Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til at Norgespris ble innført 1. oktober 2025 og er en valgfri, statlig finansiert ordning som gir husholdninger mer forutsigbare kostnader til strøm og fjernvarme. Husholdninger kan velge Norgespris på strøm og fjernvarme både hjemme og på hytta. Strømmen koster da 40 øre pluss moms per kilowattime.

Komiteen viser videre til at ordningene med strømstøtte og Norgespris er knyttet til strøm- og energimålere med kundeforhold til nettselskap og fjernvarmeselskap. Studenter kan på lik linje med andre husholdninger bestille Norgespris på strøm dersom de er registrert som kunde med husholdnings- eller fritidsboligforbruk hos et nettselskap. Tilsvarende kan studenter bestille Norgespris på fjernvarme for husholdnings- eller fritidsboligforbruk, dersom de har et kundeforhold til et fjernvarmeselskap. Dersom man er organisert som et boligselskap, vil antall boenheter bak måleren hensyntas i beregningen av forbrukstak knyttet til de to ordningene. Et boligselskap er i forskriftene om strømstønad og Norgespris uttømmende definert som eierseksjonssameier, borettslag, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier, og definisjonen omfatter ikke studentsamskipnader og stiftelser som leier ut studentboliger.

Komiteen merker seg at forslaget omhandler studentboliger, som ofte er 100–300 hybler per strømmåler, og som raskt overgår forbrukstaket knyttet til Norgespris på 5 000 kWh i måneden per måleenhet og dermed ikke har mulighet til en slik ordning.

Forslagsstillerne foreslår at Stortinget skal be regjeringen sikre at studentboliger med slik fellesmåling av strømforbruk omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk per boenhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener studenter som bor i boliger tilknyttet studentsamskipnader og stiftelser, bør likebehandles med andre grupper i ordningene med Norgespris og strømstøtte. Samtidig er det viktig at man finner en innretning som ikke fører til ytterligere byråkrati og skjulte kostnader, slik at samskipnadene og studentene i realiteten kommer dårligere ut. Flertallet mener regjeringen derfor snarest må utrede hvordan studentboliger med fellesmåling av strømforbruk raskest og enklest kan omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk, eller en tilsvarende fullgod ordning som kompenserer studentene for økte strøm- og fjernvarmeutgifter. Det er viktig at en slik støtte i sin helhet kommer studentene til gode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at studentboliger med fellesmåling av strømforbruk omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk per boenhet eller en tilsvarende fullgod ordning som kompenserer for økte strøm- og fjernvarmeutgifter, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at formålet med Norgespris er å gi folk trygghet og forutsigbarhet for strøm- og fjernvarmeutgifter. Målet med ordningen har hele tiden vært at alle husholdninger som ønsker det, skal kunne delta i ordningen, og dette ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil først påpeke at studenter og studentsamskipnader, på lik linje som andre, kan bestille Norgespris på strøm og fjernvarme for husholdningsforbruk. I slike tilfeller gis det Norgespris på husholdningsforbruk opp til et gitt tak, som gjelder per energimåler. Studentsamskipnadene har som regel mange boenheter bak hvert målepunkt. Det gjør at studentsamskipnadene raskt kan nå forbrukstaket.

Disse medlemmer vil påpeke at det kun er boligselskap, som i all hovedsak har husholdningsforbruk, som får hensyntatt antall boenheter bak hvert målepunkt i beregningen av forbrukstak. Studentsamskipnader er selvstendige, private rettssubjekter som også driver studentvelferdstjenester innen blant annet kantine, trening og sosiale tiltak i tillegg til bolig. Studentvelferdstjenestene og tilhørende strømforbruk er heller ikke nødvendigvis i samme bygg som boligutleien. Studentsamskipnader som leier ut til studenter, behandles derfor ikke på samme måte i regelverket som boligselskap. Studentene som leier av samskipnader og stiftelser, har gjerne strømkostnader inkludert i husleien, og disse er faste og avtalte for hele året. Dette skiller seg fra hovedvekten av husholdningsforbruket i Norge, som har strømpriser som varierer fra time til time, alle dager i året.

For disse medlemmer er det viktig at man gjør løpende vurderinger av hvordan ordningene med Norgespris og strømstønad kan fungere og treffe best mulig. Disse medlemmer er opptatt av å opprettholde klare avgrensninger for å sikre at Norgespris og strømstønadsordningene forblir enkle å administrere og forvalte, og for å sikre at det ikke gis støtte som er i strid med statsstøtteregelverket.

