Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mette-Gro Karlsen, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Dokument 3:11 (2024–2025) Riksrevisjonens undersøkelse av Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Dokument 3:12 (2024–2025) Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten.

3.1 Ad Dokument 3:11 (2024-2025)

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse Totalforsvaret i sikkerhetpolitisk krise og krig, hvor målet har vært å vurdere sivile totalforsvarsaktørers evne til å støtte militære behov på lokalt og regionalt nivå i sikkerhetspolitisk krise og krig. Dette er gjort gjennom å besvare følgende to problemstillinger:

  • 1. I hvilken grad evner sivile aktører på regionalt og lokalt nivå å yte støtte til militære behov i sikkerhetspolitisk krise og krig?

  • 2. Ivaretar Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet sitt respektive ansvar for styring og samordning på en måte som sikrer at målene for sivil støtte til militære behov nås på regionalt og lokalt nivå?

For å utdype og detaljere utfordringsbildet som er tegnet opp av totalberedskapskommisjonen, har Riksrevisjonen undersøkt hvilke konsekvenser utfordringene som kommisjonen pekte på, har for totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå. Dette omfatter blant annet statsforvaltere, kommuner, heimevernsdistrikter og offentlige virksomheter med ansvar for samfunnskritiske funksjoner i et utvalg av militærstrategisk viktige regioner.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse er avgrenset til sivil støtte til militære behov i rammen av totalforsvaret, og omfatter ikke dermed hele bredden av temaer innenfor totalberedskapen. Komiteen viser videre til at flere beredskapsaktører befinner seg på lokalt og regionalt nivå, og totalforsvarskonseptet hviler på at disse aktørene skal kunne yte både direkte og indirekte støtte til militære behov i sikkerhetspolitisk krise og krig. Med «direkte sivil støtte» menes støtte til militære behov i form av blant annet forsyninger som mat og drivstoff, helsetjenester og transporttjenester. Den «indirekte støtten» handler om å sikre opprettholdelse av samfunnets kritiske funksjoner og et velfungerende sivilsamfunn i krise og krig.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har følgende konklusjoner og vurderinger:

«Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke sørget for å etablere sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar til tross for en vedtatt satsing på videreutvikling og forbedring av totalforsvaret siden 2016

  • Totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå har behov for tydeligere behovsbeskrivelser og prioriteringer fra Forsvaret.

  • Det er ikke avklart i hvilket omfang totalforsvarets ressurser er tilgjengelige for og prioritert til Forsvaret i krise og krig.

  • Sivile totalforsvarsaktører på regionalt og lokalt nivå planlegger i liten grad for sikkerhetspolitisk krise og krig.

  • Øvelser bidrar i liten grad til å forberede sivile aktører på å yte støtte til Forsvaret i krise og krig.

  • Sentrale utfordringer i totalforsvaret har vedvart over lang tid uten at iverksatte tiltak har hatt tilstrekkelig effekt.»

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging på området ikke har vært tilstrekkelig for å løse utfordringer som har vært kjent over lang tid. Disponeringen og prioriteringen av ressursene har vært uklar, etablering av og samordning av planverk for krise og krig er for dårlig, og evaluering og læring fra øvelser på regionalt og lokalt nivå har blitt gjort i for liten grad.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har gjort tilstrekkelig for å sikre nødvendige forutsetninger for et velfungerende totalforsvar. Det er fortsatt mangler ved Forsvarets kommunikasjon av behov for sivil støtte, uklarheter rundt disponering og prioritering av ressurser mellom sivil og militær sektor og evalueringer av øvelser på regionalt og lokalt nivå.

Riksrevisjonen mener at dette samlet sett gir sivilsamfunnet dårligere evne enn Stortinget har forutsatt til å understøtte både Forsvaret og allierte styrker og til å opprettholde nødvendig motstandskraft i samfunnet for øvrig i sikkerhetspolitisk krise og krig. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan dette få alvorlige konsekvenser.

