Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Hager, Ulvar Akselsen, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mari Holm Lønseth og Helene Røsholt, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til representantforslag Dokument 8:12 S (2025–2026) om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet.

Komiteen merker seg at det er fremmet ti ulike forslag. Representantene bak forslaget viser til at bakgrunnen for forslaget er at flere unge rekrutteres inn i kriminalitet, særlig voldskriminalitet. Forslagsstillerne mener det norske samfunnet må ta grep for å stanse trenden.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev av 5. november 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at de aller fleste barn og unge i Norge ikke begår kriminalitet. Disse medlemmer er likevel bekymret for en utvikling de siste årene der de som bryter loven, blir yngre, og lovbruddene mer alvorlige.

Disse medlemmer viser videre til at den aller viktigste innsatsen i bekjempelsen av barne- og ungdomskriminalitet handler om å forebygge at barn og unge rekrutteres inn i kriminalitet. Men disse medlemmer mener også at man skal sikre at de som bryter loven, møtes med raske og treffsikre reaksjoner, og at kyniske bakmenn som utnytter barn til kriminalitet, skal straffes strengt.

Disse medlemmer viser til forslaget om å styrke det operative samarbeidet med EU-byråer, som Europol og Eurojust, så langt det er mulig innenfor rammene av Norges tilknytningsforhold til EU. Disse medlemmer viser til at Norge allerede deltar og bidrar aktivt i ulike organer og fora innen internasjonalt politi- og påtalesamarbeid. Disse medlemmer har merket seg at det er reist bekymring for at Norge ikke har tilgang til enkelte verktøy i etterforskningen av grenseoverskridende kriminalitet som faller utenfor dagens samarbeidsstrukturer. Disse medlemmer understreker at det er svært viktig at norsk politi og påtalemyndighet har tilgang til effektive verktøy i kampen mot alvorlig grenseoverskridende kriminalitet. Disse medlemmer er kjent med at representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet nylig har hatt møter med Europol og Eurojust for å adressere utfordringene knyttet til dette, og at regjeringen jobber aktivt for å styrke Norges stilling innenfor det europeiske etterforskningssamarbeidet.

Disse medlemmer viser videre til forslaget om en plan for utrulling og langsiktig finansiering av Oslo-modellen for én-til-én-oppfølging av barn som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, i hele landet. Disse medlemmer viser til budsjettenigheten for inneværende år, der det ble sikret en utvidelse av én-til-én ordningen i budsjettet for 2026, slik at den nå er på plass i ti kommuner med særskilte utfordringer knyttet til barne- og ungdomskriminalitet. Det er også satt av midler til følgeevaluering og opprettelse av et forskningsprogram. Disse medlemmer mener det er fornuftig ressursbruk å prioritere de kommunene som har særlige utfordringer, basert på vurderinger av utfordringsbildet i hver kommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering og i budsjettenighet i Stortinget mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne allerede har tatt flere viktige grep, herunder blant annet etablering av hurtigspor i straffesaker med gjerningsperson under 18 år, én-til-én-oppfølging av unge i randsonen av kriminalitet, og pilotering av et nytt forsterket institusjonstilbud for barn som begår alvorlig/gjentatt kriminalitet. I tillegg er kapasiteten ved kriminalomsorgens ungdomsenheter styrket, samtidig som det pågår en kraftfull satsing på bekjempelse av kriminelle nettverk, omtalt av politiet som en «game changer».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet er høyt prioritert for Arbeiderparti-regjeringen, og er en del av regjeringens plan for Norge.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen også har varslet flere nye grep, blant annet strengere straffer for ulovlig befatning med kniver, skytevåpen og eksplosiver, en ny straffebestemmelse som rammer involvering av mindreårige i kriminalitet, og flere tiltak som øker politiets og barnevernets handlingsrom i møte med barn som begår kriminalitet eller er i faresonen for det. Målet er å ta grep som virker, og som både beskytter barna det gjelder og samfunnet.

Disse medlemmer viser for øvrig til svarbrev av 5. november 2025, og støtter statsrådens vurdering av forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett satte av 100 mill. kroner øremerket til å bekjempe ungdomskriminalitet, i tillegg til en styrkning av kriminalomsorgen med 150 mill. kroner, hvor soningsplasser for unge lovbrytere skal prioriteres.

Disse medlemmer merker seg at representantforslaget i omtalen av straff verken nevner de allmennpreventive effektene eller hensynet til ofrene for kriminelle handlinger. Dette er viktige og sentrale momenter som må ligge til grunn når man vurderer straffenivået også for unge lovbrytere. Disse medlemmer legger til grunn at også straff skal virke preventivt, noe som er grunnen til at Fremskrittspartiet vil styrke kriminalomsorgen. Det er uansett viktigere å sette søkelys på uskyldige mennesker som blir ofre for kriminalitet og å styrke samfunnsvernet, enn rettighetene til dem som begår kriminalitet.

