3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ulvar Akselsen, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini,
Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer
Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra
Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk
Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther,
og fra Venstre, Marit Vea, viser til representantforslag fra
Senterpartiet som ber om at Vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet oppheves.
Klimanøytralitetsmålet ble vedtatt i forbindelse med behandlingen
av Innst. 407 S (2015–2016) Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen
av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av
9. mai 1992.
Komiteen ba om statsrådens vurdering
av forslaget i brev datert 25. november 2025, og svar datert 8. desember
2025 foreligger fra statsråden.
Komiteen har gjennomført skriftlig
høring og det har innkommet ett høringsinnspill.
Komiteen viser til at klimanøytralitetsmålet
ikke er meldt inn under Parisavtalen, eller tatt inn i norsk klimalovgivning.
Forslagsstilleren mener på denne bakgrunn at begrepet i dag fremstår
som lite hensiktsmessig og gir en uavklart norsk tilleggsambisjon
til Norges forpliktende klimamål.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser
til at klimanøytralitetsmålet i sin nåværende form ble vedtatt av
Stortinget 14. juni 2016 i forbindelse med ratifikasjonen av Parisavtalen.
Et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre
stemte for vedtaket som fastsatte at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner
tilsvarende norske utslipp fra og med 2030, blant annet gjennom
EUs kvotemarked og internasjonalt samarbeid. Målet har siden 2017
vært omtalt som et nasjonalt arbeidsmål i statsbudsjettene, og at
klimanøytralitet er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet,
der alle nordiske land har tilsvarende mål.
Disse medlemmer viser videre til
at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 har varslet at den vil
komme tilbake til innretningen av klimanøytralitetsmålet når det
foreligger mer informasjon om utslippsutviklingen og markedet for
artikkel 6-kvoter etter 2030 mv.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke at Fremskrittspartiet
stemte imot et klimanøytralitetsmål under behandlingen av Innst.
407 S (2015–2016). Videre vil disse medlemmer vise
til Fremskrittspartiets motstand mot de stadig økende klimamålene. Disse medlemmer mener at en effektiv
klimapolitikk må bygge på prinsipper som baserer seg på høyest mulig
utslippskutt til en lavest mulig kostnad. I den forbindelse anser disse medlemmer det som helt nødvendig
å peke på manglende kostnadsberegninger for klimamålene Norge har
meldt inn under Parisavtalen. Det er videre avgjørende at målene
som etterstrebes anses som oppnåelige og realistiske. Disse medlemmer mener at dagens klimamål ikke
er realistiske. Skal klimapolitikken ha legitimitet, må tiltakene
vurderes opp mot kostnaden; dette anser disse
medlemmer som helt avgjørende dersom klimapolitikken skal
være globalt effektiv og nasjonalt bærekraftig.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at de mange ulike klimamålene bidrar til å svekke både styringen og
effektiviteten i klimapolitikken. Når flere mål fastsettes uten
en tydelig prioritering eller sammenheng med hovedmålet under Parisavtalen,
øker risikoen for ineffektiv ressursbruk. Dette bidrar etter disse medlemmers syn videre til en klimapolitikk
preget av symbolske tiltak som i liten grad gir reelle utslippsreduksjoner, og
som dermed har begrenset eller ingen faktisk klimaeffekt.
Disse medlemmer er derfor positive
til forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at klimaproblemene er vår tids største
utfordring og at Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn
innen 2050 og oppnå betydelige utslippsreduksjoner i samarbeid med
EU. Minst 55 pst. innen 2030 og 90–95 pst. av utslippene innen 2050.
Begge disse målene er nedfelt i klimaloven.
Disse medlemmer viser til at da klimanøytralitetsmålet
ble vedtatt i 2016 stemte Høyre imot. Det var uklart den gang hva
dette målet skulle innebære, og denne uklarheten har forsterket
seg. Det er heller ikke i dag avklart målets betydning, omfang og
innretning. Målet gir ingen klare styringssignaler verken for nasjonale
myndigheter eller øvrige samfunnsaktører i omstillingsarbeidet,
men innebærer primært kjøp av kvoter utenfor EUs kvotemarked.
Disse medlemmer viser til at Klimautvalget 2050
har anbefalt å avvikle klimanøytralitetsmålet nettopp med den begrunnelse
at målet skaper uklarhet rundt hva som er Norges målsettinger. Likeledes
anbefaler Miljøstiftelsen ZERO at Stortinget opphever klimanøytralitetsmålet.
Dette begrunnes med at klimanøytralitetsmålet fremstår utdatert
og ikke samsvarer med dagens forståelse av klimanøytralitet og at
ressursene heller bør rettes mot mer effektive utslippskutt nasjonalt
og gjennom opptrapping av internasjonal klimafinansiering.
Disse medlemmer er opptatt av at
Norge skal ha en ambisiøs og effektiv klimapolitikk som kutter utslipp
i Norge, Europa og globalt. Når klimanøytralitetsmålet bidrar til
forvirring om målbildet, fører til tiltak med usikker klimaeffekt,
kan dette bidra til å svekke legitimiteten til klimapolitikken.
På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslaget
om å oppheve klimanøytralitetsmålet vedtatt i 2016.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at klimanøytralitetsmålet
ble vedtatt av Stortinget gjennom vedtak 897 av 14. juni 2016 i
forbindelse med behandlingen av Innst. 407 S (2015–2016). Disse medlemmer vil påpeke at nesten
ti år etter vedtaket, uteblir sentrale avklaringer om målets betydning,
omfang og innretting. Verken skiftende regjeringer eller storting
har det siste tiåret lykkes i å operasjonalisere målet, ei heller
presentert en plan for hvordan Norge skal nå denne nasjonale ambisjonen.
