Loven skal legge til rette for forsvarlig og effektiv inndriving av forfalte pengekrav, av hensyn til skyldnere, fordringshavere, inkassobransjen og kredittmarkedet.

Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Rettslig bistand ved omtvistede pengekrav regnes ikke som inndriving, jf. likevel §§ 24 og 25.

Kapittel 1, § 6, kapittel 3 avsnitt I, § 54 og kapittel 9 gjelder for alle som inndriver forfalte pengekrav, hvis ikke noe annet er angitt. For øvrig gjelder loven bare for inkassoforetak. Hvilke regler som gjelder for advokater som driver fremmedinkassovirksomhet, følger av § 6 fjerde ledd.

Loven viker for regler gitt i eller med hjemmel i andre lover.

Loven gjelder på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.

Reglene gitt i eller med hjemmel i §§ 20 til 22 kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og skyldneren, men ikke til skade for en skyldner som har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av forbruker.

Reglene i § 26 tredje ledd første og tredje punktum kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og inkassoforetaket.

For øvrig kan loven ikke fravikes ved avtale.

I loven menes med

1. egeninkasso: fordringshaverens inndriving av egne forfalte pengekrav

2. fremmedinkasso: inndriving av forfalte pengekrav på vegne av andre. Reforhandling med skyldnere om vilkår og betingelser i avtalen som ligger til grunn for kravet, skal regnes som inndriving hvis den som forhandler, opptrer på vegne av fordringshaveren uten å være låneformidlingsforetak etter låneformidlingsloven. Informasjon til skyldnere om endringer i rentesatser, kostnader eller betalinger for forfalte krav på vegne av fordringshaveren regnes også som inndriving.

3. oppkjøpsinkassovirksomhet: fordringshaverens inndriving av egne pengekrav som er kjøpt opp etter forfall. Oppkjøpsinkassoforetaks reforhandling med skyldnere om vilkår og betingelser i avtalen som ligger til grunn for kravet, og informasjon til skyldnere om endringer i rentesatser, kostnader eller betalinger for forfalte krav regnes også som inndriving.

4. fremmedinkassovirksomhet: ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav på vegne av andre

5. inkassovirksomhet: oppkjøpsinkassovirksomhet og fremmedinkassovirksomhet

6. inkassoforetak: foretak som har bevilling til å drive inkassovirksomhet

7. betydelig eierandel: direkte eller indirekte eierandel som representerer minst ti prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av foretaket. Like med vedkommende eiers egne aksjer regnes aksjer som eies av dennes nærstående. Med nærstående menes her personer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-5.

8. forbruker: fysisk skyldner i et avtaleforhold, som ikke hovedsakelig har inngått avtalen som ledd i næringsvirksomhet

9. direktiv (EU) 2021/2167: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2021/2167 av 24. november 2021 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2014/17/EU, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg [IX] kapittel [II] punkt [x] og med de tilpasninger som følger av vedlegg [IX], protokoll 1 til EØS-avtalen og EØS-avtalen for øvrig.

Inkassovirksomhet kan bare drives av foretak som har bevilling fra Finanstilsynet.

Bevillingen skal avgrenses til å gjelde enten fremmedinkassovirksomhet eller oppkjøpsinkassovirksomhet, og det samme foretaket kan ikke ha begge typene bevillinger. Hvis inkassoforetaket ikke har Norge som hjemstat, skal bevillingen avgrenses slik at den ikke gir foretaket rett til å inndrive krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/2167. § 47 syvende ledd gjelder tilsvarende. Finanstilsynet kan angi at bevilling til fremmedinkassovirksomhet ikke gir rett til å behandle klientmidler.

Foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven, kan drive oppkjøpsinkassovirksomhet uten inkassobevilling.

Advokater som har norsk advokatbevilling, kan drive fremmedinkassovirksomhet uten inkassobevilling. Reglene som gjelder for fremmedinkassoforetak etter § 4, § 9, kapittel 3 og kapittel 4, gjelder tilsvarende så langt de passer. Det samme gjelder forskrifter gitt med hjemmel i disse bestemmelsene, hvis ikke annet fremgår av forskriften.

Personer som oppfyller kravene i yrkeskvalifikasjonsloven kapittel 2, kan uten hinder av første ledd drive inkassovirksomhet midlertidig.

Finanstilsynet gir inkassobevilling etter søknad til et foretak når

1. foretaket er en juridisk person som driver næringsvirksomhet

2. foretaket er registrert i Foretaksregisteret

3. foretaket har ansatt et tilstrekkelig antall fagansvarlige, som Finanstilsynet har godkjent, og som fyller vilkårene etter § 10

4. styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder og eiere med betydelige eierandeler anses egnet til å drive foretaket i samsvar med lover, forskrifter og god inkassoskikk, jf. § 12

5. ledelsen samlet har tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å lede foretaket på en forsvarlig måte

6. inkassovirksomheten drives fra et fast forretningssted innenfor EØS-området

7. foretaket slutter seg til en godkjent utenrettslig tvisteløsningsordning, jf. § 39

8. foretaket har forsvarlige rutiner som angitt i § 33 første ledd.

For å få bevilling til fremmedinkassovirksomhet må foretaket dessuten

1. ha stilt sikkerhet etter § 8

2. oppfylle krav til økonomisk stilling etter § 9

3. ha klientkonto, jf. § 26 andre ledd og forskrift gitt med hjemmel i § 26 åttende ledd første punktum, hvis bevillingen gir rett til å behandle klientmidler.

Finanstilsynet kan sette ytterligere vilkår i bevillingen.

Foretaket skal til enhver tid oppfylle vilkår som følger av denne paragrafen, og vilkår i forskrift gitt med hjemmel i § 13 første ledd.

Et fremmedinkassoforetak skal stille sikkerhet for ansvaret det pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelse av inkassovirksomheten.

Kongen gir i forskrift regler om sikkerhetsstillelsen.

Et fremmedinkassoforetak skal

1. være i stand til å oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller

2. ha eiendeler med en verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser

3. ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket.

Finanstilsynet godkjenner etter søknad fagansvarlige i fremmedinkassoforetak dersom vedkommende

1. anses egnet og kvalifisert til å ivareta fagansvaret

2. er godkjent prosessfullmektig etter § 11

3. har fullført en godkjent ettårig høyere utdanning

4. har bestått en inkassofaglig prøve for fagansvarlige i fremmedinkassoforetak.

Finanstilsynet godkjenner etter søknad fagansvarlige i oppkjøpsinkassoforetak dersom vedkommende

1. anses egnet og kvalifisert til å ivareta fagansvaret

2. godtgjør å ha minst tre års arbeidserfaring med inndriving av forfalte pengekrav i løpet av de siste ti årene

3. har bestått en inkassofaglig prøve for prosessfullmektig som nevnt i § 11.

