erkjenner at PCI-behandling er en høyspesialisert tjeneste som forutsetter kompetanse, døgnkontinuerlig beredskap og tilstrekkelig pasientvolum for å opprettholde kvalitet og pasientsikkerhet. Endringer i PCI-strukturen må sees i sammenheng med den akuttmedisinske beredskapen og nasjonale faglige anbefalinger. Disse medlemmer mener at Helsedirektoratets arbeid med å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt ikke bare bør henvises til de akutte prosedyrene og tilfellene, men også de planlagte inngrepene, når man skal vurdere volum, erfaring og kvalitet i et medisinsk tilbud.

Disse medlemmer registrerer at helse- og omsorgsministeren nå, etter mange år med lokale vurderinger, har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å starte et arbeid med å lage nasjonale faglige retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt i Norge. Disse medlemmer mener det er på høy tid.

Disse medlemmer mener at en forutsetning for en utviding av PCI-tilbudet i Bodø må være at det helhetlige fagmiljøet blir ivaretatt og styrket, og at den faglige kvaliteten blir ivaretatt. Disse medlemmer mener at behovet for etablering av nye PCI-tilbud i Norge, som i Ålesund, må vurderes i arbeidet med nye nasjonale faglige retningslinjer. Disse medlemmer mener det bør gjennomføres en faglig utredning av hjerteinfarktbehandling i Norge for å få på plass nasjonale retningslinjer som er tilpasset norske forhold, der utredningen inkluderer eksperter og erfaringer fra våre naboland Sverige og Finland.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det etablerte PCI-tilbudet ved Nordlandssykehuset Bodø videreføres, og at det arbeides for en utviding til døgntilbud samtidig som at det helhetlige fagmiljøet og kvaliteten i tilbudet ivaretas.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener vi må få et fullverdig PCI-tilbud i hele landet, og at faglige vurderinger må ligge til grunn for lokalisering og dimensjonering. Dette medlem mener at en helhetsvurdering som tar høyde for prioriteringskriteriene (nytte, ressurs og alvorlighet), tilgangen på kvalifisert personell, pasientgrunnlag, geografiske avstander og utfordringer knytta til kapasiteten til prehospitale tjenester, må ligge til grunn for en beslutning om å etablere nye PCI-sentre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i løpet av 2026 blir utarbeidet faglige retningslinjer for hjerteinfarktbehandling for norske forhold, som sendes på høring i alle helseregioner. Etablering av flere PCI-tilbud, som i Ålesund, vurderes særskilt i dette arbeidet.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at en sterk offentlig helsetjeneste er en forutsetning for likeverdige og trygge helsetjenester i hele landet.