Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Even H. Eriksen, June Trengereid Gruer, Farukh
Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette
Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian
Storbukås, fra Høyre, Mari Holm Lønseth og Helene Røsholt, fra Senterpartiet,
Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl,
og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til
representantforslag Dokument 8:16 L (2025–2026) fra stortingsrepresentantene
Mahmoud Farahmand, Henrik Gottfries Kierulf, Anna Molberg og Tone
Wilhelmsen Trøen om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak
fra foreldelsesfrist.
Komiteen besluttet
å ikke avholde høring i denne saken.
Komiteen viser til
at bakgrunnen for representantforslaget er behandlingen av Prop.
132 L (2024–2025) Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang
m.m.) (samtykkeloven), jf. Innst. 451 L (2024–2025), hvor flere
endringer i straffeloven om seksuallovbrudd ble vedtatt.
Komiteen viser
til at det i forbindelse med behandlingen av Prop. 132 L (2024–2025)
ble vedtatt å senke strafferammen for enkelte seksuallovbrudd. Det gjelder
for grov voldtekt fra 21 år til 15 år, for grovt uaktsom voldtekt
fra 6 år til 3 år, og for særlig grove overtredelser av grovt uaktsom
voldtekt fra 10 år til 6 år. Endringene trådte i kraft 1. juli 2025.
Komiteen viser også
til at det i forbindelse med behandlingen av Prop. 132 L (2024–2025)
ble vedtatt at straffeloven § 291 omfattes av de alminnelige foreldelsesreglene
med unntak av grove voldtekter og voldtekter som begås mot personer
under 18 år. Hovedregelen er at straffansvar foreldes. Endringene
trådte i kraft 1. januar 2026.
Komiteen viser til
at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 132 L (2024–2025)
ba regjeringen igangsette en systematisk følgeforskning, herunder studier
av rettspraksis, bevisvurdering samt effekten på rettssikkerheten
av endringene i voldtektsbestemmelsene i straffeloven, og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av hvordan
loven fungerer etter at den har vært i kraft en tid.
Komiteen viser til
statsrådens svarbrev til justiskomiteen 13. november 2025, som en
oppfølging av komiteens forespørsel om departementets uttalelse
i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:16
L (2025–2026).
Komiteen viser til
at forslaget om å senke strafferammene for grov voldtekt og grovt
uaktsom voldtekt fikk tilslutning fra representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De
Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre og en uavhengig representant.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser
til at departementet understreket i Prop. 132 L (2024–2025) at formålet
med de foreslåtte justeringene i strafferammene ikke var å senke
det generelle straffenivået i voldtektssaker. Både i proposisjonen
og i komiteens innstilling ble det også understreket at endringene
i strafferammene for grov voldtekt og uaktsom voldtekt ikke er ment
å innebære en nedjustering av straffenivået. Disse
medlemmer fastholder dette og mener derfor at en reversering
av strafferammene i tråd med representantforslaget følgelig ikke
skal påvirke straffeutmålingen i disse sakene. En slik endring vil imidlertid
bryte med målet om å fastsette mer realistiske strafferammer, som
flertallet i justiskomiteen sluttet seg til ved behandlingen av
dagens straffelov, se Innst. O. nr. 29 (2007–2008) punkt 2.2 side
9.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan ikke støtte forslagene. Disse medlemmer viser til at de endringene som
ble gjort i straffelovens seksualkapittel ved behandlingen av Prop.
132 L (2024–2025), jf. Innst. 451 L (2024–2025), allerede har trådt
i kraft og var en del av en større reform av hele kapittelet der
blant annet straffeloven § 291 ble utvidet til også å omfatte seksuell
omgang uten samtykke, og at Stortinget også samtidig ba regjeringen
igangsette en systematisk følgeforskning, herunder studier av rettspraksis,
bevisvurdering samt effekten på rettssikkerheten av endringene i
voldtektsbestemmelsene i straffeloven, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte med en vurdering av hvordan loven fungerer etter at
den har vært i kraft en tid.
Disse medlemmer mener
at det særlig på strafferettens område er viktig med forutsigbarhet,
og at det er uheldig med hyppige endringer av de samme bestemmelsene
etter så kort tid som forslaget legger opp til.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser videre til at da justiskomiteen
våren 2025 behandlet regjeringens forslag om å endre straffeloven § 91,
ga komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre uttrykk for
at «de hensyn som er blitt fremhevet for å ha et særskilt unntak
fra foreldelsesreglene, i tilstrekkelig grad vil være ivaretatt
ved at grove voldtekter og voldtekt etter § 291 annet ledd, der
fornærmede var under 18 år, er unntatt foreldelse».