De årlige rapporteringene i statsbudsjettet om status for klimanøytralitetsmålet
har gjennomgående vært kortfattede og lite konkrete. Målet gir således ingen
klare styringssignaler verken for nasjonale myndigheter eller øvrige
samfunnsaktører i omstillingsarbeidet.
Disse medlemmer mener klimanøytralitetsmålet
i dag fremstår som en lite hensiktsmessig og uavklart nasjonal tilleggsambisjon
i klimapolitikken, som er egnet til å skape usikkerhet om hva som
er Norges vedtatte klimapolitiske målsettinger, deres innhold, og hvordan
disse skal legge føringer for utformingen av klimapolitikken nasjonalt.
Eksempelvis er det ikke er klargjort om, eller i hvilken grad,
skog- og arealbrukssektorens opptak skal komme til fratrekk fra
resterende norske utslipp fra og med 2030. Videre er det ikke klargjort
om kvotekjøp utført av norske kvotepliktige virksomheter eventuelt
kan bidra til innfrielse av målet. Det foreligger ingen enhetlig
forståelse av utslippsreduksjoner tilsvarende resterende norske
utslipp, slik det er formulert i Stortingets vedtak, gjelder for
enkeltåret 2030 eller alle påfølgende år frem til Norge oppnår nøytralitet. Disse medlemmer understreker at ulik
forståelse og tolkning av målet for gitte eksempler gir et utfallsrom
der vedtatt målsetting vil variere med flere mill. tonn CO2-ekvivalenter
i ambisjonsnivå. Det følger videre, gitt nevnte usikkerhet knyttet
til målets omfang, at det ikke er mulig å utarbeide gode kostnadsanslag
for innfrielse av klimanøytralitetsmålet. Kostnadene må likevel
forventes å bli betydelige.
Disse medlemmer påpeker at innfrielse
av klimanøytralitetsmålet vil innebære omfattende bruk av fleksible
mekanismer og at disse i hovedsak vil måtte bestå av såkalte FN-kvoter
under Parisavtalens artikkel 6. Regjeringen har ikke klargjort hvor
stor andel av disse kvotene som skal benyttes både for å innfri
forpliktelsene under Parisavtalen og klimanøytralitetsmålet.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at også Klimautvalget 2050 anbefalte
å avvikle klimanøytralitetsmålet med nettopp den begrunnelse at målet
skaper uklarhet rundt hva som er Norges målsettinger. Videre viser dette medlem til gjennomført høring i
denne saken der samtlige høringsinstanser stiller seg kritiske til
klimanøytralitetsmålet. Dette medlem viser
til høringsinnspill fra Miljøstiftelsen ZERO der det klart anbefales
at Stortinget opphever klimanøytralitetsmålet. Dette begrunnes med
at klimanøytralitetsmålet fremstår utdatert og ikke samsvarer med
dagens forståelse av klimanøytralitet, at klimaeffekten ved kvotekjøp
er usikker, og at ressursene heller bør rettes mot mer effektive
utslippskutt nasjonalt og gjennom opptrapping av internasjonal klimafinansiering.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til statsråd
Bjelland Eriksens svarbrev tilhørende denne saken, datert 8. desember
2025. Disse medlemmer viser til at statsråden
hverken oppklarer usikkerheten om klimanøytralitetsmålets betydning
og konsekvenser, eller presenterer regjeringens egen forståelse
av klimanøytralitetsmålet. Statsråden omtaler klimanøytralitetsmålet
som en «pillar» i det nordiske klimasamarbeidet, og viser til at
andre nordiske land har et klimanøytralitetsmål. Disse
medlemmer vil påpeke at ingen nordiske land har et tilsvarende
mål for 2030, og at det verken i dag eller tidligere har vært en
harmonisert forståelse eller målsetting knyttet til slike nøytralitetsforpliktelser
mellom de nordiske landene. Eksempelvis skal Danmarks nasjonalt
lovfestede nøytralitetsmål oppnås innen 2050, og Sverige oppnå sitt
innen 2045. Disse medlemmer mener derfor
statsrådens henvisning til nordisk klimasamarbeid i denne saken
er misvisende, og understreker at et eventuelt hensyn til felles
klimapolitisk «pillar» i Norden allerede ivaretas gjennom Norges
lovfestede klimamål for 2050.
Disse medlemmer mener følgelig at
klimanøytralitetsmålet totalt sett fremstår lite hensiktsmessig. Norge
har en rekke ulike klimapolitiske målsettinger og ambisjoner utarbeidet
over tid, med ulik innretning og tidvis motstridende målformulering.
Videre viser disse medlemmer til at
Norge i dag har blant verdens høyeste internasjonalt forpliktende
klimamålsettinger, samt ambisiøse nasjonalt lovfestede klimamål. Disse medlemmer mener ressursene og innsatsen må
rettes mot å møte disse.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet
oppheves.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen
bruker klimanøytralitetsmålet som et viktig argument for å kjøpe
internasjonale utslippskvoter, senest i Prop. 1 S (2025–2026) som
ga Klima- og miljødepartementet fullmakt på 15 mrd. kroner til kvotekjøp. Disse medlemmer mener at kvotekjøp bidrar
til å kjøpe Norge fri fra våre egne klimaforpliktelser, og rettferdige
utslippskutt hjemme i Norge.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Klimautvalget 2050 anbefalte å avvikle
målet med begrunnelse at det skaper usikkerhet rundt hva som faktisk
er Norges klimamålsetninger. I forbindelse med fremleggelsen av
statsbudsjettet for 2026, argumenterte Zero for å droppe målet med
argumentasjon om at det er for dyrt, utslippsreduksjonene høyst
usikre og at pengene kan brukes mye bedre og mer effektivt på andre
tiltak og formål.