Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen i fremtidige budsjettforslag sørge for at barnevernet i Oslo blir økonomisk likebehandlet med barnevernet i resten av landet.

2. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å kompensere Oslo kommune for den statlige underfinansieringen av barnevernet fra 2004.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen inviterte til en skriftlig høring i saken med frist 25. november 2025, men det kom ingen høringsuttalelser.

Representantforslaget har vært forelagt Barne- og familiedepartementet til vurdering. Brev av 31. oktober 2025 fra statsråd Lene Vågslid er vedlagt innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil, og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget, hvor det fremmes forslag om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo med det statlige barnevernet i resten av landet samt forslag om å legge frem en plan for å kompensere Oslo kommune for tidligere underfinansiering. Komiteen peker på at Oslo har et særskilt ansvar for både første- og andrelinjetjenesten i barnevernet, noe som skiller seg fra øvrige kommuner, der det statlige nivået ivaretas av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Komiteen viser også til brev fra barne- og familieministeren, datert 31. oktober 2025, med vurdering av de ulike forslagene.

Komiteen viser til at det i representantforslaget fremheves at Oslo kommune ikke har mottatt tilsvarende økninger i statlige bevilgninger som det øvrige barnevernet i Norge, til tross for at kommunen selv ivaretar ansvar som ellers ligger hos staten gjennom Bufetat. Siden 2004 har Oslo hatt ansvar for egne barnevernsinstitusjoner og andre tiltak innenfor det som normalt defineres som andrelinjetjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at det i perioden 2004 til 2015 hovedsakelig ble gitt prisjusterte overføringer til Oslo kommune, og at det først fra 2016 ble innført kompensasjon for demografisk utvikling. Flertallet viser til at prinsippet om likeverdige velferdstjenester er svært viktig.

Komiteen viser til statsrådens vurdering av forslaget, hvor situasjonen beskrives slik:

«Situasjonen Oslo opplever, ligner på situasjonen vi ser i barnevernet i resten av landet. Kostnadene har gått opp, og det er krevende å håndtere.»

Komiteen påpeker at det er avgjørende å sikre tilstrekkelig god finansiering av barnevernet i hele landet med mål om å hjelpe samtlige barn i krevende livssituasjoner.

Komiteen viser videre til at forslagsstillerne foreslår at Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å kompensere Oslo kommune for den angitte underfinansieringen fra 2004 og fremover.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser i denne sammenheng til at Oslo kommune forvalter et omfattende barnevernsansvar og betjener en stor og sammensatt befolkning med tilhørende behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er enige med forslagsstillerne i at barnevernet skal ha like god kvalitet over hele landet. Disse medlemmer viser til forslaget til statsbudsjett for 2026 der det ble foreslått å gi 859,4 mill. kroner i tilskudd til andrelinjebarnevernet i Oslo. Dette tilskuddet ble økt med 50 mill. kroner etter budsjettforhandlingene mellom Arbeiderparti-regjeringen og det rødgrønne flertallet på Stortinget.

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av forslaget. Her understrekes det at ansvaret for andrelinjen i Oslo-barnevernet ligger hos Oslo kommune, og at det er opp til Oslo kommune å gjøre de prioriteringene den mener er riktig. Disse medlemmer er derfor positive til at Arbeiderparti-regjeringen sammen med det rødgrønne flertallet på Stortinget har styrket de frie inntektene til kommunene med 8,4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderparti-regjeringen sammen med det rødgrønne flertallet har prioritert mer penger til forebygging blant barn og unge, deriblant beredskapsteam i skolen, nytt MST-team og midler til én-til-én-oppfølging av unge som begår eller har risiko for å begå alvorlig eller gjentagende kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at byrådet i Oslo via media har åpnet for å overføre ansvaret for andrelinjen i barnevernet til staten. Disse medlemmer viser til at dette er i tråd med anbefalingen fra Stene II-utvalget, som har vært på høring. En sak om dette vil bli lagt fram for videre behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at man bør avvente en ny debatt om finansiering av andrelinjen i Oslo-barnevernet i påvente av en eventuell omorganisering av tjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at en eventuell overføring av ansvaret for andrelinjebarnevernet vil kreve en grundig prosess lokalt og nasjonalt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av finansieringen av andrelinjebarnevernet i Oslo, dersom det besluttes å ikke gå videre med forslaget fra Stene II-utvalget om innlemming av dette i det statlige barnevernet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret for at Arbeiderpartiet ikke forstår alvoret i situasjonen i Oslo og at det haster å rydde opp i den økonomiske forskjellsbehandlingen. Når Oslo kommune får betydelig mindre midler til å ivareta sine oppgaver i barnevernet enn andre kommuner, er disse medlemmer bekymret for hva det har å si for kapasitet og kvalitet i barnevernet. Disse medlemmer viser til Innst. 57 S (2024–2025) hvor Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ba regjeringen i samarbeid med Oslo kommune gå gjennom dagens finansieringsordning for å sikre at barnevernet i Oslo blir finansiert på en likeverdig måte med andre barnevernstjenester i landet. Dette har regjeringen ikke fulgt opp. I stedet ber Arbeiderpartiet nå på nytt regjeringen om foreta en ny vurdering av finansieringen, men først etter Stene II-utvalgets innstilling om at Oslos andrelinje skal innlemmes i det statlige barnevernet. Disse medlemmer er alvorlig bekymret for at dette bare er å skyve den store utfordringen ytterligere ut i tid og mener situasjonen er alvorlig. Disse medlemmer mener det haster med å likebehandle barnevernet i Oslo med andre kommuner og forventer nå at regjeringen tar dette ansvaret på alvor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at staten må likebehandle alle kommuner, og at finansiering må samsvare med det ansvaret som pålegges den enkelte kommune. Når Oslo kommune er pålagt større oppgaver enn andre kommuner, må dette reflekteres i de økonomiske rammene. En fortsatt underfinansiering svekker muligheten for å sikre sårbare barn og unge et godt og helhetlig tilbud. I en by med betydelige utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet, omsorgssvikt og sammensatte behov er det særlig alvorlig at barnevernet ikke gis de nødvendige ressursene.

