Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard
Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt
Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet,
Geir Pollestad, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Miljøpartiet De Grønne,
Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug,
viser til representantforslaget i Dokument 8:58 S (2025–2026).
Komiteen viser til
Dokument 8:58 S (2025–2026) om å gjennomgå importvernet for å senke
matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
tar utgangspunkt i utviklingen i matpriser og etterspør mer kunnskap
om prisdannelse og konkurranseforhold i verdikjeden. Komiteen viser til at det er innhentet
uttalelse fra statsråden, og merker seg statsrådens omtale av importvernet som
et sentralt virkemiddel i landbrukspolitikken, samt redegjørelsen
for pågående arbeid og virkemidler som berører konkurranse og åpenhet
i markedet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at importvernet
er avgjørende for å opprettholde konkurransekraften i norsk jordbruk
og næringsmiddelindustri. Norske produksjonsforhold kombinert med
et høyt kostnadsnivå gjør matproduksjon betydelig dyrere enn i våre
naboland. Importvernet bidrar til en nødvendig utjevning av disse konkurranseulempene
og er et legitimt og utbredt virkemiddel som kan benyttes ut fra
behovet for beskyttelse og kostnadsnivået i det enkelte land. Flertallet viser til at rundt en tredjedel
av omsetningen i norsk dagligvarehandel er av varer med høy toll,
og at det er andre tiltak som må til for å styrke konkurransen i
dagligvaresektoren.
Flertallet viser
til høringssvarene fra Norges Bondelag og Tine SA, som påpeker at
landbrukssamvirkene er underlagt konkurranselovgivningen, med noen unntak
som følge av primærnæringsunntaket for landbrukssektoren. Flertallet understreker betydningen av
kunnskapsbaserte tiltak, men viser til at Konkurransetilsynet allerede
har gjennomført omfattende undersøkelser av lønnsomhet og marginer
i dagligvarebransjen.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at konkurransesituasjonen
i verdikjeden for dagligvarer er sammensatt, og det er mye oppmerksomhet
om mat og matvarepriser. Norge har få dagligvareaktører, og konkurransen
dem imellom er høy. Mye av det samme ser man også i resten av verdikjeden,
med enkeltaktører som er dominerende innen visse varekategorier.
Disse medlemmer viser
til at det på tross av en bred politisk enighet om bedre konkurranse
i dagligvaremarkedet har det skjedd lite som har påvirket det overordnede
bildet. Diskusjonen har også vært preget av mye oppmerksomhet mot
sluttleddet i verdikjeden. Av den grunn mener disse
medlemmer at det er hensiktsmessig å rette mer oppmerksomhet
mot hele verdikjeden for å sikre bedre kunnskap og åpenhet. En marginstudie
om hele verdikjeden er etter disse medlemmers oppfatning
hensiktsmessig i den forbindelse, og vil kunne utfylle marginstudien
for dagligvare som Konkurransetilsynet leverte i 2024, samt de årlige
dagligvarerapportene til tilsynet.
Disse medlemmer viser
til at dagens importvern bidrar til å begrense tilbudet av varer
og gir høyere priser for norske forbrukere. Importvernets funksjon
er å verne om norsk landbruk, men det er behov for en gjennomgang
og justering for å sikre at importvernet bedre balanserer hensynet
til landbruket og til forbrukerne. Blant annet virker det som grenseverdiene
for tilberedte matvarer og ferdigvarer er unødvendig kompliserte
og firkantede, noe som gjør at mange produkter havner i tollposisjon. Disse medlemmer viser til at en av effektene
av dette er at aktører ikke kan levere sine eksisterende varer uten
å gjennomføre fordyrende endringer av disse for å tilpasse seg grenseverdiene.
Det øker terskelen for å etablere seg og levere varer til Norge.
Videre vil disse medlemmer nevne
at selv om disse varene utgjør en liten andel av det totale vareutvalget
og de fleste varer ikke er begrenset av importvern, er det tegn
på at importvernet i denne sammenheng har en dempende effekt på
konkurransen, noe også Konkurransetilsynet og flere forskere har
påpekt en rekke ganger. Tilsynet har også vært tydelig i sin anbefaling,
blant annet i deres dagligvarerapport fra 2022:
«Konkurransetilsynet mener det må utredes
hvilke konkrete justeringer som kan gjøres i importvernet. Konkurransetilsynet
mener slike justeringer er mulig innenfor de landbrukspolitiske
målsetningene.»
Disse medlemmer viser
også til at Finansdepartementet, under ledelse av dagens regjering,
er tydelig i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 på
at dersom målet er å redusere prisene på mat, bør man se på importvernet.
Departementet skriver videre at importvernet er det som i størst
grad skiller Norge fra våre naboland Sverige og Danmark.
Disse medlemmer vil
også nevne at EØS-avtalen artikkel 19 legger til grunn at avtalepartnerne
skal ta sikte på en gradvis liberalisering og regelmessig gjennomgå
vilkårene for handelen med landbruksvarer. Dette har ikke blitt
fulgt opp de senere årene, og noe mer liberalisering kunne gitt
norsk næringsmiddelindustri bedre mulighet til å eksportere sine
produkter til Europa.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen,
i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå
justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren,
på lik linje med resten av verdikjeden for mat.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser
til at importvernet er en grunnpilar i norsk landbruks- og matpolitikk og
en forutsetning for matproduksjon i hele landet, økt selvforsyning,
beredskap og levende distrikter. Flertallet understreker
at Norges naturgitte forhold og kostnadsnivå gjør det nødvendig
med et målrettet og effektivt importvern for å sikre norske bønder
konkurransedyktige rammevilkår.
Flertallet deler
bekymringen for høye matpriser og presset økonomi for barnefamilier
og husholdninger med lav inntekt, men mener at svekkelse av importvernet
ikke er et treffsikkert virkemiddel for å redusere prisene på mat.
Utfordringene i dagligvaremarkedet knytter seg i hovedsak til sterk
markedskonsentrasjon, vertikal integrasjon og manglende konkurranse
i deler av verdikjeden.
I EU og Europa har matprisene utviklet seg tilnærmet
likt i Norge de siste fem årene, og flertallet viser derfor
til at en svekkelse av importvernet ikke nødvendigvis vil bedre
priser i det norske markedet. Flertallet viser
til at produkter som ikke ansees i konflikt med norsk landbruks
interesser, i stor grad har 0 i tollsats i dag. Med dette som bakgrunn
mener flertallet at en gjennomgang av
importvernet ikke er nødvendig.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at landbrukssektoren allerede i dag er omfattet av konkurranselovgivningen,
med nødvendige og avgrensede unntak for primærnæringene for å kunne
gjennomføre vedtatt landbrukspolitikk. Disse medlemmer viser
til høringsinnspill som også påpeker dette. Disse
medlemmer understreker at primærnæringsunntaket er avgjørende
for å sikre samarbeid, markedsbalansering og stabile inntektsforhold
i en særlig sårbar næring.
Disse medlemmer viser
samtidig til at Konkurransetilsynet allerede har full adgang til
å føre tilsyn med konkurranseforholdene i foredlings-, grossist-
og dagligvareleddet, der markedsmakten i hovedsak er konsentrert. Disse medlemmer mener derfor at en styrking
av konkurransepolitikken bør rettes mot de leddene i verdikjeden
hvor maktkonsentrasjonen er størst, ikke mot primærprodusentene.
Disse medlemmer mener
det er viktig med økt åpenhet om prisdannelsen i verdikjeden for
mat, og støtter tiltak som kan bidra til bedre kunnskap om hvordan
verdier og marginer fordeler seg fra jord til bord.