Komiteen viser til, slik Riksrevisjonen selv peker på, at «funnene» Riksrevisjonen har gjort, i all hovedsak er godt kjent og påpekt av både totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen. Komiteen vil videre vise til at mange av funnene er under oppfølging gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP), Totalberedskapsmeldingen og Nasjonalt sjøoperasjonssenter (NSS). Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har følgende anbefalinger:

«Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet

  • tydeligere kommuniserer forventingene til kommunenes beredskapsarbeid for sikkerhetspolitisk krise og krig

  • i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og statsforvalterne sørger for at kommunene har tilgang til relevant informasjon for å kunne planlegge for øvre del av krisespekteret

  • tar initiativ til en mer samordnet utvikling av totalforsvaret i sivil sektor for å bedre forutsetningene for beredskapsarbeidet på regionalt og lokalt nivå

  • tar initiativ til å forbedre oversikten over ressurser og avhengigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt gjør tiltak for å sikre effektiv prioritering av ressurser mellom totalforsvarsaktører i sikkerhetspolitisk krise og krig

Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet

  • følger opp at Forsvaret identifiserer og kommuniserer behov for sivil støtte til alle relevante totalforsvarsaktører i tråd med forventninger i den nye langtidsplanen

  • følger opp at Forsvaret kommuniserer behov for eiendom, bygg, anlegg og infrastruktur i krise og krig til Forsvarsbygg

  • i samarbeid med andre relevante departementer tydeliggjør bruken av Forsvarets beredskapsavtaler og hvordan eventuelle prioriteringsdilemmaer mellom sivil og militær sektor skal håndteres i krise og krig

  • sørger for at kritiske beredskapsavtaler ikke utløper uten at erstatningsløsninger foreligger

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet

  • i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, statsforvalterne og Forsvaret følger opp at man i større grad øver på og evaluerer sivil støtte til militære behov på regionalt og lokalt nivå»

Komiteen viser til at justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev til Riksrevisjonen viser til at Riksrevisjonens rapport er et viktig bidrag til det videre arbeidet med oppfølgingen av Totalberedskapsmeldingen. Videre viser hun til at det er igangsatt en rekke tiltak for å imøtekomme Riksrevisjonens kritikk. Blant annet har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nylig fått i oppdrag å utarbeide en tverrsektoriell veileder for kommunenes rolle og ansvar under væpnet konflikt, krigsfare og lignende forhold. Statsforvalternes budsjett har dessuten blitt økt fra og med 2025. Videre viser hun til at det pågår et arbeid, der Norge er et av tre land som er pilot, med å utvikle minimum operational requirement (MOR) til hvert enkelt medlemsland i NATO for å sikre at medlemslandene kan gi nødvendig støtte til allierte styrker som opererer på deres territorium.

Komiteen viser til at forsvarsministeren i sitt brev til Riksrevisjonen også understreker at Riksrevisjonens funn og anbefalinger er viktige og vil bli tatt inn i det videre forbedringsarbeidet. Forsvarsministeren viser videre til at anbefalingene vil bli fulgt opp i gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren, reformprogrammet Forsvarssektoren 24, etatsstyring i sektoren og styrket fokus på tverrsektorielt samarbeid på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Videre viser forsvarsministeren til at arbeidet med Totalforsvarsåret 2026 er et viktig tiltak for å adressere flere av Riksrevisjonens funn og anbefalinger.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen har sluttet seg til Riksrevisjonens vurderinger og kritikk og er tilfredse med at kontroll- og konstitusjonskomiteen ble enige om å avholde en åpen kontrollhøring for å belyse hvilke tiltak henholdsvis Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt for å styrke sivilsamfunnets evne til å understøtte Forsvarets behov etter fremleggelsen av Riksrevisjonens Dokument 3:11 (2024–2025).

Riksrevisjonen mener at det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging ikke har vært tilstrekkelig for å løse utfordringer som har vært kjent over lang tid, samt at det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler og tiltak for å sikre nødvendige forutsetninger for et velfungerende totalforsvar.