Disse medlemmer mener det er viktig å finne en løsning for studentene, men at målet må være å finne praktisk og økonomisk gjennomførbare løsninger som garanterer reell kostnadsreduksjon til de studentene som leier bolig av studentsamskipnader og stiftelser og bor i områder med høye strømpriser.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at en kompensasjon for studenter som leier bolig av studentsamskipnader, vil ha budsjettmessige konsekvenser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede, før revidert nasjonalbudsjett 2026, alternativene og kostnadsrammene for at studenter som leier bolig av studentsamskipnader og stiftelser, kan kompenseres for økte strøm- og fjernvarmeutgifter. Utredning av alternativer til kompensasjon skal tilsvare det som studentene får i økte utgifter som følge av at samskipnadene og stiftelsene ikke får hensyntatt antall boenheter i beregningen av sitt forbrukstak under Norgespris og strømstønadsordningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at når et statlig verktøy for prisbeskyttelse i praksis ikke er tilgjengelig for dem som er mest sårbare for høye strømpriser, undergraves både legitimiteten og treffsikkerheten i ordningen. Det svekker også den sosiale dimensjonen som bør ligge til grunn for et land som i all tid har hatt tilgang til rimelig, fornybar kraft. Disse medlemmer mener det er svært umusikalsk at Norgespris ikke kan velges av en samfunnsgruppe med dårlig råd.

Disse medlemmer vil videre påpeke at det er oppsiktsvekkende at regjeringen Støre ikke har lagt til rette for at også studenter skal kunne nyte godt av fordelene med Norgespris, kun på grunnlag av at de bor i studentboliger.

Disse medlemmer viser videre til statsrådens brev til komiteen der det fremgår at «Problemstillingen representantene tar opp krever utredning og vil ha budsjettmessige konsekvenser». Statsråden opplyser videre at regjeringen vil iverksette en utredning for å få til en løsning. Disse medlemmer vil påpeke usikkerheten i hvor lang tid det vil ta før en løsning kan komme på plass, dersom en løsning skal utredes.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at studentboliger med felles måling av strømforbruk også skal kunne benytte seg av Norgespris-ordningen, slik at de som benytter seg av denne boligformen, også omfattes av regjeringens strømtiltak, og komme tilbake til Stortinget med en løsning innen revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at norske studenter som gruppe kan tegne Norgespris. Utfordringen er måten studentsamskipnader er organisert på. Studenter som leier der, kan som regel ikke tegne egne strømavtaler, fordi de ikke har egne målepunkt. Det gjelder anslagsvis 15 pst. av norske studenter. Disse medlemmer viser til energiministerens brev til komiteen hvor han omtaler at han sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren vil gjennomføre en utredning, med sikte på å finne en løsning for studentene.

Disse medlemmer opplever det likevel som en positiv utvikling at partier som frem til nå har vært utrykt negative til og stemt imot Norgespris, nå virker å ta innover seg betydningen Norgespris har for økonomisk utsatte grupper, og fremmer egne forslag til forbedring av ordningen i tråd med regjeringen Støres intensjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre er opptatt av å sikre forbrukerne forutsigbarhet, økonomisk trygghet og hvilepuls over strømregningen. Saken om behov for likebehandling av studenter i ordningen med Norgespris er et eksempel på at ordningen ikke alltid treffer som den bør, og bør evalueres. Disse medlemmer mener regjeringen bør utrede hvordan Norgespris-ordningen kan forbedres, slik at den også legger til rette for energieffektivisering, forbrukerfleksibilitet og renere solkraft. Denne evalueringen bør spesielt vurdere temaer som sensitivitet for forbruket, påvirkning på strømpriser i resten av markedet, påvirkning på effektiviteten i engrosmarkedet, likviditet i terminmarkedet, tilgjengelige prissikringskontrakter i bedriftsmarkedet og lange kraftkontrakter for industrien, budgivning til kraftprodusenter gitt mindre fleksibelt forbruk, effekten for vanndisponering, krafthandel, magasinnivåer og forsyningssikkerhet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norgespris basert på erfaringene fra første halvår, altså fjerde kvartal 2025 og første kvartal 2026, og komme tilbake på egnet måte innen juni 2026.»

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2026 innhente en ekstern og uavhengig vurdering av Norgespris, med faglige forslag til justeringer og eventuelle alternative ordninger som ivaretar ønsket om et godt fungerende engrosmarked og mer stabile strømpriser for forbrukerne, herunder både husholdninger og bedrifter.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har vedtatt at Norgespris og tilhørende støtteordninger skal sikre husholdninger forutsigbare og rimelige strøm- og fjernvarmepriser i en situasjon med stor prisvolatilitet. Ordningene skal gi «økonomisk stønad og forutsigbare strømpriser og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligforbruk». Studentboliger er husholdningsforbruk og må derfor likebehandles med andre husholdninger.

Dette medlem viser til at det de siste ukene har kommet frem at studenter som bor i studentboliger i praksis ikke får tilgang til Norgespris eller strømstøtte. Dette skyldes at studentboliger ofte er organisert på en annen måte enn øvrige husholdninger med felles strømmålere og felles avregning for hele bygget. Dermed faller de utenfor forskriftens definisjon av boligselskap og husholdningsenheter.

