Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen
Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth,
fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet,
Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Oda Indgaard, viser til representantforslaget i Dokument 8:68
S (2025–2026). Komiteen viser til statsrådens
brev av 13. januar 2026, der statsråden anerkjenner at GNSS-forstyrrelser
er blitt et globalt problem for samferdselssektoren, og at det er stor
internasjonal oppmerksomhet om å redusere sårbarheten som GNSS-forstyrrelser
gir.
Komiteen viser til
at statsråden i sitt svarbrev opplyser at planverket knyttet til
sårbarheten for navigasjonssystemene er under revisjon, og at Avinor
i tillegg gjør løpende vurderinger av hvilke navigasjonsanlegg som
eventuelt kan fases ut med utgangspunkt i gjeldende plan.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet
De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en sak, senest ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett
for 2026, der Avinors planer om nedlegging av bakkebaserte navigasjonssystemer
blir gjennomgått og konsekvensene for flysikkerhet, regularitet og
kostnader, både for flyselskapene og Avinor, blir gjort greie for.
Flyselskapene og sikkerhetsmyndighetene skal inkluderes i dette
arbeidet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at satellittnavigasjonssystemene
ikke er pålitelige til enhver tid, og de kan også bli rammet av
signalforstyrrelser. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier
at det er uholdbart av beredskapsgrunner å ikke beholde tradisjonelle
innflygningssystemer på flyplassene. Konsekvensene av en nedleggelse
av bakkebaserte navigasjonssystemer er at beredskapen vil bli svekket,
men det vil også kunne gi dårligere regularitet og økte kostnader
for både flyselskaper og passasjerer på toppen av den store prisveksten
som har rammet hele samfunnet. Disse medlemmer mener
at beredskap og flysikkerhet er viktigere enn muligheten for å kunne
spare kostnader ved å fase ut tradisjonell teknologi, og støtter
forslagsstillernes intensjon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svar, der det opplyses
at luftfartsmyndighetene er i gang med prosesser for å vurdere behovet
for navigasjonssystemer ved Avinors lufthavner. I dette arbeidet
er samarbeid med sikkerhetsmyndighetene en naturlig del.
Disse medlemmer viser
til at Luftfartstilsynet, Nkom og Avinor allerede overvåker omfanget
av GNSS-forstyrrelser i luftfarten og gjør løpende vurderinger av hvilke
navigasjonsanlegg som eventuelt kan fases ut, samtidig som gjeldende
PBN-plan er under revisjon – en revisjon som kan konkludere med
ytterligere tiltak. Dette kommer i tillegg til det etablerte samarbeidet
internasjonalt, der det også sees nærmere på utvikling av systemer
som er mindre sårbare, og beste praksis med hensyn til å fly i områder
med GNSS-forstyrrelser.
Disse medlemmer er
opptatt av at tekniske løsninger og konkrete tekniske tiltak knyttet
til sikkerhet i luftfarten må vurderes og gjennomføres på et faglig grunnlag,
og at det kan være utfordrende at man fra Stortinget peker på konkrete
tekniske løsninger uten å kjenne til konsekvensene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at
sårbarheter rundt navigasjon har fått økt oppmerksomhet de siste
årene, særlig etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022. Disse medlemmer peker på at det er særlig
Nord-Norge som har vært utsatt for GNSS-jamming, men at hele landet
kan være sårbart for ulike typer forstyrrelser. Disse
medlemmer mener det er store fordeler med GNSS-navigasjon,
men at det likevel kan oppstå vesentlige sårbarheter. Disse medlemmer viser til NHO Luftfart
sitt høringssvar, der det blir vist til:
«(…) at satellitbaserte innflygninger
til Mehamn, Båtsfjord, Berlevåg, Vardø, Vadsø og Kirkenes pr nå
ikke kan gjennomføres. I stedet, må det gjennomføres bakkebaserte
innflyginger til de aktuelle flyplassene – noe som gir et lavere
sikkerhetsnivå enn ved satellittbaserte innflyginger. NHO Luftfart
og flyselskapene forventer at denne situasjonen vil være vedvarende
i lang tid og det tilbys i dag ingen teknologiske løsninger som
kan løse disse sikkerhetskritiske utfordringene. De utfordringene
som nå oppleves i Øst-Finnmark vil være enda mer krevende å håndtere
flyoperativt dersom dette oppstår ved øvrige flyplasser i Norge.
Bakgrunnen for dette er at fjellterrenget langs kysten er mer utfordrende
enn det flate terrenget i Øst-Finnmark ved bruk av bakkebasert navigasjonsutstyr
(som ikke gir informasjon i vertikalplanet). Vi ønsker å understreke
at dette er en svært bekymringsfull utvikling ut fra både et flysikkerhets-
og beredskapsperspektiv.»
Disse medlemmer deler
oppfatningen til NHO Luftfart om alvorlighetsgraden i dette. Disse medlemmer merker seg også at Norsk
Luftambulanse i sitt høringsinnspill støtter forslagene.
Disse medlemmer peker
på at luftfarten har en avgjørende rolle for å knytte Norge sammen.
Et trygt og forutsigbart flytilbud har avgjørende betydning for norsk
samferdsel.
Disse medlemmer peker
på at den sivile luftfarten med både person- og ambulansetrafikk
er helt avhengig av stabile og forutsigbare navigasjonssystemer. Disse medlemmer peker på viktigheten
av å ha ulike beredskapsløsninger for å kunne opprettholde sikkerhet
og forutsigbarhet i luftfarten.
Disse medlemmer ser
at vedlikehold av tradisjonelle navigasjonssystemer kan ha en kostnad,
men at regjeringen må gjøre nærmere greie for dette for Stortinget,
i tillegg til de mulige kostnadene ved å ikke opprettholde tradisjonelle
navigasjonssystemer.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere innfasing av for eksempel eLoran, nye radarer for radarveiledning
eller andre systemer som vil sikre redundans for luftfarten.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til tidligere behandling av Meld.
St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart. Komiteens flertall
har tidligere understreket at flysikkerhet er plattformen for all luftfartspolitikk,
og at trusselen fra jamming og spoofing av GNSS-signaler krever
reserveløsninger som ivaretar sikkerheten. Det er dokumentert at
jamming har medført avbrutte landinger i Nord-Norge, og at GNSS-forstyrrelser
også rammer kritiske tjenester som luftambulansen. Dette
medlem mener derfor at det er uakseptabelt å redusere redundansen
i navigasjonssystemene, slik Avinor har lagt opp til.
Dette medlem viser
til at komiteen i Innst. 301 S (2022–2023) slo fast at internasjonal
uro og konflikter utfordrer flysikkerheten, og at GNSS-forstyrrelser
er en reell trussel. Komiteen understreket behovet for reserveløsninger
og kontinuerlig utvikling av prosedyrer og teknologi for å opprettholde
et høyt sikkerhetsnivå.
Dette medlem mener
at Stortinget bør få en grundig gjennomgang av Avinors planer om
nedlegging av bakkebaserte navigasjonssystemer og konsekvensene
for flysikkerhet, regularitet og kostnader. Videre bør regjeringen
vurdere innfasing av alternative systemer som eLoran eller nye radarer
for radarveiledning, for å sikre nødvendig redundans i kritiske
situasjoner.
Dette medlem deler
ikke statsrådens vurdering om at pågående prosesser er tilstrekkelige.
Det er Stortingets ansvar å sikre at luftfarten har robuste løsninger som
ivaretar sikkerheten under alle forhold.