Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole
Foshaug, Monica Nielsen og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre,
Peter Frølich, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold
Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Arild
Hermstad, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til Representantforslag 54 S (2025–2026)
fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland
om å utrede norsk EU-medlemskap, og til utenriksministerens uttalelse
av 19. desember 2026 som er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til
at Norges forhold til EU i dag er regulert av EØS-avtalen og en
rekke tilknyttede avtaler som samlet utgjør et omfattende og tett
institusjonalisert samarbeid.
Komiteen peker på
at EU er Norges viktigste politiske og økonomiske samarbeidspartner,
og at både EØS-avtalen og øvrige avtaler legger rammene for store deler
av norsk lovgivning, handel, energipolitikk samt klima- og sikkerhetspolitikk.
Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Rødt, viser til at EUs rolle som politisk aktør
har blitt styrket gjennom de siste årene, ikke minst i møte med
krigen i Europa, skjerpede sikkerhetspolitiske spenningsforhold
og behovet for grønn omstilling og teknologisk omstilling.
Komiteen viser
videre til at regjeringen og Stortinget løpende forholder seg til
utviklingen i EU gjennom både EØS-organene, NATO, nordiske og europeiske
samarbeidsfora og bilaterale kontakter. Norges handlingsrom og nasjonale
interesser knyttet til europapolitikken er dermed gjenstand for
kontinuerlig vurdering i den ordinære europapolitiske prosessen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Rødt, merker seg at utenriksministeren i sitt brev til komiteen
deler forslagsstillernes beskrivelse av den endrede geopolitiske
situasjonen og at Europa står overfor alvorlige utfordringer. Ingen
av utfordringene kan løses alene, og det kreves omfattende og utvidet
samarbeid for å møte en ny tid. Flertallet merker
seg videre at utenriksministeren understreker at den nye geopolitiske
situasjonen gjør det nødvendig å integrere sikkerhet som gjennomgående
perspektiv i Norges samarbeid med EU. Og at å ivareta norske interesser,
herunder også norsk næringslivs interesser, i møte med den nye geopolitiske
situasjonen har høyeste prioritet fra regjeringens side.
Komiteen har
merket seg forslagsstillernes argumentasjon om at det er behov for
en bred, offentlig utredning av norsk EU-medlemskap, blant annet begrunnet
i endringene i EU siden folkeavstemningene i 1972 og 1994. Komiteen deler synet på at kunnskap og
åpen debatt om Norges forhold til Europa er viktig for et velfungerende
demokrati, og at befolkningen skal ha et godt faktagrunnlag om konsekvensene
av ulike tilknytningsformer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre, viser
i den forbindelse også til Eldring-utvalget (NOU 2024:7) som understreker
at utredningen både skal gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for norske
beslutningstakere og bidra til en kunnskapsbasert, åpen debatt om
EØS-relaterte spørsmål der flest mulig deltar, som en del av et velfungerende
demokrati.
Flertallet merker
seg utenriksministerens vurdering av at det samlet sett ikke vil
være hensiktsmessig å igangsette en utredning om norsk EU-medlemskap
på det nåværende tidspunkt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det over tid er gjennomført
flere utredninger og offentlige utvalg om Norges samarbeid med EU,
inkludert brede gjennomganger av EØS-avtalen og andre tilknytningsformer.
Slike utredninger har gitt Stortinget og offentligheten et solid
kunnskapsgrunnlag om både fordeler og utfordringer ved den nåværende
ordningen og alternative modeller.
Disse medlemmer understreker
at det fortsatt er behov for systematisk og bred kunnskapsutvikling om
konsekvensene av EUs politikk for Norge, og om hvordan norske interesser
best kan ivaretas. Dette gjelder særlig på områder som sikkerhets-
og forsvarssamarbeid, energi, klima, beredskap, teknologi og handel, der
EU i økende grad former de rammebetingelsene Norge må forholde seg
til.