Fagansvarlige i fremmedinkassoforetak skal til enhver tid oppfylle vilkårene i første ledd bokstav a og b og skal hvert tredje år bestå inkassofaglig prøve etter første ledd bokstav d. Fagansvarlige i oppkjøpsinkassoforetak skal til enhver tid oppfylle vilkårene i andre ledd bokstav a og skal hvert femte år bestå inkassofaglig prøve etter andre ledd bokstav c.

Finanstilsynet godkjenner etter søknad den som skal kunne opptre som prosessfullmektig i fremmedinkassoforetak etter konkursloven § 149 andre ledd andre punktum, tvangsfullbyrdelsesloven § 5-1 andre ledd andre punktum og § 6-2 første punktum og tvisteloven § 6-7 første ledd bokstav c. Søknaden godkjennes dersom vedkommende

1. anses egnet og kvalifisert til å utføre alle slags inkassooppgaver i samsvar med lov, forskrifter og god inkassoskikk

2. godtgjør å ha minst tre års arbeidserfaring med inndriving av forfalte pengekrav i løpet av de siste ti årene

3. har bestått en inkassofaglig prøve for prosessfullmektiger i fremmedinkassoforetak.

Den som er godkjent prosessfullmektig etter første ledd, skal til enhver tid oppfylle vilkårene i første ledd andre punktum bokstav a og skal hvert femte år bestå inkassofaglig prøve etter første ledd andre punktum bokstav c.

Ved egnethetsvurderinger etter § 7 første ledd bokstav d, § 10 første ledd bokstav a og andre ledd bokstav a og § 11 første ledd andre punktum bokstav a skal det vurderes om personen har tilstrekkelig godt omdømme og antas å kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.

For at personen kan anses som egnet, skal han eller hun

1. ikke være dømt for straffbart forhold som gir grunn til å anta at han eller hun ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte

2. ikke være under konkursbehandling, konkurskarantene, rekonstruksjonsforhandling, gjeldsforhandling eller gjeldsordning

3. ikke i stilling eller ved utøvelsen av andre verv ha utvist atferd som gir grunn til å anta at han eller hun ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte

4. ha vært åpen og samarbeidsvillig i tidligere kontakt med tilsyns- og reguleringsmyndigheter.

Kravet i andre ledd bokstav a skal dokumenteres ved fremleggelse av uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1. Kravet i andre ledd bokstav b skal dokumenteres ved fremleggelse av bekreftelse fra Brønnøysundregistrene. Ved vurderingen etter andre ledd bokstav c skal det særlig tas hensyn til om atferden har ført til tilbakekall av en offentlig godkjenning eller reaksjoner fra tilsyn, har bestått i regelbrudd som er konstatert ved forvaltningsvedtak eller rettsavgjørelse, eller har gitt grunnlag for konkurskarantene eller annet virksomhetsforbud.

Kongen kan i forskrift gi regler om vilkår for inkassobevilling, vilkår for godkjenning av fagansvarlige i inkassoforetak og vilkår for godkjenning av prosessfullmektiger etter § 11, herunder nærmere regler om

1. krav til utdanning for fagansvarlige i fremmedinkassoforetak

2. krav til arbeidserfaring for fagansvarlige i oppkjøpsinkassoforetak og for prosessfullmektiger etter § 11

3. krav til inkassofaglige prøver

4. hvilke straffbare forhold som skal avmerkes på politiattester

5. behandlingen av politiattester.

Kongen kan i forskrift gi regler om søknad om inkassobevilling, søknad om godkjenning av fagansvarlige i inkassoforetak og søknad om godkjenning av prosessfullmektiger etter § 11, og om betaling for behandling av søknader. Krav om betaling for behandling av søknader er tvangsgrunnlag for utlegg. Til utfylling av reglene i tjenesteloven kan Kongen i forskrift gi regler om behandlingen av søknader, herunder om frister og rettsvirkninger ved fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

Forfalte pengekrav skal inndrives i samsvar med god inkassoskikk. Inndrivingen skal være forsvarlig og hensynsfull overfor både fordringshaveren og skyldneren, og begges interesser skal ivaretas i rimelig utstrekning.

Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, herunder å foreta unødvendige rettslige skritt i inndrivingen.

Er inkassoforetaket eller fordringshaveren kjent med at skyldneren er i en særlig vanskelig situasjon, for eksempel som følge av alvorlig sykdom eller ulykke, institusjonsopphold eller særskilte betalingsvansker, skal inndrivingen i rimelig utstrekning tilpasses dette.

Går det klart frem at skyldneren søker å unndra seg sine forpliktelser, kan inndrivingen i rimelig utstrekning tilpasses dette, blant annet ved mer pågående inndriving enn ellers.

Kommunikasjonen med skyldneren skal være høflig, etterrettelig, forståelig, diskré og i rimelig utstrekning tilpasset skyldneren.

Elektroniske eller muntlige henvendelser fra inkassoforetak til skyldnere skal finne sted bare mellom kl. 08.00 og 21.00 mandag til fredag og mellom kl. 09.00 og 15.00 lørdag, og ikke på helligdager og offisielle høytidsdager.

Et inkassoforetak skal være tilgjengelig for skyldnerne på telefon. Informasjon om telefonnummer og telefontider skal gis i inkassovarsler og betalingsoppfordringer og på inkassoforetakets nettsider.

Krav i eller med hjemmel i loven her om at meddelelser til skyldneren skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom meddelelsen er sendt på en betryggende måte.

Bare inkassoforetak kan oppsøke skyldneren fysisk i forbindelse med inndriving av forfalte pengekrav. Skyldneren skal varsles skriftlig i rimelig tid. I varselet skal det opplyses om at skyldneren kan reservere seg mot å bli oppsøkt fysisk. Skyldneren kan bare oppsøkes fysisk innenfor tidspunktene angitt i andre ledd.

Kongen kan i forskrift gi regler om kommunikasjon med skyldnere, herunder om bruk av elektronisk kommunikasjon, om hva som kan anses for en betryggende måte etter fjerde ledd, og om plikt til å kommunisere elektronisk med skyldnere. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i denne paragrafen.

Skyldneren skal på forespørsel gis generell informasjon om gangen i inndrivingen, renter, inndrivingskostnader som vil kunne påløpe, og adgangen til å fremme innsigelser mot kravet. Fordringshavere som inndriver egne pengekrav som ikke er kjøpt opp etter forfall, trenger likevel ikke å gi informasjon om hva saksgangen og inndrivingskostnadene vil gå ut på hvis kravet senere inndrives gjennom et inkassoforetak. På forespørsel skal inkassoforetak gi informasjon om adgangen til å klage på inndrivingen til foretaket og til å bringe saken inn for nemnd som nevnt i § 39 første ledd. Inkassoforetak skal ha informasjon som angitt i første og tredje punktum lett tilgjengelig på sine nettsider.

