Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland,
Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line
Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og
Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet,
Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti,
Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.
Komiteen vil fremheve
betydningen av utdanning, av at den er tilgjengelig for alle, og
av at økonomiske barrierer for å ta utdanning reduseres. Statens
lånekasse for utdanning (Lånekassen) er et viktig virkemiddel for
å gjøre utdanning mulig for flest mulig, og er avgjørende for å
sikre Norge den kompetansen samfunnet trenger.
Komiteen viser til
at erstatningsutbetalinger ved kritisk sykdom eller personskade
er unntatt fra behovsprøving i Lånekassen og ikke skal påvirke hvor
mye av lånet som gjøres om til stipend. Avkastning (renter eller annen
inntekt) fra slike erstatningsutbetalinger regnes imidlertid som
skattepliktig inntekt. Etter dagens praksis blir denne avkastningen
behovsprøvd på lik linje med annen inntekt og formue når Lånekassen
vurderer omgjøring av lån til stipend.
Komiteen vil derfor
synliggjøre at dette kan føre til at enkelte får omgjort en mindre
del av lånet til stipend, enn dersom også avkastningen hadde vært
unntatt fra behovsprøving.
Komiteen er opptatt
av å sikre like muligheter til høyere utdanning uavhengig av økonomisk
og sosial bakgrunn. Lånekassens utdanningsstøtteordninger er ett
av de viktigste virkemidlene for å sørge for at alle har mulighet
til å ta utdanning ut over grunnskole og videregående opplæring,
og ordningene gir muligheter for bred sosial rekruttering.
Komiteen mener personer
som har vært utsatt for kritisk sykdom eller personskade, skal ha
samme muligheter til å gjennomføre utdanning som andre. Regelverk
og støtteordninger må derfor innrettes slik at sykdom eller skade
ikke medfører økonomiske barrierer som hindrer gjennomføring av
utdanning og deltagelse i arbeidslivet.
Komiteen viser til
at erstatningsbeløp ved personskade, herunder blant annet pasientskade,
skal kompensere for varig inntektstap og økte levekostnader som
følge av skade eller sykdom. Formålet med slike erstatninger er
å sikre økonomisk trygghet og langsiktig kompensasjon for det tapet
som har oppstått, ikke å gi mottageren en økonomisk fordel. Når
forventet avkastning av erstatningsbeløpet medregnes som inntekt
ved behovsprøving av stipend i Lånekassen, innebærer det etter komiteens syn en urimelig dobbeltbelastning for
den skadelidte. Den skadelidte blir forutsatt å oppnå avkastning
for at erstatningen skal dekke fremtidige behov, samtidig som samme
avkastning vurderes som disponibel inntekt og reduserer tilgangen
til studiestøtte. Det undergraver formålet med erstatningsordningen, som
nettopp er å sikre fullgod kompensasjon for økonomisk tap, og ikke
å redusere tilgangen til andre sentrale velferdsordninger.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en løsning for de studentene som
har blitt berørt av endringen som har ført til redusert stipend
for studenter med pasientskadeerstatning.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre
forskriften for utdanningsstøtte slik at erstatningsbeløp som følge
av kritisk sykdom eller personskade, og stipulert avkastning av
slike erstatningsbeløp, ikke skal medtas i Lånekassens behovsprøving.
I tilsvarende tilfeller de fem siste år, hvor stipend har vært avslått
og i stedet gitt som lån, skal lånet omgjøres til stipend.»