Disse medlemmer viser videre til at det foreligger klare indikasjoner på sammenhenger mellom barnevern og ungdomskriminalitet. Dette underbygger behovet for at barnevernet i hovedstaden har tilstrekkelige ressurser til å fange opp og følge opp barn og unge i sårbare livssituasjoner.

Disse medlemmer støtter derfor forslagene i Dokument 8:2 S (2025–2026) og mener det er nødvendig med både en plan for kompensasjon for tidligere underfinansiering og en modell for fremtidig økonomisk likebehandling. Disse medlemmer mener også det må legges til grunn at eventuelle økte midler brukes direkte til styrking av barnevernet og tjenestetilbudet for utsatte barn og familier i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at midler som tilfaller Oslo kommune gjennom økt statlig finansiering til barnevern brukes direkte til styrking av barnevernet samt til å bedre tilbudet til utsatte barn og familier i Oslo.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at da ansvaret for andrelinjebarnevernet i 2004 ble overført fra kommunene til statlige barnevernsregioner i Bufetat, var Oslo kommune eneste unntak. Oslo har med dette et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet enn andre kommuner. Disse medlemmer viser til at Oslo har vært underfinansiert for dette ansvaret helt siden 2004. I perioden 2004–2015 ble tilskuddet i hovedsak kun prisjustert, før det fra 2016 ble justert for vekst i barnebefolkningen. Oslo har dermed kun fått demografikompensasjon etter 2015. Disse medlemmer viser til at regjeringen samtidig har økt bevilgningene til det statlige barnevernet uten tilsvarende økning til Oslo. Dermed er ikke statens finansieringsansvar for over 10 pst. av landets barn fulgt opp. Disse medlemmer mener dette er uakseptabelt, særlig fordi prisvekst og kapasitetsutfordringer også gjelder i Oslo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet. Høyre og Kristelig Folkeparti, mener staten må ta ansvar for at barnevernet i Oslo må styrkes. Utfordringene er alvorlige med økende ungdomskriminalitet og flere barn med store og sammensatte behov, samtidig som finansieringen er svakere enn i resten av landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen mener at Oslo kommune er kompensert for andrelinjeoppgavene i barneverntjenesten, men at regjeringen likevel i forliket knyttet til statsbudsjett for 2026 har økt bevilgningen til barnevernet i Oslo med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at underfinansieringen er betydelig større enn dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, hvor andrelinjebarnevernet i Oslo styrkes med 225 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg et skifte i regjeringens holdning til Oslos særskilte utfordringer. Fra at Kjersti Toppe som ansvarlig statsråd i regjeringen Støre lovet Stortinget å gå i dialog med Oslo kommune og sikre en gjennomgang av finansieringen, slik at det blir en likeverdig finansiering for barnevernet i Oslo kommune som for barnevernet ellers i landet, til at nåværende statsråd mener kommunen er kompensert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i fremtidige budsjettforslag sørge for at barnevernet i Oslo blir økonomisk likebehandlet med barnevernet i resten av landet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å kompensere Oslo kommune for den statlige underfinansieringen av barnevernet fra 2004.»

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har videre merket seg at Stene-utvalget høsten 2025 la frem en omfattende ekspertrapport om organisering og styring av statlig barnevern. En av de tydelige anbefalingene i denne rapporten er at andrelinjebarnevernet i Oslo bør flyttes over til staten. Dette flertallet har merket seg at byrådet i Oslo nylig har gitt tydelig uttrykk for at Oslo selv mener at staten bør overta det som ellers i landet er et statlig ansvar for andrelinjebarnevernet. Dette flertallet merker seg at dette er begrunnet med den store forskjellsbehandlingen Oslo opplever knyttet til de økonomiske rammebetingelsene for andrelinjebarnevernet. Dette flertallet mener dette understreker alvoret og den systematiske underfinansieringen av andrelinjebarnevernet i Oslo.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Oslo kommune om overføring av kommunens ansvar for andrelinjebarnevernet i tråd med Oslo kommunes ønsker og anbefalingene fra Stene-utvalget.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener forslaget reiser viktige problemstillinger knyttet til kapasitet, kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet, og viser til at disse utfordringene over tid har vært særlig tydelige også i hovedstaden.