I den enkelte saken skal skyldneren på forespørsel opplyses om fordringshaverens navn, den opprinnelige fordringshaverens navn hvis kravet er overdratt, fordringshaverens saksnummer og fakturanummer, fakturadato, hva kravet gjelder (det vil si varens eller tjenestens art hvis kravet gjelder en vare eller tjeneste), tidspunktet da en ubetalt ytelse ble levert, hovedkravets størrelse, renteberegning, påløpte inndrivingskostnader, nedbetalinger på kravet, dekningsrekkefølge, gjenstående beløp som skal betales, og iverksatte og varslede inndrivingstiltak. Skyldneren skal på forespørsel også opplyses om kontaktinformasjon til fordringshaveren, med mindre særlige grunner tilsier at det ikke bør opplyses om dette.

Dersom skyldneren ber om det, skal inkassoforetak veilede om håndtering av betalingsvanskeligheter eller henvise til instanser som kan gi slik veiledning.

Ved inngåelse av avtale om betalingsutsettelse eller avdragsbetaling skal skyldneren gis skriftlige opplysninger om nye forfallstidspunkt og hvilket beløp han eller hun skal betale ved det enkelte forfallet.

Første ledd første punktum og andre og tredje ledd gjelder ikke ved åpenbart grunnløse henvendelser.

Inkassoforetak skal besvare henvendelser fra skyldnere snarest mulig og senest innen en uke fra henvendelsen ble mottatt. Fristen på en uke gjelder ikke dersom det på grunn av henvendelsens omfang eller behov for å gjøre nærmere undersøkelser ikke er mulig å svare i tide. Dersom svar ikke kan gis innen en uke fra henvendelsen ble mottatt, skal inkassoforetaket snarest mulig og senest innen denne fristen gi skyldneren et foreløpig svar med opplysning om hvorfor det ikke er mulig å svare tidligere, om når svar kan ventes, og om hvordan skyldneren skal forholde seg til betalingsfrister i saken. Inkassoforetaket skal dessuten vurdere om inndrivingen skal stilles i bero.

Andre som inndriver forfalte pengekrav, skal besvare henvendelser fra skyldnere snarest mulig. Henvendelser bør besvares senest innen en uke fra henvendelsen ble mottatt. Dersom svar ikke kan gis innen en uke fra henvendelsen ble mottatt, bør skyldneren innen en uke gis et foreløpig svar med opplysning om hvorfor det ikke er mulig å svare tidligere, om når svar kan ventes, og om hvordan han eller hun skal forholde seg til betalingsfrister i saken. Dessuten bør det vurderes om inndrivingen skal stilles i bero.

Skyldneren plikter å erstatte kostnader til utenrettslig inndriving.

Kostnadene til utenrettslig inndriving kan ikke kreves erstattet dersom regler gitt i eller med hjemmel i kapittelet her er brutt overfor skyldneren i saken, eller dersom inkassoforetaket har unnlatt å følge pålegg som Finanstilsynet har gitt av hensyn til skyldnerne. Dette gjelder likevel ikke dersom det er gjort feil som ikke kunne ha hatt noen konsekvenser for skyldneren, eller ved feil som skyldes forhold på skyldnerens side.

Kostnadene til utenrettslig inndriving kan ikke kreves erstattet dersom kravet er urettmessig. Kostnadene kan heller ikke kreves erstattet dersom skyldneren har fremsatt en innsigelse mot kravet. Fremsetter skyldneren innsigelsen først etter at inndrivingen er påbegynt, men burde ha fremsatt den tidligere, kan kostnader som har påløpt etter at skyldneren burde ha fremsatt innsigelsen, kreves erstattet. Andre og tredje punktum gjelder ikke for åpenbart grunnløse innsigelser eller for kostnader som påløper etter at innsigelsen er avgjort eller trukket.

Det kan ikke kreves erstattet kostnader til behandling av innsigelser mot kravene og klager på inndrivingen.

Det kan ikke kreves erstattet kostnader ved inndriving av krav som skyldneren pådro seg som mindreårig.

Dersom det i forbrukerforhold ikke er sendt regning før forfall, kan godtgjørelse for utstedelse og sending av den første regningen etter forfall bare kreves i den utstrekningen godtgjørelsen lovlig kunne vært krevd før forfall.

Kongen gir i forskrift regler om standardisert erstatning til dekning av kostnader til utenrettslig inndriving. De standardiserte erstatningsbeløpene skal fastsettes med sikte på at de skal dekke rimelige inndrivingskostnader for et flertall av sakene som beløpet gjelder, hvis det ikke er særlig grunn til å fastsette et lavere beløp.

Erstatningsbeløpene etter forskriften kan variere etter hvilke skritt som er tatt, hvilke handlinger som er gjort i saken, hvor lang tid som er gått, kravenes størrelse, om skyldneren er forbruker, og om kravet skriver seg fra merverdiavgiftspliktig virksomhet. I forskriften kan det gis regler om form og innhold i gebyrbelagte kravbrev og om når kravbrevene kan eller skal sendes ut. Det kan gis egne kostnadsregler for inndriving av flere krav med samme skyldner og fordringshaver.

Det gis i forskriften ulike regler for egeninkasso og fremmedinkasso.

Det kan i forskriften gis særlige regler og fastsettes høyere erstatningsbeløp enn for annen egeninkasso

1. for fordringshavere som inndriver egne pengekrav under faglig ledelse av advokat

2. for oppkjøpsinkassoforetak

3. for foretak med bevilling som inndriver egne pengekrav etter tjenesteloven

4. for foretak som inndriver egne pengekrav etter § 48 i loven her.

Dersom det fastsettes høyere erstatningsbeløp etter bokstav a, kan det fastsettes at angitte regler for inkassoforetak i loven her skal gjelde tilsvarende så langt de passer.

Det kan i forskriften gis særlige regler for inndriving av krav eid av et foretak i samme konsern, og herunder fastsettes lavere erstatningsbeløp enn for annen fremmedinkasso.

Det gis i forskriften særlige regler for fremmedinkasso som verken er ervervsmessig eller stadig, og for advokater som i enkelttilfeller inndriver forfalte pengekrav på vegne av andre etter § 6 fjerde ledd. Det kan fastsettes lavere beløp enn for fremmedinkassoforetak.

Det kan i forskriften gis regler om adgang til å kreve erstattet dokumenterte høyere faktiske kostnader enn det som ellers følger av de fastsatte beløpene om standardisert erstatning. I forskriften kan det angis vilkår og rammer for erstatning for faktiske kostnader.