Disse medlemmer er positive til utarbeidelse av statlige retningslinjer for ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning, men med den klare forutsetning at man ønsker en høyere maksstraff for ungdomskriminelle.

Disse medlemmer støtter ideen om et betydelig teknologisk løft i politiet for å forebygge og bekjempe digital kriminalitet, men vil påpeke at et slikt arbeid må innebære å styrke kapasitet og spisskompetanse også i Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Disse medlemmer påpeker at det innen barnevernet må opprettes et lukket institusjonstilbud for barn under den strafferettslige lavalder som har begått alvorlige eller gjentatte kriminelle handlinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har tatt en rekke initiativ for å bekjempe den alvorlige ungdomskriminaliteten. Disse medlemmer viser blant annet til Høyres alternative statsbudsjett (Innst. 2 S (2025–2026)) og representantforslagene Dokument 8:163 S (2023–2024) om et landsdekkende institusjonstilbud for barn som har begått alvorlige og gjentatte lovbrudd, Dokument 8:7 S (2024–2025) om en forsterket kamp mot ungdomskriminalitet og Dokument 8:95 S (2025–2026) i samarbeid med andre partier om å sikre et nasjonalt avhopperprogram.

Disse medlemmer har foreslått å styrke én-til-én-oppfølging av unge i risikosonen for å hindre unge i å begå ny kriminalitet, økt kapasitet i helsetjenesten, styrke avhopperprogram og styrke barnevernet, for å nevne noe.

Disse medlemmer viser også til at Høyre har fremmet forslag om å endre finansieringen av det statlige barnevernet i Oslo, og viser til Dokument 8:2 S (2025–2026).

Disse medlemmer deler forslagsstillernes intensjon om å bekjempe kriminalitet med et bredt sett med virkemidler, både et mer moderne politi, mer samarbeid og bedre forebygging.

Disse medlemmer viser til at det trengs et godt internasjonalt samarbeid for å bekjempe kriminalitet. Disse medlemmer mener at Norge samarbeider godt internasjonalt, men at samarbeidet kan forbedres ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke det operative samarbeidet med EU-byråer, som Europol og Eurojust, så langt det er mulig innenfor rammene av Norges tilknytningsforhold til EU.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslagsstillernes fremsatte forslag og støtter behovet for en helhetlig og forpliktende innsats for å forebygge og bekjempe ungdomskriminalitet.

Dette medlem støtter seg til at politiets evne til å forebygge og bekjempe kriminalitet i større grad forutsetter teknisk kapasitet og kompetanse, da mer kriminalitet er digital, og det i et raskere tempo enn tidligere rapportert. For å sikre effektiv etterforskning, forebygging og internasjonalt samarbeid, støtter dette medlem et egnet løft i politiet.

Dette medlem viser videre til at kriminalitet i økende grad er grenseoverskridende, særlig innen narkotikakriminalitet og organisert kriminalitet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2026 med satsninger som eksempelvis innkjøp av to nye patruljefartøy og en ny mobil skanner til Tolletaten, på til sammen 70 mill. kroner. Et tett og operativt samarbeid med relevante EU-byråer som Europol og Eurojust er følgelig relevant, innenfor rammene av Norges tilknytningsavtaler med EU.

Når det gjelder vold i nære relasjoner, understreker dette medlem at slike lovbrudd representerer alvorlige krenkelser av grunnleggende rettigheter. Det er etter dette medlems vurdering nødvendig med høyere prioritering og dertil tilstrekkelige ressurser hos både politi og påtalemyndighet, slik at slike saker kan etterforskes raskt og grundig, og at forebyggende tiltak styrkes.

Dette medlem viser til betydningen av tidlig og målrettet innsats i barnevernet. Dette medlem vil videreutvikle MST (Multisystemisk terapi). For å sikre likeverdig tilgang til dokumentert virksomme tiltak bør tilbudet etableres i alle Bufetats regioner, inkludert Oslo.

Dette medlem vil videre vise til at Oslo kommune selv har ansvar for andrelinjetjenesten i barnevernet, herunder drift av institusjoner og fosterhjemsordninger, mens Bufetat ivaretar dette ansvaret i øvrige deler av landet. Etter dette medlems syn tilsier hensynet til likeverdighet at finansieringsordningene innrettes slik at Oslo kommune kompenseres på en måte som reflekterer de oppgaver kommunen utfører, og de midler staten sparer ved at kommunen selv ivaretar disse oppgavene.

