Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd
Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet,
Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg,
fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune,
fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag og fra Miljøpartiet De Grønne,
Marius Langballe Dalin, viser til Prop. 161 L (2024–2025)
Endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag).
Komiteen viser til
at det foreslås at plan- og bygningsloven endres slik at kommunene
kan gi slik bestemmelse om arealformål i kommuneplan og reguleringsplan:
«krav om at boliger på angitte tomter skal organiseres som borettslag».
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at det i proposisjonen foreslås å gi kommunene mulighet
til å fastsette krav om bruk av borettslag som organisasjonsform
i nye boligområder i planbestemmelser til arealplaner. Formålet
er å styrke bostabilitet, forbedre bomiljøer og bidra til sosial
bærekraft gjennom eierskap – særlig i områder med høy grad av utleieboliger,
og dermed redusere flyttehyppighet og fremme inkluderende nabolag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener
det er viktig å sørge for at kommunene har det handlingsrommet det
er behov for, slik at de kan legge til rette for de boligene de
trenger i kommunen. Disse medlemmer mener
kommunene er de som er best egnet til å se om dette er et tiltak som
vil føre til mer boligbygging i deres kommune.
Disse medlemmer mener
at det vil være en fordel, slik det er foreslått i proposisjonen,
at kommunene kan ha planbestemmelser om borettslag. Dette kan bidra
til å sørge for mer stabile boforhold og sørge for at boliger i
størst mulig grad blir kjøpt av privatpersoner. Disse
medlemmer legger særlig vekt på at det vil være frivillig
for kommunene å bruke dette i sine planbestemmelser. Disse medlemmer mener at det er kommunene
som best kjenner til og har best forutsetninger for å sørge for
at det blir bygget nok og med de rette boligformene det er behov
for i kommunen. Da kan planbestemmelser om borettslag bli en mulighet som
kommunene kan benytte der de ser at det er et behov for en slik
regulering.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre er imot og vil avvise regjeringens lovforslag
i Prop. 161 L (2024–2025). Forslaget er dårlig begrunnet, dårlig
timet og øker risikoen for at boligbyggingen reduseres i en allerede
krevende situasjon. Disse medlemmer ønsker
å få fortgang på boligbyggingen – ikke nye lovendringer som kan
bidra til det motsatte og som møtes av skepsis i næringen.
Medlemene
i komiteen frå Arbeidarpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne meiner
det er viktig å sikre gode butilhøve for alle innbyggjarar over heile
Noreg. Politikken må byggje opp under målet om at flest mogleg kan
eige sin eigen bustad, samtidig som han må sikre ein trygg og føreseieleg
leigemarknad. Bustadmarknaden bør bidra til å utjamne sosiale og
geografiske forskjellar, heller enn å forsterke dei, og vera variert
nok til å dekkje ulike behov i befolkninga. For å gjera det mogleg
å få gode butilbod for alle er det viktig at kommunane har dei rette
verkemidla og det nødvendige handlingsrommet. Desse
medlemene støttar difor at kommunane får høve til å slå fast
i kommuneplanen at bustader på utvalde tomter skal organiserast som
burettslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg bestilte «Utredning
om sosial bærekraft og planbestemmelser i boligsammensetning», Oslo
Economics og NIBR, OsloMet (2022). Utredningens konklusjoner var
tydelig skeptiske:
«Etter vår vurdering vil krav til borettslag
være et lite treffsikkert virkemiddel for å oppnå de tilsiktede
virkningene om å forbedre etableringsmulighetene i boligmarkedet
og å redusere opphopning av dårlige levekår.»
Disse medlemmer viser
til at i denne saken må to grunnleggende prinsipper veies opp mot
hverandre: lokalt selvstyre og kommunal frihet på den ene siden,
og fritt marked uten unødvendig regulering på den andre. Disse medlemmer vil påpeke at nettopp
i slike saker er det viktig å minne om at også den forenkling man ønsker
seg av kommunal sektor, har sitt utspring i at det skal komme innbyggere
og næringsliv til gode. Disse medlemmer viser
til at innføring av nye krav og økt regulering kan komplisere planprosesser
for utbyggere. Prinsipielt innebærer forslaget også økt offentlig
styring av privatrettslige forhold. Organisasjonsform er noe private
aktører og forbrukerne gjennom etterspørsel selv bør kunne velge.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at da regjeringens lovutkast var på høring, var det svært mange
og svært positive høringssvar. Disse medlemmer mener
lovendringen er god, og støtter derfor forslaget. At kommunene får
større mulighet til å påvirke boligsammensetningen, blant annet
for å kunne ta større hensyn til sosiale forhold i byplanleggingen,
er et steg i riktig retning.
Disse medlemmer mener
det også er nødvendig å bygge opp et tilbud av leieboliger som ikke
har som formål å oppnå profitt, men å skape et mer rettferdig og
trygt boligmarked. Det finnes en rekke eksempler i Europa på land
som benytter tomte-, plan- og reguleringspolitikken til å gi kommunene
mulighet til å fastsette andelen ikke-kommersielle sosiale utleieboliger for
å fremme boligbygging tilgjengelig for flere inntektsgrupper. Norge
har flere gode eksempler å se til, slik som Danmark, Østerrike,
Nederland og Tyskland.
Disse medlemmer mener
derfor loven også burde inkludert et forslag om å gi kommunene muligheten
til å gi planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger
spesifikt. Det ville åpnet opp for kommunenes mulighet til å styrke
ikke- kommersielle initiativer, og lagt til rette for utvikling
og utprøving av nye modeller.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring som åpner for
at kommunene kan gi planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle
utleieboliger.»
Disse medlemmer legger
i sin støtte til lovforslaget særlig vekt på argumentet om at et
slikt plankrav i enkelte områder kan bidra til økt bostabilitet. Disse medlemmer mener alle skritt i retning
av å gi kommunene verktøy for en mer sosial boligpolitikk er positive,
og viser til at dette er en planbestemmelse som det vil være opp
til kommunene å ta i bruk. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at det trengs flere og mer kraftfulle verktøy
i verktøykassa for å få til en mer bærekraftig og sosial boligpolitikk. Disse medlemmer mener at dagens boligpolitikk
er en sterk driver for økte forskjeller i Norge, til at det stadig
blir flere som ikke har mulighet til å kjøpe egen bolig, og til
at antallet som leier bolig over lang tid, øker. Disse
medlemmer mener derfor at det haster å få på plass en tredje boligsektor
med ikke-kommersielle leie- og eierboliger, og viser til at dette
er et tema som fagbevegelsen i stadig større grad tar opp. En slik
sektor vil ikke stå i motsetning til eierlinja, men vil åpne for
at flere av de som nå lever i et utrygt leiemarked, dominert av
private utleiere, vil kunne få en trygg bolig. Disse
medlemmer viser særlig til vedtak 93, 4. desember 2023, i behandlingen
av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024 og Innst. 2 S
(2023–2024). Anmodningsvedtaket sier:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede
hvordan ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll,
kan defineres, og komme tilbake på egnet måte innen 1. juli 2024.»
Disse medlemmer viser
til at anmodningsvedtaket ennå ikke er besvart og at det per dags
dato ligger til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen
i dens saksbehandling av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og
utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025.