II Særlige regler om inkassoforetaks inndriving

Før et inkassoforetak kan iverksette inkassotiltak, skal inkassoforetaket etter kravets forfall ha sendt skyldneren et skriftlig inkassovarsel, og betalingsfristen i inkassovarselet skal være utløpt uten at kravet er betalt.

Inkassovarselet skal angi

1. at det er et inkassovarsel

2. skyldig beløp

3. ny betalingsfrist

4. fordringshaverens navn og den opprinnelige fordringshaverens navn hvis kravet er overdratt

5. hva kravet gjelder, det vil si varens eller tjenestens art hvis kravet gjelder en vare eller tjeneste

6. fakturanummer og fakturadato

7. hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader

8. at inkassotiltak vil bli iverksatt ved manglende betaling

9. anslåtte kostnader som skyldneren kan måtte betale for utenrettslig inndriving dersom kravet ikke blir betalt innen fristen.

Det er ikke nødvendig å gi fullstendige opplysninger etter bokstav g dersom beregningen av kravet er særdeles omfattende. Gis det ikke fullstendige opplysninger, skal det opplyses om at en fullstendig oppstilling vil bli gitt dersom skyldneren ber om det.

I inkassovarselet skal det dessuten gis kortfattet generell informasjon om hvordan skyldneren kan

1. ta kontakt om betalingsvanskeligheter

2. fremme innsigelser mot kravet

3. klage på inndrivingen til foretaket

4. bringe saken inn for nemnd som nevnt i § 39 første ledd, hvis skyldneren antas å ha adgang til å bringe saken inn for nemnda.

Betalingsfristen skal være minst 14 dager regnet fra da inkassovarselet ble sendt. Ved beregningen av fristen gjelder domstolloven § 148 første ledd tilsvarende.

Er betalingsfristen i inkassovarselet utløpt uten at kravet er betalt, skal inkassoforetaket sende skyldneren en skriftlig oppfordring om å betale.

Betalingsoppfordringen skal angi

1. at det er en betalingsoppfordring

2. skyldig beløp

3. ny betalingsfrist

4. fordringshaverens navn og den opprinnelige fordringshaverens navn hvis kravet er overdratt

5. hva kravet gjelder, det vil si varens eller tjenestens art hvis kravet gjelder en vare eller tjeneste

6. fakturanummer og fakturadato

7. hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader

8. hvilken rentesats som er brukt for renter som er påløpt etter forfall, og datoen det er beregnet rente fra

9. anslåtte kostnader som skyldneren kan måtte betale ved videre utenrettslig inndriving.

§ 20 andre ledd andre og tredje punktum gjelder tilsvarende for opplysninger etter bokstav g og h.

§ 20 tredje og fjerde ledd om generell informasjon og betalingsfrist gjelder tilsvarende for betalingsoppfordringer.

Et inkassoforetaks utenrettslige inndriving av flere krav med samme skyldner og fordringshaver skal skje samlet.

Kravene skal likevel inndrives hver for seg hvis skyldneren har bedt om det, eller hvis det ikke er praktisk mulig å avklare om de gjelder den samme skyldneren. Dessuten kan følgende krav inndrives hver for seg:

1. krav som har ulike tvangsgrunnlag, slik at senere tvangsfullbyrdelse av kravene blir forskjellig

2. krav som er rettet mot skyldneren som forbruker, og andre krav mot skyldneren

3. krav fra ulike helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester.

Er inkassoforetakets utenrettslige inndriving av enkelte krav stanset, er ikke regelen i første ledd til hinder for at inndrivingen av andre krav kan fortsette, hvis stansen skyldes

1. at kravet er begjært inndrevet rettslig

2. at skyldneren har fremsatt en innsigelse mot kravet, eller at andre forhold gir grunn til tvil om kravets rettmessighet

3. at det er inngått en avtale med skyldneren om berostillelse eller betalingsutsettelse

4. at skyldneren har krevd nemndsbehandling etter § 39.

Inkassoforetaket skal sende inkassovarsel etter § 20 for hvert krav. Plikten etter første ledd til å inndrive krav sammen med andre krav inntrer når betalingsfristen i inkassovarselet er utløpt. Når betalingsfristene er utløpt i alle utsendte inkassovarsler for krav som skal inndrives samlet, skal inkassoforetaket sende en felles betalingsoppfordring etter § 21.

Reglene i paragrafen her gjelder ikke for reforhandling med skyldnere om vilkår og betingelser i avtalen som ligger til grunn for kravet, eller informasjon til skyldnere om endringer i rentesatser, kostnader eller betalinger.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om inndriving av krav med samme skyldner og fordringshaver. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i denne paragrafen.

Går det klart frem at skyldneren søker å unndra seg betalingen, eller foreligger det andre særlige forhold, kan reglene i §§ 20 til 22 fravikes i den utstrekningen det er fare for at dekningsmulighetene ellers helt eller delvis vil bli forspilt.

§§ 20 til 22 gjelder ikke ved inndriving av krav som er knyttet til en veksel eller en sjekk.

Inkassoforetak skal ha forsvarlige rutiner for å forebygge inndriving av urettmessige krav.

Gir innsigelser eller andre forhold grunn til tvil om rettmessigheten av et krav som drives inn, skal inndrivingen stanses mens forholdene undersøkes nærmere. Får ikke inkassoforetaket svar fra fordringshaveren innen rimelig tid på spørsmål om et kravs rettmessighet, skal inkassoforetaket frasi seg inndrivingen av kravet.

Inkassoforetaket skal ha forsvarlige, effektive og transparente rutiner for behandling av innsigelser mot kravene og klager på inndrivingen fra skyldnere. En skriftlig beskrivelse av rutinene skal være offentlig tilgjengelig.

Ved behandlingen av innsigelser mot krav og klager på inndrivingen skal inkassoforetaket innhente all relevant informasjon og vurdere saken grundig og helhetlig. Inkassoforetaket skal særlig undersøke om innsigelsen eller klagen gjelder systematiske eller grunnleggende feil.

Får skyldneren ikke fullt ut medhold, skal inkassoforetaket gi et skriftlig svar med begrunnelse. Ved klage på inndrivingen skal skyldneren dessuten informeres om adgangen til å bringe saken inn for nemnd som nevnt i § 39 første ledd, hvis skyldneren antas å ha adgang til å bringe saken inn for nemnda. Ved innsigelse mot kravet skal tvisten bringes inn til rettslig avgjørelse, hvis fordringshaveren fortsatt ønsker å inndrive kravet. Det gjelder likevel ikke hvis skyldneren innen en rimelig frist trekker innsigelsen, eller hvis skyldneren innen en rimelig frist bringer tvisten inn for et klageorgan som er godkjent etter godkjenningsloven.