Disse medlemmer mener
at regjeringen bør videreutvikle det eksisterende kunnskapsgrunnlaget
om Norges europapolitikk, blant annet gjennom styrket utredningskapasitet
i forvaltningen, samarbeid med forskningsmiljøer og forbedret åpenhet
og dialog med Stortinget og sivilsamfunnet. Slike tiltak vil etter disse medlemmers syn gi alle lag av befolkningen
et bedre grunnlag for å vurdere norsk europapolitikk og tilknytningsformer
over tid, uten at man beslutter en egen, isolert utredning av norsk
EU-medlemskap nå.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener Norge har en god tilknytning
til EU gjennom EØS-avtalen. Det er områder av avtalen disse medlemmer ønsker å reforhandle,
men rammeverket gir Norge en viktig tilknytning til markedet i EU.
Disse medlemmer oppfatter
ikke at det i dag er et stort folkekrav om en EU-debatt, og ser
derfor ingen grunn til at det skal gjennomføres en utredning om norsk
EU-medlemskap nå.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener at norske
interesser ivaretas best gjennom et fullt norsk EU-medlemskap. Både
verden rundt oss og EU selv endrer seg raskt og grunnleggende, og
muligheten til å ivareta Norges interesser blir stadig mer krevende.
EØS-avtalen og de over 100 tilleggsavtalene er både et stadig viktigere
og et stadig mer utilstrekkelig rammeverk for Norges samarbeid med
EU. Kostnadene ved utenforskapet blir høyere og mer synlige
En ny debatt om Norges tilknytningsform til
EU må være fordomsfri og kunnskapsbasert, og trenger et nytt faktagrunnlag. Disse medlemmer mener at regjeringen
hadde mulighet til å fremskaffe et slikt faktagrunnlag da den oppnevnte
et offentlig utvalg for å gjennomgå og vurdere erfaringene med EØS-samarbeidet de
siste ti årene (Eldring-utvalget). Mandatet omfattet også å se på
tilknytningsformen til Canada, Sveits og Storbritannia. I motsetning
til Norge er ingen av landene med i det indre marked. Utvalgets
konklusjon var tydelig på at det ikke er noen andre aktuelle tilknytningsformer
for Norge enn dagens løsning med EØS-avtalen og de over 100 tilleggsavtalene,
eller fullt EU-medlemskap. Alenegang vil ha svært store negative
konsekvenser for Norges økonomi, næringsliv, beredskap og velferd.
Dessverre fikk ikke utvalget i mandat å se fremover og ta opp i
seg konsekvensene for Norge av den kommende utviklingen i EU.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen ikke trenger et vedtak i Stortinget for å igangsette
en offentlig utredning. Regjeringen la i desember 2025 fram «Plan for
Norge», hvor det blant annet står at «Regjeringen vil styrke samarbeidet
med våre største handelspartnere, og særlig EU».
Disse medlemmer merker
seg at Island senest i løpet av 2027 skal avholde folkeavstemning
om hvorvidt de skal gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU. Hvis
Island gjenopptar forhandlingene og deretter blir EU-medlemmer,
vil det kunne ha stor betydning for Norges rammebetingelser for
samarbeidet med EU.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig
Folkeparti minner om at det norske folk har sagt nei til norsk
medlemskap i EU to ganger i folkeavstemminger. Disse
medlemmer påpeker også at forslaget blir fremmet samtidig
som meningsmålingene viser at et stort flertall nordmenn er imot
et norsk EU-medlemskap.
Disse medlemmer mener
det er svært gode grunner til å være for at Norge skal stå utenfor
EU også i tiårene framover. For det første har kampen om kontrollen
over naturressursene bare blitt mer aktuell siden forrige folkeavstemning.
I en tid med økt internasjonal uro er det også viktig å hegne om
det norske demokratiet og folkestyret. Da er det feil medisin å
flytte makt fra Norge til Brussel.
Disse medlemmer minner
også om at det er svært nyttig for Norge å ha en selvstendig handelspolitikk.
Norge har over tid sett seg tjent med et lavere tollnivå enn EU
med unntak av for landbruksvarer. Senest i 2023 innførte EU toll
på en rekke elbiler, det gjorde ikke Norge, og konsekvensen av det
er lavere kostnader for norske bilister.