Komiteen mener at å sikre egne borgeres trygghet er en av statens mest grunnleggende oppgaver, og at prioritering av samfunnssikkerhets- og beredskapstiltak må stå høyt i en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret og uforutsigbar. Komiteen ser derfor alvorlig på Riksrevisjonens kritikk av Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging på området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, vil understreke næringslivets betydning i landets totalforsvar. Dagligvarebransjen, private helseaktører og deres evne til oppskalering har vist seg uvurderlige. Flertallet påpeker at totalberedskap baserer seg på samarbeid og samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Flertallet viser videre til at Riksrevisjonens rapport konkluderer med at det ikke har blitt sørget for å etablere sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar, til tross for en vedtatt satsing på videreutvikling og forbedring av totalforsvaret siden 2016.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det under høringen 2. februar 2026 ble gitt en ulik fremstilling av status fra henholdsvis Harald Sunde (tidligere forsvarssjef og leder for total-beredskapskommisjonen) på den ene siden og forsvarssjef og forsvarsminister på den andre siden. Harald Sunde viste til lite fremgang i å utvikle totalforsvaret, mens forsvarssjefen og forsvarsministeren mente mye er på gang.

Harald Sunde ga beskrivelser av behovet for å implementere sivile private kapasiteter i beredskapsavtaler som øves i fredstid. Sunde ga videre en opplisting av kritiske kapasiteter som i all hovedsak er under privat kontroll. Forsvarssjefen og forsvarsministeren på sin side påpekte at gode prosesser er i gang, og at forhåndsrekvisisjoner er et viktig verktøy som gir beredskap.

Disse medlemmer viser til at det i Riksrevisjonens rapport blir påpekt at det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging ikke har vært tilstrekkelig for å løse utfordringer som har vært kjent over lang tid, samt at det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler og tiltak for å sikre nødvendige forutsetninger for et velfungerende totalforsvar. Under høringen mente Harald Sunde sendrektigheten skyldes motstand i embetsverk og byråkrati. Disse medlemmer mener dette er et politisk ansvar.

Disse medlemmer viser videre til at det i revisjonsrapporten kommer frem at

«Forsvaret kan under gitte forutsetninger rekvirere ressurser fra sivilsamfunnet ved krise og krig […] Foreløpig har Forsvaret bare forhåndsrekvirert kjøretøy.»

Disse medlemmer sin oppfatning fra høringen er at Forsvarets ledelse legger stor vekt på at rekvisisjoner skal bidra til å løse beredskapsutfordringer. Rekvisisjoner er et viktig, men ikke et tilstrekkelig beredskapsverktøy. Det kreves avtaler, samhandling og øvelser, påpekes det i revisjonsrapporten.

Manglende samspill mellom myndighetene og privat sektor i å etablere et fungerende totalforsvar

Komiteen mener samfunnets evne til å håndtere en krise blant annet beror på hvor godt totalforsvaret fungerer. Forutsetningen er at Forsvaret formidler sitt behov for støtte og får den nødvendige støtten fra sivilt næringsliv og offentlige etater. Forutsetningen for et godt samvirke i totalforsvarsøyemed er at det foreligger planverk, samhandling og øving. Riksrevisjonen påpeker også at

«[…] sentrale utfordringer i totalforsvaret har vedvart over lang tid uten at iverksatte tiltak har hatt tilstrekkelig effekt».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at tidligere forsvarssjef og leder for totalberedskapskommisjonen, Harald Sunde, under høringen mente mye av det samme som det Riksrevisjonen pekte på i sin rapport: at det var for langt mellom ord og handling. Høringen avdekket et mer nyansert bilde og at nåsituasjonen er vesentlig annerledes enn det Riksrevisjonen avdekket i sin undersøkelse.

De fleste som var innkalt til høringen, var enige om at utfordringene Riksrevisjonen pekte på, for en stor del var i samsvar med det som kom frem både i Forsvarskommisjonens og i totalberedskapskommisjonens rapporter, og dermed velkjente for Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Utfordringene har blitt adressert i så vel langtidsplanen for forsvarssektoren som Totalberedskapsmeldingen som Stortinget har behandlet.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Kristelig Folkeparti, merker seg funnene i Riksrevisjonens rapport om at det mangler en helhetlig oversikt over hvilke totalberedskapsaktører som er avhengige av de samme ressursene, og at totalforsvarsaktørene på regionalt og lokalt nivå er usikre på hvordan prioriteringer vil påvirke deres ressurstilgang i en krise. I lys av informasjonen som kom frem i komiteens høring, mener dette flertallet at funnene fortsatt fremstår like aktuelle.

