Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge
Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet,
Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og
Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram,
fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid
Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra
Venstre, Abid Raja, viser til finansminister Jens Stoltenbergs
uttalelse av 2. desember 2025, som er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen deler forslagsstillernes
og finansministerens syn på at en velfungerende finansnæring er
avgjørende både for næringslivet, enkeltpersoner og norsk økonomi.
Det vises i den forbindelse til at finansnæringen står for om lag
6 pst. av norsk BNP, og at virksomhetene som er organisert i Finans
Norge utgjør om lag 45 000 årsverk. Skatteinntektene fra finansnæringen er
et betydelig bidrag til norsk velferd.
Komiteen mener det
er avgjørende å legge til rette for en konkurransedyktig finansnæring
i fremtiden, og viser i den forbindelse til Stortingets vedtak nr.
994 fra behandlingen av Meld. St. 26 (2024–2025) Finansmarkedsmeldingen
2025:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med Finansmarkedsmeldingen for 2026 foreta en helhetlig gjennomgang
av rammevilkårene for finansnæringen i Norge og skissere eventuelle
behov for å justere disse. Regjeringen skal innhente innspill fra
og ha dialog med relevante aktører i næringa om hvilke områder det
er hensiktsmessig å prioritere i en slik gjennomgang.»
Komiteen viser til
at finansministeren i sitt brev har redegjort for hvordan arbeidet
med å følge opp dette er igangsatt, med bruk av skriftlige innspill
og et åpent innspillsmøte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke betydningen
av regelverksharmonisering med andre europeiske land for å sikre konkurransedyktige
rammebetingelser for norsk finansnæring. Det vises i den forbindelse
til at man i statsbudsjettet for 2026 vedtok endringer i skattereglene
for verdipapirfond og fondskonto. Dette ble gjort for å motvirke
dobbel skattelegging av renter ved fondsinvesteringer, samt gi norske
verdipapirfond bedre og mer hensiktsmessige rammebetingelser. Disse
endringene medførte blant annet at Storebrand skrinla planene om å
flytte sine norske fond til Sverige, ifølge E24 den 15. oktober
2025. Det er videre gjort positive regelverksendringer og harmoniseringer
blant annet for standardmetodebankene, og det er igangsatt konkrete prosesser
for å harmonisere regelverk for inkassobransjen.
I sitt brev til komiteen viser finansministeren
til at det per 2. desember 2025 bare for daværende år var tatt inn
90 rettsakter i EØS-avtalen på finansmarkedsområdet, og at det var
lagt frem en rekke lovforslag for regulering av finansmarkedet,
fordi man følger opp og tar ned etterslepet av EU-rettsakter. Dette
har blant annet medført harmonisering av regelverket innenfor folkefinansiering,
kryptoeiendeler og digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren.
Flertallet støtter
at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre konkurransekraften
til finansnæringen vår i et stadig mer internasjonalt marked. Flertallet vil samtidig bemerke at siden
rammebetingelser og regelverk endrer seg i EU og våre naboland,
er dette et arbeid man kontinuerlig må ha oppmerksomhet rundt i tiden
fremover.
Flertallet viser
til at Representantforslag 38 S (2025–2026) inneholder et forslag
som ber regjeringen gjennomføre en sammenlignende gjennomgang av
tilsynspraksis og ansvarsfordeling mellom Finansdepartementet og
Finanstilsynet. Flertallet henviser
i den forbindelse til svarbrevet fra finansministeren, der det pekes
på at Finanstilsynet i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen for
2026 er bedt om å sammenligne tilsynspraksis i Norge og sammenlignbare
EU-land. Når det gjelder arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet
og Finanstilsynet, viser finansministeren til at dette ble vurdert
av Stortinget i forbindelse med ny finanstilsynslov i 2024, og at
det derfor ikke bør gjøres en ny vurdering av dette nå.
Flertallet er av
den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene
som fremmes i Representantforslag 38 S (2025–2026), da Stortinget
allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene
for finansnæringen i Norge i forbindelse med den kommende finansmarkedsmeldingen. Flertallet støtter derfor at regjeringen
prioriterer innsatsen med dette arbeidet og sørger for at det gjøres
så grundig som mulig. Flertallet vil
imidlertid understreke at det i den forbindelse kan være klokt at
man også vurderer momenter i representantforslaget som er til behandling,
som for eksempel kapitalkravene for nisjebankene i Norge. Flertallet foreslår på denne bakgrunn
at forslagene ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at det er evnen til å samle kapital, dele risiko og skape tillit
i betalinger og avtaler som har gjort dagens velferd mulig. Uten
en velfungerende finansnæring stopper økonomien og samfunnet opp.
Gode finansielle systemer bidrar til høyere vekstevne ved å sørge
for at kapital finner veien til de beste prosjektene, at bedrifter
får tilgang på finansiering, og at produktiviteten kan løftes gjennom
investeringer og ny teknologi.
Disse medlemmer mener
finansnæringen er en svært viktig næring for Norge, som må gis gode
rammevilkår på linje med våre naboland. Ifølge Finans Norge står
næringen for 2 pst. av sysselsettingen i Norge, men hele 6 pst.
av verdiskapingen. Det er også den næringen som bidrar med mest
skatteinntekter etter petroleumsnæringen og kraftbransjen. Næringen
skal være solid, med regulering som ivaretar trygghet og står i
rimelig forhold til kostnadene. På dette grunnlag slutter disse medlemmer seg til forslagene i
dette representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid
med finansnæringen og relevante aktører fra myndighetssiden og akademia,
gjennomføre en helhetlig analyse av finansnæringens rolle og betydning
for vekst og omstilling, samt vurdere hvordan regulering og rammebetingelser
i Norge, sammenlignet med i de nordiske landene, kan tilpasses for
å styrke konkurranseevnen i næringen.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en sammenlignende gjennomgang av tilsynspraksis og ansvarsfordeling
mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet for å sikre at nasjonalt
og internasjonalt regelverk synkroniseres og praktiseres på en måte
som fremmer innovasjon, konkurranse og vekst.»