Dette medlem viser til reelle og vedvarende utfordringer, der barnevernet over tid har hatt høyt arbeidspress og krevende saker.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har arbeidet systematisk for å styrke barnevernet i Oslo gjennom budsjettarbeidet, både lokalt og nasjonalt. I Oslos kommunebudsjetter har Sosialistisk Venstreparti prioritert økte midler til barnevernet og tilknyttede tiltak for utsatte barn og unge, med særlig vekt på bemanning, tidlig innsats og kvalitet i oppfølgingen. Videre har Sosialistisk Venstreparti gjennom budsjettforhandlinger på Stortinget bidratt til å styrke kommuneøkonomien, noe som har vært viktig for Oslos handlingsrom til å følge opp barnevernet.

Dette medlem mener at det er nødvendig å sikre riktig tiltak for å styrke barnevernet i Oslo og sikre bedre oppfølging av barn med behov for hjelp og beskyttelse. Det er etter dette medlems syn behov for å styrke det kommunale barnevernet gjennom bedre rammebetingelser, tilstrekkelige ressurser og økt forutsigbarhet.

Dette medlem viser til at deler av forslaget reiser prinsipielle spørsmål som ikke er tilstrekkelig utredet, og som kan få betydelige konsekvenser for organiseringen av barnevernet og for barns rettssikkerhet.

Dette medlem viser i denne sammenheng til at det pågår et utredningsarbeid gjennom Stene II-utvalget, og mener at behandlingen av saken må ta høyde for dette arbeidet. Samtidig understrekes behovet for å avklare finansieringen av andrelinjebarnevernet i Oslo dersom det ikke besluttes å gå videre med utvalgets forslag om innlemming i det statlige barnevernet.

Dette medlem mener derfor at regjeringen i så fall bør foreta en ny vurdering av finansieringsmodellen for andrelinjebarnevernet i Oslo.

Dette medlem understreker at Sosialistisk Venstreparti vil følge saken videre nøye, særlig utviklingen knyttet til eventuelle endringer i ansvars- og oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Eventuelle strukturelle endringer i barnevernet må baseres på et solid kunnskapsgrunnlag og sikre at hensynet til barnas beste og rettssikkerhet ivaretas på en god måte.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne er enig med forslagsstillerne i problembeskrivelsen om at Oslos andrelinjebarnevern er underfinansiert. Bevilgningen til Oslos særordning har dessverre ikke holdt tritt med bevilgningene til Bufetat. Forskjellen i tilskuddene til Bufetat og Oslo kommune viser at Oslo kommune er betydelig underfinansiert sammenlignet med det statlige barnevernet.

Dette medlem viser til at i 2025 utgjorde bruttotilskuddet 6 506 kroner per barn i Oslo, mens bevilgningen til Bufetat per barn i Bufetats opptaksområde var 10 093 kroner (medregnet tilleggsbevilgningen til Bufetat i nysaldert budsjett). Dette medlem mener at Oslo skal kompenseres på samme nivå som resten av landet fremover. Det er ingen grunn til at barn i Oslo skal motta betydelig lavere bevilgninger enn barn i øvrige deler av landet.

Dette medlem viser videre til at det høsten 2025 kom en rapport fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget om organisering og styring av det statlige barnevernet. Ekspertutvalgets rapport omhandler i hovedsak det statlige barnevernet, men omtaler også Oslo, blant annet gjennom anbefalinger om en gradvis avvikling av Oslos særordning for andrelinjebarnevernet. Dette medlem mener regjeringen må se finansieringen av Oslos barnevern i sammenheng med ekspertutvalgets rapport.

Dette medlem viser til at både Oslo kommune og ekspertutvalget peker på behovet for en grundig og helhetlig vurdering av dagens organisering av barnevernet i Oslo, herunder både styrker og svakheter ved nåværende modell samt mulige alternativer. En slik vurdering kan ikke brukes til å binde kommunen til sentralisering eller overføring av ansvar, men må ta utgangspunkt i barnas beste, behovet for nærhet til beslutninger og full statlig finansiering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at når barn og unge lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, er det nødvendig at samfunnet griper inn for å sikre familiene støtte, og gi barna den riktige hjelpen og omsorgen. Dette medlem mener barnas trygghet og sikkerhet alltid skal prioriteres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2026 prioriterer styrking av barnevernet, blant annet med 78 mill. kroner for å sikre likebehandling av Oslo og resten av landet.