Dette medlem viser til at for sameier og borettslag er tilsvarende problem allerede løst ved at støtten gis per boenhet, ikke per målepunkt. Studentboliger har samme karakter som husholdningsforbruk og burde derfor omfattes av samme prinsipp om boenhetsbasert avregning.

Dette medlem viser til at Studentsamskipnadene og andre ikke-kommersielle studentboligaktører, som Stiftelsen Anker i Oslo, melder om betydelige økonomiske konsekvenser dersom ordningen ikke korrigeres. For eksempel kan bygårder med hundrevis av studentleiligheter, men kun én eller to fellesmålere, motta Norgespris for bare disse få målepunktene, ikke for de faktiske boenhetene. Dette innebærer i praksis at studenter i studentboliger står uten den tryggheten og forutsigbarheten som ordningen var ment å gi alle husholdninger.

Dette medlem påpeker at departementets forarbeider til lovverket viser at formålet med ordningen er å støtte husholdningsforbruk, at tiltakene skal treffe sluttbrukermarkedet, og at det finnes presedens for boenhetsbasert avregning bak fellesmålere for andre typer boligselskaper. Studentboliger har tidligere fått strømstøtte per boenhet i midlertidige ordninger. Lovens formål om trygghet og forutsigbarhet for husholdninger tilsier at denne praksisen må videreføres.

Dette medlem viser til at energiministeren i svar til Stortinget har uttalt at intensjonen med Norgespris er at alle husholdninger skal kunne delta. Samtidig har statsråden ikke lovet konkrete regelverksendringer. Det innebærer at studentboliger risikerer å stå uten forutsigbare energipriser dersom Stortinget ikke gir tydelig føring.

Dette medlem mener at det er urimelig og urettferdig at studenter i fellesmålte studentboliger ikke behandles som andre husholdninger. Dette er ikke i tråd med Stortingets intensjoner, ordningens formål eller prinsippet om likebehandling. Problemet kan løses raskt og enkelt ved å presisere forskriften slik at studentboliger omfattes av definisjonen av boligselskap eller på annen måte gis rett til boenhetsbasert forbrukstak og avregning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at studentboliger med fellesmåling av strømforbruk omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk per boenhet ved å fastsette forskriftsbestemmelser som etablerer boenhetsbasert forbrukstak og avregning for fellesmålte husholdninger i studentboliger, tilsvarende ordningen som gjelder for fellesmålt forbruk i sameier og borettslag. Ordningen skal gjelde for både strøm og fjernvarme innenfor lovens virkeområde og varighet.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at formålet med Norgespris og strømstøtteordningen er å sikre husholdninger trygghet i møte med høye og ustabile strømpriser. Dette medlem mener at dagens situasjon, der mange studentboliger faller utenfor ordningen på grunn av fellesmåling, skaper urimelig forskjellsbehandling mellom studenter og andre husholdninger.

Dette medlem mener samtidig at det er nødvendig å gi regjeringen tilstrekkelig handlingsrom til å utforme en løsning som treffer problemstillingen, er praktisk gjennomførbar og gir resultater for berørte studenter, samtidig som nødvendige hensyn tas. Forskjellige typer tiltak, herunder boenhetsbasert avregning, tilpasninger i definisjoner i forskrift eller tekniske justeringer knyttet til målepunktstruktur, kan også medføre ulike konsekvenser og resultater, og tiltak bør derfor belyses tilstrekkelig grundig for å sikre en god og treffsikker ordning som kommer studentene til gode.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne har hele tiden argumentert for at Norgespris er en svært dårlig måte å håndtere høye og svingende strømpriser på. Norgespris har en uheldig fordelingsprofil der de rikeste husholdningene mottar mesteparten av støtten. I tillegg svekker Norgespris insentivene til strømsparing og egenproduksjon av strøm, noe som blant annet har ført til en kollaps i privatmarkedet for solkraft.

Det er etter hvert godt dokumentert at husholdninger med Norgespris har økt sitt strømforbruk mer enn husholdninger uten Norgespris. Ifølge nettselskapene Elvia, Fagne, BKK og Lnett viste tallene fra januar at Norgespris-kunder økte sitt forbruk med 4–6 prosentpoeng mer enn de som ikke har en slik avtale (energiwatch.no, 16. februar 2026).

Dette medlem mener at en flat strømstøtte til alle husstander, slik Miljøpartiet De Grønne foreslo i Dokument 8:136 S (2024–2025), ville vært en bedre løsning enn Norgespris. En flat strømstøtte fører til at lavinntektshusholdninger mottar en større andel av det samlede støttebeløpet. En slik ordning ville, i motsetning til Norgespris, ikke svekket insentivene til å spare strøm eller legge solcellepaneler på tak.

Samtidig er dette medlem enig i at det er uheldig at studentene, som en lavinntektsgruppe, risikerer å falle utenfor eksisterende strømstøtteordninger. Dette medlem forventer at regjeringen kommer tilbake med forslag om kompensasjon for økte strøm- og fjernvarmeutgifter for studenter som leier bolig av studentsamskipnader, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.