Videre viser dette medlem til behovet for å videreutvikle institusjonsbarnevernet i tråd med anbefalingene fra spesielt Barnevernsinstitusjonsutvalget, NOU 2023:24. Barn og unge som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd, har ofte sammensatte behov som forutsetter et forsterket og tverrfaglig tilbud, herunder helsefaglig kompetanse, stabilitet og tilrettelagte fysiske rammer. Det er derfor, etter dette medlems syn, behov for å etablere flere egnede institusjonstilbud, inkludert i Oslo, med slik spesialisert innretning.

Dette medlem viser også til tidlige erfaringer med Oslo-modellen for én-til-én-oppfølging av ungdom med høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, som Kristelig Folkeparti i Oslo bystyre støttet å innføre. Modellen innebærer tett og forpliktende oppfølging gjennom en fast kontaktperson, fleksibel tilgjengelighet og daglig kontakt, i samarbeid mellom politi og bydeler. Etter dette medlems vurdering tilsier erfaringene allerede at det bør utarbeides en plan for nasjonal utrulling og langsiktig finansiering, slik at ungdom i kriminell løpebane over hele landet kan få et likeverdig tilbud.

Dette medlem understreker videre betydningen av å sikre tilstrekkelig kapasitet i psykisk helsevern for at nødvendig kartlegging av psykisk og fysisk helse hos barn og unge med høy risiko for å begå alvorlig kriminalitet imøtekommes.

Når det gjelder ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, støtter dette medlem behov for statlige retningslinjer som kan bidra til mer ensartet og kvalitativt godt innhold i ordningene på tvers av kommuner, og vil for øvrig vise til Kristelig Folkepartis merknader og forslag om ungdomsstraff i innstillingen til Dokument 8:28 S (2025–2026) om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle.

Dette medlem vil også vise til forslag Dokument 8:95 S (2025–2026) om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram, hvor Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller. Dette medlem mener det er svært beklagelig at Norge i skrivende stund mister det eneste nasjonale avhopperprogrammet for personer som ønsker å bryte ut av gjengkriminalitet og andre tunge kriminelle miljøer, etter at KFUK-KFUM 9. januar 2026 besluttet å avvikle det nasjonale avhopperprogrammet gjennom Forandringshuset som følge av manglende og uforutsigbar finansiering.

Dette medlem vil understreke betydningen av avhopperprogram og vise til at Oslo Economics i 2023 fant at samfunnet generelt sparer omtrent 30 mill. kroner for hver person som lykkes med å bryte ut av kriminelle miljøer. Dette medlem mener eksisterende ordninger bør styrkes, og at det bør legges til rette for etablering av flere slike tilbud. Dette medlem legger til grunn at en slik styrking også må ses i sammenheng med og ikke svekke eksisterende initiativer, herunder programmer drevet av ideelle aktører.

Dette medlem viser til slutt til betydningen av systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommune, politi og øvrige relevante aktører i det forebyggende arbeidet mot rus og kriminalitet. Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, forkortet SLT-modellen, har over tid vist seg å være et hensiktsmessig rammeverk for å tydeliggjøre ansvar og sikre tidligere innsats. Dette medlem mener det er behov for å legge til rette for at SLT-modellen tas i bruk i alle kommuner, tilpasset lokale forhold, organisering og behov.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke det forebyggende arbeidet mot rusbruk og kriminalitet i kommunene ved at SLT-modellen kan benyttes i alle kommuner.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå finansiering av et betydelig teknologisk løft i politiet som skal sikre politiets evne til effektiv forebygging og bekjempelse av digital kriminalitet,.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for høyere prioritering og økt tilgang på ressurser hos politi og påtalemyndighet, til etterforskning av og tiltak knyttet til vold i nære relasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen opprette MST-CAN (Multisystemic Therapy – Child Abuse and Neglect) i alle Bufetats regioner og Oslo.»

«Stortinget ber regjeringen etablere flere barnevernsinstitusjoner, også i Oslo, med forsterket tverrfaglig innslag, i dertil egnede bygg, rettet mot barn som har vedtak om opphold i institusjon etter å ha begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utrulling og langsiktig finansiering av Oslo-modellen for én-til-én-oppfølging av barn som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, i hele landet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre kapasitet innen psykisk helsevern for å kartlegge psykisk og fysisk helse for barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide statlige retningslinjer for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, med mål om å sette kommuner over hele landet i stand til å fylle ungdomsstraff og ungdomsoppfølging med differensiert innhold av høy kvalitet, tilpasset den enkelte ungdoms behov.»

«Stortinget ber regjeringen styrke eksisterende og opprette flere avhopperprogrammer for unge lovbrytere.»