Dette flertallet viser til at Odin Johannessen fra Næringslivets Sikkerhetsråd pekte på at næringslivet behøver mer forutsigbarhet og informasjon om Forsvarets behov i en krigssituasjon for å kunne bidra til å sikre kontinuitet. Videre merker dette flertallet seg at forsvarssjef Eirik Kristoffersen, på spørsmål fra komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne i høringen, svarte bekreftende på at det så langt innen totalforsvarsarbeidet har vært mer oppmerksomhet på hvordan sivil sektor skal understøtte Forsvaret, enn på hvordan sivil sektor skal sikre egen kontinuitet og forsyningssikkerhet. Dette flertallet merker seg også at DSBs direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther sluttet seg til forsvarssjefens svar og erkjente at det er for mye tvil blant næringslivet om hvem som vil ha helt egne forpliktelser i en krigssituasjon, og at dette må jobbes med.

Dette flertallet merker seg at næringsministeren, på spørsmål om sin rolle i dette, beskrev at hun i 2024 fikk en koordinerende rolle i arbeidet med forsyningssikkerhet på tvers av sektorer, og at hun skal

«[…] bidra til at vi jobber systematisk og helhetlig med forsyningssikkerhet på tvers av sektorer, og ikke minst utnytte potensialet som ligger i næringslivet.»

Samtidig oppfatter dette flertallet at næringsministeren i liten grad viste til konkret planlagt eller pågående arbeid som raskt vil kunne styrke samarbeidet med Forsvarsdepartementet om å etablere prioriteringsmekanismer og kartlegge ressursbehov som videre kan formidles til næringslivet.

Dette flertallet understreker at det er avgjørende å styrke samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom både Forsvaret, sivil side og næringslivet for å sikre stabil infrastruktur og forsyningssikkerhet i krise og krig. Videre forventer dette flertallet at alle relevante departementer trapper opp arbeidet med forsyningssikkerhet betydelig i Totalforsvarsåret 2026. Dette flertallet vil særlig løfte viktigheten av Riksrevisjonens anbefaling om at justis- og beredskapsdepartementet tar initiativ til å forbedre oversikten over ressurser og avhengigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt gjør tiltak for å sikre effektiv prioritering av ressurser mellom totalforsvarsaktører i sikkerhetspolitisk krise og krig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at høringen avdekket at mye har skjedd dette siste året etter at Riksrevisjonen la frem sin undersøkelse. Arbeidet med oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger er igangsatt, og flere av tiltakene er også langt på vei fulgt opp.

Disse medlemmer er enige med komiteens leder, som i høringen sa:

«Vi skal ikke være tilbakeskuende; vi må vite at disse utfordringene løses.»

Videre sa komiteens leder at det vesentlige er hvorvidt totalforsvaret fungerer bedre per i dag enn for ett år siden. På spørsmål om Riksrevisjonen ville endt opp med samme type kritikk hvis gjennomgangen av Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet hadde skjedd i dag, ville verken forsvarsministeren eller justis- og beredskapsministeren utelukke at det fortsatt vil være mangler i totalberedskapen som vil være gjenstand for kritikk.

Samtidig la forsvarsministeren vekt på at

«[…] veldig mye av det de [Riksrevisjonen] påpekte, er det nå satt fart på. Vi gir tydelige beskjeder til Forsvaret. Vi har omstrukturert Forsvarsdepartementet. Vi har økt fokuset på sivilt-militært samarbeid. Vi etablerer SPG, der du kan kommunisere lavgradert og høygradert, som også er viktig, og vi øker bevisstheten.»

Justis- og beredskapsministeren på sin side var klar på at

«[…] vi er bedre stilt i dag enn vi var for ett år siden, da denne rapporten kom, …»

Videre la hun til:

«[…] vi har et mye bedre samarbeid, vi har mye bedre samordning, vi har et situasjonsbilde som er omforent, og det er et systematisk arbeid, som DSB-direktøren og forsvarssjefen redegjorde for i sine innlegg og svar.»

Disse medlemmer vil med utgangspunkt i statsrådenes svar vise til at samspillet mellom myndighetene og privat sektor er avgjørende for å etablere et fungerende totalforsvar, slik samfunnets evne til å håndtere krise eller krig beror på hvor godt totalforsvaret fungerer.