Disse medlemmer fastholder
dette og peker særlig på at den klare hovedregelen er at straffansvar foreldes,
og viser blant annet til at Straffelovrådet i NOU 2022: 21 var tydelig
på viktigheten av å ha regler om foreldelse, også for seksuallovbrudd.
Under punkt 36.3 på side 254 uttales det at:
«Rådet mener at et viktig hensyn bak
foreldelsesreglene, er hensynet til beviskvalitet. I en saks type
der bevissituasjonen svært ofte er slik at ord står mot ord, og der
forklaringer fra de involverte og vitner står sentralt, slår de
generelle hensynene bak foreldelsesreglene inn med tyngde. Særlig
ved den utvidelse som nå foreslås av virkeområdet for bestemmelsen
om seksuell omgang uten samtykke, fremstår det betenkelig å opprettholde unntaket
fra foreldelse. Det er tale om handlinger med et svært stort spenn
i alvorlighet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter representantforslag Dokument
8:16 L (2025–2026) om å øke maksstraff for voldtekt og utvide unntak
fra foreldelsesfrist, og viser til at dette er i tråd med Fremskrittspartiets
alternative forslag da saken ble behandlet våren 2025.
Disse
medlemmer understreker at da saken ble behandlet våren 2025,
fremmet Fremskrittspartiet forslag om at strafferammene ikke skulle
reduseres (tidligere straffeloven §§ 292, 293 og 294), og at straffeansvar ikke
skulle foreldes (tidligere straffeloven § 91).
Disse medlemmer mener
at anvendelse av de nye lovbestemmelsene i praksis gjør det vanskelig
å opprettholde prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt.
Disse
medlemmer merket seg at de foreslåtte nedjusteringene av strafferammene
da saken ble behandlet våren 2025, ikke var ment å innebære noen nedjustering
av straffenivået.
Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiet støttet endringsforslagene som gikk ut på
å fjerne den lovregulerte minstestraffen, men ikke de delene av
lovforslaget som gikk ut på å senke strafferammene for overtredelse
av enkelte av seksuallovbruddbestemmelsene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til en mye omtalt og svært alvorlig straffesak som gjaldt flere
voldtekter, hvor den domfelte ble idømt 21 års fengsel av tingretten.
Ved anke til lagmannsretten ble straffen redusert til fengsel i
16 år, fordi lengstestraff på fengsel i 15 år for voldtekt som omfatter «innføring
av gjenstand», ble opphevet ved behandlingen av Prop. 132 L (2024–2025),
jf. Innst. 451 L (2024–2025), mellom tingrettsdommen og lagmannsrettsdommen,
slik at lengstestraffen for voldtekt ble fengsel i 10 år. I saken,
som gjaldt flere tilfeller av voldtekt, ble lengstestraffen økt
med 6 år, slik at den totale strafferammen ble 21 år i tingretten
og 16 år i lagmannsretten.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener derfor dette viser at departementet
tok feil i sin forutsetning om at det generelle straffenivået i voldtektssaker
ikke skulle endres, og at Fremskrittspartiet hadde rett i at reduksjonen
i strafferammene også ville redusere domstolenes handlingsrom i
skjerpende retning, som også ble vist til i Fremskrittspartiets merknader
i behandlingen av Innst. 451 L (2024–2025):
«Men disse medlemmer mener det vil være
et svært uheldig signal fra lovgiver å redusere strafferammene for seksuallovbrudd.
Disse medlemmer mener det er et viktig signal fra Stortinget, som
reflekterer borgernes rettsoppfatning, at seksuallovbrudd er alvorlige
lovbrudd som er kriminalisert i bestemmelser med høye strafferammer.
Disse medlemmer mener en reduksjon i strafferammene
uansett vil redusere domstolenes handlingsrom i skjerpende retning
ved den dynamiske vurderingen av straffenivået.»
Disse medlemmer understreker
at da saken ble behandlet våren 2025, støttet ikke Fremskrittspartiet endringsforslaget
om å innføre foreldelse av straffansvaret for voldtekt av personer
over 18 år. Disse medlemmer fastholder
at innføring av foreldelse er svært uheldig av flere grunner, som
at personer utsatt for ufrivillig sex eller overgrep ofte kan bruke
lang tid på en anmeldelse, og det kan også gå lang tid fra spormateriale kan
knyttes til en gjerningsmann.