Inkassoforetaket skal registrere følgende:

1. om det er fremsatt en innsigelse mot kravet eller klage på inndrivingen

2. hva innsigelsen eller klagen gjelder

3. fordringshaveren

4. kravets art

5. ved innsigelsesbehandling: eventuelt avtalegrunnlag

6. utfallet av innsigelses- eller klagebehandlingen

7. datoene innsigelsen eller klagen ble fremsatt og behandlet.

Med klientmidler menes i paragrafen her penger som ikke tilhører inkassoforetaket, og som skyldneren eller andre har innbetalt i en inkassosak til et fremmedinkassoforetak som har rett til å behandle klientmidler.

Inkassoforetaket skal holde klientmidler atskilt fra andre midler.

Inkassoforetaket skal snarest utbetale innkasserte midler til fordringshaveren dersom det ikke er avtalt noe annet. Uansett avtale kan midler som er innbetalt på hovedkravet, ikke utbetales senere enn 14 dager etter at midlene ble mottatt på klientkontoen. Inkassoforetaket kan holde tilbake et beløp tilsvarende sitt vederlag.

Har skyldneren betalt for mye, skal det overskytende beløpet tilbakeføres snarest. Det samme gjelder hvis andre har betalt for mye på vegne av skyldneren. Urettmessig inndrevne erstatningsbeløp for inndrivingskostnader skal tilbakeføres så snart feilen er oppdaget.

Dersom en skyldner har betalt for mye på et krav og fordringshaveren har et annet krav overfor den samme skyldneren, kan inkassoforetaket motregne på vegne av fordringshaveren i den utstrekningen alminnelige motregningsregler gir hjemmel til det, i stedet for å tilbakeføre det overskytende beløpet etter fjerde ledd. Har inkassoforetaket krav fra en annen fordringshaver til inndriving mot skyldneren, kan inkassoforetaket overføre overskytende beløp til betaling på dette kravet dersom skyldneren samtykker.

Inkassoforetaket skal gi fordringshaveren skriftlige oppgaver som viser hva skyldneren er krevd for, hva skyldneren har betalt, og hvilket vederlag inkassoforetaket krever for arbeid og kostnader.

Ved innbetalinger på krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/2167, skal inkassoforetaket gi skyldneren en kvittering på papir eller annet varig medium. § 47 syvende ledd gjelder tilsvarende.

Kongen kan i forskrift gi regler om behandlingen av klientmidler, om rett til renter av klientmidler og om klientkonto. I forskriften kan det fastsettes at angitte regler om klientmiddelbehandling skal gjelde tilsvarende for oppkjøpsinkassoforetak.

Skyldneren kan med frigjørende virkning betale til et inkassoforetak som har fått i oppdrag å inndrive kravet. Innsigelser som er fremsatt overfor inkassoforetaket, har samme virkning som om de var fremsatt overfor fordringshaveren. Nedbetalingsordninger som inkassoforetaket avtaler med skyldneren, er bindende for fordringshaveren.

Skyldneren kan oppnevne en fullmektig til å opptre på sine vegne under inndrivingen. Hvis ikke fullmektigen er advokat, skal det fremlegges skriftlig og signert fullmakt.

Inkassoforetaket skal henvende seg til fullmektigen dersom ikke noe annet følger av fullmakten.

Er skyldneren mindreårig, skal inkassoforetaket rette inndrivingen mot vergen eller vergene i stedet for mot skyldneren. Inndrivingen skal likevel rettes mot den mindreårige skyldneren selv dersom hensynet til vern av sensitive opplysninger eller andre tungtveiende hensyn tilsier det. Inkassoforetakets kommunikasjon med mindreårige skyldnere skal være særlig hensynsfull og lett forståelig.

Har en voksen skyldner verge, skal inkassoforetaket rette skriftlige henvendelser til både skyldneren og vergen. Inkassoforetaket kan velge om muntlige henvendelser skal rettes til skyldneren eller vergen dersom ikke noe annet følger av § 14 eller § 15 første ledd. Dersom skyldneren oppgir at inkassoforetaket skal henvende seg bare til vergen eller bare til skyldneren selv, skal inkassoforetaket rette seg etter dette.

Er inkassoforetaket kjent med at vergemålet ikke omfatter inkasso, skal inkassoforetaket ikke henvende seg til vergen. Er skyldnerens rettslige handleevne begrenset og begrensningen omfatter inkasso, skal inkassoforetaket henvende seg bare til vergen.

Dersom skyldneren har opprettet en fremtidsfullmakt som er i kraft og omfatter inkasso, og inkassoforetaket er kjent med dette, skal inkassoforetaket henvende seg til fullmektigen. Er det usikkert om fullmakten er i kraft eller omfatter inkasso, gjelder første ledd første punktum tilsvarende.

En avtale om inkassooppdrag mellom et fremmedinkassoforetak og en fordringshaver skal være skriftlig.

Oppdragsavtalen skal inneholde følgende:

1. en angivelse av oppdragets varighet

2. en utførlig beskrivelse av inkassotiltakene som skal utføres

3. størrelsen på inkassoforetakets vederlag eller angivelse av hvordan vederlaget skal beregnes

4. presisering av inkassoforetakets fullmakt til å representere fordringshaveren overfor skyldnere

5. rutiner for å forebygge inndriving av urettmessige krav

6. regulering av inkassoforetakets plikt til å orientere fordringshaveren om inkassosakene.

I oppdragsavtalen skal partene forplikte seg til å følge gjeldende regler, herunder god inkassoskikk og reglene om kommunikasjon med skyldnere. Inkassoforetaket skal forplikte seg til å varsle fordringshaveren før utkontraktering av inkassofaglige oppgaver.

Fordringshaveren kan ikke instruere inkassoforetaket om mer pågående tiltak enn det som er angitt i oppdragsavtalen.

Inkassoforetaket kan si opp avtalen dersom fordringshaveren i ikke ubetydelig utstrekning oversender urettmessige krav, vesentlig bryter rutiner som skal forebygge inndriving av urettmessige krav, eller oppfordrer til inndriving i strid med god inkassoskikk eller regelverket for øvrig.

Et fremmedinkassoforetak skal ikke være økonomisk involvert i krav det har til inndriving. Fremmedinkassoforetaket skal ikke yte eller formidle lån til skyldnere eller skyldneres nærstående, markedsføre lån, kjøpe eiendeler av skyldnere eller skyldneres nærstående eller kjøpe krav av fordringshavere. Fremmedinkassoforetak kan likevel kjøpe eiendeler av skyldnere eller skyldneres nærstående når kjøpet foretas på alminnelige vilkår og ikke har noen sammenheng med inkassosaken.

Styret i inkassoforetaket skal påse at det utarbeides forsvarlige rutiner for hvordan inkassovirksomheten skal utøves, og at rutinene oppdateres ved behov. Styret skal skriftlig bekrefte at dette er gjort, og bekreftelsen skal være tilgjengelig for Finanstilsynet. Rutinene skal være skriftlige og skal blant annet sikre overholdelsen av følgende:

1. reglene om risikostyring og internkontroll

2. reglene om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere

3. reglene om inndriving av urettmessige krav

4. reglene om behandling av innsigelser mot kravene og klager på inndrivingen.