Forutsetningen er at Forsvaret formidler sitt behov for støtte, og får den nødvendige støtte fra sivilt næringsliv og offentlige etater. Forutsetningen for et godt samvirke i totalforsvarsøyemed er at det foreligger planverk, samhandling og øving. I høringen var det slik disse medlemmer forsto det, ingen uenighet om dette spørsmålet.

I tillegg til at både forsvarsministeren og justis- og beredskapsministeren mente denne avgjørende samhandlingen var blitt bedre, ble det også understreket av andre i høringen. Disse medlemmer vil vise til Næringslivets Sikkerhetsråd ved Odin Johannessen, som var klar på det som også ble slått fast av tidligere forsvarssjef og leder av totalforsvarskommisjonen, Harald Sunde, om at totalforsvaret er helt avhengig av et forpliktende samarbeid med privat sektor – at planer må utvikles, at avtaler om samarbeid må inngås, og at samhandling må øves på for at totalforsvaret skal få full effekt.

Johannessen fulgte opp med at

«Det er meget positivt at det nå tas konkrete grep for å bedre viktige forhold som Riksrevisjonen har beskrevet. Jeg vil nevne følgende:

Forsvaret inviterte i 2025 Næringslivets Sikkerhetsråd, sammen med andre sentrale næringslivsaktører, inn i nasjonal forsvarsplanlegging. Videre har Forsvaret fått på plass en forbindelsesoffiser eller liaisonoffiser, i Næringslivets Sikkerhetsråds beredskapssenter i Næringslivets hus. Dette er også beskrevet i Forsvarets langtidsplan.»

Hvorpå han avsluttet sin innledning med følgende:

«Vi registrerer Riksrevisjonens alvorlige funn, men vil samtidig berømme de departementene – jeg har nevnt to – hvor man som myndighet tar initiativ, identifiserer forbedringspunkter og nå aktivt prøver å involvere næringslivet, slik at vi bygger en totalberedskap av 2026.»

Disse medlemmer vil også vise til hva direktør i DSB Elisabeth Sørbøe Aarsæther sa i høringen om samordning:

«DSB deltar aktivt i Forsvarets planprosesser og bidrar til å koordinere Forsvarets behov for bistand fra andre sivile aktører inn i deres planarbeider. Vi ivaretar den sivile koordineringen av vertslandsstøtte i forbindelse med Forsvarets øvelser,[…]»

Videre pekte hun på at DSB jobber med et såkalt artikkel 5-scenario for Norden hvor det samarbeides tett med Sverige og Finland, noe som vil styrke grunnlaget for felles planlegging på sivil side mellom de nordiske landene.

Om samarbeidet med statsforvalterne sa hun følgende:

«Vi har trukket regionalt nivå, ved statsforvalterne, tett inn i arbeidene som pågår nå, slik at statsforvalterne selv kan videreutvikle og samordne totalforsvaret regionalt og lokalt. Det innebærer bl.a. å sikre at sikkerhetspolitisk krise og krig tas inn i det regionale og kommunale beredskapsarbeidet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne registrerer at det fra ansvarlige myndigheter pekes på gjennomføringen av Totalforsvaråret 2026, ikke bare som et ledd i å styrke totalforsvaret, men også som en test som vil gi svar på hvorvidt alle tiltak som nå er satt i gang, er tilstrekkelige – og ikke minst avdekke hvilke svakheter som fortsatt finnes.

Videre mener disse medlemmer at den store militærøvelsen Cold Response hvor 14 land er involvert, og som nylig er gjennomført, vil vise i hvor stor grad totalberedskapen fungerer.

Komiteen mener det vil være riktig å undersøke hvorvidt tiltak som er igangsatt og testet, faktisk har bedret totalforsvaret, og oppfordrer Riksrevisjonen til å foreta en slik undersøkelse etter to år i stedet for tre, slik det normalt gjøres.

3.2 Ad Dokument 3:12 (2024–2025)

Komiteen merker seg at undersøkelsen tydelig beskriver at myndighetene ikke har oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten, og at det mangler planer for alternative forsyningslinjer hvis slike havneanlegg settes ut av spill.

Komiteen merker seg videre Riksrevisjonens konklusjoner:

  • Myndighetene har bare til en viss grad oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten.