Disse medlemmer merker
seg at forslagsstillerne bruker EUs beslutning om å ikke gi Norge
unntak fra deres beskyttelsestiltak for ferrolegeringer som et argument
for norsk EU-medlemskap. Da er det viktig å minne om at den norske
eksporten som ble rammet av EUs beskyttelsestiltak før jul, samlet
utgjør 0,13 pst. av Norges eksport til EU. Disse
medlemmer mener det er bekymringsfullt dersom partiet Venstre
og andre tilhengere av norsk EU-medlemskap er villige til å ofre
viktige deler av Norges nasjonale suverenitet, herunder sentrale
deler av norsk landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, petroleumspolitikk
og utenrikspolitikk, med bakgrunn i den midlertidige situasjonen
man ser nå.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre understreker at behovet for
et norsk EU-medlemskap er begrunnet i at Norge i dag møtes med radikalt
endrede sikkerhets- og handelspolitiske forhold, ikke minst eksemplifisert
av den amerikanske presidentens vedvarende krav på alliert, grønlandsk
territorium. Samtidig vinner Russland frem i Ukraina, og Kina bygger
opp sin militære styrke. I en slik situasjon er disse
medlemmer av den klare og fundamentale oppfatning at norsk
sikkerhet, markedsadgang, velstandsutvikling og handlefrihet best
oppnås og ivaretas i tett samarbeid med Norges nærmeste naboland
i EU, som deler de samme liberale og demokratiske verdier, som er
Norges største marked og som også er blant Norges aller nærmeste
militære allierte i NATO.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den tilspissa
geopolitiske situasjonen i Arktis. Som et lite land i nordområdene
er Norge avhengig av en regelstyrt verden. Når stormakter tar seg
til rette og ikke forholder seg til folkeretten og staters suverenitet,
blir verden farligere.
Disse medlemmer viser
til at Sosialistisk Venstreparti og Rødt lenge har advart mot å
gjøre seg avhengig av USA. Trumps trusler mot et alliert land viser
hvor viktig dette er. Norge burde søke tettere samarbeid med land
som deler våre sikkerhetsinteresser. Det handler om lav spenning
i nord, forsvar av norsk suverenitet og et konsekvent forsvar av
folkeretten. Disse medlemmer mener at
det er med de nordiske og nordeuropeiske nabolandene man finner
dette felleskapet, ikke i et EU som spriker i alle retninger og
blir stadig mer dominert av ytre høyre. Disse
medlemmer vil understreke at det er forsvar for norsk suverenitet
og demokrati som ligger til grunn for behovet for tettere forsvarssamarbeid
med Norges naboland og at norsk medlemskap i EU vil føre Norge i
motsatt retning og overføre makt fra den folkevalgte forsamlingen
og over til Brussel.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener, i likhet med forslagsstillerne,
at den geopolitiske situasjonen gjør det helt nødvendig å løfte EU-debatten.
At Russland blir en stadig større trussel mot europeisk sikkerhet,
mens USA blir en stadig mer uforutsigbar alliert, gjør at Norge
nå må vurdere EU-tilknytningen på nytt. Dette
medlem er helt uenig i utenriksministerens vurdering om at
det samlet sett ikke vil være hensiktsmessig å igangsette en utredning om
norsk EU-medlemskap på det nåværende tidspunkt.
Dette medlem understreker
at NATO er Norges viktigste sikkerhetsgaranti, og at Norge har alt
å tjene på at den transatlantiske forsvarsalliansen består. Samtidig er
det naivt å legge til grunn at denne sikkerhetsgarantien vil være
uendret i tiden foran oss. Trumps forsøk på å overta Grønland viser
at den nåværende amerikanske administrasjonen kan være villig til
å bryte NATO-traktaten for å utvide USAs grenser. Det kan ikke utelukkes at
Trump-administrasjonens egeninteresser trumfer hensynet til transatlantisk
sikkerhet. I denne situasjonen er det åpenbart at Norge må styrke
og søke andre allianser, ikke som erstatning for, men i tillegg
til, NATO.
Dette medlem anser
EU, tross alle sine skavanker og svakheter, for å være et av de
viktigste politiske samarbeidsprosjektene mellom land i vår tid.
EU står Norge nært både geografisk, økonomisk, kulturelt, historisk
og politisk. Dette medlem mener at Norge
har alt å tjene på en tettere tilknytning, og støtter forslaget om
å utrede norsk EU-medlemskap.