Er det flere fagansvarlige i foretaket, skal styret fordele ansvaret som følger av § 34 første ledd og forskrift gitt med hjemmel i § 34 tredje ledd, mellom dem.

Utøver inkassoforetaket virksomhet fra ulike forretningssteder, skal styret påse at fagansvarlige er til stede på hvert forretningssted i tilstrekkelig omfang til at pliktene etter § 34 første ledd og forskrift gitt med hjemmel i § 34 tredje ledd kan ivaretas på hvert sted. Det samme gjelder der én person er fagansvarlig for flere inkassoforetak.

For inkassoforetak som ikke har styre, skal deltakerne eller medlemmene ha ansvaret som ellers ligger til styret etter paragrafen her.

Den fagansvarlige har et særlig ansvar for å påse at inkassovirksomheten utøves i samsvar med gjeldende regler. Er det flere fagansvarlige, omfatter ansvaret etter første punktum bare det ansvaret den enkelte er tildelt etter § 33 andre ledd.

En fagansvarlig har rett til å foreslå styrebehandling i saker som gjelder inkassovirksomheten. I slike saker har den fagansvarlige møte- og talerett i styret. En fagansvarlig som ikke er enig i en styrebeslutning, kan kreve sin oppfatning protokollert i styreprotokollen.

Kongen kan i forskrift gi regler om fagansvarliges plikter og rettigheter.

Et inkassoforetak kan gi et annet foretak i oppdrag å utføre deler av virksomheten, forutsatt at dette skjer i et forsvarlig omfang og på en forsvarlig måte, og at tilsynet med den utkontrakterte virksomheten og foretakets samlede virksomhet ikke blir vanskeliggjort. Oppgaver som er underlagt krav til bevilling, kan bare utkontrakteres til kontraktsmedhjelpere som selv har nødvendig bevilling. Kontraktsmedhjelpere kan ikke motta eller besitte klientmidler på vegne av et inkassoforetak.

Bruk av kontraktsmedhjelpere har ikke betydning for inkassoforetakets plikter og ansvar overfor fordringshavere, skyldnere, offentlige myndigheter og andre.

Ved utkontraktering av virksomhet skal det inngås en skriftlig avtale mellom inkassoforetaket og kontraktsmedhjelperen. I utkontrakteringsavtalen skal kontraktsmedhjelperen forplikte seg til å følge gjeldende regler.

Kongen kan i forskrift gi regler om bruk av kontraktsmedhjelpere.

I forbindelse med utførelsen av inkassooppdragene skal inkassoforetaket dokumentere følgende:

1. kommunikasjon med fordringshavere og skyldnere

2. oppdragsavtaler og anvisninger fra fordringshavere om kravet og inndrivingen

3. avtaler om utkontraktering av virksomhet og anvisninger til kontraktsmedhjelpere som utfører inkassofaglige oppgaver.

Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år fra den aktuelle oppdrags- eller utkontrakteringsavtalen opphører, eller frem til den lovbestemte foreldelsesfristen. Dokumentasjonen behøver likevel ikke oppbevares lenger enn ti år.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et inkassoforetak, har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder likevel ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet. Taushetsplikten gjelder også etter at tjenesten eller arbeidsforholdet er avsluttet.

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for

1. at fordringshaveren orienteres om inkassosaken

2. at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet i samsvar med kredittopplysningsloven

3. at det gis opplysninger til Økokrim om forhold som gir mistanke om at det foreligger hvitvasking eller terrorfinansiering

4. at opplysninger deles med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse

5. at det gis opplysninger til barnevernet om forhold som gir grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt.

En oversendelse i god tro av opplysninger som nevnt i bokstav c medfører ikke brudd på taushetsplikten og gir ikke grunnlag for straffansvar eller erstatningsansvar med mindre det foreligger grov uaktsomhet.

Et inkassoforetak kan uten hinder av taushetsplikt innhente fra Folkeregisteret opplysninger om foreldre, foreldreansvar, vergemål, herunder innholdet i vergemålet og vergens oppdrag, og stadfestet fremtidsfullmakt når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven.

Gjennom avtale mellom organisasjoner som representerer inkassoforetak, og Forbrukerrådet eller en annen organisasjon eller institusjon som representerer skyldnere, kan det opprettes en eller flere nemnder som behandler tvister om forpliktelser etter denne loven mellom skyldnere og inkassoforetak.

Partene kan forelegge avtalen for Kongen til godkjenning. Dersom Kongen har godkjent nemndas vedtekter, gjelder reglene i tredje til femte ledd og §§ 40 til 43.

En skyldner kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, dersom skyldneren har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken.

Dersom skyldneren har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av å være forbruker, kan skyldneren ikke fraskrive seg adgangen til å kreve nemndsbehandling.

Nemndsmedlemmer og andre som utfører tjeneste eller arbeid for nemnda, har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder likevel ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet. Taushetsplikten gjelder også etter at tjenesten eller arbeidsforholdet er avsluttet.

Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan den ikke bringes inn til behandling for de alminnelige domstolene. Gjelder tvisten fordringshaverens krav på å få dekket kostnadene ved inndrivingen, kan den likevel bringes inn etter tvistelovens regler til behandling for de alminnelige domstolene sammen med hovedkravet. En tvist anses for å være til behandling fra det tidspunktet begjæringen om klagebehandling er kommet inn til nemnda.

En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten.

Nemnda skal oversende uttalelser om overtredelser av inkassoloven til Finanstilsynet.

Ved overtredelser av kravet til god inkassoskikk i § 14 kan nemnda pålegge inkassoforetaket å betale nemndas kostnader i den aktuelle saken.

Foreldelse avbrytes etter foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a når tvist om et krav som nemnda har myndighet til å behandle etter § 39 første ledd, bringes inn til avgjørelse for nemnda. Foreldelsen av hovedkravet blir ikke avbrutt ved at en tvist bringes inn for nemnda.

Finanstilsynet fører tilsyn med inkassovirksomhet etter reglene i finanstilsynsloven med forskrifter.

Reglene i finanstilsynsloven § 3-1 første, andre og fjerde ledd om opplysningsplikt for foretak under tilsyn gjelder tilsvarende for personer som er eller har vært fagansvarlige i inkassoforetak, og for foretak som har opphørt eller mistet bevillingen.

Inkassoforetak skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om

1. skifte av styremedlemmer og varamedlemmer til styret

2. skifte av daglig leder og daglig leders stedfortreder

3. erverv av betydelig eierandel i foretaket

4. økning av betydelig eierandel i foretaket når andelen av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent.