  • Kystverket sørger ikke for at havneanleggene gjør nye vurderinger når trusselbildet endres.

  • Myndighetene er for lite oppmerksomme på hvor viktig cybersikring er for havneanleggene.

  • Nærings- og fiskeridepartementet har fortsatt ikke avklart om havneanlegg med innenriks passasjertrafikk skal pålegges sikringstiltak.»

Komiteen noterer seg at Riksrevisjonen samlet sett mener dette er kritikkverdig, som er nivå to av tre i det systemet for kritikk som Riksrevisjonen benytter. Komiteen sier seg enig i denne konklusjonen.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens overordnede vurdering og slutter seg til at det er kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet

  • ikke har oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten og mangler planer for alternative forsyningslinjer hvis slike havneanlegg settes ut av spill

  • ikke har sørget for at havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten, er tilstrekkelig sikret for å ivareta denne»

Komiteen støtter Riksrevisjonens anbefalinger om at Nærings- og fiskeridepartementet må

  • skaffe seg oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten

  • sørge for at det foreligger planer for alternative forsyningslinjer hvis disse havneanleggene settes ut av spill

  • videreføre verdikartleggingen av havner etter sikkerhetsloven

  • sørge for at cybersikkerheten blir ivaretatt i havneanleggenes sikringsarbeid

  • sørge for at endringer i trusselbildet raskt blir ivaretatt i havneanleggenes sikringsarbeid

  • vurdere om risikoanalyser og sikringstiltak etter det maritime sikringsregelverket og sikkerhetsloven kan sees i sammenheng i de tilfellene der et havneanlegg også er underlagt sikkerhetsloven»

Komiteen registrerer det som positivt at statsrådene i hovedsak sier seg enige i viktigheten av at manglene Riksrevisjonen peker på, blir fulgt opp.

Komiteen registrerer videre at Kystverket påpeker at regelverket er utydelig på enkelte områder, og at et tydeligere regelverk vil kunne bidra til at Kystverket kan stille bedre krav til havnene. Komiteen forutsetter at regjeringen bidrar til å tydeliggjøre regelverket der det er behov for det.

Komiteen vil på grunn av den store samfunnsmessige betydningen oppfordre Riksrevisjonen til å foreta en undersøkelse om sikring av havneanlegg etter to år i stedet for tre, slik det normalt gjøres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønneog Kristelig Folkeparti viser til at Norge er en kystnasjon, og allierte forsterkninger vil komme inn via norske havner for å transittere til Sverige, Finland og Baltikum. Samtidig er havnene avgjørende viktige for innføring av mat og forsyninger samt for energiproduksjonen i havet. Disse medlemmer erfarer at sivilsamfunnets beredskapsmessige behov for tilgang til havner og forsyningsbaser ikke er tilstrekkelig vurdert av myndighetene. Dette viser også Riksrevisjonens rapport. Disse medlemmer oppfatter da at blant annet samtidighetsproblematikken mellom sivile og militære behov ikke er tilstrekkelig hensyntatt. Riksrevisjonen anbefaler i sin revisjonsrapport også at Forsvarsdepartementet

«[…] sørger for at kritiske beredskapsavtaler ikke utløper uten at erstatningsløsninger foreligger».

Manglende planlegging, koordinering og ledelse på tvers av sektorer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti oppfatter at den manglende implementeringen av alle behov i totalforsvaret synes å ha en klar sammenheng med sektorprinsippet og fraværet av tilstrekkelig tverrsektoriell samhandling og beslutningsmyndighet. Sektorprinsippet kan fungere i stabile fredstidsomgivelser hvor utfordringer ofte kan løses av det relevante fagdepartementet. Beredskapsmessige utfordringer er imidlertid typisk tverrsektorielle og krever styring på tvers av sektorer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Dokument 3:12 om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten.

Disse medlemmer slutter seg til Riksrevisjonens vurderinger og kritikk og mener at Riksrevisjonens anbefalinger må følges opp.

Disse medlemmer mener at høringen ga et mer nyansert bilde av nåsituasjonen enn på fremleggelsestidspunktet for undersøkelsen.

