Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn
Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen,
Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre,
Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti,
Andreas Sjalg Unneland, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt,
Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre,
Guri Melby, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at den sikkerhetspolitiske
situasjonen internasjonalt de senere årene er blitt mer krevende,
både globalt og i Europa. Norske trusselvurderinger fra blant annet
Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal
sikkerhetsmyndighet peker på økt aktivitet fra fremmede stater rettet
mot kunnskap, teknologi og forskning. Slike aktiviteter kan blant annet
omfatte forsøk på teknologioverføring, påvirkning eller uønsket
kunnskapsinnhenting gjennom samarbeid, samt digitale operasjoner
og cyberangrep mot forskningsmiljøer og kunnskapsinstitusjoner.
Komiteen viser til at universiteter,
høyskoler og forskningsinstitusjoner forvalter viktig kunnskap og teknologi
på en rekke områder, herunder teknologi med mulig sivil og militær
anvendelse. Samtidig er norsk forskning og høyere utdanning tett
integrert i internasjonalt samarbeid. Kunnskapsutvikling skjer i
stor grad gjennom samarbeid mellom forskningsmiljøer på tvers av
landegrenser, og slik kunnskapsdeling gir norske fagmiljøer tilgang
til kompetanse, forskningsinfrastruktur og forskningsmiljøer i verdensfronten.
Komiteen viser til at kunnskapssektoren
er bygget på prinsipper om akademisk frihet, åpenhet og internasjonalt
samarbeid. Samtidig er det viktig å ha oppmerksomhet om sikkerhet
i møte med et mer sammensatt trusselbilde. I et sikkerhetspolitisk
landskap som er i stadig endring, vil det være viktig å finne en
god balanse i forvaltningen av forskningskompetanse, sikkerhetshensyn
og internasjonal kunnskapsutveksling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til statsrådens uttalelse hvor hun skriver at Norge er en liten
forskningsnasjon, og at det ikke vil være i Norges interesse å avslutte
alt forskningssamarbeid med land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk
samarbeid med.
Skal Norge som en liten forskningsnasjon bidra til å løse egne
og globale utfordringer, er landet avhengig av et åpent og internasjonalt
forskningssystem. Disse medlemmer støtter
regjeringens utgangspunkt som sier at forskningssystemet må være
så åpent som mulig og så lukket som nødvendig
Disse medlemmer viser også til høringsinnspillet
fra Universitets- og høgskolerådet om at det vil være svært alvorlig
å stenge Norge ute fra globalt kunnskapssamarbeid.
Disse medlemmer viser til at det
ligger krav i tildelingsbrevene om at universiteter- og høyskoler
holder seg oppdatert om trusselvurderingene fra nasjonale myndigheter.
Disse medlemmer viser videre til
høringsinnspillet fra Universitets- og høgskolerådet om at stillinger som
krever sikkerhetsklarering, har klare regler og håndteres gjennom
sikkerhetsklarering. Det anses i den sammenheng som viktig å opprettholde
at ingen personer får avslag eller mister sikkerhetsklareringen
utelukkende på bakgrunn av nasjonalitet, sin egen eller nærstående.
Disse medlemmer viser også til at
stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden», Meld.
St. 14 (2024–2025), adresserer utfordringene forslagsstillerne løfter,
og at det i dag er etablert gode rutiner i akademia.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre tar
etterretningstrusselen mot norsk universitets- og høgskolesektor
på dypeste alvor, og leser både Nasjonal trusselvurdering fra PST,
Fokus fra Etterretningstjenesten og Risiko fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet
dit hen at forskningssikkerhet er et område hvor det er behov for
stor oppmerksomhet framover. Disse medlemmer vil
i den forbindelse understreke at det påligger de nasjonale sikkerhetsaktørene
et stort ansvar for å dele nødvendig og rettidig informasjon med
universitets- og høgskolesektoren om det aktuelle trusselbildet
knyttet til utenlandsk etterretning som sektoren til enhver tid
står overfor. Disse medlemmer vil blant
annet vise til Riksrevisjonens rapport «Ressursbruk og effektivitet
i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)» som ble lagt fram i desember
2025, hvor det framkommer at «PSTs kapasitet som nasjonal etterretnings-
og sikkerhetstjeneste har vesentlige begrensninger, og PSTs organisering
og ressursbruk er ikke tilstrekkelig målrettet og effektiv.»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at de norske sikkerhetstjenestene ressurssetter og prioriterer
arbeidet med forskningssikkerhet, og at tjenestenes samarbeid og
informasjonsutveksling med universitets- og høgskolesektoren styrkes.»
Medlemene i
komiteen frå Framstegspartiet viser til det framlagde representantforslaget, og
vil understreke alvoret i den sikkerheitspolitiske situasjonen verda
står i.