Ved skifte av fagansvarlige skal inkassoforetaket melde fra til Finanstilsynet om skiftet før det finner sted.

Finanstilsynet skal føre register over foretak som har norsk inkassobevilling, og virksomheter som driver grensekryssende inkassovirksomhet eller grensekryssende inndriving etter direktiv (EU) 2021/2167 i Norge. Registeret skal være offentlig, bortsett fra opplysninger om fødselsnummer.

Finanstilsynet skal straks oppdatere registeret dersom

1. foretaket har gitt avkall på inkassobevillingen

2. inkassobevillingen er tilbakekalt eller tillatelsen til å drive grensekryssende inkassovirksomhet eller grensekryssende inndriving etter direktiv (EU) 2021/2167 i Norge av andre grunner er falt bort

3. den registrerte ikke lenger driver grensekryssende inkassovirksomhet eller grensekryssende inndriving etter direktiv (EU) 2021/2167 i Norge

4. foretaket ikke lenger har rett til å behandle klientmidler.

Registrerte virksomheter skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om endringer i de registrerte opplysningene.

Kongen kan i forskrift gi regler om registrering av virksomheter etter denne paragrafen og om hvilke opplysninger registeret skal inneholde.

Norske inkassoforetak som ønsker å inndrive krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/2167, i en annen EØS-stat, skal gi skriftlig melding om dette til Finanstilsynet. I meldingen skal foretaket opplyse om følgende:

1. vertsstaten inkassoforetaket ønsker å inndrive krav i

2. staten hvor kreditten ble gitt, hvis inkassoforetaket er kjent med hvilken stat dette er, og det er en annen EØS-stat enn vertsstaten eller Norge

3. adressen til inkassoforetakets eventuelle filial i vertsstaten

4. identiteten og adressen til eventuell kontraktsmedhjelper for inkassofaglige oppgaver i vertsstaten

5. identiteten til personene som er ansvarlige for ledelsen av inndrivingen i vertsstaten

6. hvilke tilpasninger som eventuelt er foretatt i inkassoforetakets risikostyring og internkontroll for å sikre overholdelsen av gjeldende regler

7. hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre overholdelsen av vertsstatens regler om forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering, hvis foretaket vil være forpliktet etter vertsstatens lovgivning som gjennomfører direktiv (EU) 2015/849

8. om inkassoforetaket kan kommunisere på vertsstatens språk eller språket som kredittavtalen er skrevet på

9. om inkassobevillingen gjelder fremmedinkassovirksomhet eller oppkjøpsinkassovirksomhet

10. om bevillingen gir rett til å behandle klientmidler eller ikke.

Senest 45 arbeidsdager etter at fullstendig melding etter første ledd ble mottatt, skal Finanstilsynet oversende meldingen til de kompetente myndighetene i vertsstaten. Når mottakelsen av oversendelsen er bekreftet, skal Finanstilsynet opplyse inkassoforetaket om hvilken dato meldingen ble oversendt, og hvilken dato mottakelsen av oversendelsen ble bekreftet. Finanstilsynet skal også oversende meldingen til staten hvor kreditten ble gitt, hvis det er en annen EØS-stat enn vertsstaten eller Norge.

Inkassoforetaket kan begynne inndrivingen i vertsstaten når Finanstilsynet har opplyst om at de kompetente myndighetene i vertsstaten har bekreftet mottakelsen av meldingen. Mottar ikke inkassoforetaket noen opplysning om at de kompetente myndighetene i vertsstaten har bekreftet mottakelsen av meldingen, kan inndrivingen begynne to måneder etter at Finanstilsynet oversendte meldingen til de kompetente myndighetene i vertsstaten.

Inkassoforetaket skal melde fra til Finanstilsynet om eventuelle endringer i opplysningene som er gitt i melding etter første ledd. Andre og tredje ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

Hvis inkassobevillingen tilbakekalles, skal Finanstilsynet straks underrette de kompetente myndighetene i vertsstaten og en eventuell annen EØS-stat hvor kreditten ble gitt.

Inkassoforetak som hører hjemme på Svalbard eller Jan Mayen, kan ikke inndrive krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/2167, i andre EØS-stater.

Kongen fastsetter i forskrift hva som skal regnes som krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/2167, og hva som skal regnes som hjemstat og vertsstat etter direktivet.

Foretak som har bevilling fra en annen EØS-stat til å inndrive krav etter direktiv (EU) 2021/2167, har rett til å inndrive krav som er omfattet av direktivet, i Norge, innenfor rammene av bevillingen og ellers gjeldende regler. Foretaket har likevel ikke rett til å inndrive krav på Svalbard eller Jan Mayen.

Når Finanstilsynet mottar melding fra en kompetent myndighet i en annen EØS-stat om at et foretak som har bevilling i denne staten, ønsker å drive grensekryssende inndriving i Norge etter direktiv (EU) 2021/2167, skal Finanstilsynet straks bekrefte at meldingen er mottatt.

Foretaket kan begynne inndrivingen i Norge når de kompetente myndighetene i hjemstaten har opplyst om at Finanstilsynet har bekreftet mottakelsen av meldingen etter andre ledd. Mottar ikke foretaket noen opplysning om at Finanstilsynet har bekreftet mottakelsen av meldingen, kan inndrivingen begynne to måneder etter at de kompetente myndighetene i hjemstaten oversendte fullstendig melding til Finanstilsynet.

Andre og tredje ledd gjelder tilsvarende så langt de passer, ved melding om endringer i melding etter andre ledd.

Reglene for inkassoforetak i loven her og forskrift gitt med hjemmel i loven her gjelder tilsvarende så langt de passer, for utenlandske foretak som driver grensekryssende inndriving i Norge etter direktivet. Dersom et foretak som inndriver krav i Norge etter reglene i paragrafen her, overtrer gjeldende regler, kan Finanstilsynet forby videre inndriving til den kompetente myndigheten i hjemstaten har truffet en passende avgjørelse eller foretaket har truffet nødvendige tiltak for å avhjelpe overtredelsen.

§ 47 syvende ledd gjelder tilsvarende.

Finanstilsynet kan pålegge inkassoforetak å endre praksis som medfører fare for overtredelser av loven her eller finanstilsynsloven med forskrifter. Dersom et inkassoforetak har brutt gjeldende regler for inkassovirksomheten eller vilkår for inkassobevillingen, kan Finanstilsynet nedlegge forbud mot inkassovirksomheten. Pålegg etter reglene her og finanstilsynsloven § 4-1 kan også gis styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder, fagansvarlig, prosessfullmektig og eiere med betydelige eierandeler.