Blant annet kom det frem i høringen at det ble fastsatt en ny havneberedskapsforskrift 27. september 2024, som identifiserer havner av særlig forsvarsmessig betydning i et gradert vedlegg. Disse havnene skal ha egne, operative planverk, som skal utarbeides i dialog med Forsvaret og Kystverket, slik at planene er avstemt med Forsvarets behov og Sivilt beredskapssystem. Havnene skal øve på eget planverk, slik at dette er forberedt og kjent i de relevante delene av havnen.

Videre viser disse medlemmer til at det er etablert og igangsatt et havneberedskapsforum som skal sikre samarbeid mellom representanter fra Forsvaret, Kystverket, statsforvalteren, Politidirektoratet og de utpekte havnene. Formålet er blant annet å styrke gjensidig utnyttelse av ressurser.

Disse medlemmer viser også til at det er iverksatt ytterligere tiltak for å styrke sikkerheten i havnene og sørge for at de kan benyttes på en hensiktsmessig måte i krise og krig. Det gjennomføres blant annet verdikartlegging av havner i tråd med sikkerhetsloven, for å få oversikt over eventuelle verdier som må beskyttes ekstra. Som del av arbeidet med militær mobilitet pågår det også kartlegging av militære behov for havneinfrastruktur samt gap mellom nåværende og ønsket tilstand og kapasitet.

Disse medlemmer viser til at Norge er en kystnasjon hvor havner har stor betydning for mat og forsyninger. Næringsministeren har ansvar for matvareforsyning og drivstofforsyning, og fra 2024 fikk hun også en koordinerende rolle i arbeidet med forsyningssikkerhet på tvers av departementenes ansvarsområder.

Disse medlemmer viser til at havner og kaianlegg som har avgjørende betydning for den nasjonale drivstofforsyningen, vurderes løpende gjennom verdikartlegginger i henhold til sikkerhetsloven. Videre har Nærings- og fiskeridepartementet utpekt flere objekter og infrastrukturer innen drivstofforsyningen som er pålagt særskilt beskyttelse innenfor rammen av sikkerhetsloven. Verdikartleggingene omfatter også avhengigheter til havneinfrastruktur. Hvilke konkrete skjermingsverdige verdier dette gjelder, er gradert etter sikkerhetsloven.

I høringen kom det frem at næringsministerens fokus ligger på å sørge for tilgang på varer gjennom opprettholdelse av handel og sørge for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser og krig. Det er også etablert særskilte beredskapstiltak der det er dokumentert behov for dette.

Dette gjelder lageroppbyggingsplaner for matvarer eller nødstrøm ved grossistlagre av mat. Det er også etablert nødproviantlagre som kan brukes i særskilte situasjoner. Disse medlemmer viser til at næringsministeren er opptatt av å opprettholde handel og tilgang på varer og legge til rette for næringslivets leveranser, og at dette gjøres i tett dialog med næringslivet og Landbruks- og matdepartementet.

Disse medlemmer viser til at den koordinerende rollen for arbeidet med forsyningssikkerhet på tvers av sektorer, som næringsministeren fikk ansvaret for i 2024, skal bidra til at det jobbes systematisk og helhetlig med forsyningssikkerhet på tvers av sektorer, og utnytter potensialet som ligger i næringslivet.

Disse medlemmer viser til at næringsministeren i lys av den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen sa i høringen at det viktigste hun har gjort, er å opprettholde det formelle partnerskapet med næringsberedskapsrådene i tillegg til å inngå et partnerskap med Næringslivets Sikkerhetsråd. Videre sa hun at hun i 2024 ba Forsvarets forskningsinstitutt om å gjennomføre en analyse av mulige konsekvenser av krig på norsk jord og foreslå mulige tiltak. Forsvarets forskningsinstitutt leverte 5. mars 2026 en rapport om forsyningssikkerheten i krise og krig. Rapporten beskriver blant annet hvordan krig på norsk jord vil se ut, og gir et bedre kunnskapsgrunnlag til å vurdere målrettede og relevante tiltak, for eksempel om det er hensiktsmessig å planlegge alternative forsyningslinjer eller andre kompenserende tiltak, for eksempel beredskapslagre.

Disse medlemmer mener dette gir gode forutsetninger for å videreutvikle forsyningssikkerheten i møte med et skjerpet trusselbilde.

Forrige kapittel
Neste kapittel