Dette medlem viser
til at en tettere tilknytning til EU vil ha en rekke fordeler, blant
annet for å ivareta Norges handelspolitiske interesser. Da EU innførte
toll på ferrolegeringer, fikk ikke Norge unntak, på tross av regjeringens
iherdige innsats. Det kan ikke utelukkes at Norge havner utenfor
nye tollmurer i EU hvis handelskonflikten med USA skulle eskalere,
eller om andre økonomiske sjokk rammer Europa. Toll eller andre
nye handelshindringer fra EU kan ramme eksportrettet norsk industri
svært hardt.
Dette medlem deler
regjeringens vurdering av at den nye geopolitiske situasjonen gjør
det nødvendig å integrere sikkerhet som et sentralt perspektiv i
Norges samarbeid med EU. Det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet
i EU blir stadig tettere og mer ambisiøst. Norge deltar i noen enkeltprosjekter,
men står uten stemmerett eller beslutningsmyndighet i samarbeidet. Dette medlem har merket seg at EUs forsvarskommissær
nylig tok til orde for en stående europeisk hær på 100 000 soldater
(NTB, 12. januar 2026). I lys av disse utviklingstrekkene mener dette medlem at Norge bør søke å utvide
det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med EU.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innlede
dialog med EU med mål om tettere norsk tilknytning til, eller eventuelt full
deltakelse i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk.»
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at EU-parlamentet den
12. november 2025 i en uttalelse ga uttrykk for at Norge bør omfattes
av EU-traktatens § 42.7, som slår fast at hvert medlemsland er forpliktet
til å hjelpe og bistå et annet EU-land som blir utsatt for væpnet
aggresjon «med alle midler de har til rådighet», i tråd med FN-paktens
artikkel 51 om selvforsvar (2025/2116(INI): EU’s diplomatic strategy
and geopolitical cooperation in the Arctic). Disse
medlemmer mener at en kollektiv beskyttelse under EU-traktaten,
slik verdenssituasjonen er nå, vil være et viktig supplement til
NATO-alliansen for å sikre Norges suverenitet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innlede
en dialog med EU med mål om at Norge blir omfattet av EU-traktatens § 42.7
om kollektiv beskyttelse.»
Komiteens medlem
fra Venstre understreker at Norge står i en tid der sikkerhet,
økonomi og verdier utfordres på måter man ikke har sett på flere
tiår. Russlands angrepskrig mot Ukraina på den ene siden og USAs
demokratiske tilbakegang på den andre har endret Europas sikkerhetspolitiske
landskap fundamentalt. Amerikansk vilje til å true til seg Grønland,
altså alliert territorium, forverrer denne situasjonen. Dette medlem er av den oppfatning at
samarbeid med venner, naboer, allierte og likesinnede er et gode,
og foretrekker tett samarbeid foran alenegang. Dette
medlem vil i den forbindelse vise til at man på Island nå
starter en EU-debatt, og det er en reell mulighet for at man får
et islandsk EU-medlemskap innen relativt kort tid. Dette vil påvirke
relevansen av EØS-avtalen, som bare vil bestå av Norge og Liechtenstein.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at
det er delte meninger om spørsmålet om EU-medlemskap i Norge. Av
respekt for disse ulike synspunktene mener disse
medlemmer at det er riktig å innhente kunnskap for deretter
å gjennomføre en bred, kunnskapsbasert debatt, før man tar stilling
til hvorvidt Norge skal søke om medlemskap.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte
en utredning av norsk EU-medlemskap.»
Komiteens medlem
fra Venstre er videre av den oppfatning at det er viktig å
se på ulike løsninger for å forsterke samarbeidet med EU, uavhengig
av eventuelt fullt medlemskap. Internasjonal handel og sikkerhet er
to områder der man ser større ustabilitet for norsk sikkerhet og
norsk næringsliv enn på lenge. I tilknytning til situasjonen der
den amerikanske presidenten har ønsket å skaffe seg kontroll over
Grønland, er det både truet med straffetoll og sådd tvil om amerikansk interesse
for europeisk sikkerhet. Dette medlem mener
at Norge er i en særlig utsatt posisjon i slike konflikter, fordi
man står alene i stedet for å være en del av et fellesskap, som
blant annet nabolandene Sverige og Danmark er. For å sikre norsk
politisk handlefrihet i en tid med økt kamp mellom stormakter mener dette medlem at Norge bør søke tettere
og mer forpliktende samarbeid med Europa innen handel og sikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen søke
medlemskap for Norge i EUs tollunion.»