Finanstilsynet kan pålegge et inkassoforetak å endre styrets sammensetning eller å bytte ut daglig leder eller daglig leders stedfortreder ved overtredelser av reglene om egnethet, kunnskap og erfaring i § 7 første ledd bokstav d og e, jf. § 12. Dersom en eier med betydelig eierandel ikke er egnet etter § 7 første ledd bokstav d, jf. § 12, kan Finanstilsynet pålegge eieren å avhende eierandelen og å ikke utøve stemmerett for eierandelen. Dersom en fagansvarlig eller prosessfullmektig ikke oppfyller vilkår for sin godkjenning etter §§ 10 eller 11, jf. § 12 og forskrift gitt med hjemmel i § 13, kan Finanstilsynet gi en frist for å oppfylle vilkåret eller nedlegge forbud mot at vedkommende opptrer som fagansvarlig eller prosessfullmektig.

Finanstilsynet kan tilbakekalle en inkassobevilling etter § 7 dersom tilsynet finner det utilrådelig å la inkassovirksomheten drives videre fordi

1. vilkårene for å tildele bevillingen ikke lenger er til stede

2. foretaket ikke oppfyller vilkår gitt i bevillingen

3. foretaket har brutt gjeldende regler for inkassovirksomheten

4. foretaket har unnlatt å etterkomme pålegg fra Finanstilsynet eller

5. det foreligger andre særlige grunner.

Finanstilsynet kan også tilbakekalle en inkassobevilling dersom

1. foretaket ikke har påbegynt inkassovirksomheten innen tolv måneder etter at bevillingen ble gitt

2. foretaket ikke har drevet inkassovirksomhet på mer enn tolv måneder eller

3. inkassobevillingen er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger eller på annet urettmessig grunnlag.

Når en inkassobevilling tilbakekalles, kan Finanstilsynet oppnevne en forvalter til å sluttføre oppdrag etter loven. Kongen kan i forskrift gi regler om forvalterens rettigheter og plikter. Dersom det er nødvendig for en forsvarlig avvikling av løpende oppdrag, kan Finanstilsynet i enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven her.

Finanstilsynet kan tilbakekalle godkjenningen av en fagansvarlig etter § 10 dersom tilsynet ikke lenger anser den fagansvarlige egnet og kvalifisert til å ivareta fagansvaret. Ved vurderingen skal det legges vekt på om vilkårene for godkjenningen etter § 10, jf. § 12, ikke lenger er til stede.

Finanstilsynet kan tilbakekalle godkjenningen av en prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter § 11 dersom tilsynet ikke lenger anser prosessfullmektigen egnet og kvalifisert til å utføre alle slags inkassooppgaver i samsvar med lov, forskrifter og god inkassoskikk. Ved vurderingen skal det legges vekt på om vilkårene for godkjenningen etter § 11, jf. § 12, ikke lenger er til stede.

Hvis en fagansvarlig eller en prosessfullmektig etter § 11 er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekall, kan Finanstilsynet suspendere godkjenningen inntil straffesaken er avsluttet.

Finanstilsynet kan ilegge et inkassoforetak overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt har overtrådt

1. avgrensning i inkassobevillingen etter § 6 andre ledd fjerde punktum

2. krav om egnethet etter § 7 første ledd bokstav c og d, jf. fjerde ledd, og § 10 og § 12

3. kapittel 3

4. §§ 31 til 37

5. §§ 44 til 49.

Det samme gjelder ved overtredelse av påbud eller forbud gitt med hjemmel i bestemmelsene angitt i første ledd og ved overtredelse av forskriftsbestemmelser gitt med hjemmel i disse bestemmelsene når det er fastsatt i forskriften at slik overtredelse av den aktuelle bestemmelsen kan medføre overtredelsesgebyr.

Dersom foretaket inngår i et konsern, hefter både foretakets morselskap og morselskapet i konsernet foretaket er en del av, subsidiært for beløpet, og vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg overfor disse.

Styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder, fagansvarlig og eiere med betydelige eierandeler kan ilegges overtredelsesgebyr dersom de forsettlig eller grovt uaktsomt har begått overtredelser eller medvirket til å begå overtredelser som angitt i første og andre ledd.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når Finanstilsynet gir forhåndsvarsel om eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

Kongen kan i forskrift gi regler om utmåling av overtredelsesgebyr.

Ved vurderingen av hvilke administrative reaksjoner som skal ilegges som følge av overtredelser av lov, forskrift, påbud, forbud eller virksomhetsvilkår, og ved individuell utmåling av overtredelsesgebyr, skal det blant annet tas hensyn til

1. overtredelsens grovhet og varighet

2. overtrederens grad av skyld

3. overtrederens økonomiske evne

4. hvor stor vinning som er oppnådd, eller tap som er unngått, ved overtredelsen

5. tap påført tredjeperson som følge av overtredelsen

6. i hvilken grad overtrederen har samarbeidet med Finanstilsynet

7. tidligere overtredelser

8. enhver faktisk eller potensiell systemisk følge av overtredelsen.

Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig

1. overtrer § 44 andre ledd, § 45, § 46 tredje ledd, § 47 fjerde ledd første punktum, § 48 femte ledd andre punktum eller § 49, eller

2. gjentatte ganger eller grovt overtrer bestemmelser i kapittel 3.

Det samme gjelder ved overtredelse av påbud eller forbud gitt med hjemmel i bestemmelsene angitt i første ledd, og ved overtredelse av forskriftsbestemmelser gitt med hjemmel i disse bestemmelsene når det er fastsatt i forskriften at slik overtredelse av den aktuelle bestemmelsen er straffbar.

Grovt uaktsomme overtredelser straffes med bøter.

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.

Fra samme tid oppheves lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav.

Kongen kan gi overgangsregler.

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. skal § 4 bokstav b lyde:

• b. Fordringshaveren kan i tillegg til forsinkelsesrenten ikke kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter enn erstatningsbeløpene som kan kreves etter inkassoloven § 18 eller forskrift gitt med hjemmel i inkassoloven § 19.

2. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal § 149 andre ledd andre punktum lyde:

Dessuten kan den som er godkjent prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter inkassoloven § 11, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater for en fordringshaver i inkassooppdrag som inkassoforetaket har for fordringshaveren.

3. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gjøres følgende endringer:

§ 5-1 andre ledd andre punktum skal lyde:

Dessuten kan den som er godkjent prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter inkassoloven § 11, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag som inkassoforetaket har for parten.

§ 6-2 første punktum skal lyde:

Den som er godkjent prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter inkassoloven § 11, kan være prosessfullmektig etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag som inkassoforetaket har for parten.

4. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:

§ 6-3 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Hvis klageren krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 21 vedlegges.

§ 6-7 første ledd bokstav c skal lyde:

• c. den som er godkjent prosessfullmektig i et fremmedinkassoforetak etter inkassoloven § 11 med inkassooppdrag for saken,