Medlemene i
komiteen frå Framstegspartiet og Høgre merkar seg vurderingane
frå Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som peikar på at cyberoperasjonar
framleis rammar breitt. Både små og store verksemder på tvers av
sektorar må vere førebudde på å handtere digitale angrep og sabotasjar.
Når trusselaktørar kontinuerleg utvidar verktøykassa si, aukar behovet
for førebyggjande tiltak som avgrensar konsekvensane når ei uønskt
hending oppstår.
Desse medlemene vil vidare framheve
at den teknologiske utviklinga bidreg til å forsterke og akselerere
trusselbiletet. Nye digitale verktøy og metodar blir raskt tekne
i bruk av statlege og ikkje-statlege aktørar, og senkar terskelen
for både påverknad, spionasje og sabotasje. Etter desse medlemene
sitt syn understrekar dette behovet for auka nasjonal motstandskraft
og styrkt evne til å førebyggje og handtere cyberhendingar.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet meiner
på denne bakgrunnen at Noreg må styrkje den nasjonale cyberberedskapen.
Det er behov for ein meir heilskapleg og forpliktande innsats for
å redusere sårbarheiter i kritisk infrastruktur og samfunnsviktige
funksjonar, samt betre samordning mellom offentlege og private aktørar.
Desse medlemene fremjar følgande
forslag:
«Stortinget ber regjeringa avslutte
forskingssamarbeid med land som Noreg ikkje har tryggleikspolitisk samarbeid
med, og som norske tryggleiksstenester meiner kan utgjere ein særleg
etterrettningstrussel mot Noreg.»
«Stortinget ber regjeringa utforme
klare reglar som utelukkar søkjarar frå risikoland til alle stillingar
innan sensitive teknologiar, og til stillingar som krev tryggleiksklarering.»
«Stortinget ber regjeringa utforme
klare reglar som utelukkar studentar frå risikoland frå studiar
innan sensitive teknologiar.»
Desse medlemene meiner
forslaga samla sett vil bidra til å styrkje Noreg si evne til å
førebyggje, avdekkje og handtere cyber- og tryggingstruslar.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at sikkerhetstrusler mot forskning, teknologi og kunnskapsmiljøer
er en utvikling som må tas på alvor. Den nasjonale trusselvurderingen
peker på at forsknings- og teknologimiljøer i økende grad er mål
for etterretning, teknologioverføring og cyberoperasjoner fra fremmede
stater, særlig innenfor sensitive teknologiområder med både sivil
og militær anvendelse.
Disse medlemmer understreker at dette
utfordrer grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser, og at forskningssektoren
i større grad enn tidligere må ses som en viktig del av Norges samlede
beredskap og sikkerhetsstruktur. Samtidig vil disse
medlemmer understreke at Norge som en liten forskningsnasjon
er avhengig av internasjonalt samarbeid for å sikre tilgang til kompetanse,
teknologi og verdensledende fagmiljøer. Åpenhet og samarbeid er
en forutsetning for norsk konkurransekraft og kunnskapsutvikling.
Disse medlemmer mener derfor at det
ikke er hensiktsmessig med generelle forbud eller kategoriske begrensninger
basert på nasjonalitet, slik flere av forslagene i saken legger
opp til. Høringsinnspillene viser at slike tiltak kan få betydelige
negative konsekvenser for norsk forskning og svekke norske fagmiljøers
mulighet til å delta i den internasjonale forskningsfronten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at dagens
virkemidler og regelverk i for liten grad er tilpasset det skjerpede
trusselbildet. Det vises i denne sammenheng til at statsråden selv
peker på utfordringer knyttet til personellsikkerhet utenfor sikkerhetslovens virkeområde,
noe som viser et behov for nærmere gjennomgang av regelverket. Med
et verdensbilde i rask endring, der sikkerhetsbildet også viser
nye trusler for Norge, må regjeringen reagere og gjøre nødvendige endringer
i regelverket.
Disse medlemmer mener det behov for
en mer helhetlig tilnærming til forskningssikkerhet, der hensynet
til nasjonal sikkerhet, akademisk frihet og internasjonalt samarbeid
ivaretas i sammenheng. Det er videre viktig at institusjonene har
nødvendige krav, verktøy og tilstrekkelig støtte til å gjennomføre
gode og forsvarlige sikkerhetsvurderinger, slik at hensynet til
både sikkerhet og forskning ivaretas.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke
arbeidet med forskningssikkerhet i lys av det skjerpede sikkerhetspolitiske
trusselbildet, herunder vurdere om det er behov for å endre sikkerhetsloven,
stramme inn på kravene til personellsikkerhet utenfor sikkerhetslovens
virkeområde og ytterligere begrense søkere fra risikoland til stillinger
innen sensitive teknologier i universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.
Regjeringen bes komme til Stortinget på egnet måte.»