Disse medlemmer viser
til at det i Sverige er gjennomført et større arbeid for å gjøre
fondsmarkedet mer konkurransedyktig og motstandsdyktig. Første delrapport
SOU 2025:60 En starkare fondmarknad ble lagt frem 16. mai 2025.
Siste delrapport SOU 2025:117 Fondandelsbolag – för en mer konkurrenskraftig
fondmarknad ble lagt frem 10. desember 2025. Disse medlemmer ber
regjeringen vurdere forslagene i begge delrapportene som er relevante
for Norge, og disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en vurdering av forslagene i SOU 2025:60 og SOU 2025:117 og
komme tilbake til Stortinget om hvordan forslagene bør følges opp
i Norge, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener finansnæringen
er en del av norsk infrastruktur og innbyggernes hverdag. Alle privatpersoner
og bedrifter i Norge er avhengige av tjenester og tilbud som denne
næringen samlet tilbyr. Næringen er ikke bare en infrastrukturleverandør,
men også en næring som utgjør omtrent 6 pst. av norsk BNP og har
rundt 15 000 mrd. kroner til forvaltning. Næringen er innovativ,
digitaliserer Norge og er en bransje der det er både nasjonal og
internasjonal konkurranse.
Disse medlemmer mener
det norske finansmarkedet har et betydelig vekstpotensial og kan
være en næring med eksportpotensial. Finansnæringen kan og må bidra
til nye kunnskapsarbeidsplasser og videre teknologisk utvikling.
Rammebetingelsene for næringen påvirker muligheten for vekst og
omstilling i en stadig mer krevende verden.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre mener norske myndigheter
må anerkjenne finans som en strategisk næring. I dette må det etableres
en formell anerkjennelse av finansnæringen som en strategisk kunnskaps-
og eksportnæring, på linje med energi, sjømat og maritim sektor.
Ved å inkludere finans eksplisitt i nasjonale næringsstrategier
og industripolitiske dokumenter vil dette synliggjøres og etableres
med et tydeligere næringspolitisk fokus.
Disse medlemmer mener
næringspolitiske virkemidler må tilpasses finanssektoren slik at
sektoren har lik tilgang til næringspolitiske virkemidler som andre
kunnskapsnæringer – bedre og mer spesifikt arbeid med eksport av
finansielle tjenester, betalingsløsninger og regulatorisk teknologi
gjennom finansiering og forenklet regelverk. En utvidelse av SkatteFunn
og FoU-ordninger til også å omfatte regulatorisk teknologi og risikomodellering
kan bidra til innovasjon og økt skalering og internasjonalisering
– særlig for mindre aktører.
Disse medlemmer mener
det må være en tydeligere balanse mellom regulering og tilsynspraksis.
Reguleringer må innrettes så man ivaretar finansiell stabilitet
uten å svekke konkurransekraften til norske aktører. Forholdet til
og anvendelse av EU-regelverk må forbedres og avstemmes med bransjeaktørene
og markedet.
Disse medlemmer mener
det er nødvendig å styrke den næringsfaglige kompetanse og konsekvensanalyser
hos Finanstilsynet. Videre må det gjennomføres mer systematiske
vurderinger av konkurranseulemper for norske aktører før nasjonal
«overimplementering» innføres. Rutiner for dialog og vedtak mellom
tilsyn, departement og næring må forbedres før nye regler innføres. Disse medlemmer mener dagens regime er
for defensivt og risikoorientert – ikke utviklingsorientert.
Disse medlemmer mener
finanssektoren må sikres bedre rammer for tilgang på høykompetent
arbeidskraft og risikovillig kapital. Dette kan gjøres ved å endre
dagens skatte- og opsjonsordninger slik at finans- og fintech-selskaper
kan konkurrere om talent globalt. Det bør etableres tettere samarbeid
mellom næring, universiteter og myndigheter om: masterprogrammer (finans
+ teknologi + regulering) og man bør få på plass nærings-PhD-er
og praksisordninger.
Disse medlemmer mener
det er nødvendig å endre det politiske og offentlige ordskiftet
om finanssektoren. Finans er ikke bare kostnader eller risiko, men også
så mye mer om man ser på hva som er av utvikling og innovasjon i
sektoren. Offentlige myndigheter bør tydeliggjøre sin kommunikasjon
om finansnæringens bidrag til verdiskaping, skatteinntekter og sysselsetting
i Norge og internasjonalt. Det vil kunne øke den politiske viljen
til å ta næringspolitiske grep, og gi større legitimitet i befolkningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det må etableres en egen finansnæringsstrategi
under Finansdepartementet i tett samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet.
Videre bør det opprettes faste dialogarenaer mellom myndigheter,
finansnæringen og akademia for å utvikle potensialet i sektoren.
Det kan skape politisk forutsigbarhet og legitimitet for å investere
i kompetanse, teknologi og internasjonal vekst.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn forslagene som tas opp i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser også til sitt representantforslag Dokument
8:240 S (2024–2025) om en handlingsplan for å styrke finansnæringen
i Norge og forslagene der, som ble behandlet i juni 2025, jf. Innst.
540 S (2024–2025).