Komiteens medlemmer
fra Høyre understreker at voldtekt er en av de mest alvorlige
krenkelser et menneske kan utsettes for, og at lovgivningen må gi et
tydelig uttrykk for handlingens alvor. Disse
medlemmer mener at strafferammene for voldtekter må være tilstrekkelig
høye til å gi domstolene nødvendig handlingsrom i de mest alvorlige
sakene, og fremmer forslaget om å øke maksstraffen for grov voldtekt
til 21 år og for grovt uaktsom voldtekt til 10 år. Etter disse medlemmers syn vil dette bidra
til å tydeliggjøre samfunnets sterke fordømmelse av slike handlinger
og sikre at straffen bedre står i forhold til lovbruddets grovhet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at mange voldtektsofre
bruker lang tid på å anmelde overgrep, blant annet som følge av
traumer, skam og frykt. Disse medlemmer mener
derfor at hensynet til ofrene tilsier at de mest alvorlige voldtektslovbruddene
ikke bør foreldes. Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn forslaget om å utvide unntaket fra foreldelsesreglene
for voldtekt under skjerpende omstendigheter, jf. straffeloven §
291 andre ledd, slik at straffansvar for voldtekter under skjerpende
omstendigheter ikke foreldes.
Disse medlemmer legger
vekt på at fjerning av foreldelsesfrist for de mest alvorlige voldtektene
vil styrke rettsvernet for ofrene og bidra til økt tillit til rettssystemet.
Samtidig understreker disse medlemmer at strenge
krav til bevis og rettssikkerhet fortsatt skal gjelde fullt ut,
og at det er domstolene som i hvert enkelt tilfelle må foreta en
grundig vurdering av skyldspørsmålet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Stortinget nylig har vedtatt omfattende
endringer i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, men mener
at alvoret i voldtektssaker tilsier at det allerede nå er riktig
å foreta justeringer som tydelig styrker samfunnets reaksjon mot
disse handlingene.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne støtter forslaget om å fjerne foreldelsesfristen for
voldtekt, ettersom dette må anses som et svært alvorlig lovbrudd
med store personlige konsekvenser for de som utsettes for dette.
Mange voldtekter blir ikke anmeldt før flere år senere, og dette
gjelder særlig overgrep mot barn. Før #metoo i 2018 og innføringen
av samtykkeloven i 2025 hadde voldtektsutsatte et svært svakt vern
ved anmeldelse av voldtekt, som har bidratt til at flere voldtektsutsatte
har latt være å anmelde. En undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress som ble gjennomført i både 2014 og
2021, viser at bare 1 av 10 voldtektsutsatte i 2014 anmeldte – og
at det dessverre fortsatt er et klart mindretall av de som opplever
voldtekt, som anmelder. Å fjerne foreldelsesfristen i voldtektssaker
vil ikke rette opp i at Stortinget brukte altfor lang tid på å innføre
en reell samtykkelov, men det vil i det minste gi voldtektsofre en
anledning til å få eldre saker behandlet.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener man må vurdere behovet for
en generell gjennomgang av straffenivået for seksuallovbrudd; særlig
straffebudene som omhandler overgrep mot mindreårige, befatning
med overgrepsmateriale og grove voldtekter som sådan og som beskrevet
i representantforslaget. Etter dette medlems syn
bør straffene både ha en individualpreventiv og en allmennpreventiv
effekt. Dette medlem støtter derfor
foreslåtte endringer i §§ 293 og 294.
Dette medlem viser
videre til at Kristelig Folkeparti stemte for forslag til lovendringer
fremsatt i Prop. 132 L (2024–2025) Endringer i straffeloven (samtykke
til seksuell omgang m.m.), og samtidig stemte for forslag 2 fra
Senterpartiet om at straffansvaret for fullbyrdede overtredelser
av bl.a. §§ 291 og 293 ikke burde foreldes. Dette
medlem understreker med andre ord at Kristelig Folkeparti
tidligere har stemt for at unntaket fra foreldelse av straffansvar
i straffeloven § 91 skal gjelde voldtekter eller grove voldtekter
som henholdsvis nevnt i straffeloven §§ 291 og 293. Dette medlem støtter derfor også foreslåtte
endringer i straffeloven § 91.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i straffeloven
I
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres
følgende endringer:
§ 91 første ledd skal lyde:
Straffansvaret for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten,
krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes ikke dersom handlingene
kan straffes med fengsel i 15 år eller mer. Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser
av §§ 275, 291 andre ledd, 293, 299 og
302 foreldes ikke. Straffansvaret for overtredelser av §§ 175, 175 b
og 355 a foreldes heller ikke såfremt en dødsfølge inngår i vurderingen
av om lovbruddet er grovt.
II
Et annet flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
fremmer følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i straffeloven
I
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres
følgende endringer:
§ 293 skal lyde:
§ 293 Grov voldtekt
Grov overtredelse av § 291 andre ledd straffes
med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen
av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den
er begått av flere i fellesskap, om den er
begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller om den fornærmede som følge av handlingen
dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.
§ 294 skal lyde:
§ 294 Grovt uaktsom voldtekt
Grovt uaktsom overtredelse av § 291 andre ledd straffes
med fengsel inntil 6 år. Foreligger omstendigheter
som nevnt i § 293, er straffen fengsel inntil
10 år.
II